Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?

Transkript

1 Notat 11/2013 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?

2 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold og Sigrid Holm Vox 2013 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as

3 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 3 Innhold Hovedfunn Innledning Tidligere undersøkelser Metode Populasjonen av arbeidsledige Analysepopulasjonen Sammenligningspopulasjonen Hva ser vi på? Arbeidsledige i 1992 hvor er de nå?... 5 Arbeid og inntekt Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i Arbeidsledighet over tid Lavinntekt Oppsummering arbeid og inntekt Sosialhjelp, uførhet og sykepenger Mottak av sosialhjelp Omfanget av sosialhjelp for gruppene som helhet Andelen uføre Mottak av sykepenger Oppsummering om sosialhjelp, uførhet og sykepenger Avslutning VEDLEGG Beskrivelse av totalpopulasjonen Analysepopulasjonen Sammenligningspopulasjonen Populasjonens status i Kjønn og alder Beskrivelse av arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedsmarkedet Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i populasjonen i Arbeidsmarkedet i Referanser Tabelliste Figurliste... 25

4 4 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Hovedfunn Dette notatet ser på betydningen av at arbeidsledige helt eller delvis gjennomfører videregående opplæring, for senere tilknytning til arbeidsmarkedet, inntekt, sykefravær, uførhet og mottak av sosialhjelp. Vi finner at arbeidsledige som gjennomfører videregående utdanning som voksne, har større yrkesdeltakelse og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet enn de som kun har grunnskole. Det er altså en større andel av de som gjennomførte videregående skole som voksne, som har jobb i 2009 (73 prosent), enn av de som kun har grunnskole (64 prosent). Datamaterialet viser også at de som har fullført et yrkesfag som ungdom, men som tar et nytt yrkesfag som voksne, har færrest ledighetsperioder, og i minst grad lavinntekt av gruppene i analysepopulasjonen. Kun 9 prosent har lavinntekt i denne gruppen. De som tar videregående utdanning som voksne, mottar mindre sosialhjelp (23 prosent), og har en mindre andel blant de uføre (9 prosent) sammenliknet med de som ikke tar videregående utdanning i det hele tatt. Av de som bare har grunnskole mottar 28 prosent sosialhjelp og 14 prosent er uføre. Blant de som tar videregående utdanning som voksne, mottar de med yrkesfag minst sosialhjelp. Når det gjelder sykefravær, har de som tar videregående for første gang som voksne, størst andel sykemeldte av alle gruppene. Sammenliknet med de som ikke har tatt videregående opplæring, har de allikevel en større andel i arbeid. De som fullførte videregående skole som ungdom, mottar minst sosialhjelp, og har lavest andel uføre.

5 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 5 1. Innledning Dette notatet ser på betydningen av at arbeidsledige helt eller delvis gjennomfører videregående opplæring, for senere tilknytning til arbeidsmarkedet, inntekt, sykefravær, uførhet og mottak av sosialhjelp. Utgangspunktet for analysen er personer som var registrert arbeidsledige i 1992, og som helt eller delvis fullførte videregående utdanning i perioden Vi drøfter betydningen av opplæringen for perioden Analysene baserer seg på et datamateriale fra SSBs Nasjonale utdanningsdatabase (NUDB). SSB har også koblet utdanningsdata til andre registre som databasen for trygdeytelser (FD-trygd) og registre for sysselsetting og inntekt, og gjort det mulig for oss å undersøke om det er en sammenheng mellom det å ta videregående opplæring og status på arbeidsmarkedet i etterkant av opplæringen. Datamaterialet omfatter i tillegg til arbeidsledige de som var i arbeid, de som hadde pensjonsgivende inntekt eller lavinntekt, og de som var helt heller delvis uføre ved utgangen av 1992, og som i perioden begynte på videregående opplæring. Vi viser til vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av datamaterialet. Populasjonen som blir analysert i dette notatet, består av personer som var arbeidsledige ved utgangen av På grunn av bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet var arbeidsledigheten i 1992 på det høyeste i Norge siden 2. verdenskrig. Vi redegjør nærmere for situasjonen på arbeidsmarkedet i vedlegg 2. Notatet presenterer kun enkle sammenhenger som ikke kan leses som kausale. Notatet tar sikte på å vise at det er en sammenheng mellom det å ta videregående opplæring og for eksempel arbeidsmarkedstilknytning, men går ikke inn på hvorfor det er en sammenheng, eller hva denne sammenhengen består i. 1.1 Tidligere undersøkelser Det finnes mye litteratur som peker på effekten av utdanning på for eksempel lønn og arbeidsmarkedstilknytning. Mange av disse studiene har fokusert på gjennomstrømning og frafall fra videregående skole hos unge, og konsekvensene av dette. Studier viser at personer som faller ut av utdanningssystemet uten å fullføre videregående opplæring, har dårligere forutsetninger for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I sin undersøkelse om frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning gjør Falch og Nyhus (2009) rede for at personer som ikke fullfører videregående opplæring, har større sannsynlighet for å bli arbeidsledige enn personer som fullfører. Sannsynligheten for å måtte benytte seg av trygdeordninger er også størst blant personer som ikke fullfører videregående opplæring. Rapporten peker også på at andelen uføretrygdede er lavere blant de som fullførte, enn blant de som ikke fullførte. Proba Samfunnsanalyse (2011) viser at det å fullføre videregående opplæring som voksen har en positiv effekt på lønn og deltakelse i arbeidslivet. Samtidig reduseres tendensen til å bli uføretrygdet for de som ikke fullførte den videregående opplæringen som unge, men som fullførte som voksne. Fullført videregående opplæring er altså en viktig forutsetning for videre utdanning og arbeidslivskarriere. I tillegg til å se på hvilken betydning frafallet har for videre karriere og arbeidsliv, har studier også prøvd å identifisere faktorer som kan si noe om årsakene til frafallet. Byrhagen, Falch & Strøm (2006) og Falch, Borge, Lujala, Nyhus & Strøm (20) ser på årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. De påpeker at faglige forutsetninger, målt for eksempel ved grunnskolekarakterer, er den viktigste forklaringsvariabelen til frafall i videregående opplæring, foruten faktorer som foreldres utdanningsnivå og regionale arbeidsmarkedsforhold. Situasjonen for den voksne befolkningen er imidlertid noe annerledes. Her er det ikke nødvendigvis grunnskolekarakteren som avgjør om en starter eller fullfører den videregående opplæringen, eller om man senere får jobb. Voksne som starter på en videregående opplæring, kan være arbeidsledige, uføre eller de kan være i 0 prosent jobb. De kan ha god inntekt, eller de kan motta sosialhjelp. Det er ulike grunner til at voksne tar videregående opplæring. Til forskjell fra annen forskning tar derfor analysene i dette notatet utgangspunkt i de voksnes situasjon forut for den videregående opplæringen. Dette gjør vi for ikke å sammenlikne grupper som i utgangspunktet er forskjellige. Ulikt annen forskning ser også dette notatet på de

