PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren

Transkript

1 PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE Tor Inge Romøren

2 TEMAER Penger Fordeling av omsorgs- tjenester: Eldre vs. yngre eller? Plasser Økende konkurranse mellom brukergrupper? Pres)sje Et hierarki av Mlstander og Mlbud i omsorgstjenesten? Li# om hva vi vet, hva vi skulle ha visst, og hvordan vi kanskje kan få vite det Avslutningsvis: Prioriteringsutvalg III

3 PRIORITERING: PENGER Mesteparten av veksten i omsorgtjenesten går Ml yngre Mer enn 40 % av de samlede ressursene går Ml yngre Yngre koster nå i gjennomsnis ca kr. per år, eldre Kilde: SSB

4 HVEM ER DE YNGRE? Halvparten er unge voksne (18-49 år) Halvparten er middelaldrende (50-66 år) Noen ganske få er barn og ungdom «Eldre»/«Yngre» er en KOSTRA- kategorisering Kilde: SSB

5 PENGER - FORDELING AV HJEMMETJENESTER Alder, ja Men hva med kjønn, funksjonsnivå, helseproblem? Og samvirker de? Hjemmetjenester, ja Men fordeles hjemmesykepleie og prak)sk bistand på samme måte? (TIR 2003/2012)

6 «HELSEPROBLEM» SomaMske helseproblemer Aldersdemens Psykisk lidelse Utviklingshemning

7 FORDELING AV HJEMMESYKEPLEIE Variasjonene er ikke så store Funksjonsnivået bestemmer i hovedsak fordelingen Alder og helseproblem har en viss betydning Men ikke kjønn

8 FORDELINGEN AV PRAKTISK BISTAND Variasjonene er store Helseproblemet er avgjørende Alder og funksjonsnivå har også betydning Men ikke kjønn

9 ULIKHET I FORDELING AV HJEMMETJENSTER Handler primært om prakmsk bistand, ikke så mye om hjemmesykepleie Én type helseproblem skiller seg ut, andre typer smlles likere Betydningen av funksjonsnivå er gjennomgående, alder i noen grad

10 HVA SKULLE VI HA VISST, OG HVORDAN KAN VI FÅ VITE DET? Er situasjonen fortsas slik? Hva er årsaken (press, normalisering, toppfinansiering, fagkultur )? En ny, liknende undersøkelse i dag? Registerdata og surveyer er en god kombinasjon

11 PRIORITERING: PLASSER I SYKEHJEM OG OMSORGBOLIGER Befolkningen 80+: Færre i sykehjem, flere i omsorgsboliger, men også færre med hjemmetjenester siste 20 år Fortolkninger: 1. Mindre behov? 2. OpMmalisering? 3. Redusert Mlbud? Osv.

12 PLASSER I SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER (forst.) Hva er fordelingskonsekvensene av økende differensiering og spesialisering?

13 INVESTERINGSTILSKUDDENE Kommunene avventende, vi er inne i en bølgedal, omsorgboliger prioriteres Av de plassene som bygges, går ca. 25 % Ml yngre Måltallet fra O2015 nås antakelig ikke

14 Landets stadig flere og sprekere eldre trenger ikke nye sykehjemplasser på toppen av de vi allerede har. De kan i stedet være kjempeglade for at kommunene de siste årene har bygd ut hjemmetjenestene Marte Danbolt, Kommunal Rapport, HURRA, MÅLTALLET BLE IKKE NÅDD!

15 IDEOLOGI VS. KUNNSKAP Hva er fordeler og ulemper ved ulike boformer for ulike grupper? (I stedet for idealisering og devaluering) Behovet for arbeidskrar ved ulike løsninger Kostnader under ulike forutsetninger Hvor, når og for hvem er tersklene for høye, for lave, akseptable?

16 PRIORITERING OG PRESTISJE PresMsje à Ulikhet i ressurser og makt Sykdommers presmsje: Hjerte- og krersykdommer vs. psykiske lidelser og geriatriske Mlstander Spesialitetenes presmsje: Nevrokirurgi, thoraxkirurgi vs. hud- /kjønnssykdommer og geriatri Kilde: Dag Album

17 ET HIERARKI AV TILSTANDER OG TILBUD I OMSORGSTJENESTENE? Tilbudenes presmsje: PalliaMv omsorg, KAD/Øhj, rehabilitering vs. Tradisjonell sykehjemsomsorg Tilstandenes presmsje: Krer, demens, nevrologiske lidelser vs. Gammel, skrøpelig, sliten, lei Spesialiseringens tvetydighet

18 ET HIERARKI AV TILSTANDER OG TILBUD I OMSORGSTJENESTENE? (forts.) Hjerneslag på sykehjemmet. En studie i dismngverende sykdoms- omgivelser (Flemming Trondsen) Pleie- og omsorgstjenester à Omsorgstjenester à Helse- og omsorgstjenester

19 HVORDAN FÅ VITE MER? Detaljspørsmål vs. Det store bildet Små vs. Store undersøkelser Sammenheng og balanse mellom dem. Eksempel: Hvorfor prioriteres yngre framfor eldre? Omsorgsforskning vs. polimkk

20 PRIORITERINGSUTVALGENE Lønningutvalgene NOU 1987, NOU 1997 Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet i helsetjenesten Spesialisthelsetjenesteorientert? Nordheimutvalget: Ny NOU om prioritering

21 PRIORITERINGSKRITERIER GRUNNLEGGENDE HELSETJENESTER A Tilstand NedsaS fysisk eller psykisk funksjon B Forventet nyse Pleie og omsorg C KostnadseffekMvitet Rimelig forhold kostnad/nyse

22 REFERANSER TIR SSB Album M fl