UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. 30. november 2000 kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. 30. november 2000 kl. 09.00-14.00"

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 30. november 2000 kl Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet til en pasient skal svar gis med utgangspunkt i de fakta og opplysninger som fremgår av sykehistorier, status og undersøkelsessvar som gis i oppgavene. Svar skal gis på den plassen som er angitt, - bruk ikke baksiden av arket. Svar kort og konsist, - gjeme punktvis. Evt. uklarheter blir besvart av lærer fra Kirurgisk institutt ca. kl L YKKE TIL!.. \).'\'er L f1 Arne Bjørge Sensor,,-.. ~l //ft~y1[;lt~ lin Erik Varhaug eksaminator

2 _ 1/ En 60 år gammel mann kommer til deg på kontoret og angir at han de siste par måneder i økende grad har merket forandring med avføringen i form av vekslende konsistens, tilblanding av blod og slim og følelsen av at han ikke får tømt seg skikkelig. Han føler seg ellers frisk. l: l Hvilke undersøkelser vil du gjøre først hos denne pasienten? l :2 Det viser seg at pasienten har et adenocarcinom helt distalt i rectum med nedre grense av tumor 4 cm ovenfor analåpningen. Tumor virker bevegelig i forhold til omliggende vev og det er ikke påvist fjemmetastaser. Gjør kort rede for det kirurgiske inngrepet som denne pasienten skal forberedes til.

3 Kand.nr. : 1:3 En 30 år gammel kvinne blir innlagt i kirurgisk avdeling for akutt abdomen. Hun har tidligere stort sett vært frisk. Du har primærvakt og ut fra anamnesen og de kliniske funn mistenker du et gallesteinsanfall. Hvilke undersøkelser vil du rekvirere for å avklare diagnosen nærmere? 1:4 Gi en kort redegjørelse for hvilke komplikasjoner gallesteinsykdommen kan føre til.

4 / Som turnuskandidat i kirurgisk poliklinikk får du til kontroll en 42 år gammel kvinne som for et år siden ble operert for cancer mammae. Primær tumor var 2 cm stor; det var tumorspredning til 1 av 14 undersøkte aksillelymfeknuter; tumor var hormonreceptor positiv. 2: 1 a) Hva er hensiktene med kontrollundersøkelsen og hva vil du gjøre for å oppnå disse? b) Beskriv hvordan du vil utføre den somatiske undersøkelse. 2:2 Beskriv symptomer og tegn ved fibroadenomatosis mammae.

5 2:3 I selskapslivet blir du fortalt aven 38 år gammel kvinne, at hun nylig har fått påvist høyt blodtrykk og at hun har for lite kalium i blodet. Primærlegen har henvist henne til sykehuset og nevnte at hun muligens måtte opereres. Mange spørsmål har dukket opp i etterkant og hun føler seg engstelig. Hun vil nå gjeme få vite fra deg "hva dette egentlig kan være". Hvilken sykdomstilstand foreligger sannsynligvis? Hva slags operasjon kan det her være tale om? 2:4 a) Hva er årsak til primær hyperparathyreoidisme og hvordan stilles diagnosen? b) Beskriv en pasients sykehistorie som vil gi deg mistanke om at hun har primær hyperparathyreoidisme

6 3/ En 59 år gammel mann oppsøker ditt kontor og forteller at urinen var rød ved et par miksjoner for en uke siden. Etter dette har urinen vært blank. Han har ellers ingen sjenerende symptomer fra urinvegene. Pasienten fikk for noen år siden diagnosen KOLS, har ellers vært frisk og har siden ungdommen røkt sigaretter per dag. Ved klinisk undersøkelse er det intet sikkert patologisk. Urinstiks; blod : 1 Hvilke undersøkelser vil du som primærlege rekvirere for denne pasienten? 3:2 a) Hvilken av de undersøkelsene du nevnte som svar på forrige spørsmål, har høyest sensitivitet og spesifisitet med tanke på påvisning av blæretumor? b) Hvis denne undersøkelsen tyder på at pasienten har en blæretumor, hva er neste trinn i utredning/behandling? c) Hvis det foreligger en papillær overgangsepitelkanser i urinblæren, hvilken tilleggsopplysning fra patologen er aller viktigst med tanke på planlegging av videre behandling? (flere enn ett svar blir ikke godkjent).