6 6 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? voksnes situasjon på arbeidsmarkedet flere år etter endt utdannelse. Tilknytningen til arbeidsmarkedet endrer seg de første årene etter endt utdanning, og tilknytningen vil være avhengig av arbeidsmarkedsstatusen før utdanningen. Den videregående opplæringens påvirkning på arbeidsmarkedssituasjonen vil derfor være større og mer stabil etter noen år. I tillegg har notatet en øvre aldersgrense i datagrunnlaget, for ikke å la alder og aldersspesifikke faktorer påvirke resultatene. Se kapittel 2, hvor populasjonene blir gjennomgått. 1.2 Metode Vi ønsker å se om det er en sammenheng mellom ulike variabler og det å helt eller delvis gjennomføre videregående opplæring som voksen. En av utfordringene i slike analyser er å skille betydningen av selve utdanningen fra andre faktorer som påvirker utfallet, eller å skille betydningen av utdanning fra generelle endringer som oppstår over tid. I dette notatet har vi delt datamaterialet inn i to populasjoner: en analysepopulasjon og en sammenligningspopulasjon. I motsetning til analysepopulasjonen har ikke sammenlikningspopulasjonen deltatt i videregående opplæring som voksne. Ved å benytte sammenligningspopulasjonen som kontrollgruppe, kan vi sammenlikne betydningen av å gjennomføre en videregående opplæring som voksen med å gjennomføre videregående opplæring som ung, eller med å ikke gjennomføre videregående opplæring i det hele tatt. Eventuelle funn i begge populasjonene vil indikere at funnet ikke skyldes den videregående opplæringen alene, men også at andre faktorer påvirker utviklingen. Funn i analysepopulasjonen kan likevel ikke uten videre tilskrives den videregående opplæringen, men kan skyldes forhold ved de som tar opplæringen. Litteraturen viser at det er en seleksjon i utdanningssystemet (Barth, 2005). Problemet er at utfallet av en type utdanning ikke behøver å skyldes utdanningen i seg selv, men i stedet forhold ved personene som har tatt utdanningen, og at ulike personer velger ulik utdanning. Våre analyser kan til en viss grad kontrollere for at funnene ikke er et resultat av andre faktorer enn utdanningen i seg selv. Dette gjør vi ved å gruppere og sammenligne personer med lik status før den videregående opplæringen (i 1992), når vi ser på deres status etter den videregående opplæringen i Arbeidsledige personer i 1992 vil for eksempel være kontrollert for at ikke faktorer som uførhet, arbeidstilknytning og sosialhjelp forut for den videregående opplæringen påvirker resultatene i 2009.

