REGULERINGSPLAN. SVV / Ole Nesse. KU-rapport: Naturressurser. Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN SVV / Ole Nesse KU-rapport: Naturressurser Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune Region sør Prosjekt Sørlandet

2 1.1. Naturressurser I planprogrammets kapittel står det at følgende skal utredes for naturressurser: Vassressursar (overflatevatn, grunnvatn), kraftressursar, georessursar, utmarksressursar og jord- og skogbrukets produksjonsgrunnlag i planområdet skal skildrast. Planen sine konsekvensar for naturressursane i området skal vurderast når det gjeld omfang og konsekvensar. Det skal reknast ut kor stort jord- og skogbruksareal dei ulike tiltaka vil legge beslag på. Vidare skal utgreiinga skildre eventuelle bruksmessige konsekvensar for landbruk og kraftverk, for massetak i drift og for vegens eventuelle tilskot til ureining av avlingar og ferskvatn. Høve til avverjande tiltak og trong til oppfylgjande granskingar i anleggsfasen skal vurderast.. Kilde: planprogram Rv. 9 Sandnes Harstadberg, fastsatt av Valle kommunestyre 27. februar Metode og forutsetninger Definisjon av tema Temaet naturressurser defineres i Statens vegvesen Hb 140 slik: Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Avgrensning mot andre fagtemaer Kategorien landbruk er avgrenset til landbrukets ressursgrunnlag og produksjon. Det er også andre interesser og verdier knyttet til landbruksarealene. I registreringen og analysen blir disse interessene belyst under de enkelte tema slik: Estetikk og opplevelsesverdien knyttet til landbrukets kulturlandskap omtales under landskapsbilde. Biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet og skog omtales under naturmiljø. Jakt og fiske som friluftslivsaktivitet omtales under friluftsliv; naturlig hjemmehørende vilt omtales under naturmiljø, mens jakt og fiske som utmarksressurs er del av naturressurs-utredningen. Kulturminner knyttet til landbruket, som f. eks. verdifull gårdsbebyggelse og spor etter tidligere tiders dyrking, behandles under kulturminner og kulturmiljø. Georessurser omhandler drivbare/potensielt drivbare ressurser av berggrunn og løsmasser. Verneverdige geologiske forekomster er en del av naturmiljøtemaet. 1

3 Registreringskategorier Naturressurstemaet omfatter en rekke kategorier (jf. definisjon), disse kan stilles opp slik: Jordbruk Skogbruk Geologiske ressurser Vannressurser Utmarksressurser inkludert reiseliv Reindrift, havbruk etc. Planprogrammet slår fast at dyrka mark er det viktigste innenfor temaet, og i størst grad er beslutningsrelevant. Det er derfor denne kategorien som er vektlagt. Delområder Verdiklassifiseringen i forhold til landbruk bygger på digitalt arealressurskart («AR5»). Det ble først laget et registreringskart som viser arealtilstand og produksjonsevne. Dette ble supplert med informasjon fra befaringer, samtaler med grunneiere, ortofoto og topografisk analyse (tilgjengelighet). Dette datasettet er brukt for å avgrense verdiområder for temaet. Verdiområdene er avgrenset med tanke på at de skal lett håndterbare i planarbeidet, det vil si at de er arealmessig forholdsvis store og ofte noe heterogene Verdivurdering Overordnede karakteristiske trekk På strekningen Sandnes-Harstadberg er det bratte vestvendte lier mot riksveien og Otra. Skogressurser finnes i alle skogsliene. Det er stor andel høy bonitet, men til dels svært vanskelige driftsforhold, med urer/rasmarker og nakne flôg. Det er ganske høy andel lauvskog. Se tabell for verdivurdering, samt verdikart. Dyrka mark finnes der mektigheten av løsmasser er høyest. På flate arealer på Sandnes, Slettemo og Kveste er det konsentrasjoner av fulldyrka mark. I utkantene av de beste dyrka mark området finnes overflatedyrka mark og beiter. Sandnes blir i hovedsak benyttet til grasproduksjon. På Kveste/Kvesteli blir areala nytta til grasproduksjon og beite. Se tabell for verdivurdering, samt verdikart. Georessurser i form av grusressurser finnes på Sandnes, Kveste/Slettemo og Kvesteli, jf. og kartutsnitt under. Kilden angir disse ressursene som «lite viktig», d.v.s. liten verdi etter KU-systemet. To områder nord for Sandnes har vært utnyttet til massetak, jf. kart 2