7 Kand.nr. : 3:3 a) Hos pasienter med blærekreft, vil ca. 30% være aktuelle for tilleggsbehandling i form av ekstern radioterapi eller radikal cystectomi. Hva er hovedkriteriet for bruk av slik tilleggsbehandling? b) Ved radikal cystektomi, må det alltid i tillegg gjøres urindeviasjon. Nevn de tre forskjellige metodene for urindeviasjon som er aktuelle hos oss i dag. 3:4 a) I regi av Den internasjonale kanserurionen, VICC, er det satt opp regler for kategorisering av maligne svulster. Hva er den generelle betegnelsen på hovedkategoriene (tre) i VICC klassifikasjonen? b) Hvis en mer spesifikt ser på blæretumor, hvilke kategorier er standardindikasjon for radikal strålebehandling eller radikal cystektomi?

8 4/ Som lege på den kommunale legevaktsentral rar du en kveld inn på båre en 25 år gammel student som er funnet i veikanten ved siden av sykkelen sin i bunnen aven bakke. Han lukter alkohol, angir smerter i hodet og har vondt i nakken, men vil helst reise hjem til hybelen sin. Ved undersøkelsen finner du blålig misfarging rundt venstre øye, og bløtdelshevelse i venstre tinning. Du undersøker resten av kroppen, og finner ingen andre tegn til skade. Han er sirkulatorisk stabil. Du bestemmer deg for at han skal legges inn på sykehus. 4: l Hvilke momenter ved den kliniske anamnese/undersøkelse (andre enn de ovenfor nevnte) synes du er viktigst å få med i innleggelsesskrivet? Vil du gi ham noen behandling før transporten til sykehuset? 4:2 Som turnuskandidat tar du imot den samme pasienten på sykehus en halv time etter at han var på legevakten. Han sover selv om du snakker til ham. Du finner at venstre pupille er større enn høyre, og at lysreaksjonen er treg. Hvordan vil du gå fram for å undersøke pasienten klinisk? Gjør rede for de viktigste kliniske funn du kan observere ved en slik undersøkelse. Prøv å gradere funnene.

9 4:3 Du bestiller to røntgenundersøkelser av pasienten. Klokken er ett om natten, og røntgenlegen har hjemmevakt. Hvilke røntgenundersøkelser bestiller du, og mener du det er nødvendig at røntgenlegen kommer og ser på bildene, eller kan det vente til neste morgen? 4:4 Hva er den vanligste anatomisk-patologiske årsaken til at pasienter med ekspansive tilstander i kraniet får pupilledilatasjon? Hvilken side kommer dilatasjonen oftest på (ipsi- eller kontralateralt til den intrakraniale ekspansjon)? Hva kalles tilstanden, og er den reversibel eller ikke-reversibel?

10 5/ En 60 år gammel mann blir operert med en venstresidig femoro-popliteal venebypass p.g.a c1audicatio intermittens. Man bruker in-situ vene. Dagen etter inngrepet er venstre fot kjølig og kald. Det kan ikke palperes puls i fotens arterier. 5: l Hva har hendt og hva er den mest sannsynlige årsak? 5:2 Etter en ny operasjon blir foten varm og puls kan palperes i fotarteriene. Pasienten begynner å være oppe, men får etter hvert kraftig hevelse i venstre underekstremitet (spesielt på leggen). Hvilke diagnostiske overveielser gjør du? 5:3 Vil du gjøre noen undersøkelser? 5:4 Etter 3 år kommer pasienten tilbake og klager over c1audicatio intermittens venstre underekstremitet med en gangdistanse på 400 meter. Det er ikke puls i fotens arterier og heller ikke puls i venegraftet. Hva vil du gjøre?

11 Kand.nr. : 6: l En 50 år gammel kvinne får ved rutine rtg. thorax påvist en rundskygge med l cms diameter omtrent midt i øvre høyre lungefelt. a)nevn differensialdiagnoser semimalign - anfør i parentes om tilstanden er malign, benign eller b) Hvis tilstanden finnes operabel, hvilke reseksj ons- former kan det komme på tale å anvende? c) Kryss av ved korrekt drenasjevalg for de ovemevnte operasjoner D Ingen drenasj e D Basalt dren til pleura med sug D Toppdren med vannlås D Toppdren og basaldren til sug D Toppdren og basaldren til vannlås 6:2 En 50 år gammel mann får et akutt infarkt uten forutgående angina. Etter 6 uker blir det, fortsatt uten at han har angina, gjort belastnings-ekg som viser signifikante ST forandringer ved 160W belastning. Det gjøres coronar-angiografi som viser en stenose på venstre coronararteries hovedstamme med diameter reduksjon på 75%. For øvrig er der kun en okklusjon aven liten diagonalarterie og ellers normale koronarkar. Hva er korrekt behandling(kryss av) D Avvente og ny angio om et halvt år eller før hvis han får brystsmerter. PTCA og evt stent innen to dager D Coronaroperasjon innen to uker. D Coronaroperasjon som øyeblikkelig hjelp

12 6:3 Hvilke grafttyper kjenner du til at anvendes ved coronaroperasjoner. Ranger etter graftenes evne til å motstå tillukning (Patency) 6:4 Hvilke medikamenter bør alltid brukes etter en coronaroperasjon (sett X) DBetablokker D Digitalis D Marevan D Acetyl-salicylsyre D Persantin D Isoptin D Cholesterolnedsettende medikament(statin)

13 7/ En 24 år gammel mann har "tråkket over" (supinasj onstraume) med høyre fot i en bratt skråning. Han ramler utfor og lander på samme sides skulder, og kjenner at noe ryker i skulderen. Etterpå har han smerter og hevelse lateralt i ankelen på høyre side, men klarer å stå på foten. Han har også smerter i øvre del av skulderregionen ved forsøk på bevegelse av høyre arm, men klarer med forsiktighet og støtte av den andre armen å bevege litt i skulderleddet. Du finner lokal hevelse og ømhet i forkant av og foran laterale malleol. Hevelse og endret kontur over midtre del av clavicula, og lokal ømhet samme sted. 7: l Hva er mest sannsynlige ankeldiagnose? Gi tre stikkord for den kliniske undersøkelsen. Supplerende undersøkelser? Hva er evt. aktuelle e) differensialdiagnose(r)? 7:2 Vanlig røntgen av ankel er negativ. Hva er da den mest brukte behandlingen for denne skadetypen? 7:3 Hva er diagnosen for skaden i skulderregionen? 7:4 Hvilken behandling brukes mest for denne skulderskaden? Kan det være unntak?

14 8: 1 På en Yz år gammel ellers normal pike finner du ved undersøkelse på helsestasjonen, 60 abduksjon i høyre hofte mot 85 i venstre hofte. Hvilken diagnose er mest aktuell og hvilken undersøkelse vil du rekvirere for å bekrefte / avkrefte mistanken? 8:2 En 2 år gammel gutt har vært meget dårlig i 2 døgn med feber over 40 C med en klinisk sikker sepsis. Han er nå noe bedre, men skriker til ved minste forsøk på passiv bevegelse i venstre hofte. Hvorfor er det bestilt ultralyd av hoftene? Hvilken diagnose er avgjørende å få stilt raskt? Hva er behandlingen for denne alvorlige lidelsen? 8:3 En 6 år gammel gutt har i 4 måneder hatt tiltagende halting og klaget over smerter i venstre lår og kne under og etter fysisk aktivitet. Ved klinisk undersøkelse finner du normale forhold i venstre kne. Hvilken diagnose bør du da tenke på? Hvilken klinisk undersøkelse bør du gjøre og hvilken supplerende undersøkelse må du rekvirere hvis de kliniske funn bekrefter din diagnose-mistanke? 8:4 En 13 år gammel gutt har i 3 måneder blitt "behandlet" for "lyske strekk" på høyre side. Ved klinisk undersøkelse finner du nedsatt innadrotasjon og abduksjon i høyre hofte og smerter ved press i ytterstilling av leddet. Hvilken diagnose bør du tenke på og hvorledes vil du få bekreftet din mistanke?

15 9/ Fredrik har fått ny moped og denne vil han pusse på. Han arbeider i garasjen og på grunn av surt og kaldt vær har han lukket garasjedøren. Han vil rense kjeden med en klut dynket med bensin. Etter at kjeden er renset blir han "sugen" på en røyk som han tenner. Kluten han har renset kjeden med samt høyre arm på kjeledressen tar umiddelbart fyr. Garasjen blir fylt med røyk. For å få slukket brannen på høyre arm leter han seg frem til en tønne med vann som han setter armen i. Det tar en stund før han får åpnet garasjeporten, kommet seg ut og får tilkalt hjelp. Han blir transportert til et mindre sykehus der du er turnuskandidat på kirurgisk avdeling. 9: l Fredrik har brannskader på hele høyre arm og hånd. Hvorledes vil du vurdere dybden av brannskaden? 9:2 Hvor stor er utbredelsen av skaden? 9:3 Du vurderer Fredriks brannskade til å være av 2. graden. Initialbehandling av Fredrik?

16 9:4 På overarmen har Fredrik fått en sirkulær 3. gradens brannskade, hånden begynner å hovne opp og Fredrik begynner å miste følelsen i hånden/fingrene. Hva holder på å skje og hvilke tiltak er nødvendige?

17 101 Pasienten er en 31 år gammel kvinne som innlegges tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Hun har gjennom flere år vært plaget med ulcusdyspepsi. Denne har tidligere vært behandlet med Hz-blokker med god effekt. Siste uker har pasienten hatt økende plager med dyspepsi, siste dager ledsaget av abdominalsmerter, kvalme og brekninger. Siste tre dager har pasienten ikke fått i seg fast føde og siste 1.5 døgn har hun også hatt problemer med oppkast når hun forsøker å drikke. Abdominalsmertene er forøvrig blitt klart mer uttalte siste timene. Pasienten er vokst opp i Nord-Norge og har familiære relasjoner til Sverige. Hun angir at en rekke personer i familien har AlP (akutt intermitterende porfyri). Hun har aldri hatt symptomer, men vet ikke om hun har sykdommen eller er bærer av denne. Ved innleggelsen finner man en 31 år gammel kvinne som er betydelig smertepåvirket med tildels kraftige abdominalsmerter. Hun er kjølig perifert og hun klager ustanselig over tørste. Ingen ødem er, eksantemer eller generell glandelsvulst. Vekt ved innleggelsen: 57.0 kg = vekttap på ca kg i forhold til normalvekt i løpet av siste uke; Høyde: 170 cm. Blodtrykk 90/60; pulsen regelmessig 108; Temperatur: e. Ved undersøkelsen finner en tørre slimhinner, tungen er tørr. Ved palpasjon av abdomen vurderes denne som bretthård. Følgende blodprøver foreligger: Hemoglobin: 16.8 g%; EVF: 0.51 ; Kreatinin: 130 /-tmol/l. PH 7.56; pcoz 6.2 kpa; standard-hc mmol/l; aktuell-hc mmol/l; Base Excess mmol/l. S-natrium 137 mmol/l; s-kalium 2.8 mmol/l; s-chlorider 88 mmol/l. Urin: fysiologisk. (Normalverdier: Hemoglobin g%; EVF ; Kreatinin ;.onolll; ph : pco:: kpa; standard -HC :i:2mmolll; p"o:: kpa; s-natrium mmolll, s-kalium 35-5 mmolll; s-chlorider mmolll) 10: l a) Pasienten klager over tørste. Hvordan vil du vurdere pasientens væskebalanse ut fra dette og øvrige angitte funn? Diskuter! b) Hvilken syre-base forstyrrelse foreligger hos denne pasienten?

18 Kand.nr. : c) Med tanke på videre behandling og korreksjon av foreliggende syre-base forstyrrelse er en analyse av mekanismer som kan gi forstyrrelser som den foreliggende, viktig; - det er således viktig å undersøke videre hvilke grunnleggende tap som er mest utslagsgivende for foreliggende forstyrrelse. Hvilken enkel test vil du foreslå som kan bidra til avklaring og dermed mer målrettet terapi I korreksjon? 10:2 a) Skisser kort hvordan du vil korrigere den foreliggende forstyrrelse og angi spesielt hvor raskt du vil gi de enkelte komponenter i din korreksjonsbehandling. Kommenter også behandlingen i lys av foreliggende hydreringssituasjon! b) Pasienten har svær familiær belastning hva gjelder AIP (akutt intermitterende porfyri). Abdominalsmerter ved denne tilstanden er velkjent og du vil sansynligvis vurdere dette differensialdiagnostisk? Hvilke videre prøver vil du rekvirere for nærmere diagnostikk? Svar på disse prøver kan ta tid. Hvilke forholdsregler vil du ta, i relasjon til at pasienten kan ha en AIP, ved gjennomføring av generell anestesi, hvis dette skulle bli nødvendig?

