MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl. 18:00 Skoleeieranalyse ved Christian Holmedahl SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 40/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR MØTE KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING 41/14 BARNEHAGEMELDING FOR BARNEHAGENE I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE BARNEHAGEÅRET /14 NY BEHANDLING: "RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING VED TILDELING AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG RUTINER FOR SYSTEMATISK SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 43/14 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR AURSKOG-HØLAND, SØRUM OG FET KOMMUNE 44/14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER. KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING /14 EVENTUELT - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Bjørkelangen, Per B. Jacobsen Leder (sign)

2 SAK NR.: 40/14 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 17307/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3206 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR MØTE KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Vedlegg: 1. Protokoll fra møte Rådmannens innstilling:. Protokoll fra møte godkjennes.

3 SAK NR.: 41/14 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 16894/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3142 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet / Kommunestyret / BARNEHAGEMELDING FOR BARNEHAGENE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE BARNEHAGEÅRET Vedlegg: 1. Barnehagemelding for barnehagene i Aurskog-Høland kommune barnehageåret Saksopplysninger: Det legges årlig fram en skolemelding som en del av Opplæringsloven Skoleeiers forsvarlige system. Barnehageloven stiller ikke samme krav til barnehageeier, men for å sikre god informasjonsflyt legges barnehagemelding for første gang fram til politisk behandling. Vurderinger: Barnehagemeldingen synliggjør på hvilken måte administrasjonen forvalter barnehageeieransvaret og myndighetsrollen, og gir politikerne mulighet til å ivareta sin rolle som barnehageeier. Alternativer og konsekvenser: Alternativet er å ikke legge fram barnehagemeldingen, som informasjon og opplysninger til kommunens politikere. Konsekvenser: Barnehagemeldingen vil bli utarbeidet og lagt fram til politisk behandling hvert år på lik linje med skolemeldingen. Den synliggjør på hvilken måte administrasjonen forvalter barnehageeieransvaret og myndighetsrollen, og gir politikerne bedre mulighet til å ivareta sin rolle som barnehageeier.

4 Rådmannens innstilling:. Barnehagemeldingen for barnehagene i Aurskog-Høland kommune tas til orientering 4

5 SAK NR.: 42/14 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 17091/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3177 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: A11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet / Kommunestyret / NY BEHANDLING: "RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING VED TILDELING AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG RUTINER FOR SYSTEMATISK SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1) Forskrift om endring i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager 2) Rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til ikke- kommunale barnehager 3) Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune 4) Innspill fra politisk representant i arbeidsgruppe 5) Innspill fra koordinator for private barnehager i arbeidsgruppe 6) Innspill fra representant for fylkeskommunal barnehage i arbeidsgruppe 7) Argumenter fra administrasjonen til arbeidsgruppe Saksopplysninger: Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune ble politisk vedtatt i Kommunestyret I 2011 og 2012 hadde Aurskog-Høland kommune flere telledatoer som var en av årsakene til at kommunen måtte utarbeide og vedta lokale retningslinjer politisk. Retningslinjene skulle sikre likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager, men på bakgrunn av daværende samarbeidsmiljø mellom de private barnehagene og kommunen ble de gjeldende retningslinjene utvidet med rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehagene og kommunen. Rutinene for systematisk samarbeid har ingen konsekvenser for den likeverdige behandlingen ved tildeling av offentlige tilskudd. I pkt.6 i de gjeldende retningslinjer heter det: «Ved endringer av betydningen må retningslinjene på ny behandles politisk». I Forskrift av 29.oktober 2010 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager gjøres det følgende endringer gjeldende fra :

