E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Transkript

1 E18 Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Naturressurser Region sør Utbyggingsavdelingen Januar 2007

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en delrapport i kommunedelplan med konsekvensutredning for utvidelse av E18 fra to til fire felt fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune. Konsekvensutredningen berører de tre kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region Sør. Konsekvensutredningen er en del av arbeidet med disse arealplanene. I henhold til nye bestemmelser om konsekvensutredninger er de tre kommunene planmyndighet og skal behandle tre kommunedelplaner. Delrapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet Nærmiljø og friluftsliv og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativet. Formålet med konsekvensutredningen er i følge plan- og bygningslovens 33-1: å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Utredningen skal gi planmyndigheten grunnlag for å behandle og vedta arealplanene og eventuelt fastsette vilkår for å gjennomføre tiltaket. Utredningsarbeidet for E18 Gulli Langåker startet ved årsskiftet 2004/2005 og samtlige temarapporter vil foreligge januar En oversikt over temarapportene finnes sammen med kildeoversikten bakerst i rapporten. Hos Region Sør har sjefingeniør Øyvind Firman ledet arbeidet med kommunedelplanene og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for Naturressurser er gjennomført av Asplan Viak AS. Arne Heggland har vært temaansvarlig. Hjalmar Tenold har vært medarbeider på temaet, med ansvar for vurderinger knyttet til driftsforholdene for steinindustri langs traséen. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Arendal, januar

4 4

5 Innhold 0 Sammendrag Innledning Metode Konsekvensanalyse Innledning Bakgrunn for tiltaket Beskrivelse av tiltaket Avgrensning av fagtema, utredningsprogram Nasjonale og lokale trender Metode Generelt Definisjon av influensområde og hovedmiljøer Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Kilder Generell karakteristikk Arrondering Regioninndeling Eiendomsforhold Jordbruk Skogbruk Utmarksressurser Berggrunn og løsmasser Vannressurser Konsekvensanalyse Arealbeslag Område 1 (jordbruk, alle kommuner) Område 2 (Tønsberg, skog) Område 3 (Tønsberg, vannressurser) Område 4 (Stokke og Sandefjord, skog) Område 5 (Stokke og Sandefjord, vannressurser) Driftsmessige konsekvenser for Stokke pukkverk AS og Aasmund Berg pukkverk AS Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Konsekvenser i anleggsperioden Kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder Temarapporter og arbeidsnotater: Figur- og tabelloversikt...40 VEDLEGG: 1. Metode, tabeller og figurer 2. Verdikart nordre og søndre del 5

6 6

7 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunn I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over ÅDT. Trafikkmengden på strekningen Gulli Langåker varierer mellom og ÅDT. I henhold til Nasjonal Transportplan vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold i Prosjektet forusettes delvis finansiert med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer utvidelse av eksisterende veg med to nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk skal benytte dagens veg. Det blir ingen nye kryss på strekningen, men omarbeidelse av eksisterende kryss. I tillegg skal det etableres en rekke støyskjermingstiltak i form av støyvoller, støyskjermer og betongrekkverk. Det skal etableres tre viltkryssinger, samt en bru for vilt og skiløpere. Alt overflatevann skal samles opp og ledes til rense- og fordrøyningsbasseng. Ved Natvallkrysset skal rv 305 Kodalsveien legges om. Retningslinjer Arealavgang, driftsmessige forhold, arrondering av landbruksareal og forhold knyttet til videre drift av pukkverk er utredet. Influensområdet for landbruk består av tiltaksområdet samt en sone rundt dette som inkluderer driftsenheter som naturlig må sees i sammenheng med tiltaksområdet (vanligvis meter ut fra planlagt tiltak). 0.2 Metode Deltema naturressurser er utredet i h.h.t. metodikk for konsekvensutredning (Statens vegvesens håndbok 140). Utredningen følger en tre-trinns prosedyre med (i) beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for naturressursene og (iii) en vurdering av konsekvens for naturressursene basert på en syntese av verdi og omfang. Metodiske tabeller og figurer som er retningsgivende for vurdering av verdi, omfang og konsekvens for fagtemaet er gjengitt i vedlegg Konsekvensanalyse Influensområdet berører tre betydelige landbrukskommuner, med store arealer med høyproduktive, lettdrevne og sammenhengende jordbruksarealer og noe skogbruksareal. Jordbruksarealene hører med til de beste produksjonsarealer i landet. Utmarksressurser beskrives, men det er ikke vesentlige verdier knyttet til slike ressurser i influensområdet. De største vannressursene i området knytter seg til Aulivassdraget. 7

8 Tiltaket medfører et permanent arealbeslag på om lag 1160 daa, hvorav ca 530 er dyrka mark av stor verdi. Det er størst tap av dyrka mark i Sandefjord (ca 220 daa), men også store arealer i Stokke (ca 180 daa) og Tønsberg (ca 130 daa). Ca 530 daa skog beslaglegges. Tønsberg har ubetydelige naturressurser knyttet til skog, mens Stokke og særlig Sandefjord har en del skog langs traséen. Om lag 185 daa skog på høy bonitet inngår i areal med permanent arealbeslag. Av dette er ca 75 daa lettdrevet barskog på høy bonitet. Tap av dyrka mark er den største konsekvensen ved realisering av tiltaket, da dette er de største og viktigste ressursene (arealmessig og økonomisk) i området, med stor betydning for de fleste landbrukseiendommene langs traséen. Dette bildet gjenspeiles i den totale konsekvensvurderingen (se tabell under). Tiltaket vurderes totalt å ha stor negativ konsekvens for landbruk. Det omfattende jordskiftearbeidet som ble gjennomført på strekningen ved anlegg av dagens E18 fører til at E18 i dag i hovedsak er grense mellom eiendommer og driftsenheter. Denne situasjonen innebærer at utvidelsen til 4 felt ikke medfører vesentlige arronderingsmessige konsekvenser for landbruket. Driftsmessige ulemper diskuteres, og dimensjonering av landbruksundergang ved Fadum og Kodalveien samt trafikkavvikling i Hesbykrysset nevnes i denne sammenheng. Avbøtende/kompensende tiltak som nevnes er; (i) oppfylling/planering av jordbruksmark og (ii) redusert bredde av støyvoller. Arealtapet av jord og skog ved realisering av eventuell miljøtunnell ved Natvall og Furulund varierer noe, alt etter hvilken lengde som velges. Forskjellen mellom de ulike alternativene vurderes allikevel ikke å influere vesentlig på konsekvensvurderingen, da arealtap til miljøtunnell uansett lengde er lite sammenliknet med de store arealene (særlig dyrka mark) som går tapt på andre avsnitt av traséen. Konsekvensvurderingen med og uten miljøtunneller blir derfor den samme. Konsekvensene for landbruk i anleggsfasen er større enn i den permanente driftsfasen, da anleggsfasen legger beslag på vesentlig større areal. I den grad trafikkavvikling i forbindelse med anleggsfasen tar i bruk veistrekninger som er benyttet av landbruket, vil dette medføre driftsmessige ulemper. Ved ombygging av kryss og overganger vil tilgjengeligheten til vesentlige driftsarealer i en periode være begrenset, noe som er negativt. Størrelsen av det negative omfanget for de enkelte delstrekninger i anleggsfasen er avhengig av utstrekningen av anleggsperioden i tid og når (i sesongen) de enkelte ulemper inntreffer. Naturressurser Konsekvenser av tiltaket Konsekvenser av alternativer med miljøtunneler Område 1 (Jordbruk, alle kommuner) Område 2 (Tønsberg, skog) 0 / - Område 3 (Tønsberg, vannressurser) 0 Område 4 (Stokke og Sandefjord, skog) - / / - - Område 5 (Stokke og Sandefjord, vannressurser) 0 Samlet konsekvens Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Driftsmessige konsekvenser for pukkverkene For Aasmund Berg pukkverk må jordforbedringsanlegg flyttes. Del av lagerområde for ferdigvarer må erstattes. Reorganisering av atkomst, ekspedisjonsbygning og vekt bør gjennomføres. For Stokke pukkverk kan tidligere flyttet transportør være for nær nye kjørefelt etter utvidelsen til fire felt. 8

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for tiltaket E18 Gulli Langåker ble åpnet som motorveg klasse B i flere etapper I perioden Tilgrensende strekninger på E18 er under utbygging eller vedtatt utbygd. Når denne strekningen står ferdig, vil det være sammenhengende hovedveg med minst fire felt fra Oslo til Larvik. I Nasjonal Transportplan (St.meld nr 24( )) er fullføring til fire felt på E18 fra Oslo til Tønsberg prioritert før Ved utgangen av 2015 vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold. Prosjektet forusettes finansiert delvis med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Trafikkmengden på strekningen varierer mellom og ÅDT (tall fra 2003), med lavest trafikk lengst nord. Trafikkmengden er opp mot kapasitetsgrensen for 2-feltsveg, og i følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over ÅDT. I løpet av 1980-årene ble trafikken på E18 flyttet fra Raveien til en ny trasè utenfor bebyggelsen. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler, og alle kryssene er planskilt. Utbyggingen skjedde i flere etapper, og standarden på strekningen er ikke ensartet. Selv om vegen har relativt bra standard etter norske forhold, har stor trafikk ført til mange alvorlige ulykker. Flere tiltak er iverksatt for å avbøte dette, både midtdeler og redusert fartsgrense. Det er i dag midtdeler på nær halvparten av strekningen og fartsgrensen er satt opp til 90 km/t på noen av disse strekningene. På grunn av dels dårlig framkommelighet på E18 går i dag en del av trafikken mellom tettstedene på parallellvegnettet til E18, spesielt RV 303 og Fv 522/280/256 (Raveien). Bedre framkommelighet på E18 vil gjøre at E18 tar mer av trafikken mellom Vestfoldbyene. Dette vil være positivt for trafikksikkerhet og miljø langs det parallelle vegnettet. 1.2 Beskrivelse av tiltaket I tiltaket som utredes inngår: Ny E18 som firefelts motorveg mellom Gulli og Langåker. Ingen nye kryss, men omlegging av 7 eksisterende kryss på strekningen. Fem av kryssene er utformet som ruterkryss og to av kryssene som halvkløverbladkryss. Støyskjermingstiltak. Alle bruer over E18 i Sandefjord kommune erstattes med nye. Viltlokk ved Ramsum, Tassebekk og Bjørnerød. Ny bru for vilt og skiløpere ved Storås. Omlegging av rv 305 Kodalveien ved Natvallkrysset. Massetak ved Holmeneåsen, Bjørnerød og Fokserød. Rense- og fordrøyningsbasseng for alt overflatevann fra veganlegget. I tillegg inngår buss-stopp ved Sørbykrysset og noen nye gangbruer som en del av tiltaket. Disse er vist i illustrasjonsplanen som følger konsekvensutredningen. 9

10 Tiltaket er vist i figur 1 (oversiktskart) og figur 2 (tverrprofil). Aktuelle kryssutforminger er vist i figur 3. Figur 1: Oversiktskart over tiltaket 10

11 Figur 2: Tiltaket; tverrprofil, firefelts E18 Figur 3: Ulike kryssutforminger. Alternative løsninger med løsmassetunnel ved Furulund/ Storås Det skal vurderes to alternative løsninger for løsmassetunnel ved Furulund/Storås (figur 4): Alternativ A løsmassetunnel med lengde 300 m Alternativ B løsmassetunnell med lengde 1000 m. Løsmassetunnelen skal ligge på samme nivå som dagens veg. Med rektangulært tverrsnitt vil løsmassetunnelen bygge ca 6-7 m med konstruksjon og 1 m med overfylling av jordmasser. De sørligste 300 meter av alternativ B er identisk med alternativ A. 11

12 Figur 4: Lengder/ plassering av eventuell miljløtunnel Furulund Alternative løsninger ved Natvall Det skal vurderes i alt fire alternative løsninger for løsmassetunnel ved Natvall (figur 5): Alternativ A: start ved Klavenesveien, lengde 100 meter. Alternativ B: start ved Klavenesveien, lengde 250 meter. Alternativ C: start ved Klavenesveien, lengde 500 meter. Alternativ D: start 200 meter sør for Klavenesveien, lengde 500 meter På grunn av nærhet til toplanskrysset på Natvall, må løsmassetunnelen bygges med 2 x 3 felt. Det vil si at akselerasjonsfelt sydover og retardasjonsfelt nordover mot Natvall-krysset må starte på sørsiden av løsmassetunnelen. 12

13 Figur 5: Miljøtunnel Natvall 1.3 Avgrensning av fagtema, utredningsprogram Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping behandles under naturressurser. Jakt og fiske som fritidsaktivitet inngår under temaet nærmijlø og friluftsliv. Ressurser fra et biologisk mangfold-/naturvernsynspunkt behandles under fagtema naturmiljø, mens vilt, fisk, vann etc. som naturressurser for mennesker inngår under tema naturressurser. Utredningen fokuserer på det næringsmessige ressursgrunnlaget, og tar ikke opp økonomiske konsekvenser for de enkelte driftsenhetene i influensområdet. Likeledes inngår erstatning for erverv av grunn og rettigheter ikke i utredningen. Konsekvenser utredes i henhold til metode angitt i Statens vegvesen, håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), samt planprogram fastsatt av Vegdirektoratet februar I planprogrammet står det: Det skal lages arealregnskap som viser avgang av jordbruks- og skogbruksarealer. Kryssingsbehov og andre driftsforhold skal utredes. Arronderingsmessige konsekvenser for landbruket skal beskrives. 13

14 1.4 Nasjonale og lokale trender Landbruket i Norge undergår store endringer. Forutsetningene for god avkastning i landbruket i Norge er under en negativ utvikling. Tilpasning til internasjonalt lovverk fører til nedsatt toll og økt konkurranse og reduserte tilskudd. Disse endrede rammevilkårene medfører hardere tider for norsk landbruk, med redusert antall gårdsbruk og færre aktører i næringen som mulige resultater på noe sikt. I regionen er det en trend at driftsenhetene øker i størrelse, men eiendomsstrukturen ikke i så stor grad er i endring. Det er m.a.o. et stort leiemarket for jord. Vi forutsetter at denne utviklingen vil holde seg i overskuelig framtid. 14

15 2 Metode 2.1 Generelt I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Statens Vegvesens håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for naturressursene. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for naturressursene basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet for hvert delområde. I forhold til landbruk kan dette eksempelvis være: bruk av overskuddsmasse til opprustning av jordbruksarealer. bygging av landbruksunderganger eller overganger. Vurdere løsninger som i minst mulig grad beslaglegger viktige landbruksarealer. 2.2 Definisjon av influensområde og hovedmiljøer Med tiltaksområdet forstår vi alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette gjelder både områder som beslaglegges permanent og områder som reguleres midlertidig til oppranking av matjord og generelt anleggsarbeid. Influensområdet for landbruk består av tiltaksområdet samt en sone rundt dette som inkluderer driftsenheter som naturlig må sees i sammenheng med tiltaksområdet (vanligvis meter ut fra planlagt tiltak). I dette arealet vil eventuelle indirekte påvirkninger - permanent og i anleggsfasen fanges opp. Planområdet er delt i 5 hovedmiljøer/områder, se ingress kap Kriterier for verdi Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten til stor verdi (figur 6). Figur 6 Skala for verdivurdering 15

16 Retningslinjer for verdisetting av de ulike segmentene som inngår under naturressurser er gitt i Statens vegvesen, håndbok 140, og framgår av vedlegg 1. Generelt er kriteriene for verdi av naturressurser knyttet opp mot produksjonsevne/kvalitet av ressursen, areal/størrelse av forekomsten og egnethet/ driftsforhold. 2.4 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for naturressursene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Graden av omfanget vurderes med utgangspunkt i et sett kriterier (vedlegg 1), og skal begrunnes. Omfang med hensyn til naturressursene skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, forurensning av jord og avlinger, endrede vekstvilkår som følge av bl.a. lokalklimatiske endringer, drenering og lignende, forurensning av elver, innsjøer og fjorder, grunnvann, drenering av grunnvann, endrede strømningsforhold og endrede næringsforhold. Omfang angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang (figur 7). Figur 7: Skala for omfang 2.5 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. konsekvensvifta (Statens vegvesen håndbok 140). Konsekvensvifta er gjengitt i vedlegg 1. Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel stor/meget stor (figur 8). Konsekvenser Meget stor positiv konsekvens ( ) Stor / meget stor positiv konsekvens / Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + / Middels positiv konsekvens + + Liten / middels positiv konsekvens + / + + Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens (0) 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / - - Middels negativ konsekvens - - Middels/ Stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor/ Meget stor negativ konsekvens / Meget stor negativ konsekvens Figur 8: De ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Statens vegvesen, hb

17 2.6 Kilder Vurdering av naturressursverdier baserer seg på følgende kilder: Overlagsanalyse hvor DMK er klippet i forhold til tiltaksområdet. Kontakt med jordbrukssjef i de respektive kommunene. Kontakt med Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen. Kontakt med driverne av to pukkverk i området. Andre muntlige kilder i form av (i) grunneierkontakt og (ii) kontakt med representanter for grunneier og/eller bondelag i de respektive kommunene. For en oversikt over personer som har bidratt med muntlige opplysninger vises det til kildeoversikten bakerst i rapporten. Figur 9: Jordbrukslandskap ved Hørdal. Foto: Arne Heggland. 17

18 18

19 3 Generell karakteristikk 3.1 Arrondering Situasjonen m.h.p. jordskifte og grunnerverv i området er som følger: På strekningen Gulli-Stokke grense ble det gjennomført jordskifte i forbindelse med dagens E18 med tanke på en utvidelse til fire felt, men det er ikke ervervet grunn til utvidelsen. I Stokke kommune har jordskiftet i forbindelse med E18 tatt høyde for bredde til fire, og det er ervervet grunn på det meste av traséen (6 av 7,5 km), med unntak for et fåtall eiendommer i Gjennestadområdet. I Sandefjord kommune er det jordskiftet i forbindelse med dagens E18-trasé, og grunnerverv er ferdig i den nordre del av kommunen, fra Tassebekk til 1 km. nord for Fokserød. Det er ikke ervervet grunn til støytiltak på østsida av E18, og neppe tilstrekkelig areal til planlagte støytiltak på vestsida av E18. Det omfattende jordskiftearbeidet som ble gjennomført på strekningen ved anlegg av dagens E18 fører til at E18 i dag i hovedsak er grense mellom eiendommer og driftsenheter. Denne situasjonen ligger til grunn for konsekvensanalysen av temaet naturressurser. 3.2 Regioninndeling Influensområdet ligger i boreonemoral sone (edelløv- og barskogssone) i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klimaet er mildt (gjennomsnittlig månedstemperatur for juli >16 o C, januartemperatur o C), og årsnedbøren er mellom 1000 og 1500 mm nedbør (Moen 1998). Området er m.a.o. preget av et meget gunstig klima, og vekstsesongen er lang, mellom 190 og 210 døgn (Moen 1998). Planområdet tilhører naturgeografisk region 19b, Den sydøstnorske lavtliggende blandskogsregion, underregion Oslofeltets lavereliggende granskoger (Nordiska Ministerrådet 1977). Regionen preges bl.a. av rik granskog- og edelløvskog og frodige jordbruksland. Influensområdet ligger i dels i jordbruksregion nr. 1; Kysten fra Sør-Norge til Nordland og dels i jordbruksregion nr. 2; Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder, jfr. NIJOS-rapport , Norske jordbrukslandskap - en inndeling i 10 jordbruksregioner (Puschmann m. fl. 1999). Delen av influensområder som ligger i jordbruksregion 1 tilhører hovedkategorien større relativt flate områder med mektige løsmasser (storskala jordbruksområder). Jordbrukslandskapene i området som helhet gir sterkt inntrykk av brede, frodige og veldyrkede jordbrukslandskap. Det vises til NIJOS-rapport for en nærmere beskrivelse av regionene. 3.3 Eiendomsforhold Et mønster som går igjen i større deler av området er en variabel eiendomsstruktur med en håndfull store eiendommer som leier mange småteiger. Eiendomsstrukturen har også vært (og er fremdeles) i endring i tråd med nasjonale trender. Utviklingen går i retning av større driftsenhetene, for eksempel har gjennomsnittlig areal på driftsenhetene i Tønsberg økt fra 155 daa i 1991 til ca 260 daa i Utvidelse av driftsenheter skjer gjerne via leie av jord, og det er en betydelig økning i leiemarkedet, i 19

20 alle fall i deler av området. Antallet aktive gårdbrukere har gått betydelig ned i kommunene i løpet av de siste 10-årene, men dette trekket gjelder ikke spesielt i områdene ved E18. I Tiltaksrettet jordbruksplan for Tønsberg kommune (Tønsberg kommune 2003) opereres det med følgende typer drivere i kommunen: Eier/utleier som bruker eiendommen som boplass, tar ut litt ved av skogen og leier vekk all jorda til naboen. Hobby bonden som har full jobb utenom og vil ha en enhetlig driftsproduksjon med minimal arbeidsinnsats og hvor korn vil være hovedproduksjonen. Heltidsbonden som ønsker å leve av næringen. Han må produsere en vare som er førsteklasses, fersk, smakfull med et varemerke/logo og den må være lett tilgjengelig for kunden. Entreprenøren som ønsker å styrke egen arbeidsplass med leiekjøring. Han vil investere i en større og mer oppdatert maskinpark som krever en bedre arrondering på arealene. Dette bildet er sannsynligvis representativt for drivermønsteret i alle de tre berørte kommunene. 3.4 Jordbruk De berørte kommunene er viktige jordbrukskommuner. I Stokke er 43 km 2 av et totalareal på 118 km 2 dyrka mark, og tilsvarende tall for Tønsberg er 42 km 2 av totalareal på 106 km 2. E18 i Tønsberg, Stokke og Sandefjord krysser gjennom områder med stor verdi for jordbruk. Områdene er i nasjonal sammenheng viktige jordbruksområder, og samtidig har nærområdene til E18 noe av den beste jorda i de berørte kommunene. Kartlegging av jordsmonn på jordbruksarealene i Norge viser at jordbruksarealene i influensområdet grovt sett er egnet til godt egnet for dyrking av korn, gress og potet (se under). Det meste av jorda er god og lettdrevet, med årssikre avlinger og høye avlingsnivåer. Arealene på Vestfold-Raet, med sand- og moreneholdige masser, kan være ganske tørkeutsatt, men med store lokale variasjoner i h.h.t. leireinnholdet. Selv i Sandefjord, i de høyestliggende delen av området er tørkesituasjonen for de fleste dyrkingsformål akseptabel p.g.a. høyt leireinnhold i massene. Jordvanningen er særlig viktig i deler av området. Vanningsmuligheter er gode i størstedelen av området. I Stokke er det utviklet et omfattende jordvanningsanlegg fra Akersvannet, og dette tjener begge sider av Raet. Gjennestadvannet er i bruk som lokal vanningskilde. Arealene i Tønsberg er generelt lite tørkeutsatt, men jordvanningsanlegg er etablert og benyttes særlig i forbindelse med grønnsaksproduksjon. I tråd med nasjonale målsettinger og initiativer har det vært en vesentlig strukturendring i landbruket fra ca 1950/60-tallet og fram til i dag. Melkeproduksjon var tidligere viktig, og det var store arealer med grasproduksjon i regionen. I dag er korn og oljevekster klart viktigst. I Sandefjord dyrkes korn, erter, oljevekster, poteter og noe gras. I Stokke dyrkes korn (hovedproduksjon), potet, løk og gulrøtter. Det er noe grasdyrking til rundball. Også i Tønsberg dominerer kornproduksjon (79% av jordbruksarealet i kommunen), men det er betydelig variasjon bl.a. med poteter, kål, purre, rosenkål og erter. I Tønsberg er det årlig grønnsaker på om lag 10-20% av arealet. Av frukt, bær og grønnsaker er det erter til konservering og poteter som dominerer, mens svin og fjørfe er de største husdyrproduksjonene. 20

21 Figur 10: Dyrehold er langt mindre viktig enn kornproduksjon i området. Fra Ramsum (v) og Tem (h). Fotos: Arne Heggland Mindre arealer i alle tre kommunene benyttes til beite (sau, storfe, hest), og i de senere årene har det, i alle fall i Tønsberg, vært en økning av produksjonene av grovfôr på bekostning av kornarealet. Det er bl.a. en økende interesse for å holde ammekyr. I ett området (Ramsumskogen) drives noe skogsbeite. Det er floghavreproblematikk i alle kommuner. Kilde for en del opplysninger i dette avsnittet er Tiltaksrettet jordbruksplan for Tønsberg kommune (Tønsberg kommune 2003). 3.5 Skogbruk Areal skog i de respektive kommunene er 52 km 2 i Sandefjord (ca 43 % av kommunens areal), 68 km 2 i Stokke (ca 57 % av kommunens areal) og 30 km 2 i Tønsberg (ca 26 % av kommunens areal). Avvirkning i hele Stokke kommune bør etter driftsplanen ligge ca på m 3, og for Sandefjord kommune på ca m 3. De fleste skogeiere med skogeiendom av betydning i Stokke er andelseiere i Viken skogeierforening, og er tilknyttet Stokke skogeierlag som har 170 medlemmer. I Sandefjord er det ca skogeiere (med eiendom >25 daa). Også i Sandefjord er de fleste som eier skog av betydning andelseiere i Viken, gjennom Sandar skogeierlag (ca 130 medlemmer). Skogdekte arealer er i partier bardominert, særlig i Bjørnum-Bjørnerød-området, men består for det meste av blandingsskog eller løvskog. Det edle løvtreslaget bøk er vanlig, særlig i den sørlige delen av området (fra Gjennestad og sørover). Edelløvtrærne eik og ask er mer vanlig i den nordlige delen av området. Av andre edelløvtrær finnes spredte forekomster av alm og spisslønn. Svartor er vanlig i fuktskog, myrkanter og bekker. Hassel er vanlig i hele området, og inngår som et viktig treslag i de fleste typer lavurtedelløvskog. For øvrig finnes bjørk og gråor vanlig i hele området, og rogn, selje, hegg, søtkirsebær og osp opptrer spredt. Det er generelt ganske små tømmerressurser i nærområdene til E18 (med unntak av ett område i Sandefjord, se under). Skog utgjør i all vesentlighet en tilleggsinntekt til annet landbruk. I Tønsberg kommune er skogbruk i influensområdet av spesielt liten betydning, med noe vedhogst og mindre drifter på gran som de eneste aktivitetene. Sammenliknet med total avvirkning i kommunene drives det ut lite tømmer i influensområdet for utredningen. I Sandefjord er det et viktig skogbruksområde i Bjørnum-Bjørnerød, men selv her finnes ikke landbrukseiendommer med hovedinntekt fra skogbruk. Fevang er et viktig område for vedproduksjon, men det meste av volumet mottas gjennom Viken-apparatet, og er m.a.o. ikke avvirket innenfor influensområdet for E18-utbyggingen. Gran er det treslaget som per 2006 er mest benyttet m.h.p. effektiv økonomisk utnyttelse. Det er kun gran som er drevet skogbruksmessig rasjonelt i området. På bakgrunn av områdets naturgeografi og 21

22 vegetasjonstypefordeling bør det være et stort potensial for produksjon av spesialtømmer av ulike løvtreslag, bl.a. ask og bøk. Løvskog utgjør ca 30 % av stående kubikkmasse i Sandefjord og Stokke, men bare 10-20% av løvskogen holder høy nok kvalitet som skurtømmer. Selv om satsning på kvalitetsvirke av løv i området framholdes som en langsiktig målsetning, er det ikke igangsatt konkrete prosjekter på dette feltet. Det meste av løvskog som avvirkes per i dag benyttes til energiformål. Det er stor etterspørsel etter løvskogsvirke av god kvalitet, og samtidig er det økende fokus på ulike typer biobrensel i form av ved, pellets og flis. Figur 11: De to områder med størst tømmerressurser er Ramsumskogen (v) og Fokserød-Bjørnumområdet (h). Rettigheter: Statens vegvesen 3.6 Utmarksressurser Sandefjord og Stokke storvald på ca daa dekker det meste av influensområdet. Aker-Melsom elgområde i Stokke/Tønsberg er også tilknyttet dette valdet. De fleste fellingstillatelsene blir benyttet av grunneierne, men det foregår også noe utleie. I Stokke kommune alene var det tildelt fellingstillatelse på opp til 40 elg for en generasjon siden, men dette tallet er redusert betydelig. Årsaken til dette er trolig sammensatt, med fragmentering og barrieredannelse i forbindelse med E18-utbyggingen som én av flere faktorer. I dag er de veiledende fellingstallene for hele storvaldet ca 45 dyr over en treårsperiode. Med en grovt estimert slaktevekt på 150 kg per dyr, betyr dette et årlig uttak i storvaldområdet på anslagsvis noe over 2000 kg. Kjøttet benyttes stort sett lokalt, til eget bruk. Dersom en legger til grunn dette regnestykket vurderes storviltjakt med tilhørende aktiviteter som utleie og kjøttproduksjon ikke som en ressurs av vesentlig kommersiell betydning. Det foregår småviltjakt i området, og kortsalg er organisert av grunneierne/ utmarkslag/ grunneierlag. Også fiskekortsalg til Aulivassdraget foregår organisert. Omfanget av disse aktivitetene er så pass lite at småvilt/fiske heller ikke hører med under utredningen av naturressurser i området. 3.7 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen består i hovedsak av dyp- og gangbergarter fra perm, med ulike typer larvikitter. I nord finnes dagbergarter og dagnære størkningsbergarter fra karbon og perm (latitt, rombeporfyr). I størstedelen av området er det mektige løsmasser, og bare over korte strekninger består planområdet av bart fjell eller fjell med tynt løsmassedekke. Løsmassene i området består av store arealer med sammenhengende hav- og fjordavsetninger, ofte med stor mektighet, samt marine strandavsetninger. I partier krysser veien over randmorene, og den tangerer arealer med torv og myr ved Gjennestadmyra og Bjørnummyra. Kilde: og 22

23 3.8 Vannressurser Aulivassdraget framstår som klart viktigst m.h.p. overflatevann i influensområdet. Et par store myrer (Gjennestadmyra og Bjørnummyra) ligger i området, men disse har ikke betydning i vannressurssammenheng. Vannkvaliteten i Aulielva har vært klassifisert som dårlig m.h.p. næringssalter, partikler og tarmbakterier (jfr. Faktaark - Klassifisering av vannforekomster i Vestfold (Fylkesmannen i Vestfold 2004)), men i følge muntlige kilder er kvaliteten per 2006 langt bedre enn den siterte kilden gjør rede for. Elva er uansett ikke egnet til drikkevann, og trolig heller ikke for alle jordvanningsformål. Det er kjent fire lokaliteter med forurenset grunn, 3 i Sandefjord (Fokserødområdet, ) og 1 i Tønsberg (Broen ved Aulielva). Lokal forurensning ved massebehandling i disse områdene utgjør en fare for ferskvann nedstrøms disse lokalitetene. 23

24 24

25 4 Konsekvensanalyse Jordbruksområder i hele tiltaksområdet er behandlet som et hovedmiljø/- område. For skog og vann er ressursene noe mer ujevnt fordelt, og inndeling i hovedmiljøer for disse ressursene tar utgangspunkt i Sandefjord-Stokke som ett miljø og Tønsberg som ett miljø. Totalt er det m.a.o. 5 miljøer. Områdene presenteres i , mens 4.1 gir oversikt over totalt arealbeslag kommunene. Verdikart for temaet er gjengitt i vedlegg Arealbeslag Tabell 1 gir oversikt over tiltakets arealbeslag i de tre kommunene. I utregningen av arealbeslag er det tatt utgangspunkt i en firefeltsløsning med veibredde på 26 meter samt 1 meter på hver side av vei (fra dette totalarealet er areal av dagens tofelts vei selvsagt trukket fra). I tillegg er areal til støyskjermingstiltak, kryss, rense- og fordrøyningsbasseng og ekspressbuss-stopp ved Sørbykrysset inkludert i arealberegningene. Mindre endringer i støyskjermingstiltak og utforming/lokalisering av (de hittil) 11 planlagte bassengene som tilkommer i detaljeringsfasen vil innvirke noe på tallene. Tabell 1 Tiltakets arealbeslag fordelt på ulike marktyper og kommuner. Arealbeslag er for hver kommune uttrykt som areal (daa) og andel (%) av beslaglagt areal i kommunen. Tønsberg Stokke Sandefjord Totalt Areal, Beslag, Areal, Beslag, Areal, Beslag, Areal, Beslag, Egenskaper daa % daa % daa % daa % Myr 3,8 0,8 3,8 0,3 Myr med granskog, imp/skrap 1,3 0,3 1,3 0,1 Myr med granskog, H bonitet 1,4 0,3 1,4 0,1 Fulldyrka ,4 180,0 46,2 220,0 45,8 530,0 45,7 Gjødsla beite 0,5 0,1 0,5 0,0 Barskog, imp/skrap 3,0 0,6 3,0 0,3 Barskog, L bonitet 18,0 4,6 2,0 0,4 20,0 1,7 Barskog, M bonitet 1,2 0,3 15,6 3,3 16,8 1,4 Barskog, H bonitet 2,3 0,8 16,0 4,1 56,6 11,8 74,9 6,5 Blandingsskog, imp/skrap 0,9 0,2 0,9 0,1 Blandingsskog, L bonitet 4,7 1,2 4,6 1,0 9,3 0,8 Blandingsskog, M bonitet 0,4 0,1 3,1 0,6 3,5 0,3 Blandingsskog, H bonitet 22,3 5,7 20,1 4,2 42,4 3,7 Lauvskog, Imp/skrap 30,9 11,0 18,9 3,9 49,8 4,3 Lauvskog, M bonitet 1,9 0,4 1,9 0,2 Lauvskog, H bonitet 13,8 4,9 7,0 1,8 9,9 2,1 30,7 2,6 Annen skog, imp/skrap 59,7 21,3 100,8 25,8 79,7 16,6 240,2 20,7 Annen skog, H bonitet 6,2 2,2 19,9 5,1 10,1 2,1 36,2 3,1 Grustak 0,0 0,0 Annet areal* 36,6 13,1 16,1 4,1 36,0 7,5 88,7 7,6 Totalt arealbeslag , , ,0 1160,0 100,0 * Annet areal inkluderer vann og infrastruktur. 25

26 4.2 Område 1 (jordbruk, alle kommuner) Verdi Jordbruket i influensområdet er dominert av store sammenhengende enheter med lettdrevet jordbrukslandskap (se kap. 3.4 for en generell karakteristikk av jordbruksareal). Innenfor tiltaksarealet er fulldyrka mark helt dominerende type landbruksareal. Området har derfor stor verdi for jordbruk, se også verdikart (vedlegg 1): Område 1, verdivurdering Figur 12: Lettdrevne jordbruksarealer ved Oserød/Borge i Stokke. Foto: Arne Heggland. 26

27 4.2.2 Omfang Tabell 1 (kap 4.1) gir oversikt over tiltakets arealbeslag i kommunene. Totalt består om lag 46 % (ca 530 daa) av området som vil beslaglegges permanent av jordbruksareal, se også vedlegg 2 (verdikart). Målt i andel arealbeslag i de ulike kommunene er belastningen likt fordelt; ca 46 % av permanent beslaglagt areal i de respektive kommunene består av fulldyrka mark. Tiltaket vil permanent forringe betydelige jordbruksarealer, og sett i samband med det midlere årlige jordtapet i Vestfold fylke er det planlagte tiltaket av betydelig omfang. Det er et nasjonalt miljømål å redusere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene, noe som er understreket i skriv fra LMD og MD senest i februar De nevnte momentene tilsier skjønnsmessig et stort negativt omfang, mens en mer bokstavelig tolkning av omfangskriteriene i håndbok 140 tilsier en omfangsvurdering litt i underkant av stort negativt fordi influensområdet inneholder store arealer av samme beskaffenhet som ikke påvirkes negativ av tiltaket. Tiltaket vurderes å redusere, men ikke ødelegge ressursgrunnlagets omfang. Omfanget vurderes på bakgrunn av en helhetsvurdering som middels til stort negativt. Område 1, vurdering av omfang Konsekvens Tiltaket vurderes å medføre stor negativ konsekvens for arealbeslag av dyrka mark i området, se også konsekvenskart (vedlegg 3): Konsekvens: Stor negativ ( ) Tiltaket antas ikke å medføre vesentlige arronderingsmessige ulemper, da jordskifte i det meste av området allerede har tatt høyde for en utvidelse av E18 til fire felt og betydelig grunnerverv allerede har skjedd. Imidlertid har tidligere jordskifte og grunnerverv ikke tatt høyde for arealforbruk til støyskjermingstiltak, ombygging av kryssområder, fordrøyningsmagasiner etc. Dette vil neppe skape arronderingsmessige problemer som innvirker vesentlig på konsekvensvurderingen, men er vesentlig for å forklare det store arealtapet. Tiltaket vil ikke medføre driftsmessige ulemper som påvirker vurderingen av konsekvens nevneverdig, men se beskrivelse av avbøtende tiltak, kap Tiltaksbeskrivelsen forutsetter at forurenset overvann samles opp i bassenger før det slippes ut i resipienten. Forurensning til dyrka mark fra overvann vurderes derfor ikke som et stort problem. Forurensningseffekten av veistøv (tørravsetninger) og salt er et problem i arealene nærmest veien, særlig dersom det dyrkes grønnsaker på dette arealet. En må forutsette at det også i framtida vil dyrkes grønnsaker i det mest veinære arealet, særlig i Tønsberg (og Stokke). Skylling har en positiv effekt for å bli kvitt tungmetaller på grønnsaker, men krever ressurser og medfører dermed ulempe for de berørte gårdbrukerne. De planlagte støytiltakene (voll, skjerm og betongrekkverk) representerer en vesentlig opprustning av skjermingen sammenliknet med dagens situasjon, og det er sannsynlig at noe disse tiltakene vil kunne redusere noe av dagens veistøv/saltbelastning i nærområdene til E18. 0-alternativet inkluderer trafikkøkning framskrevet i de nærmeste 10-årene, og det er derfor ikke relevant å legge til grunn økt ÅDT som grunnlag for konsekvensvurderingen av endret forurensningssituasjon. Alt i alt er det usikkert hvorvidt tiltaket medfører en endret forurensningssituasjon som vil belaste grønnsaks- 27

28 produksjonen langs E18 over dagens nivå. Det er uansett sannsynlig at konsekvensen er så pass liten at den ikke påvirker den totale konsekvensvurderingen for jordbruk. De omfattende støyskjermingstiltakene vil ventelig belaste de veinære arealene med økt ugrasproblematikk. Heller ikke dette punktet er lett å kvantifisere, og vil neppe ha betydelig innvirkning på konsekvensvurderingen for jordbruk i de tre kommunene Avbøtende tiltak Diskusjonen vedrørende avbøtende tiltak tar også hensyn til mulige forbedringer av ulemper som allerede er til stede p.g.a. dagens E18, d.v.s. justering ( reparasjon ) av eksisterende tiltak. Landbruket er avhengig av at dimensjoner på landbruksover- og underganger samt avkjørsler og sideveier er dimensjonert for den storskala drift som foregår i området, med bruk av stor redskap som skurtresker, ertetresker og potethøster. I så måte kommenteres følgende punkter for driften: Tønsberg: Undergangen på Fadum vurderes som knapp for store landsbruksmaskiner, eksempelvis ertetreskere. Dette er en driftsmessig ulempe. Oppgradering av undergangen på Fadum vil være noe positivt for landbruksdriften i området. Tønsberg: Nivået på tungtrafikken gjennom Hesbykrysset er betydelig, og berører veier som er trafikkert i samband med landbruksdrift. Fra landbrukshold påpekes det at det vil være positivt dersom mer av tungtrafikken kan kanaliseres til Aulerødkrysset. Det er ikke tatt stilling til konkrete tiltak for å oppnå dette. Sandefjord: Tiltaket medfører at Kodalveien føres til Natvall-krysset. Det er viktig for landbruk at landbruksundergangen/sykkel- og gangstien som er planlagt ved dagens undergang for Kodalveien dimensjoneres for store landbruksmaskiner. Støyvoller på traséen er arealkrevende og beslaglegger et stort areal dyrka mark. Den negative konsekvensen for jordbruk vil dempes dersom støyvollenes bredde reduseres. Utreder har ikke tatt stilling til om det er mulig å redusere arealbeslag i forbindelse med støyvoller samtidig som deres funksjon ivaretas. Anskaffelse av dyrket areal til jordskifte for grunneiere som er hardt rammet av arealtap vil redusere konsekvensen for den enkelte driver. Dette temaet bør eventuelt belyses i detaljplanleggingen av tiltaket. Et tiltak av mer kompenserende art er muligheten for bruk av overskytende matjord (overskuddsmasse) til bruk til supplering i skrinne områder. Opprustning av areal vil i noen grad kunne kompensere for tap av dyrka mark. Figur 13: Landbruksunderganger dimensjonert for store maskiner som ertetresker og potethøster (v) og tømmertransport (h). Fra Nordre Tem og Fokserød. Fotos: Arne Heggland. 28

29 4.3 Område 2 (Tønsberg, skog) Verdi Tiltaksområdet i Tønsberg er preget av sterkt fragmenterte skogområder, hvorav en god del areal med ikke-produktiv mark. P.g.a. små enheter er driftsforholdene ikke optimale. Oversikten over arealbeslag (tabell 1) viser at skogarealer i Tønsberg kommune som vil være direkte berørt (totalt 113 daa, 40 % av det permanente tiltaksområdet i kommunen) er dominert av ikkeproduktive typer med lav verdi (91 daa, 80 % av skogarealet), mens skogarealer med middels verdi, d.v.s. høy bonitet og vanlige driftsforhold er underordnet (ca 22 daa, 20 %). Tallene for arealbeslag gjenspeiler de skoglige verdiene i influensområdet, som for Tønsbergs vedkommende vurderes ha liten verdi: Område 2, verdivurdering Omfang Oversikten over arealbeslag (tabell 1, se også 4.3.1) viser at tiltaket vil legge beslag på små skogressurser i Tønsberg. Arealbeslaget er ikke vesentlig ut fra en vurdering av ressursene innenfor influensområdet, og ressursgrunnlaget endres ikke vesentlig. Omfanget av direkte arealbeslag for skogbruk vurderes derfor kun som lite negativt. Tiltaket påvirker ikke driftsforholdene for skogbruk i området. Område 2, vurdering av omfang Konsekvens Tiltakets konsekvens for arealbeslag av skog i Tønsberg vurderes som ubetydelig til liten negativ: Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak i forbindelse med skogbruk foreslås. 29

30 4.4 Område 3 (Tønsberg, vannressurser) Verdi Vassdraget utnyttes til jordvanning, men er ikke egnet til drikkevann, og heller ikke til alle typer vanningsformål. I tillegg er Aulielva et av Vestfolds beste sjøørretvassdrag, men vassdragets verdi i forhold til utmarksressurser vurderes som ganske marginale (se kap 3.8). Som naturressurs vurderes vannressursene av overflatevann i Aulielva bare å være av liten verdi. Område 3, verdivurdering Omfang Aulivassdraget krysses 3 ulike steder, noe som gir et ubetydelig arealtap og isolert sett ikke ubetydelig omfang for Aulielva som vannressurs. Tiltaket omfatter oppsamling av overflatevannet fra vegen i rense- og fordrøyningsmagasiner, hvor det renses før det slippes ut i terrenget. Bassengene vil også håndtere overvannet fra dagens vei. Som det framgår av forslag til utredningsprogram forutsettes det at tiltaket kan gjennomføres uten å gi jord- eller vannforurensning av betydning. M.h.p. de fleste forbindelser vil derfor trolig situasjonen bedres sammenliknet med 0-alternativet. Størrelsen av denne forbedringen er på generelt grunnlag vanskelig å kvantifisere, og det er derfor også vanskelig å vurdere hvor positivt denne forbedringen vil slå ut for Aulielva som vannressurs. I nedslagsfeltet til Aulielva ligger mange kilder for ulike typer forurensning, og omfanget av forbedring i én faktor (overflatevann fra E18) bør på generelt grunnlag ikke tillegges for stor vekt. På denne bakgrunn vurderes tiltakets omfang for Aulielva som vannressurs som intet til lite positivt Konsekvens Område 3, vurdering av omfang Tiltakets konsekvens for vannressurser i området vurderes som ubetydelig: Konsekvens: Ubetydelig (0) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak er foreslått. 30

31 4.5 Område 4 (Stokke og Sandefjord, skog) Verdi Tabell 1 (kap. 4.1) gir oversikt over tiltakets arealbeslag. Tabell 2 (under) summerer beslaglagt areal i ulike bonitetsklasser for skogarealer i Stokke og Sandefjord kommuner Tabell 2 Tiltakets arealbeslag av skog i Stokke og Sandefjord kommuner, areal og som andel av totalt arealbeslag i de to kommunene Bonitet Areal Andel arealbeslag, % imp+l M 22 2 H Totalt Oversikten over arealbeslag viser at det er en del skogressurser i umiddelbar nærhet til E18 i disse kommunene. Sandefjord kommune er viktigere enn Stokke i så måte. For eksempel vil tiltaket beslaglegge over tre ganger mer barskog på høy bonitet i Sandefjord enn i Stokke. Skogen i området er til dels oppstykket, med noe større sammenhengende arealer i Fokserød-Bjørnumområdet (og dels også Ramsumområdet). Høy-, middels- og lavbonitetsområder ligger i en mosaikk. Av 163 daa høybonitetsområder er kun 73 daa klassifisert som barskog. Driftsforholdene er vanlige i det meste av området, men stedvis noe vanskelige. Se verdikart, vedlegg 2, for visualisering av verdier. Totalt vurderes skogressursene i Sandefjord og Stokke å være av middels (-liten) verdi Område 4, verdivurdering Omfang Tiltaket vil permanent forringe skogressurser i tiltaksomådet. Det samlede arealtapet for Stokke og Sandefjord er ikke ubetydelig, som det framgår av tabell 2. Det dreier seg allikevel om tap av en nokså smal sone med produktiv skog, og ressursgrunnlaget i influensområdet forringes ikke vesentlig. Tiltaket påvirker ikke driftsforholdene i området, da det ikke er behov for ytterligere landbruksoverganger dimensjonert for tømmertransport. Omfanget vurderes på denne bakgrunn som lite-middels negativt. 31

32 Område 4, vurdering av omfang Konsekvens Tiltakets konsekvens for naturressursen skog i Sandefjord og Stokke vurderes som liten til middels negativ: Konsekvens: Liten til middels negativ ( - / - -) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak i forbindelse med skogbruk i Stokke og Sandefjord foreslås. Figur 14: Høyreist bøkeskog (v) og tett, plantet granskog i selvtynning (h). Fotos: Arne Heggland. 32

33 4.6 Område 5 (Stokke og Sandefjord, vannressurser) Verdi Borgebekken benyttes noe som kilde til overflatevanning, men vurdert ut fra naturressurs-synspunkt er verdien neppe mer enn liten. Det er ikke andre kjente vannressurser av nevneverdig verdi i området: Område 5, verdivurdering Omfang Borgebekken vil bli noe berørt i forbindelse med tiltaket, men arealbeslaget er lite og påvirkningen er avhengig av tiltakets utforming. Tiltaket omfatter oppsamling av overflatevannet fra vegen i fordrøyningsmagasin, hvor det renses før det slippes ut i terrenget. Bassengene inngår i planene og vil også håndtere overvannet fra dagens veg. Som det framgår av forslag til utredningsprogram forutsettes det at tiltaket kan gjennomføres uten å gi jord- eller vannforurensning av betydning. M.h.p. de fleste forbindelser vil derfor trolig situasjonen bedres sammenliknet med 0-alternativet. Størrelsen av denne forbedringen er på generelt grunnlag vanskelig å kvantifisere, og det er derfor også vanskelig å vurdere hvor positivt denne forbedringen vil slå ut for Borgebekken som vannressurs. I nedslagsfeltet til Aulielva ligger mange kilder for ulike typer forurensning, og omfanget av forbedring i én faktor (overflatevann fra E18) bør på generelt grunnlag ikke tillegges for stor vekt. På denne bakgrunn vurderes tiltakets omfang for Borgebekken som vannressurs som intet til lite positivt.: Område 5, vurdering av omfang Konsekvens Tiltakets konsekvens for vannressurser i området vurderes som ubetydelig: Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak er foreslått. Konsekvens: Ubetydelig (0) 33

34 4.7 Driftsmessige konsekvenser for Stokke pukkverk AS og Aasmund Berg pukkverk AS I fastsatt planprogram for tema vann- og georessurser er det beskrevet at Konsekvensene for videre drift av pukkverkene ved Furulund og Fokserød utredes. Håndbok 140 beskriver at det er ressursgrunnlaget (grunnlaget for verdiskapningen) som skal vurderes, ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. De driftsmessige konsekvensene av tiltaket er derfor listet opp som nedenfor. Konsekvensene er diskutert med ledelsen av pukkverkene. Pukkverkene er avmerket på temakart for naturressurser Stokke Pukkverk AS Om bedriften Stokke pukkverk (heleid av Veidekke AS) har et årlig uttak på ca tonn. Ressursen er en feltspatisk bergart (larvikitt). De gjenværende reserver av ressursen er vurdert til ca 40 års drift. Pukkproduktene benyttes også til betong og asfalt. Bedriften tar årlig imot en del bygningsavfall. Tiltaket E18 utvides fra to til fire felt. Ingen tiltak i forbindelse med kryss. Driftsmessige konsekvenser: Transportør med omlaster er tidligere flyttet av Statens vegvesen ifb med forberedelse til 4 felt. Likevel kan transportør komme for nær nye kjørefelt. Flytting bør vurderes. Ingen negative konsekvenser mht sikkerhet av driften. Figur 15: Stokke pukkverk i Brudebekkåsen. Fotos: Arne Heggland. 34

35 4.7.1 Aasmund Berg pukkverk AS Om bedriften Aasmund Berg pukkverk (heleid av Veidekke AS) er det største pukkverket i Vestfold med et årlig uttak på ca tonn. Ressursen er en feltspatisk bergart (larvikitt). De gjenværende reserver av ressursen er vurdert til års drift, avhengig av svingninger i markedet. Pukkproduktene benyttes også til betong og asfalt. Bedriften tar årlig imot ca tonn av rene og forurensede masser. De rene jordmassene sorteres ut og behandles i jordforbedringsanlegg. Forurensede masser deponeres i de ferdig uttatte områdene i pukkverket. Rene masser legges ut for salg. Tiltaket Det er etablering av ny på-rampe for sydgående trafikk i Fokserød-krysset som gir driftsmessige konsekvenser for bedriften. Driftsmessige konsekvenser: Jordforbedringsanlegget må flyttes til en annet sted innenfor pukkverket. Fortrinnsvisbør jordforbedringsanlegget ligge i nærheten av ekspedisjonsbygning for å unngå eksterntrafikk i bruddområdet. En mindre del av område for lagring av ferdigvarer må flyttes. Den nye rundkjøringen kommer svært nær pukkverkets atkom st der også ekspedisjonsbygning og vekt er lokalisert. Det kan bli trangt for store kjøretøy. Atkomst, ekspedisjonsbygning og vekt bør sannsynligvis reorganiseres. Ingen negative konsekvenser mht sikkerhet av driften. 35

36 4.8 Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Tap av dyrka mark medfører den største konsekvensen ved realisering av tiltaket, da dette er de største og viktigste ressursene (arealmessig og økonomisk) i området, med stor betydning for de fleste landbrukseiendommene langs traséen. Dette bildet gjenspeiles i den totale konsekvensvurderingen. Arealtapet av jord og skog ved realisering av miljøtunnell ved Natvall og Furulund varierer noe, alt etter hvilken lengde som velges. Forskjellen mellom de ulike alternativene vurderes allikevel ikke å influere vesentlig på konsekvensvurderingen, da arealtap til miljøtunnell uansett lengde er meget lite sammenliknet med de store arealene (særlig dyrka mark) som går tapt på andre avsnitt av traséen. Konsekvensvurderingen med og uten miljøtunneller blir derfor den samme. Naturressurser Konsekvenser av tiltaket Konsekvenser av alternativer med miljøtunneler Område 1 (Jordbruk, alle kommuner) Område 2 (Tønsberg, skog) 0 / - Område 3 (Tønsberg, vannressurser) 0 Område 4 (Stokke og Sandefjord, skog) - / / - - Område 5 (Stokke og Sandefjord, vannressurser) 0 Samlet konsekvens Tabell 3 Konsekvensvurderinger Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor ( ), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++). Driftsmessige konsekvenser for pukkverkene For Aasmund Berg pukkverk må jordforbedringsanlegg flyttes. Del av lagerområde for ferdigvarer må erstattes. Reorganisering av atkomst, ekspedisjonsbygning og vekt bør gjennomføres. For Stokke pukkverk kan tidligere flyttet transportør være for nær nye kjørefelt etter utvidelsen til fire felt. 36

37 5 Konsekvenser i anleggsperioden Tiltaket inkluderer at matjord fra anlegget rankes opp midlertidig og enten (i) tilbakeføres til areal som skal revegeteres, eller (ii) tilbys eierne i området (gjelder overskytende masse). Konsekvensene for landbruk i anleggsfasen er større enn i den permanente driftsfasen, da anleggsfasen legger beslag på vesentlig større areal. Drift av et anlegg av denne dimensjonen, med rasjonell avvikling av et trafikknivå på ÅDT, krever midlertidig regulering av et areal som i de fleste tilfeller vil overstige arealet som permanent beslaglegges. I den grad trafikkavvikling i forbindelse med anleggsfasen tar i bruk veistrekninger som er benyttet av landbruket, vil dette medføre driftsmessige ulemper. Ved ombygging av kryss og overganger vil tilgjengeligheten til vesentlige driftsarealer i en periode være begrenset, noe som er negativt. Størrelsen av det negative omfanget for de enkelte delstrekninger i anleggsfasen er avhengig av utstrekningen av anleggsperioden i tid og når (i sesongen) de enkelte ulemper inntreffer. 37

38 38

39 6 Kilder 6.1 Skriftlige kilder Fylkesmannen i Vestfold, Klassifisering av vannforekomster i Vestfold. Fylkesmannens miljøvernavdeling Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nordiska Ministerrådet, Naturgeografisk regionindelning av Norden, Stockholm, 137 s. Puschmann, O., Hofsten, J. og Elgersma, A., Norske jordbrukslandskap - en inndeling i 10 jordbruksregioner. NIJOS-rapport 13/1999, NIJOS. 34 s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Tønsberg kommune, Tiltaksrettet landbruksplan for Muntlige kilder Nedenfor gjengis personer som er kontaktet i forbindelse med utarbeidelse av fagrapporten: Anders Skalleberg Anne Beate Hekland Ole Reino Tala Svein Jacob Sømme Sverre Dahl Beate Menes Diriksen Bjørn Bergsholm Anund Sunde Per Weiby Bjørn Røed Ole Jacob Hansen Mikal Klaveness Gunnar Topstad Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen Landbrukskontoret i Tønsberg, rådgiver/jordbrukssjef Sem bondelag, leder Sem grunneierlag, leder; Aulivassdragets elvelag landbrukskontoret, landbrukssjef Stokke Bondelag Stokke Utmarkslag skogbrukssjef i Stokke og Sandefjord Sandefjord kommune, teknisk etat, avdeling for landbruk og naturforvaltning Sandefjord kommune, teknisk etat, avdeling for landbruk og naturforvaltning Sandefjord kommune, teknisk etat, avdeling for landbruk og naturforvaltning Tidl. leder Fevang-Napperød grunneierlag Veidekke AS. Driftssjef Aasmund Berg pukkverk og Stokke pukkverk. 39

40 6.3 Temarapporter og arbeidsnotater: Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Gulli Langåker. Temarapport: Landskapsbilde, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Kulturmiljø, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Naturmiljø, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Naturressurser, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Nærmiljø og friluftsliv, Asplan Viak AS, januar Temarapport: EFFEKT-beregninger, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Luftkvalitet, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Støy, SWECO Grøner, januar Arbeidsnotat: ROS-analyse, Asplan Viak AS, januar Arbeidsnotat: Grunnlag for trafikkberegninger, E18 Gulli- Langangen, Norconsult, januar Figur- og tabelloversikt Tabelloversikt Tabell 1 Tiltakets arealbeslag fordelt på ulike marktyper og kommuner. Arealbeslag er for hver kommune uttrykt som areal (daa) og andel (%) av beslaglagt areal i kommunen Tabell 2 Tiltakets arealbeslag av skog i Stokke og Sandefjord kommuner, areal og som andel av totalt arealbeslag i de to kommunene Tabell 3 Konsekvensvurderinger Figuroversikt Figur 1: Oversiktskart over tiltaket Figur 2: Tiltaket; tverrprofil, firefelts E Figur 3: Ulike kryssutforminger Figur 4: Lengder/ plassering av eventuell miljløtunnel Furulund Figur 5: Miljøtunnel Natvall Figur 6 Skala for verdivurdering Figur 7: Skala for omfang Figur 8: De ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Statens vegvesen, hb Figur 9: Jordbrukslandskap ved Hørdal. Foto: Arne Heggland Figur 10: Dyrehold er langt mindre viktig enn kornproduksjon i området. Fra Ramsum (v) og Tem (h) Figur 11: De to områder med størst tømmerressurser er Ramsumskogen (v) og Fokserød- Bjørnumområdet (h) Figur 12: Lettdrevne jordbruksarealer ved Oserød/Borge i Stokke. Foto: Arne Heggland

41 Figur 13: Landbruksunderganger dimensjonert for store maskiner som ertetresker og potethøster (v) og tømmertransport (h). Fra Nordre Tem og Fokserød. Fotos: Arne Heggland Figur 14: Høyreist bøkeskog (v) og tett, plantet granskog i selvtynning (h). Fotos: Arne Heggland Figur 15: Stokke pukkverk i Brudebekkåsen. Fotos: Arne Heggland

42 Vedlegg 1: Metode; tabeller og figurer Tabellen under gjengir de generelle kriteriene for å bedømme verdien av naturressurser. Tabellen er gjengitt direkte fra Statens vegvesen, håndbok 140. Områder med utmarksressurs er Jordbruksområder Skogbruksområder Reindriftsområder Områder for fiske/havbruk Områder med bergarter/malm er Områder med løsmasser Områder med overflatevann/g runnvann Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksarealer i kategorien 4-8 Jordbruksarealer i kategorien 9- Jordbruksarealer i kategorien poeng (se tabell 2) 15 poeng (se tabell 2) poeng (se tabell 2) Skogarealer med lav bonitet Større skogarealer med middels Større skogarealer med høy Skogarealer med middels bonitet bonitet og gode driftsforhold bonitet og gode driftsforhold og vanskelige drittsforhold Skogarealer med høy bonitet og Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med liten beitebruk Reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter Reindriftsområder med lav bruksfrekvens Lavproduktive fangst- eller tareområder Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet Vannressurser som er egnet til energiformål Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett vanlige driftsforhold Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med middels beitebruk Reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter Reindriftsområder med middels bruksfrekvens Middels produktive fangst- eller tareområder Viktige gyte-/oppvekstområder Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk) Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder Vannressurser som er godt egnet til energiformål Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser Utmarksarealer med mye beitebruk Reindriftsområder med stor produksjon av næringsplanter Reindriftsområder med høy bruksfrekvens Beiteressurser som det er mangel på i et området (området er minimumsbeite) Store, høyprodukvite fangsteller tareomårder Svært viktige gyte/oppvekstområder Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett 42

43 Tabellen under gjengir kriteriene for å bedømming av verdi for jordbruksarealer. Tabellen er gjengitt direkte fra Statens vegvesen, håndbok 140. Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealbeslag Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Tabellen under gjengir kriteriene for å bedømme omfang for naturressurser. Tabellen er gjengitt direkte fra Statens vegvesen, håndbok 140. Ressursgrunnlage t og utnyttelsen av det Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgraunnla gets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet 43

44 Figuren under gjengir konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen, håndbok