7 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 7 2. Populasjonen av arbeidsledige Datagrunnlaget består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 var mellom 25 og 40 år. Personene hadde grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning ved inngangen til , og har ikke gått på videregående utdanning etter Analysene omfatter ikke personer med uoppgitt utdanning. Vi velger i dette notatet å konsentrere oss om personer født i Norge, siden innvandrerne skiller seg vesentlig fra den øvrige befolkningen med hensyn til utdannings- og arbeidskarrierer. Den nedre aldersgrensen er basert på dagens regler for voksnes rett til videregående opplæring, som trer i kraft det året man fyller 25 år (opplæringsloven 4A-3). Selv om denne regelen ikke gjaldt i perioden , synes vi det er et fornuftig sted å skille mellom de som er blitt voksne og de som fortsatt er «unge». Vi har satt den øvre aldersgrensen på fylte 40 år i løpet av 1993 for å forsikre oss om at ingen vil ha gått av med verken AFP eller alderspensjon i Vi ønsker å se på betydningen av å ta videregående utdanning som voksen ti til seksten år etter utdanningen. Derfor har vi satt året 1999 som grense for det seneste tidspunktet de som inngår i datamaterialet, kan ha gått på videregående skole. Med dette som utgangspunkt kan vi definere en analysepopulasjon, som var arbeidsledige ved utgangen av 1992 og som har tatt videregående skole i tidsrommet , og en sammenligningspopulasjon, som ikke har tatt videregående skole i dette tidsrommet. 2.1 Analysepopulasjonen Analysepopulasjonen består av arbeidsledige personer som er registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av 1992 og som har tatt videregående skole i en eller annen form i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere før Vi velger å skille mellom allmennfaglig og yrkesfaglig videregående skole. Tabell 1 gir en oversikt over de ulike kombinasjonene av videregående utdanning i analysepopulasjonen. For å forenkle analysene er de ulike utdanningskombinasjonene i dette notatet gruppert, se tabell 2. For detaljer om hvilke utdanningskombinasjoner som ble gruppert, se vedlegg 1, tabell V2. Tabell 1 Analysepopulasjonen av arbeidsledige Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Type vgs Antall personer Andel av analysepopulasjonen Grunnskole Avbrutt vgs. Allmennfaglig Allmennfaglig vgs., eventuelt også høyere utdanning Yrkesfaglig vgs., eventuelt også høyere utdanning Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Avbrutt vgs. Allmennfaglig 64 2 Yrkesfaglig 48 1 Fullført vgs. Allmennfaglig 91 2 Yrkesfaglig Avbrutt vgs. Allmennfaglig 50 1 Yrkesfaglig 6 3 Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Totalt Dersom noen har fullført flere videregående løp før inngangen til 1993, er det det siste løpet som er registrert.

8 8 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Tabell 2 Analysegrupper: Arbeidsledige ved utgangen av 1992 Gruppe Utdanning Antall personer Andel av analysepopulasjonen A Avbrutt førstegangsutdanning som voksen B Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksen C Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksen D Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning E Omvalg til yrkesfag F Nytt yrkesfag Totalt Sammenligningspopulasjonen Sammenligningspopulasjonen består av arbeidsledige som ikke har tatt noe videregående skole mellom inngangen av 1993 og utgangen av 1999, men som kan ha tatt videregående skole eller høyere utdanning før Dette gir oss tre grupper: Tabell 3 Sammenligningsgrupper Gruppe Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Antall personer Andel av sammenligningsgruppen G Grunnskole Ingen vgs H Allmennfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs I Yrkesfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs Totalt

9 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 9 3. Hva ser vi på? Vi vil undersøke om det er en sammenheng mellom det å fullføre en videregående utdanning og følgende variabler: Arbeid og inntekt I arbeid antall som er i arbeid i referanseuka i Helt ledig antall personer som er registrert som helt arbeidsledige i referanseuka i Gjennomsnittlig antall arbeidsledighetsperioder per person mellom inngangen av 2000 og utgangen av 2009 Gjennomsnittlig total varighet av arbeidsledighetsperioder per person mellom inngangen av 2000 og utgangen av 2009 målt i måneder Lavinntekt 60 prosent antall personer med en pensjonsgivende inntekt lavere enn 60 prosent av median inntekt i Sosialhjelpsmottak, uførhet, og sykepenger Uføre antall personer som er helt eller delvis uføre ved utgangen av 2009 Antall personer med sykepenger mellom inngangen av 2000 og utgangen av 2009 Gjennomsnittlig total varighet av sykepengemottak per person mellom inngangen av 2000 og utgangen av 2009 målt i måneder Antall personer som mottok sosialhjelp mellom inngangen av 2000 og utgangen av 2009 Gjennomsnittlig total varighet av sosialhjelpsmottak per person mellom inngangen av 2000 og utgangen av 2009 målt i måneder 2 «I arbeid» inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende. «I arbeid» er sysselsatte personer i alderen år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiveren, klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), som bare får en kursstønad e.l. Referanseuka er tredje uka i november. 3 Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av ca. to uker. 4 Median er et sentralitetsmål som viser dem midterste verdien i en rekke. Vi har satt 60 prosent av medianinntekt som grense for lavinntekt i 2009, istedenfor 50 prosent som i 1992, fordi vi ønsker å fange opp de som ligger «på vippen». Det vil si de som i 2009 tjener rett over 50-prosentgrensen. Hvis de tjente 49 prosent av medianinntekt i 1992 og 51 prosent i 2009, ville de med en 50-prosentgrense i begge årene tilsynelatende ha beveget seg ut av lavinntektsgruppen, selv om vedkommende i 2009 bare tjente to prosentpoeng mer i forhold til medianinntekten.