4 under. Mineralressurser er ikke kjent i området, jf. NGUs mineraldatabase. Områder for georessurser er ikke avgrenset særskilt på verdikartet, da kategorien ikke ansees å være beslutningsrelevant for planarbeidet. Figur 1. Tidligere massetak på Sandned (v), skjermdump fra NGUs grus- og pukkdatabase, med verdivurdering (h). Utmarksressurser vurderes ikke som relevant å vurdere i dette arbeidet. Planen vil ikke endre produksjonen av matfisk/jaktbart vilt eller grunnlaget for salg av reiseopplevelser. Vannressurser, kategorien «vann til energiformål». Otra har stor verdi i forbindelse med vannkraft (gjelder hele vassdraget, ikke vist på verdikart). Drikkevann hentes fra lokale brønner i området, med lokale verdier knyttet til vannforsyning. Vann til jordbruksvanning har ulike kilder i området. Tabell 1. Oversikt over verdisatte landbruksområder på strekningen Sandnes-Harstadberg. Verdiområde Verdibegrunnelse 1 Sandnes På Sandnes ligger planområdets største sammenhengede areal med dyrka mark, totalt ca 125 daa. Fulldyrka dominerer, det er i tillegg små arealer overflatedyrka mark og gjødsla beite. Arronderingen av jorder i drift er brukbar, til tross for at Rv 9 er en barriere. Dette er det klart mest KU-verdi 3

5 verdifulle landbruksarealet innenfor planområdet, og verdien settes til stor verdi. Vurderingen er noe tilpasset lokale forhold. Området plasseres lavt i intervallet for å synliggjøre at verdien ved i en nasjonal målestokk neppe ville nå helt opp på stor verdi. 2 Sandnes Ø Den nederste delen av skogsliene øst for Sandnes har nesten utelukkende høy bonitet. Stedvis redusert drivbarhet p.g.a. bratt terreng med steinblokker etc. Lokaliteten plasseres i middels verdi p.g.a. konsentrasjon av høy bonitet, men i nedre del av intervallet. 3 Sandnes N Bratte skogslier opp fra elva/riksveien. Arealet domineres av middels bonitet, med innslag av høy bonitet og litt lav bonitet. Driftsforholdene er utfordrende, og verdien vurderes derfor som liten. 4 Slettemo Verdiområdet består av (i) ett jorde på ca 27 daa med lettdrevet fulldyrka mark ved Slettemo, (ii) ett lettdrevet jorde sør i Kvestegrenda samt (iii) mellomliggende høybonitets skogområde. Arealet er lite, men kvaliteten god, slik at verdien settes høyt; middels-stor. 5 Kveste I hht Ar5 inneholder verdiområdet et areal på ca 70 daa fulldyrka mark. Imidlertid er en del av dette for høyt klassifisert. Her er en mosaikk av fulldyrka, overflatedyrka og gjødsla beiter. Mer fragmentert enn på Sandnes, og brattere. Dette er grunnlag for at området er gitt middels verdi. 6 Kvesteli Ca 20 daa dyrka mark inngår i verdiområdet. Resten er dominert av høybonitets skog. Det er til dels svært bratt, særlig i nord og på østsiden av veien. Dyrka marka utgjør et lite areal med redusert kvalitet sammenliknet med den beste marka i området. Totalt settes verdien til litenmiddels, men grenser mot nedre del av «middels». 7 Harstad Helt i nord ligger lettdrevet, fulldyrka mark på vestsiden av veien og gjødsla beiter av lavere kvalitet på østsiden. Isolert sett neppe mer enn liten-middels verdi, men da dette er del av større fulldyrka områder nordover settes verdien til middels. 8 Halland Uproduktiv fastmark og noe lavproduktiv barskog. Uten større betydning for produksjon av naturressurser, altså liten verdi. 4

6 Omfang og konsekvens I forhold til påvirkning av vann til energiformål er flomsikring og flomhøyde relevante tema. Vegen er lagt på en minimumshøyde basert på flomvannstand (280 m.o.h.). For øvrig forventes ikke tiltaket å påvirke produksjonen av kraft. Noen brønner vil sannsynligvis måtte erstattes. Ny vannforsyning er en del av investeringskostnaden, og omfangsvurderes ikke. Veien ligger over de samme løsmasseressursene som dagens vei, og medfører ikke varig påvirkning av vannressurser til mennesker eller dyr. Utfyllingsmasser i Otra er «rene masser», og medfører ikke forringelse av overflatevann. De to områdene nord for Sandnes som har vært utnytta til massetak er ikke i drift. Det er m.a.o. ikke driftsulemper knytta til georessurser, og veien vil heller ikke beslaglegge viktige områder for slike, jf. verdivurdering. Omfanget vurderes dermed som intet, og konsekvensen som ubetydelig. Landbruk ansees som det beslutningsrelevante tema i fht påvirkning. Figurene under synliggjør tap av dyrka mark og jordbruksareal som kan gjenvinnes ved tilbakeføring av eksisterende vei. Figur 2: Mulig endring i dyrka areal på Sandnes (Grønt=pluss Rødt= minus) 5

7 Figur 3: Mulig tap av dyrka areal på Slettemo. Figur 4: Mulig endring i dyrka areal på Kveste (Grønt=pluss Rødt= minus) Tabellen under gjør rede for omfang- og konsekvensvurdering knyttet til verdiområder med skog og jord. Tabell 2: Vurdering av verdi, omfang og konsekvens for de enkelte verdiområdene, tema naturressurser/landbruk. Id Område Verdi og omfangsbeskrivelse Konsekvens 1 Sandnes Verdi: Stor Omfang: Tap av fulldyrka mark er den største påvirkningen. I alt ca 11,5 daa dyrka mark beslaglegges. Planen legger opp til at 3,6 daa dyrka mark kan gjenvinnes ved fjerning av dagens vei og en utfylling av en del Liten-middels negativ ( - / - - ) 6

8 Intet Intet Intet Intet - Rv.9 Sandnes Harstadberg. Reguleringsplan med konsekvensutredning - Id Område Verdi og omfangsbeskrivelse Konsekvens av en bekkedal. Netto tap er dermed ca 8 daa eller ca 6-7 % av fulldyrka areal på Sandnes. Utfylling gir god sammenheng mellom nærliggende jorder. Forutsatt dagens eierstruktur vil oppsplittingen skape noe driftsulempe på nordre Sandnes. I alt påvirkes naturressursen på stedet i negativ retning, men ikke i vesentlig grad. Omfanget vurderes som mellom lite og middels negativt. Konsekvensgraden blir liten-middels negativ, i grensa mot middels negativ. 2 Sandnes Ø Verdi: Middels Omfang: I størrelsesorden 8 daa høyproduktiv skogsmark beslaglegges eller går ut av produksjon. Arealet er lite sammenliknet med de totale skogressursene innenfor verdiområder, men avgangen er på lettdrevet mark (bl.a. tidligere område for masseuttak). Omfanget vurderes som lite negativt, Liten negativ ( - ) 3 Sandnes N Verdi: Liten Omfang: I størrelsesorden 15 daa høyproduktiv skogsmark beslaglegges. Dette er et smalt belte som ligger mellom elva og eksisterende vei, og er av den grunn noe tungdrevet. Arealmessig er avgangen liten sammenliknet med ressursene i verdiområdet. Omfanget vurderes som lite negativt. Ubetydeligliten negativ ( 0 /- ) 4 Slettemo Verdi: Middels til stor Omfang: Det går tapt ca 2,3 daa fulldyrka mark fra to svært gode enheter. Dette utgjør ca 8 % av fulldyrka mark i verdiområdet. Noe av tapet oppveies av riving av gammel vei, der to jorder får sammenheng sør på Kveste. I tillegg til dyrka mark tapes ca 6 daa høyproduktiv skog, hvilket er ubetydelig sammenliknet med skogressursene i området. Det vesentligste av enhetene med fulldyrka mark bevares, og produksjonen i området vil reduseres, men ikke vesentlig. Omfanget vurderes på denne bakgrunn som lite-middels negativt. Liten-middels negativ ( - / - - ) 5 Kveste Verdi: Middels Omfang: På Kveste tapes knapt 8 daa fulldyrka mark. I tillegg går det tapt ca 10 daa gjødsla beite og et lite areal med skog. Noe av tapet av dyrka mark oppveies av tilbakeføring av ca 3,8 daa dyrka mark da en Middels negativ ( - - ) 7

9 Intet Intet Intet Intet - Rv.9 Sandnes Harstadberg. Reguleringsplan med konsekvensutredning - Id Område Verdi og omfangsbeskrivelse Konsekvens del av dagens vei fjernes (deler av dette arealet tilhører verdiområde 4, se beskrivelsen over). Reelt tap på 5-6 daa i området utgjør når 10% av fulldyrka mark i verdiområdet. I alt berøres landbruksressursene på Kveste en god del, på en måte som reduserer kvantiteten av drivbare ressurser i området. Omfanget settes til middels negativt. Konsekvensgraden blir middels negativ, helt i grensa mot liten-middels negativ. 6 Kvesteli Verdi: Liten-middels Omfang:.Dyrka mark i verdiområdet er ikke berørt. Avgangen av skog skjer i et smalt belte lands dagens vei, og omfatter ca 25 daa skog på vesentlig høy (og noe middels) bonitet. Dette vurderes som et lite tap vurdert ut fra ressursene i området, og skaper ikke driftsulempe. Omfanget vurderes som lite negativt. Liten negativ ( - ) 7 Harstad Verdi: Middels Omfang: Tiltaket beslaglegger en meget smal stripe fulldyrka mark på begge sider av veien helt i nord, totalt ca 1 daa (ca 5% av enheten). Det går tapt ca 3-4 daa gjødsla beite, hvilket utgjør ca 10% av enheten. I alt vurderes dette inngrepet å forringe naturressursene i verdiområdene, men kun i liten grad. Omfanget settes til lite negativt. Liten negativ ( - ) 8 Halland Verdi: Liten Omfang:.Tiltaket tangerer området, men uten nevneverdig inngripen i naturressursene. Ubetydelig ( 0 ) Samlet framstilling Beskrivelse av konfliktpunkter og graden av påvirkning Konsekvens Traséen medfører tap av dyrka mark flere steder, i størrelsesorden daa. I tillegg går det tapt et noe mindre areal gjødsla beite og noe produktiv skog. Det er Liten-middels negativ 8

10 tapet av dyrka mark som dominerer den totale vurderingen av tiltakets påvirkning. Målt mot de totale ressursene av fulldyrka mark i berørte driftsenheter/grender vurderes tapet å redusere, men ikke vesentlig redusere eller ødelegge produksjonen. For de tyngst berørte grendene ligger konsekvensvurderingen på liten-middels negativ og middels negativ konsekvens. For mellomliggende skogområder er konsekvensen langt mindre. konsekvens ( - / - - ) Samlet sett vurderes totalkonsekvensen av hele tiltaket for tema naturressurser som liten-middels negativ Anleggsperioden I tillegg til det permanente tapet av dyrka mark vil en del dyrka mark bli påvirket på grunn av kjøring med tunge maskiner med en jordpakking og endret jordstruktur. Dette er areal som tilbakeføres til opprinnelig bruk, men som bruker tid på å regenerere full kvalitet. Jordpakking som fenomen handler om effekten av å kjøre maskiner på jord som brukes til planteproduksjon, der jordas fasthet øker, luftvolumet reduseres og evnen til å lede bort overflødig vann avtar. Skaden er ikke permanent, og det kan ta forholdsvis lang tid å reparere slike strukturskader. Anleggsperioden medfører en ulempe, men en liten påvirkning sammenliknet med den negative virkning som følger permanent arealbeslag. De negative virkningene kan reduseres dersom kjøring skjer på tett plantedekke, der røtter og plantedeler armerer jorda. Videre vil avskraping og oppranking av øverste jordlag være en mulighet dersom det viser seg at det blir omfattende kjøring med tunge kjøretøyer i en stor del av det regulerte anleggsbeltet. En slik løsning vil kreve fagmessig oppfølging og tilbakeføring på en skånsom måte Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Mål: Det er et generelt mål at tap av landbruksareal i produksjon skal minimaliseres. Det må arbeides for å minimere behovet for å ta i bruk høykvalitets jordbruksareal i byggeplanfasen. Mål: Det er et mål at planen medfører minst mulig varig driftsulempe. Makeskifte bør vurderes på Sandnes. Dette vil kunne binde sammen driftsenhetene på en hensiktsmessig måte. Mål: Areal som berøres gjennom anlegget og areal som skal regenereres til senere landbruksdrift skal oppnå god kvalitet så fort som mulig. 9

11 Det er behov for landbruksfaglig kompetanse for å minimalisere skaden på slikt areal i anleggsfasen og for å lage arbeidsbeskrivelser for oppbygging av nytt terreng (sjiktning av ulike masser etc.) Kilder Ar5, fkb-data Lokale drivere 10

12

13 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen