Folkehelsearbeid i kommunene etter Folkehelseloven 2012

Transkript

1 Folkehelsearbeid i kommunene etter Folkehelseloven 2012 Sofie Lund Danielsen Kommuneoverlege i Fredrikstad Bettina Fossberg Kommuneoverlege i Sørum og Fet SØRUM KOMMUNE

2 Vi skal si noe om.. 1. Bakgrunn (loven) 2. Eksempler på planprosesser (1-2 kommuner) Forutsetninger Planfesting Oversikt over folkehelsen Utfordringer og tiltak Veien videre, etter plan Lærdom 3. Samfunnsmedisinerens rolle i folkehelsearbeidet

3 Folkehelseloven (2012) Kommunen (som sådan) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Tre hovedoppgaver: 1. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden - Skriftlig - Vurderinger og identifisering av utfordr/ressurser - NB sosial ulikhet i helse 2. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk 3. Kommunen plikter å sette inn nødvendige folkehelsetiltak

4 Forutsetninger I Sørum og Fet ble det i 2012 ansatt interkommunalt «folkehelseteam» Ansvar for å dra i land Folkehelseplan i 2013 Prosjekt Kommunedelplan Forventet gjennomført innenfor vanlig drift Frist på 1 år Ingen direkte link til Kommuneplan

5

6

7

8

9 2009; bestemt at kommunen skal utrede konseptet helsehus 2010; utvikl.arbeid i lys av samhand.ref./ helsehusutredning. «Folkehelse» som del av dette. 2011; bestemt å utarbeide en levekårsrapport og en folkehelseplan 2012; arbeidet med folkehelseplanen starter

10 Veien til Kommunedelplan for folkehelse, /2026

11 Startmøte med alle seksjoner (ledere), hdir-representant, folkehelsearbeidere Lærdom: Få alle seksjoner til å Hvordan er seksjonene definere seg som folkehelseaktører folkehelseaktører i Fredrikstad Hvorfor har vi behov for å systematisere Lærdom: folkehelsearbeidet Viktigheten av felles kunnskapsbygging Hva ligger i ny folkehelselov

12 Hvordan planfeste? Kommunedelplan Lærdom: Kravene i PBL bidrar til pol/ adm engasjement 4-årsdokument (Førende for annet planverk) Ønsket politiker- og NB: adm.-involvering KDP ligger gjerne på mer strategisk nivå. Må Allerede mange mål operasjonalisering) og p-b-a sikre og strategier kobling mot for andre folkehelse planer (for i kommuneplanen (uten den helt store effekten)

13 Selve prosessen - formelt Organisert opp som prosjekt med definerte ressursinnsatser Rådmannens ledergruppe som styringsgruppe Prosjektgruppe med representanter fra alle seksjoner Som ledd i komm.delplan-arb; Prosjektplan (til RLG) Planprogram (høring) Planutkast (til RLG) Planutkast (høring)

14 Selve prosessen - praktisk Hva ønsket vi? - Eierskapsfølelse hos alle i komm.org. (folkehelse som felles prosjekt) - At «alle» skal forstå nødvendigheten av å satse på folkehelse - Produsere et dokument som utgjør et godt grunnlag for prioriteringer Strategi - Kunnskapsbygging (felles plattform) - Medvirkning fra komm.org. og befolkning I praksis - Masse foredrag og møter - Involvering av media - Samle statistikk - Oppsummere kunnskap

15 Lærdom prosess Enormt potensiale i å TID - Ha RLG tett på prosessen - Ha flere «besøk» innom formannskapet for å bygge kompetanse og felles virkelighetsforståelse - Få folk til å treffes over temaet folkehelse - La folk få presentere hva de selv gjør som påvirker eller kan påvirke folkehelsa, og hva de ser av utfordringer og løsninger

16 Videre om prosess - Oversikt - Analyse utfordringer/ ressurser - Tiltak - Nedfelles i plan

17 Informasjons-/kunnskapsinnhenting Statistikk: Fhi Østfoldhelsa UngData KOSTRA, SSB, MSIS Lærdom: Noter hele tiden hvor man har info fra! Og ikke kutt ut info for tidlig Kvalitativt: Kommuneorganisasjon Befolkning (helsefremmere, hindre, utfordringer, tiltak) Kunnskap: Marmot Sosiale ulikheter i helse St.meld, og rapporter

18 Erfaringer/ tanker om statistikk: Ok å bruke lista fra forskriften som utg.punkt. Folkehelsa statistikkbank bra! (men noe begrenset) Mye bra tall på SSB og KOSTRA, men helst bestemme seg på forhånd for hva man trenger (!!) Veldig fornøyde med å ha hatt Østfoldhelsa sin undersøkelse fordi den viste sosiale ulikheter i helse -Og UngData som viste tall for yngre

19 Begynn noe begrenset trenger kanskje ikke så mye? (men et minimum for kunnskapsformidling og for å vite hvor landet ligger, både utfordringer og ressurser) Lærdom: Bruk tid til å definere hva slags lokale data dere ønsker, og finn så ut om dette eksisterer el kan utvikles Velg noen strategiske parametere å følge? Utvikle helseoversikten etter hvert! Inkluder de parametere dere ser behov for å følge etter hvert. Beregn god tid til innhenting og bearbeiding Folkehelseparametere vs indikatorer for å følge tiltak?

20 Lokale kilder/ små kommuner: Liten kommune; lite statistikk Lett gjenkjennbart Reelle folkehelsetall eller Kvalitetsforbedrings-dokument for den enkelte enhet? Hva er interessant og vesentlig for folkehelsearbeidet i kommunen? Er like godt som landsgjennomsnittet godt nok? Hvem sammenligner vi oss med? Naboen el oss selv?

21 Oversikt Statistikk om tilstand, ressurser Helseoversikt analysert Utfordringsbilde Kvalitativ info om tilstand, ressurser, utfordringer, løsn. Kunnskap om ressurser, utfordringer, løsninger Ressursoversikt

22 Utfordringsbilde - firedelt A. Tidlige leveår og utdanning ikke alle får en så god start som de kunne fått B. Levekår rammer og ressurser er ujevnt fordelt C. Helserelatert atferd sunne valg er ikke enkelt og attraktivt nok for alle D. Flere eldre andelen eldre øker i et relativt uforandret ressursbilde

23 Oversikt Statistikk om tilstand, ressurser Helseoversikt analysert Utfordringsbilde Kvalitativ info om tilstand, ressurser, utfordringer, løsn. Strategier Kunnskap om ressurser, utfordringer, løsninger Ressursoversikt

24 Tiltak Strategier Kunnskap og innspill var en blanding av (ujevne) konkrete tiltaksforslag, strategier og prinsipper Etter litt fundering endt ut med; - Overordnede prinsipper for f.h.arbeidet i Fredrikstad - Delstrategier under hver utfordring - Tiltaksliste / forslag (ikke del av planen)

25 Overordna strategier / prinsipper Dreie en større del av innsatsen over mot helsefremming og forebygging. Satse på universelle tiltak, men med innsats dosert etter behov. Videreutvikle og satse på tverrsektorielt samarbeid.

26 Delstrategiene Lokale innspill var en blanding av Ressurser Helsefremmere Tiltak Strategier omformet til 13 DELSTRATEGIER (og vurdert opp mot kunnskap) «Forslagsliste over tiltak»: opplistet alle «reelle og mindre reelle» lokale forslag + tiltak fra kunnskap

27

28

29 Implementering/ etter planen Kap 6 Organiseringen av det koordinerende folkehelsearbeidet

30 Koordinerende ledd/ Tverrsektoriell arbeidsgruppe Følger opp folkehelseplanen på overordnet nivå, og har en koordinerende funksjon Utarbeider årlig ressurs- og utfordringsnotat som presenteres for RLG og formannskap Utarbeider helseoversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for den kommunale planstrategien

31 Helse i alt vi gjør Rådmannen Rådmannen er ansvarlig for folkehelsearbeidet orienteres jevnlig sammen med RLG (av tverrsektoriell arbeidsgruppe). Et avsnitt om folkehelse og levekår inngår i rådmannens rundskriv for planog budsjettarbeidet. Et avsnitt om folkehelse og levekår inngår i kommunens handlingsplan Seksjonene Som ledd i alle seksjoners plan- og budsjettarbeid, gis en folkehelseorientering av tverrsektoriell arbeidsgruppe. Et avsnitt om folkehelse og levekår inngår i hver seksjons handlingsplan.

32 mer plan og politikk Folkehelse inn som eget vurderingspunkt i alle politiske saker Folkehelse inn i politikeropplæringen Kompetanseheving og metodeutvikling for å støtte saksbehandlerne i vurdering av folkehelse og levekår i politiske saker

33 Erfaringer (tips?) Få oversikt over hvilke kilder som finnes til informasjon og gjør et forsøk på å vurdere hva kommunen trenger Finn noen gode, pedagogiske tall (nyttig i kommunikasjon) Les gjennom hele hdir-nettsiden Les et par andre folkehelseplaner Tydeliggjør for lederne at dette tar tid (bør ta tid)

34 Overbevis ordfører og rådmann om at dette er grunnleggende for kommunens samfunnsøkonomiske bæreevne Vær få som driver prosessen og skriver forslag etc, men ta alle seksjoner med på lag og la så mange som mulig, så ofte som mulig, føle eierskap til prosjektet Ta kommunalsjefene med på råd. Viktigheten av å få til en kobling mot kommuneplan-arbeidet og plan- og budsjettarbeidet

35 Samfunnsmedisinerens rolle i folkehelsearbeidet Mange aktører med i folkehelsearbeidet Folkehelsekoordinatorer, fysioterapeuter, idrettspedagoger, sosionomer, landskapsarkitekter. Viktig med tverrfaglighet og samarbeid, men også viktig at vi ikke drar helse ut av folkehelsa Tyngde i KO-tittelen som kan være positivt / gi adgang Samfunnsmedisineren viktig rolle - En arm med i det meste (Helseedderkoppen) Dytte litt på alle andre enheter, sitte med oversikt og knytte det hele sammen. Koordinator rolle. Kritisk fagkunnskap. Skape endring hos andre (vi må få de til å tro at det var deres gode ide..)

36

37 Takk for oss!

38