10 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 4. Arbeidsledige i 1992 hvor er de nå? Utgangspunktet for analysene i dette notatet er personer i vårt utvalg som var arbeidsledige i Figur 1 gir en oversikt over disse personenes status i 2009, fordelt på de ulike utdanningsgruppene. Detaljer og analyser av statusene i 2009 vil bli presentert i kapitlene under. «Uføre i 2009» inkluderer ulike grader av uførhet. Dette betyr at kategoriene «Uføre i 2009» og «I arbeid i 2009» ikke er gjensidig ekskluderende. Personer som er delvis uføre og i arbeid, vil dermed telles i begge kategoriene. I figuren viser «Annet helserelatert fravær fra arbeid i 2009» til andre helsemessige utfordringer enn uførhet i de ulike gruppene, og inneholder ulike statuser som tidsbegrenset uførestønad, medisinsk rehabilitering og død. I tillegg til dette vil noen ha utdanning som heltidsbeskjeftigelse i Disse er ikke tatt med i figuren, fordi våre data ikke sier noe om hvorvidt den som tar utdanning, arbeider ved siden av eller ikke, og kategoriene dermed ikke er gjensidig ekskluderende. Personer som tar utdanning på heltid, vil dermed være inkludert i tallene for «Annen status i 2009». Totalt var to prosent under utdanning i Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert i «i arbeid i 2009», men vil også være inkludert i «Annen status i 2009». Figur 1 Status i 2009 for de ulike gruppene 0 % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 0 % A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt I arbeid i 2009 Arbeidsledige i 2009 Uføre i 2009 Annet helserelatert fravær fra arbeid i 2009 Annen status i 2009

11 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Arbeid og inntekt Dette kapittelet handler om i hvilken grad de som var arbeidsledige i 1992, er i arbeid i 2009, og hvor stor andel som er arbeidsledige. Vi vil se på tilknytningen til arbeidsmarkedet i perioden , målt ved antall ledighetsperioder og lengden på disse. Til slutt vil vi se på sammenhengen mellom arbeidsledighet i 1992 og lavinntekt i 2009, fordelt på ulike gjennomførte løp for videregående utdanning. I tallmaterialet er det ikke mulig å isolere virkningene av å fullføre videregående utdanning fra virkningene av et generelt stramt arbeidsmarked i 2009 (se vedlegg 2). Analysene kan imidlertid indikere mulige sammenhenger mellom å ta videregående utdanning som voksen og senere sysselsetting/inntekt, sammenlignet med å ta videregående utdanning som ungdom, eller å ikke ta videregående utdanning i hele tatt. 5.1 Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i 2009 Generelt er lavt utdannede overrepresentert blant arbeidsledige. Blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var ledigheten i 1992 på ca. 13 prosent. Videre var de med kortest utdanning sterkt overrepresentert blant de langtidsledige på begynnelsen av 1990-tallet (Finansdepartementet, 1997). Figur 2 viser status på arbeidsmarkedet i 2009 for de som var arbeidsledige i Figuren viser at det er en større andel i alle gruppene som gjennomførte videregående skole som voksne, som har jobb i 2009, enn blant de som kun har grunnskole (64 prosent). Figur 2 Andelen sysselsatte og arbeidsledige I arbeid 2009 Ledige i A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs som voksen C: Yrkesfaglig vgs som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs som ungdom I: Yrkesfaglig vgs som ungdom Totalt

12 12 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Figuren viser også at det er de som fullfører yrkesfag som ungdom, men som tar et nytt yrkesfag som voksne (F), som kommer best ut av gruppene i analysepopulasjonen. I denne gruppen var 80 prosent i jobb i Andelen med jobb blant disse er noe høyere enn for de som hadde gjennomført allmennfag som ungdom (H) (78 prosent), men lavere enn for dem med fullført yrkesfag som ungdom (I) (82 prosent). Gruppen som bare hadde grunnskole før 1993, men som avbrøt videregående opplæring i perioden (A), skiller seg klart ut ved at de i minst grad har jobb i Under halvparten av disse (49 prosent) var i arbeid i Sammenlikner vi de som avbrøt sin allmennfaglige utdanning med de som avbrøt sin yrkesfaglige utdanning i denne gruppen, er det de som avbrøt yrkesfag, som i minst grad har jobb i Når det gjelder andelen arbeidsledige i 1992 som også var ledige i 2009, er det små variasjoner mellom de ulike gruppene. 5.2 Arbeidsledighet over tid I figur 3 viser vi personers tilknytning til arbeidsmarkedet over en tidsperiode på ti år. Det er viktig å se på tilknytningen over en lengre periode, fordi arbeidsledighet kan arte seg forskjellig over tid. En person som var arbeidsledig i referanseuka 2009, kan ha hatt en stabil ansettelseshistorie i forkant av denne uka, og en person som var i arbeid i referanseuka i 2009, kan egentlig ha en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Ved å se på antallet arbeidsledighetsperioder og lengden på periodene, fanger vi opp slike tilfeller. Totalt har noe under halvparten (43 prosent) av de som var arbeidsledige i 1992, også vært ledige en eller flere ganger i perioden De arbeidsledige i analysepopulasjonen har i noe større grad enn sammenligningsgruppen vært ledige i denne perioden. De som var arbeidsledige i 1992, har i snitt vært ledige 3,4 ganger i perioden. Figur 3 Arbeidsledighetsperioder i Andel som har vært ledige i perioden Gjennomsnittlig lengde på ledighetsperioder for de som har vært ledige i (antall måneder) Prosentandel Antall måneder A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt arbeidsledige i

13 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 13 Gruppe F, de som har tatt et nytt yrkesfag som voksne, skiller seg ut ved at bare 36 prosent av disse har vært ledige i perioden. Imidlertid har de som har vært ledige i denne gruppen, vært dette hyppigere (3,6 ganger) enn gjennomsnittet. De arbeidsledige som tok yrkesfag som ungdom, har færrest ledighetsperioder (3,1) og kortest gjennomsnittslengde på ledighetsperiodene ( måneder). Denne gruppen har altså raskt kommet tilbake i jobb igjen hver gang de har vært arbeidsledige. De som avbrøt sin videregående opplæring som førstegangsutdanning (A), og de som fullførte allmennfag som voksne (B), har vært arbeidsledige i vesentlig høyere grad enn de øvrige gruppene. Gruppe A skiller seg også ut ved at antall ledighetsperioder og lengden på ledighetsperiodene i årene var større enn for de øvrige gruppene. De to gruppene i analysepopulasjonen som skiller seg ut, er gruppen som tok et nytt yrkesfag (F), og gruppen som avbrøt sin førstegangsutdanning (A). Gruppe F skiller seg ut ved at de klart kommer best ut i 2009 med hensyn til yrkesaktivitet, mens gruppe A i vesentlig mindre grad enn andre har hatt fast tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi vet ikke årsaken til dette, men det kan skyldes at de som avbryter videregående som voksne, også avbrøt sin videregående utdanning som unge. Generelt viser vårt materiale at arbeidsledige som gjennomførte videregående som voksne (gruppene B-F), har en større yrkesdeltakelse og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet enn de som kun har grunnskole. Yrkesdeltakelsen og tilknytningen til arbeidslivet er imidlertid lavere enn hos de som fullfører videregående som ungdom. 5.3 Lavinntekt Figur 4 viser andelen av arbeidsledige i 1992 som har lavinntekt i 2009 etter utdanningsgruppe. Voksne uten tidligere fullført videregående skole og som avbrøt videregående opplæring som voksne (A), har størst andel med lavinntekt i 2009 (24 prosent). Gruppen som har tatt et nytt yrkesfag som voksne (F) og de som fullførte yrkesfag som ungdom (I), har i minst grad lavinntekt i 2009 (9 prosent). Totalt er andelen med lavinntekt noe større blant de som gjennomførte videregående utdanning som voksne, enn blant de som fullførte videregående skole som ungdom. De med bare grunnskole har også en større andel med lavinntekt, sammenliknet med de fleste andre gruppene. Figur 4 Andel med lavinntekt per gruppe i Andel med lavinntekt per gruppe i A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt

14 14 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 5.4 Oppsummering arbeid og inntekt Generelt viser vårt materiale at arbeidsledige som gjennomførte videregående utdanning som voksne, har en større yrkesdeltakelse og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet, og har i mindre grad lavinntekt enn de som kun har grunnskole. Yrkesdeltakelsen og tilknytningen til arbeidslivet er imidlertid lavere enn hos de som fullfører videregående som ungdom. Av de som gjennomfører videregående skole som voksne, er det de som tar et nytt yrkesfag som voksne, som i størst grad har en stabil tilknytning til arbeidslivet, og som i minst grad har lavinntekt. De som avbryter videregående utdanning som førstegangsutdanning, kommer dårligst ut med hensyn til yrkesdeltakelse, ledighet og lavinntekt. Det er imidlertid grunn til å merke seg at arbeidsmarkedssituasjonen i perioden skiller seg vesentlig ut fra situasjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Generelt var arbeidsledigheten i 2009 betydelig lavere enn i Mens ledigheten i 1992 var på 6 prosent, var den i 2009 på kun 3 prosent. Yrkesdeltakelsen var dessuten høyere i 2009 (73 prosent) enn i 1992 (68 prosent). Dette betyr at populasjonens mulighet for å være i arbeid var vesentlig bedre i 2009 enn i 1992, uavhengig av utdanning.

15 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Sosialhjelp, uførhet og sykepenger Dette kapittelet gjør rede for hvor stor andel av de som var arbeidsledige i 1992, som var uføre i 2009, eller mottok sosialhjelp i perioden , eller mottok sykepenger i perioden Mottak av sosialhjelp er en indikator på hvor godt du klarer deg økonomisk, siden dette er en stønad du bare får dersom du mangler midler til livsopphold, og alle andre muligheter til selvforsørgelse er prøvd 5. Uførhet er i utgangspunktet et spørsmål om helse, men er også i noen grad et spørsmål om arbeidsmarkedstilpasning fordi det indirekte sier noe om gruppenes ulike omstillingsevne etter skade/sykdom. Dermed er også dette en indikator på hvordan det går med de forskjellige gruppene i Mottak av sosialhjelp Av de personene i utvalget som var arbeidsledige i 1992, er det 22 prosent som har mottatt sosialhjelp én eller flere ganger i perioden Blant disse lå det gjennomsnittlige antallet måneder med sosialhjelpsmottak på 25. I snitt har de som mottok sosialhjelp, altså fått dette i 25 måneder hver, eller i overkant av to år. Dette kan ha skjedd i en sammenhengende periode, eller i flere kortere perioder. Figur 5 viser andelen personer som har mottatt sosialhjelp i perioden i hver gruppe, og gjennomsnittlig antall måneder sosialhjelpsmottak for de personene i hver gruppe som mottok sosialhjelp i perioden. Figur 5 Sosialhjelpsmottak Andel personer per gruppe og gjennomsnittlig antall måneders mottak per mottaker Andel personer som mottok sosialhjelp i perioden Gjennomsnittlig antall måneder med sosialhjelpsmottak for de som mottok dette Prosentandel Antall måneder 0 A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt 0 5 En mulig feilkilde her er at økonomisk sosialhjelp kun gis til én person per husholdning. Dersom det er systematiske forskjeller mellom gruppene med hensyn til hvem i husholdningen som får sosialhjelp, vil dette påvirke resultatet.

16 16 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Det er store forskjeller mellom gruppene både når det gjelder hvor stor andel som har mottatt sosialhjelp, og hvor mange måneder de i snitt mottok sosialhjelpen. Gruppe A, de voksne som avbrøt sin førstegangsutdanning, har både høy andel sosialhjelpsmottakere (52 prosent) og lang gjennomsnittlig varighet på mottakene (34 måneder). De med bare grunnskole (G) har også en relativt stor andel mottakere og lang varighet, 28 prosent og 27 måneder. Gruppe B, de som har allmennfaglig videregående som voksne, skiller seg litt fra gruppe A og G ved at den gjennomsnittlige varigheten er på kun 20 måneder, men også de har en forholdsvis stor andel sosialhjelpsmottakere (32 prosent). I de øvrige gruppene varierer den gjennomsnittlige varigheten mellom 14 og 22 måneder, og andelen sosialhjelpsmottakere varierer mellom elleve og 22 prosent. 6.2 Omfanget av sosialhjelp for gruppene som helhet I avsnittet over så vi på to faktorer som begge sier noe om mottaket av sosialhjelp i de ulike gruppene. Den ene faktoren er hvor stor andel av gruppen som mottok sosialhjelp, den andre er hvor mange måneder mottakerne fikk sosialhjelpen. Et mål der begge disse to faktorene inngår, er gjennomsnittlig antall måneder sosialhjelpsmottak i perioden for de ulike gruppene som helhet. Ser vi på de ulike gruppenes verdier her, trer forskjellene mellom gruppene enda tydeligere fram. I gruppe A er den gjennomsnittlige varigheten av sosialhjelpmottak 18 måneder, to og en halv gang så høyt som i den neste gruppen, de med kun grunnskole (gruppe G). Gruppe G har i gjennomsnitt sju måneder med sosialhjelp når vi ser på gruppa som helhet. De som fullførte allmennfaglig videregående skole for første gang som voksne (B), har i snitt seks måneders sosialhjelpsmottak i perioden Gruppe C, de som tok yrkesfag som voksne, har et gruppegjennomsnitt på fire måneder, det samme som for gruppene D og E. De som tok allmennfaglig videregående skole som unge (H), har tre måneder med sosialhjelp i snitt, mens de som tok yrkesfag som unge (I), har to måneder med sosialhjelp. Også de som tok et nytt yrkesfag som voksne (F), har et gruppegjennomsnitt på to måneder med sosialhjelpsmottak. 6.3 Andelen uføre Figur 6 viser andelen uføre i 2009 av de som var arbeidsledige i For alle gruppene til sammen lå uføreandelen på elleve prosent. Dette er helt i samsvar med andelen uføre i befolkningen i samme aldersgruppe i 2009 (Nav, 2012; Statistisk sentralbyrå, 2012b), men som figuren viser, varierer uføreandelen mellom gruppene. Figur 6 Prosentandel uføre i 2009 i de ulike gruppene A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt

17 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 17 Den høyeste andelen uføre finner vi i gruppe A, blant de som har avbrutt videregående som voksne. Ser vi på de som har fullført videregående for første gang som voksne, gruppene B og C, ligger andelen uføre på henholdsvis ti og åtte prosent. Blant de som kun har grunnskole (G), ligger uføreandelen på 14 prosent. Blant de som tok allmennfaglig og yrkesfaglig videregående som unge, er andelen uføre på henholdsvis fem og seks prosent. Det å ta videregående som voksen er dermed forbundet med lavere uføreandel enn blant de som ikke har tatt videregående som voksne, men en høyere uføreandel enn blant de som tok videregående som unge. Det er vanskelig å si om det er utdanningen og livssituasjonen som følger med denne, som fører til den lavere andelen uføre i gruppene som har tatt videregående som voksne, eller om det er en seleksjon i forhold til hvem som tar slik utdanning som gir disse resultatene. Forskning viser imidlertid en sterk korrelasjon mellom utdanning og mottak av uførepensjon, der hvert høyere nivå av utdanning er forbundet med lavere sannsynlighet for uførhet (Bruusgaard, Claussen & Smeby, 20). Figur 8 viser andelen personer som mottok sykepenger i perioden , sammenlignet med andelene som henholdsvis var i jobb og uføre i 2009, fordelt på gruppe. Som figur 7 viser, er det gruppene A, B, C og G de som ikke tok videregående som unge som har den lengste varigheten når det kommer til mottak av sykepenger. Alle disse hadde rundt tolv måneders mottak i snitt blant de som fikk sykepenger i perioden Gruppene D og H, de som har gjort ett omvalg til, eller en forbedring av allmennfag for høyere utdanning som voksne, og de som tok allmennfaglig videregående skole som unge, har den korteste varigheten blant de som mottok sykepenger i samme periode. Figur 7 viser antall måneder med mottak av sykepenger for gruppene som helhet, men mottak av sykepenger forutsetter at man er i jobb. I figur 8 har vi derfor sett på andelen med sykepenger i perioden i forhold til andelen som var henholdsvis i arbeid og uføre i Selv om det er mulig for en person å ha vært i arbeid og sykemeldt på et tidspunkt i perioden , uten å være i arbeid i 2009, gir dette likevel et bilde på sammenhengen mellom disse forholdene. 6.4 Mottak av sykepenger Yrkesaktive som er borte fra jobb på grunn av sykdom eller skade, får sykepenger 6. I figur 7 ser vi hvor mange måneder med mottak personer som mottok sykepenger i perioden hadde, fordelt på gruppene. Figur 7 Antall måneder med mottak blant de som mottok sykepenger i perioden Antall måneder A: Avbrutt førstegangsutdanning B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt 6 «Sykepenger» omfatter personer som mottar sykepenger fra folketrygden, og dekker i utgangspunktet ikke sykepenger i arbeidsgiverperioden. I de tilfellene hvor sykefraværet går utover arbeidsgiverperioden, vil arbeidsgiverperioden likevel være medberegnet.

18 18 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Figur 8 Andel uføre, andel personer i arbeid, og andel som mottok sykepenger per gruppe A: Avbrutt førstegangsutdanning Andel personer som mottok sykepenger i perioden Andel i arbeid i 2009 Andel uføre i B: Allmennfaglig vgs. som voksen C: Yrkesfaglig vgs. som voksen D: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utd. E: Omvalg til yrkesfag F: Nytt yrkesfag G: Kun grunnskole H: Allmennfaglig vgs. som ungdom I: Yrkesfaglig vgs. som ungdom Totalt Som figuren viser, finner vi det høyeste mottaket av sykepenger i gruppene B og C. Henholdsvis 73 og 76 prosent av disse gruppene hadde vært sykemeldte i perioden , og for begge gruppene lå det gjennomsnittlige fraværet i perioden på ni måneder. De som tok allmennfag som unge, har lavest sykefravær. 58 prosent av gruppen hadde vært sykemeldte i perioden, og gjennomsnittlig fravær var fem måneder. Blant de som tok yrkesfaglig videregående som unge, har 67 prosent vært sykemeldt i perioden , med et gjennomsnittlig fravær på seks måneder, mens for de med kun grunnskole er andelen 66 prosent, med åtte måneders gjennomsnittlig fravær. Gruppe A, de med avbrutt førstegangsutdanning som voksne, kommer tilsynelatende godt ut når det gjelder til sykemeldinger, men når vi ser på andelen sykemeldte i forhold til andelen som fortsatt er i jobb og andelen uføre, er det tydelig at årsaken til dette er at de har en lav andel i arbeid, og en høy andel uføre. Det later dermed til å være slik at de som påbegynner en videregående utdanning for første gang som voksne, har større helseproblemer enn andre, men at de som fullfører videregående som voksne, klarer seg bedre enn de som avbryter denne utdanningen. 6.5 Oppsummering om sosialhjelp, uførhet og sykepenger Det er store ulikheter mellom gruppene når det gjelder sosialhjelpsmottak, uføretrygd og sykemeldinger. Jevnt over kommer gruppe A dårligst ut. I denne gruppen har drøyt halvparten mottatt sosialhjelp i perioden , og sosialhjelpsmottakerne i gruppen har fått denne stønaden i nesten tre år hver i snitt. Gruppe A har også den høyeste andelen uføre 18 prosent. Gruppen har en lavere andel sykemeldte i perioden enn enkelte andre grupper, men dette skyldes at mange av dem ikke er i arbeid. Gruppene B og C har den største andelen sykemeldte, og også det lengste gjennomsnittlige sykefraværet, men de har også i mye større grad enn gruppe A klart å holde seg i arbeid, og unngått uførhet. Sammenligner vi disse gruppene med gruppe G, de med kun grunnskole, kommer gruppene B og C jevnt over noe bedre ut. Gruppe I, de med yrkesfaglig videregående som unge, har den laveste andelen sosialhjelpsmottakere, mens gruppe H, de med allmennfag som unge, har den laveste andelen uføre og sykemeldte. Gruppe F, de som har tatt et nytt yrkesfag som voksne, har resultater på linje med disse to gruppene, og utmerker seg med det korteste gjennomsnittlige antallet måneder med sosialhjelpsmottak.

19 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? 19 Avslutning I dette notatet har vi sett på sammenhengen mellom arbeidsledige i 1992 som tok videregående opplæring i perioden , og senere tilknytning til arbeidsmarkedet, mottak av sosialhjelp, uførhet, lavinntekt og sykefravær. Sammenlignet med voksne som kun har grunnskole, viser analysene at de som har fullført videregående utdanning som voksne, har en fastere tilknytning til arbeidslivet, og at de i mindre grad har mottatt sosialhjelp eller uføretrygd. Imidlertid tyder resultatene på at de som tar videregående skole som ungdom, kommer gunstigere ut når det gjelder disse variablene enn de som tar utdanningen som voksne. Voksne som tar yrkesfag, har noe fastere tilknytning til arbeidsmarkedet, og er i noe mindre grad mottakere av uføretrygd og sosialhjelp, enn de som tar allmennfag. Den gruppen som kommer best ut, er de som tar nytt yrkesfag som voksne. De som har begynt på videregående utdanning som førstegangsutdanning, men avbrutt, er den gruppen som kommer dårligst ut med hensyn til de fleste variablene. Denne gruppen kommer også dårligere ut enn de som kun har grunnskole. Resultatene for sykefraværet skiller seg ut fra de andre resultatene ved at voksne som har fullført videregående utdanning som førstegangsutdanning, i større grad enn andre grupper har mottatt sykepenger. For disse to gruppene er også sykefraværet lengre enn for de andre gruppene.

20 20 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning ved inngangen til De har ikke tatt videregående skole etter Analysene omfatter altså ikke personer med uoppgitt utdanning. Totalt utgjør denne gruppen personer. Vi velger å konsentrere oss om personer født i Norge, siden innvandrere skiller seg vesentlig fra den øvrige befolkningen med hensyn til utdannings- og arbeidskarrierer. Disse vil vi omtale i et eget notat. 1.1 Analysepopulasjonen Analysepopulasjonen består av personer som har tatt videregående skole i en eller annen form i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere før Vi velger å skille mellom allmenn og yrkesfaglig videregående skole. Tabell V1 gir en oversikt over alle tolv undergruppene i analysepopulasjonen. I analysene blir disse undergruppene kategorisert etter type, se tabell V2. Tabell V1 Analysepopulasjonen Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Type vgs Undergruppe Antall personer Andel av analysepopulasjonen Grunnskole Avbrutt vgs. Allmennfaglig Allmennfaglig vgs., eventuelt også høyere utdanning Yrkesfaglig vgs., eventuelt også høyere utdanning Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Avbrutt vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Avbrutt vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs. Allmennfaglig Yrkesfaglig Totalt Dersom noen har fullført flere videregående løp før inngangen til 1993, er det det siste løpet som telles.