6 1.Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke- kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader pr. heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. 2.Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut ifra gjennomsnittlige kapitalkostnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut ifra gjennomsnittlige kapitalkostnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Endring i Forskriften som trer i kraft har som mål å skape mest mulig forutsigbarhet, og gjøre det lettere å planlegge driften for de private barnehagene. Det er varslet om ny forskrift i Barnehageadministrasjonen og økonomiavdelingen hadde et informasjonsmøte med de private barnehagene og politisk representant Inger-Lise Melby Nøstvik. I dette møtet ble administrasjonen bedt om å utarbeide argumenter for å avvikle de lokale retningslinjene, se vedlegg. En arbeidsgruppe bestående av: Anne Flaen og Merethe Byman Haug fra barnehageadministrasjonen, Anne-Kristin Næss fra økonomiavdelingen, Line Cecilie G. Killingmo - koordinator for private barnehager, Per Grahn - representant for fylkeskommunal barnehage samt Inger-Lise Melby Nøstvik - politisk oppnevnt representant fra komite for oppvekst og utdanning, har hatt ett møte i løpet av høsten. Arbeidsgruppa har diskutert behovet for å opprettholde og/eller evnt. endre de lokale retningslinjene etter endringen i den nye forskriften. Saken fremmes nå politisk da medlemmene i arbeidsgruppa er uenige om det er behov for å ha nye lokale retningslinjer for likeverdig behandling. Koordinator for private barnehager og den politiske representanten ønsker å opprettholde lokale retningslinjer - med noen endringer. Administrasjonen og den fylkeskommunale barnehagen ser ikke behov for lokale retningslinjer. Den nye forskriften er vesentlig tydeligere på de fleste punktene som omhandles i våre eksisterende lokale retningslinjer. Det kan nevnes at administrasjonen denne høsten har hatt et interkommunalt samarbeid med barnehageadministrasjonen og økonomiavdelingen i Sørum kommune for å sikre felles forståelse av forskriften. I tillegg har vi hatt en god dialog med Private Barnehagers Landsforbund og Fylkesmannen. Et resultat av dette er at Rådmannen i Sørum kommune også foreslår å avvikle sine lokale retningslinjer da forskriften overtar. Vurderinger: Koordinator for de private barnehagene samt politisk representant ønsker at retningslinjene skal bestå med noen endringer. Rådmannen ser ikke behovet for å videreføre lokale retningslinjer for likeverdig behandling, noe som støttes av representant fra fylkeskommunal barnehage. 6

7 Under gjennomgås punktene i de nåværende lokale retningslinjer med forslag til reviderte retningslinjer fra koordinator for private barnehager (Privat) og kommentarer fra Rådmannen (Rådmannens kommentar). Opptak Privat: Opptak gjennomføres i henhold til Barnehageloven og rutiner utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra administrasjonen, kommunale og private barnehager. Rådmannens kommentar: Lov om barnehage samt felles rutinebeskrivelse for opptak ivaretar punktene i de nåværende lokale retningslinjer. Disse rutinene er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representant fra barnehageadministrasjonen, samt en kommunalog privat styrer. Lov om barnehage 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen: «Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres». Rapportering/tilsyn Privat: Rapporteringer til barnehageadministrasjonen skal foregå etter gjeldende retningslinjer og i henhold til krav med hensyn på kommunens tilsynsmyndighet. Rådmannens kommentar: Alle kulepunktene i gjeldende retningslinjer blir ivaretatt ihht. kommunens rolle som barnehagemyndighet, jfr. Lov om barnehage 8: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk», samt Lov om barnehage 16: «Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov». Det vises også til Sektorplan for oppvekst og utdanning, vedtatt i Kommunestyret : «Barnehageadministrasjonen gjennomfører ulike tilsyn i alle barnehagene og rapporter fra disse tilsynene skal ligge til grunn for en årlig barnehagemelding» Administrasjonen utarbeider i tillegg en plan- og veileder for tilsyn i alle våre barnehager. Telledato Privat: KOSTRA-rapportering 15. desember danner grunnlaget for utbetaling av offentlige tilskudd påfølgende år. Hvordan 3- åringene beregnes skal være klart og tydelig presisert. Rådmannens kommentar: I henhold til den nye forskriften skal KOSTRA rapportering i kalenderåret før tilskuddsåret, danne grunnlag for utbetaling av tilskudd til private barnehager, utmålt for ett år av gangen. Hensikten er å skape forutsigbarhet for private barnehager. Dersom kommunen hadde valgt flere telledatoer krever forskriften at dette skal nedfelles i lokale retningslinjer. Tre-åringene skal defineres slik de har blitt behandlet, jfr. forskriften 4, første ledd: «Kommunen må regne barn som fyller tre år i løpet av regnskapsåret, på samme måte som barna faktisk har blitt håndtert i barnehagen», og er i tråd med kommunenes 7