19 Kand.nr. : c) I forbindelse med anestesiologisk tilsyn finner vi P a 02 = 9 kpa. Hvilke faktorer kan ha bidratt til denne dårlige oksygeneringen? 10:3 a) Pasienten korrigeres så raskt som mulig for sine elektrolytt- og syre-base forstyrrelser, mens videre undersøkelser gjennomføres. Pasienten har ventrikkelretensjon. Rtg. oversikt abdomen viser fri luft. Med bakgrunn i et mulig ulcus perforans taes der en bestemmelse om at pasienten skal opereres snarlig. Kirurgien gjennomføres med en ren nevrolept-anestesi og muskelrelaxasjon med suxamethonium. Hvilke spesielle forholdsregler vil du foreslå i forbindelse med innledning av anestesien? b) Like etter innledning av anestesi med dridol og leptanal (nevrolept-anestesi) etterfulgt av suxamethonium (depolariserende nevromuskulær blokker) for intubasjon meddeler sykepleier at pulsen ikke lenger er følbar og blodtrykket er ikke målbart. Hva er den mest sansynlige årsak til situasjonen, og hvordan skal den håndteres?

20 Kand.nr. : _ c) Hvilke andre årsaker kan også være sannsynlig, og hvordan vil du håndtere dem? 10:4 a) Etter en målrettet behandling av angitte peroperative problemer anført under 10:3, sluttføres operasjonen. Peroperativ blødning er ca 200 ml. Operasjonsvarighet 1.75 timer. Sett opp et væskeregime for de første 24 timer postoperativt. Preoperative væskeforstyrrelser er korrigert tidligere, og de kan du se bort fra. b) Pasienten forventes å ha en del smerter og en vil derfor ha presentert en oversikt over to mulige smertebehandlingsregimer:

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 24. mai 2002 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 26. mai 2006 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Kand.nr.: Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI - KIRURGI 19. november 2009 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN. 25. mai 2001 kl. 09.00-14.00

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN. 25. mai 2001 kl. 09.00-14.00 UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 25. mai 2001 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG Torsdag 22. Mai 2003 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN " DET MEDISINSKE FAKULTET OPPGAVER I KIRURGI. 25. mai 2000 kl. 09.00-14.00

UNIVERSITETET I BERGEN  DET MEDISINSKE FAKULTET OPPGAVER I KIRURGI. 25. mai 2000 kl. 09.00-14.00 ------ UNIVERSITETET I BERGEN " DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 25. mai 2000 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

ljniversitetet I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGA VER I KIRURGI 29. november 2001 kl. 09.00-14.00

ljniversitetet I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGA VER I KIRURGI 29. november 2001 kl. 09.00-14.00 ljniversitetet I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGA VER I KIRURGI 29. november 2001 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 21. mai 2004 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. Fredag 29. mai 1998 kl. 09.00-14.00

DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. Fredag 29. mai 1998 kl. 09.00-14.00 '" UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI Fredag 29. mai 1998 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 1Ooppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 22. november 2007 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 18. november 2004 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 22. mai 2008 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN _ UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER" I KIRURGI 28. mai 1999 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 21. november 2002 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 23. mai 2005 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p) Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. 25. november 1999 kl. 09.00-14.00

DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. 25. november 1999 kl. 09.00-14.00 UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 25. november 1999 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med del spørsmål. Der hvor del spørsmålene er knyttet

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 23. november 2006 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrere Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrering av kritisk info - praktiske eksempler HUSK: Kritisk info i kjernejournalen er en nasjonalt varslingssystem som skal brukes til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

HVA ER EN GOD HENVISNING?

HVA ER EN GOD HENVISNING? HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET Kand. nr. MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 17. november 2005 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer