Samspillet mellom kommunen og familier i eldreomsorgen. Julie Riise Katrine V. Løken Shelly Lundberg UiB/HEB UiB UC Santa Barbara.

Transkript

1 Samspillet mellom kommunen og familier i eldreomsorgen Julie Riise Katrine V. Løken Shelly Lundberg UiB/HEB UiB UC Santa Barbara October 1, 2014

2 Hvordan påvirker (en ekspansjon i) den kommunale/offentlige eldreomsorgen voksne barns tilknytning til arbeidslivet? Spørsmål:

3 Hvorfor er vi interessert i dette? Økt andel eldre i befolkningen Økt behov for omsorg => dyrt! Økt behov for arbeidskraft mer generelt

4 Hva gjør vi? Kunne sett på korrelasjon => problem med seleksjon og endogenitet Vår løsning: å bruke et naturlig eksperiment en reform. Mer konkret: vi sammenligner utfall for døtre med gamle foreldre før og etter en reform som utvidet eldreomsorgskapasiteten med foreldre man forventa at skulle ha stor nytte av reformen og foreldre man forventa ikke skulle ha så stor nytte av reformen

5 Metoden Foreldre i kommuner man forventa at skulle ha stor nytte av reformen og foreldre man forventa ikke skulle ha så stor nytte av reformen utfall A Reform/tiltak/behandling tid

6 Metoden Før og etter reformen utfall Effekt = A - B B A Reform/tiltak/behandling tid

7 Metoden Foreldre i kommuner man forventa at skulle ha stor nytte av reformen og foreldre man forventa ikke skulle ha så stor nytte av reformen Før og etter reformen utfall Effekt = A - B = C C Reform/tiltak/behandling tid

8 Utvalg Fokuserer på den gruppen voksne barn som det er mest sannsynlig at blir påvirket av en sånn reform: en enslig forelder (80+) døtre enebarn

9 Data Registerdata fra administrative registre i perioden : Kobler barn til foreldre Informasjon om bosted, inntekt, sykefravær, uførhet, arbeidsstatus, søsken, utdanning, sivilstatus etc. Komunedatabasen fra NSD: Informasjon om eldreomsorg, innbyggere, aldersfordeling, pengebruk osv - alt på kommunenivå

10 Reformen Eldremilliarden og handlingsplan for eldreomsorgen 1997/1998 Mål: heltidsomsorg til minst 25% av de over 80 Bakgrunn: økt bekymring om urettferdige forskjell i tilbud av eldreomsorg i ulike kommuner Først og fremst i form av investeringstilskudd Kommuner med lav dekning før reformen benyttet seg av den i større grad

11 Hva fant vi? Relativt sterk nedgang i sykefravær etter reformen for kvinner (enebarn) med forelder i kommuner som hadde lav dekninsgrad før reformen 2,1 pp nedgang i sannsynligheten for å ha en legemeldt sykemelding over 14 dager i løpet av året (utgpkt: 16%) => 12, 6% nedgang 3,4 dager redusert gjsn. sykemeldingstid (på fravær over 14 dager) i løpet av et år (utgpkt: 20.4)

12 Sykefravær Sykefravær over tid - i kommuner reformen skulle bite på og kommuner reformen ikke skulle bite på

13 Hva fant vi? Relativt sterk nedgang i sykefravær etter reformen for kvinner med mødre i kommuner som hadde lav dekninsgrad før reformen 2,1 pp nedgang i sannsynligheten for å ha en legemeldt sykemelding over 14 dager i løpet av året (utgpkt: 16%) => 12, 6% nedgang 3,4 dager redusert gjsn. sykemeldingstid (på fravær over 14 dager) i løpet av et år (utgpkt: 20.4) I tillegg: Økt sannsynlighet for å bli i full eller 70-80% stilling

14 Arbeidsmarked Sannsynligheten for å nå opp til ulike terskler for inntekt probability of working Pre Short term ITT Long term ITT N earnings > 1G (.012) (.013) earnings > 2G (.016) (.017) earnings > 3G (.015) (.017) earnings > 4G ** (.013) (.014) earnings > 5G (.009) (.013) earnings > 6G ** (.007) (.008)

15 Gjør mye for å sjekke at resultatene holder Dropper Oslo, Bergen og Trondheim Dropper de mest rurale/usentrale kommunene Varierer om vi tar med kommuner med ekstremt lav eller høy dekningsgrad Forskjellige økonometriske modeller Placebo reformer: yngre foreldre, ingen foreldre, tidligere perioder Inkluderer 1997 på ulike måter

16 Hva skjedde? Ingen effekt på døtrenes mobilitet foreldrenes helse sannsynligheten for å jobbe i eldreomsorgen sannsynligheten for å delta i arbeidslivet Men heller justeringer på den mer intensive marginen; Døtre som allerede jobber har redusert sykefravær høyere sannsynlighet for å jobbe fulltid / 70-80% stilling

17 - og hvorfor? Her kommer vi ikke så langt med de datene vi har, men foreslår to kanaler Frigjort tid => lar være å trappe ned + ingen grunn til å fake sykdom Redusert mental og fysisk belastning => bedre helse Tyder kanskje på at fleksibile arbeidsgivere / fleksible arbeidstidsordninger er viktig for denne gruppen kvinner