8 utregning jfr. Økonomiplan De eksisterende retningslinjer legger opp til telledato 2. januar. I samråd med de private barnehagene utgår denne telledatoen fra Offentlige tilskudd Privat: Det er til en hver tid den gjeldende forskrift og presiseringer som bestemmer hvordan tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal beregnes. Det utbetales tilskudd i henhold til denne og den fastsatte statlige minimumssatsen. Dersom det gjøres endringer i allerede eksisterende rutiner vedr. søskenmoderasjon, spesialpedagogiske tiltak, redusert foreldrebetaling knyttet til familiens samlede inntekt, tilrettelegging og tiltak for barn med funksjonshemming skal dette varsles og drøftes så snart som mulig. Rådmannens kommentar: Offentlige tilskudd styres av ny forskrift for likeverdig behandling, forskrift om foreldrebetaling i barnehager, opplæringsloven 5-7 samt den til enhver tid gjeldende økonomiplan. Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader og kan velge om den vil gi tilskuddet ut ifra gjennomsnittlige kapitalkostnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittlige kapitalkostnader fastsatt av departementet. Det vil fremgå av Økonomiplan hvilket valg kommunen gjør. Årshjul Privat: Innen 15. desember sender barnehageadministrasjonen ut årshjul med søknadsfrister og utbetalingsdatoer for neste driftsår. Det skal informeres jevnlig om økonomisituasjon i de kommunale barnehagene i forbindelse med ledermøter. Saker (også økonomi) som skal opp til diskusjon på møter, skal sendes ut i forkant av møtet slik at man får gode drøftinger og raske konklusjoner. Rådmannens kommentar: Barnehageadministrasjonen sender hvert halvår ut en oversikt over møtedatoer, diverse søknadsfrister og utbetalingsdatoer. Administrasjonen har månedlige møter med styrerne i kommunale og private barnehager en del av ledermøtet er kun med de private, der økonomi er et fast punkt. Disse rutinene videreføres som en del av samarbeidet mellom administrasjonen og kommunale- og private barnehager. Endring av retningslinjer Privat: Dersom det gjøres endringer i rutiner vedr. rapporteringer, opptak osv., kan dette gjøres i arbeidsgruppene uten politisk behandling. Disse retningslinjene er vedtatt politisk. Ved endringer av betydning må retningslinjene på ny behandles politisk. Rådmannens kommentar: Foreslås avviklet og erstattet av en evnt. samarbeidsavtale som behandles administrativt. 8

9 Konklusjon: Det er uenighet innad i arbeidsgruppa vedrørende behov for lokale retningslinjer knyttet til forskrift om likeverdig behandling. Det er også uenighet blant de private barnehagene, men koordinator for de private barnehagene ønsker nye lokale retningslinjer. Den politiske representanten mener de lokale retningslinjene bør oppdateres og renses for det som nå dekkes av forskriften, men at retningslinjene bør bestå en stund til. De kommunale representantene samt representant fra den fylkeskommunale barnehagen mener ny forskrift regulerer og ivaretar likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til de ikke- kommunale barnehagene. Representanten fra fylkeskommunen støtter administrasjonens innstilling om å ikke utarbeide nye lokale retningslinjer. Innspill fra de ulike representantene ligger vedlagt saken. Rådmannen ønsker ikke nye lokale retningslinjer da ny forskrift samt gjeldende regelverk regulerer likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. Imidlertid er rådmannen positiv til å utarbeide en ny samarbeidsavtale for å sikre et godt og forpliktende samarbeid mellom partene. Rådmannen ser det hensiktsmessig at avtalen utarbeides i tett samarbeid mellom administrasjonen og de private barnehagene. Det må være rom for å videreutvikle og endre avtalen dersom man ser behov for dette, og avtalen bør derfor behandles administrativt. Sektorplan for oppvekst og utdanning gir føringer for samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene. Rapporteringsrutiner og årlig barnehagemelding vil gi politikerne informasjon om status i barnehagesektoren i kommunen. Rådmannens innstilling:. Lokale retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune avvikles. 9

10 SAK NR.: 43/14 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 17160/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3189 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: F74 &30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering / Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet / Kommunestyret / HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR AURSKOG- HØLAND, SØRUM OG FET KOMMUNER Vedlegg: 1. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner / år Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (Justis og beredskapsdepartementet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Saksopplysninger: På bakgrunn av initiativ fra Fet kommune har Sørum, Aurskog Høland og Fet kommuner utarbeidet en felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er mer utbredt enn de fleste av oss vil ta inn over seg. Temaet har ofte vært opp i media den senere tid og det antas å være store mørketall når det gjelder omfang og alvorlighetsgrad. Det å være utsatt for vold eller være vitne til vold fra sine nærmeste, i sitt eget hjem, kan gi alvorlige psykiske og fysiske traumer. Planen er satt opp i tråd med føringer i veileder om utarbeidelse av slik plan (vedlegg 2). Det har vært bred deltagelse fra medarbeidere i alle kommunene, diverse fellesmøter og høringer. Planen har tre satsingsområder: Kunnskap/kompetanse Handling/ rutinebeskrivelser Registrering av omfanget for prioritering av tiltak. Kommunene avgjør selv om det skal arbeides parallelt med satsingsområdene. Det etableres et interkommunalt samarbeidsforum med oppgaver knyttet til felles kompetansetiltak, det å være pådriver i rutinebeskrivelser, erfaringsutveksling og samarbeid rundt registrering og omfang.

11 Plandokumentet inneholder også informasjon om begreper, om hjelpeinstanser og beskriver utfordringsbildet i kommunene. Dette er en fagplan utarbeidet på et område der det tidligere ikke har vært en systematisk innsats. Planen anbefales å være førende for en helhetlig og tverrfaglig innsats for å forebygge voldsbruk og for å redusere skadevirkninger der det forkommer. Vurderinger: I de senere år, og spesielt i høsten 2014 er mye fokus rettet på utfordringene knyttet til vold i nære relasjoner. Bekymringsmeldinger til barnevernet og anmeldelser til politiet er mangedoblet på noen få år, og mørketallene vurderes å være store. Flere grove tilfeller er omtalt i media. Noen barn, unge og voksne blir utsatt for vold fra mennesker som skulle gitt dem trygghet. Mange er redde der de skulle vært trygge, nemlig i familien. Målet er at alle hjem, der barn, unge, eldre, kvinner og menn bor og ferdes, skal være en arena for trygghet og omsorg - frie for vold. Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til konsekvenser for den enkelte, har vold i nære relasjoner også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt hjelp fra krisesenter, sosialtjenesten og behov for økte politiressurser. En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012, anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Det er en rekke nasjonale føringer; stortingsmelding 15 ( ), NOUer, handlingsplaner og strategier som gir føringer for samordnet og tverrfaglig lokal innsats for å forbygge og hindre voldsutøvelse. På initiativ fra Fet kommune ble rådmennene i Aurskog Høland og Sørum enige om sammen å utarbeide en interkommunal handlingsplan mor vold i nære relasjoner. Dette med utgangspunkt i at de tre nabokommunene har ganske like utfordringer og har mulighet for å dra veksler på å samarbeid om kompetansetiltak, om evalueringer og om utvikling av tiltak som har effekt. Lensmannskontorene er sentrale samarbeidspartnere. Kompetansetiltak rettes også mot lag, organisasjoner og andre frivillige i lokalmiljøene. Arbeidet ble prosjektorganisert, med styringsgruppe og prosjektgruppe, begge med deltagere fra de tre kommunene og politiet. Uthevede uttalelser og tegninger er fra behandling i barn og unges kommunestyre og fra tegneoppgaver på ulike klassetrinn (se omslagets innside) 11

12 Det vurderes slik at den forliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog- Høland, Sørum og Fet kommuner gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det vurderes slik at økt kompetanse og bevisstgjøring hos ansatte og i befolkningen styrker den enkelte i å oppdage og handle i møte med vold i nære relasjoner. Det legges opp til at hver kommune utarbeider og iverksetter rutiner for handling og samhandling, både internt og i samarbeid med eksterne aktører. Videre at de registreringer som gjøres gir oversikt over forekomst og danner grunnlag for prioritering av handlinger og tiltak for den enkelte kommune eller felles. Denne planen er en fagplan som legges frem til orientering. Det rapporteres på tiltak i tertialog årsrapporter i den grad det er hensiktsmessig. Økonomiske vurderinger: Tiltak som forslås gjennomføres innenfor virksomhetenes eksisterende økonomiske rammer. Det kan også søkes om eksterne midler til kompetanseheving. Det Interkommunale samarbeidsforumet vil vurdere dette. Alternativer og konsekvenser: Planen kunne vært utarbeidet for Aurskog-Høland kommune alene men en ville da miste noe av dynamikken som ligger i det å arbeide på tvers av kommunegrenser. Konklusjon: Den forliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det vurderes slik at økt kompetanse og bevisstgjøring hos ansatte og i befolkningen styrker den enkelte i å oppdage og handle i møte med vold i nære relasjoner. Rådmannen anbefaler at den interkommunale Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner tas til orientering. Rådmannens innstilling:. 1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner tas til orientering. 12

13 SAK NR.: 44/14 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 17310/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3208 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

14 SAK NR.: 45/14 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 17311/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3209 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 EVENTUELT - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING