Fra velferd til arbeid - alenemødre og barna deres. Katrine Holm Reiso Konkurransetilsynet tidl. Norges Handelshøyskole.

Transkript

1 Fra velferd til arbeid - alenemødre og barna deres Kjell Erik Lommerud Universitetet i Bergen Katrine Løken Universitetet i Bergen Katrine Holm Reiso Konkurransetilsynet tidl. Norges Handelshøyskole October 19, 2015

2 Aleneforeldres situasjon "Barn som bor med enslig mor eller far har omtrent tre ganger større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen, enn barn i parhusholdninger." "I gruppen enslige forsørgere hadde 68 prosent yrkesinntekt som viktigste inntektskilde. [...] Tilsvarende andel var langt høyere for gruppen par med barn der omtrent 94 prosent hadde yrkesinntekt som viktigste inntektskilde." SSB Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013

3 Introduksjon Å balansere arbeid og omsorgsfopliktelser kan være særlig utfordrende for aleneforeldre Alene om hovedansvaret for omsorgen Alenemødre er en viktig gruppe i samfunnet Aleneforeldrefamilier utgjørt 15% av alle barnefamilier i Norge (OECDs familiedatabase for 2011 ) Mer enn 3/4 av disse familiene er alenemødrefamilier Politiske tiltak kan rettes direkte mot aleneforeldre

4 Velferdsordninger for aleneforeldre Mange land har velferdsordninger rettet mot aleneforeldre Norge: Overgangsstønad Reformer innført i ere land (USA, UK, Nerderland, Norge) Redusere passitivitet og avhengighet av velferd Stimulere til selvforsørging gjennom jobb Studier viser økt arbeidsmarkedsdeltakelse Men de store eektene på inntekt og fattigdomsbekjempelse uteblir (Norge: Mogstad og Pronzato, 2012; Reiso, 2014 )

5 Dagens tema Et viktig spørsmål gjenstår: Hvordan blir barn av aleneforeldre påvirket av slike reformer?

6 Arbeidende mor som rollemodell Holdninger til kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse videreføres i generasjoner (Crompton og Harris, 1998; Alesina og Giuliano, 2013 ) Positiv korrelasjon mellom mødres abeidsmarkedsstatus og barns prestasjoner (Haaland et al, 2013 ) Barn av arbeidende alenemødre har i snitt bedre karakterer enn barn av alenemødre som ikke jobber Men arbeidende mødre skiller seg fra mødre som ikke jobber langs ere dimensjoner (utdanning, inntekt...) Avveining: Mer arbeid betyr økt yrkesinntekt, men mindre tid hjemme. Hvordan påvirkes barna?

7 Konsekvenser for barna Økt inntekt - positiv innvirkning (Dahl and Lochner, 2012; Løken et al., 2013 ) Mindre tid hjemme - negativ innvirkning (Bettinger et al., 2013 ) Kan variere med kvaliteten på alternativ barnepass (eks SFO, barnehage)/mors omsorgsevner (Becker, 1981 ) Kan variere med barnets alder (Carneiro et al., 2014 ) Hvordan barna påvirkes avhenger av hvordan alenemødrene påvirkes - store individuelle forskjeller

8 Vår studie Reformer av overgangsstønadsprogrammet i Norge 1998: nye søkere får redusert stønadstid og må oppfylle arbeidskrav fra barnet er : alle mottakere får redusert stønadstid og må oppfylle arbeidskrav fra barnet er 3 Eekter på barna Karakterer i 10. klasse på ungdomskolen Gjennomsnitt av standpunktskarakterer Skriftig eksamen Muntlig eksamen

9 Vår studie: Dierence-in-dierence Table 2. Treatment status by cohort and age of child Birth year Age of child Treatment status Untreated Untreated Untreated Partially Partially Partially Partially Treated Treated Treated Behandlingsgruppe: alenemor når barnet er 2 Kontrollgruppe: gift/samboer når barnet er 2

10 Kilde: stats.stackexchange.com Dierence-in-dierence metoden

11 Resultater -kort oppsummert Liten eekt på barns karakterer i ungdomskolen for alle alenemødre samlet Negativ eekt for barn av yngre alenemødre Økt arbeidsmarkedsdeltakelse og yrkesinntekt, redusert opptak av overgangsstønad Store individuelle forskjeller

12 Dagens presentasjon Fokus på yngre alenemødre Karakteristikker av yngre alenemødre Reformene Data Metode Resultater Vise analyser av underliggende årsaker To elementer Inntektseekt Tidseekt (etter skoletid)

13 Karakteristikker av yngre alenemødre Gjennomsnitt Yngre Eldre alenemødre alenemødre Antall barn Alder Arbeidsmarkedsdeltakelse før reform Opptak av overgangsstønad før reform Utdanningslengde (år) Skilt/separert.07.35

14 Reformene Før reformene Etter reformene 1998-reformen Tidsbegrensning Ingen 3 år totalt Aldersbegrensning Yngste barn avsluttet Yngste barn < 8 år 3. klasse (9-10 år) Arbeidskrav Ingen Yngste barn > 2 år Full utbetaling 6171 per mnd i per mnd i reformen Samboerskap Ikke kvaliser hvis Ikke kvalisert hvis gift/felles barn langvarig (12 av siste 18 mnd)

15 Data Registerdata på individnivå fra SSB ( ) Demograske karakteristikker Kjønn, sivilstatus, antall barn, bosted etc. Sosioøkonomiske karakteristikker Utdanningsnivå, karakterer, yrkesinntekt, inntekt Trygderegistert ( ) Overgangsstønad, andre velferdsytelser

16 Metode Dierence-in-dierence y ik = α 1 + α 2 Alene i + µ( k Alene i ) + γ( k Alene i ) + λ k + X ik θ + ε ik Årskull som ikke påvirkes: Årskull som påvirkes delvis: Årskull som påvirkes mye: Kontrollvariable: arbeidsmarkedsstatus når barnet er 2, mors yrkesinntekt når barnet er 2, mors alder, mors opprinnelsesland, mors utdanningslengde, barnets kjønn, antall søsken.

17 Resultater: Barn av yngre mødre Gj.snitt barn av Årskull Årskull Obs alenemødre, årskull Standpunkt ** -.071*** 131,423 (.015) (.016) Skriftlig eksamen *** 125,050 (.015) (.016) Muntlig eksamen ** -.069*** 115,704 (.017) (.018)

18 Grask fremstilling: Standpunkt

19 Dieranse: Standpunkt

20 Dieranse: Skriftlig eksamen

21 Underliggende årsaker Barn av yngre alenemødre gjør det dårligere på skolen etter at reformene ble innført Hvorfor?

22 Resultater: Yngre mødre Gj.snitt alenemødre, Årskull Årskull Obs årskull År m/overgangsstønad *** -.888*** 131,423 når barnet er 6-10 (.030) (.029) År m/arbeid ***.250*** 131,423 når barnet er 6-10 (.028) (.029) Yrkesinntekt *** 5945*** 131,423 når barnet er 6-10 (1184) (1314) Utbet. overgangsstønad *** -7597*** 131,423 når barnet er 6-10 (332) (322) Inntekt ** ,423 når barnet er 6-10 (1085) (1208) *Inntekt er yrkesinntekt+uføretrygd+sosialstønad+overgangsstønad

23 Inntekseekt vs tidseekt Finner ingen inntektseekt - dårligere karakterer skyldes mindre tid hjemme? Dersom dette er en viktig forklaring må det skyldes mindre tid hjemme etter skoletid

24 Fra deltid til heltid Dele utvalget etter mødrenes arbeidsmarkedsstatus når barnet er 2 I jobb før reformene Endring fra deltid til heltid - sannsynlig at mindre tid hjemme etter skoletid Ikke i jobb før reformene Endring til både deltid og heltid - sannsynlig at forsatt hjemme etter skoletid

25 Resultater -mødre jobber før reform: Barn Mor jobber Mor jobber ikke når barnet er 2 når barnet er 2 Årskull Obs Årskull Obs Standpunkt -.129*** 73, *** 57,673 (.026) (.021) Skriftlig eksamen -.134*** 70, *** 54,216 (.027) (.022) Muntlig eksamen -.095*** 65, *** 49,933 (.030) (.024)

26 Yrkesinntekt og inntekt Mor jobber Mor jobber ikke når barnet er 2 når barnet er 2 Årskull Obs Årskull Obs Yrkesinntekt 5032*** 73, ,673 når barnet er 6-10 (2445) (1711) Inntekt , *** 57,673 når barnet er 6-10 (2295) (1579)

27 Alternativer for barna Hjemme alene etter skoletid? Alternativ barnepass (SFO) -kvalitet? Uformell barnepass -besteforeldre

28 Tilgang til uformell barnepass Større negativ eekt for barn av alenemødre som ikke bor i nærheten av besteforeldre Indikasjon på at mindre tid hjemme er en viktig forklaring Kilde:

29 Resultater -tilgang til uformell barnepass: Barn Besteforeldre Besteforeldre bor nære bor langt unna Årskull Obs Årskull Obs Standpunkt -.052*** 106, *** 25,388 (.017) (.039) Skriftlig eksamen -.034* 100, *** 24,156 (.018) (.041) Muntlig eksamen -.051*** 93, *** 22,352 (.020) (.044)

30 Mindre tid til leksehjelp Større negativ eekt i toppen av karakterfordelingen Samsvarer med mindre tid og energi til omsorg etter skoletid (leksehjelp m.m) Mindre sannsynlig at barn med svake resultater får leksehjelp av foreldre (korrelert med lav sosioøkonomisk bakgrunn) Kilde:

31 Resultater -karakterfordeling: Barn Gj.snitt barn av Årskull Obs alenemødre, årskull Standpunkt > ,423 (.003) Standpunkt > ** 131,423 (.007) Standpunkt > *** 131,423 (.008) Standpunkt > *** 131,423 (.003)

32 Arbeidende mor som rollemodell -særlig viktig for døtre Som mor så datter...

33 Resultater for gutter og jenter: Barn Gutter Jenter Årskull Obs Årskull Obs Standpunkt -.063*** 67, *** 64,156 (.022) (.023) Skriftlig eksamen -.046** 63, ** 61,461 (.023) (.022) Muntlig eksamen -.067*** 59, *** 56,647 (.025) (.026)

34 Oppsummering Reformene førte til økt arbeidsmarkedsdeltakelse og mindre bruk av overgangsstønad Barn av yngre alenemødre gjorde det dårligere i skolen Mindre tid hjemme kan være en viktig forklaring Samsvarer med dårligere resultater i skolen Større eekter for enkeltgrupper der tid er en viktig faktor I jobb før reformene Ikke tilgang på uformell barnepass (besteforeldre) Mer sannsynlig at mor hjelper med lekser (toppen av karakterfordelingen) Lavere inntekt kan være en viktig forklaring for alenemødre som ikke er i jobb før reformene Ønskelig at (alene)mødre jobber -men det må nnes gode alternativer for barna