9.1 Vedlegg 1: Planprogram for E18 Gulli Langåker. Planprogram for utredning og kommunedelplan. Fastsatt av Vegdirektoratet februar 2006.

Transkript

1 9. VEDLEGG 9.1 Vedlegg 1: Planprogram for E18 Gulli Langåker Planprogram for utredning og kommunedelplan. Fastsatt av Vegdirektoratet februar Innledning Statens vegvesen vil legge til rette for utvikling av det mest trafikkerte vegnettet til motorveg A. Tiltaket består av utvidelse av E18 til fire felt med to nye felt på vestsiden av dagens E18 fra Gulli i Tønsberg til Langåker I Sandefjord kommune. I tillegg inngår nødvendige omlegginger og tilpasninger av lokalvegnett, kryss og forbindelser på tvers av E18. Med dette tiltaket vil det være minst fire felt fra Oslo til Larvik. I Statsbudsjettet for 2005 er Samferdselsdepartementet opptatt av at det skjer en rask utbygging av det høytrafikkerte vegnettet. 1.1 Ett alternativ foreslås utredet E18 fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune ble åpnet som tofelts motorveg B i Vegen er lagt utenfor tettbebyggelsen og har toplankryss. Det foreslås derfor bare utredet ett alternativ: To nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk benytter dagens veg. Det er ikke aktuelt med nye kryss. Dagens toplanskryss skal tilpasses ny situasjon. Det antas ikke å være behov for omfattende tiltak på sekundærvegnettet. Sammenlikningsgrunnlaget vil være dagens veg med de tiltak som er vedtatt. Beregningsåret er Utforming av tiltaket Tilgrensende strekning i nord, Kopstad Gulli, bygges ut med en bredde på 29 meter. Tilsvarende er strekningen Langåker Bommestad prosjektert med bredde på 29 meter. Hensynet til eksisterende kryss, bruer og andre kryssende konstruksjoner tilsier at den optimale bredden for Gulli Langåker på det aller meste av strekningen ligger på 26 meter. Tilkopling av Rv. 305 i Natvallkrysset skal vurderes. Ved Furulund og Haukerød vil løsninger med løsmassetunnel bli vurdert. Muligheter for busstopp med pendlerparkering i tilknytning til E18 vil bli utredet. Forholdet til Raveien skal vurderes. Estetiske hensyn skal innarbeides i planene, jfr. Formingsveileder E18 i Vestfold, mars Massedeponier Masseoverskuddet antas å bli lite. En del masser vil bli brukt til støyvoller og utjevning av sideterreng. Det er gode deponeringsmuligheter i nedlagte massetak i nærområdet. Det skal gis en nærmere beskrivelse av behov og muligheter i konsekvensutredningen. Konkrete løsninger for massedeponering vil bli avklart i reguleringsplanfasen. 1.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal beskrives I utredningen; dette spesielt i forhold til støy, men det vil også bli sett på avbøtende tiltak for andre temaer som gående, syklende, skiløyper, vann og vassdrag, vilt og smådyr, landbruket mm. 1.5 Trafikk Det skal angis trafikkfordeling mellom ny veg og lokalvegnettet for følgende situasjoner: 149

2 Dagens situasjon 0-alternativet i år 2035 Firefelts veg i år Kostnader Det skal utarbeides kostnadsoverslag for utvidelse av E18 inkludert kryss og nødvendige lokalvegtiltak. Overslaget skal ligge innenfor et nøyaktighetsnivå på ± 25 % i forbindelse med kommunedelplan med konsekvensutredning. En reguleringsplan skal ha nøyaktighetsnivå ±10 %. Kostnadsoverslagene skal kvalitetssikres med Anslagmetoden. 1.7 Medvirkning og planprosess Det skal legges vekt på å gjennomføre en åpen prosess med god informasjonsflyt og stor grad av medvirkning gjennom hele prosjektet. Det skal holdes åpne møter ved viktige milepæler i planprosessen. Det har vært ett offentlig møte før offentlig ettersyn av melding med utredningsprogram. Det vil også avholdes møte i forbindelse med fagutredningene vår/sommer/høst Det påfølgende møtet etter dette vil ta for seg sammenstilling av konsekvenser. Prosjektet vil informere om utviklingen av arbeidet på vegvesenets hjemmesider Her legges også fagrapporter ut etter hvert som de er ferdige. 1.9 Huskeliste for reguleringsplanfasen Følgende liste kan fungere som nyttig huskeliste for detaljplanfasen: Kontrollplasser for politiet Kryssende kulverter skal dimensjoneres for minst 200 års flom Mulige forbedringer for landbruksdrift i område ved Åmodt bør vurderes, jfr. høringsuttalelse E9. 2. Konsekvenser Utredningen skal fokusere på de antatt viktigste konsekvensene. Anerkjent metodikk skal benyttes der den finnes. Det skal legges vekt på å presentere og sammenstille konsekvensene slik at det er mulig å se både fordeling av de enkelte tema og totale virkninger for hver delstrekning. 2.1 Metodikk Ved behandling av det enkelte tema og ved sammenstilling skal Statens vegvesens håndbok 140 anvendes. Temainndelingen følger pågående revisjon av håndbok Ikke prissatte konsekvenser Konsekvensene skal vurderes på grunnlag av eksisterende kunnskap der ikke annet er angitt. Landskapsbilde Det skal utføres landskapsmessige vurderinger av ny E18, med vekt på visuell barriere og verdifulle landskapsrom. Tiltaket skal illustreres og sammenliknes med dagens situasjon. Reiseopplevelsen skal vurderes. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneundersøkelsene vil ta utgangspunkt i en arkeologisk registrering. Formålet med registreringene er å kartlegge automatisk fredete kulturminner for å få oversikt over konfliktpotensialet i forhold til de fremlagt planer. Registre over nyere tids kulturminner skal gjennomgås og suppleres. Kulturminner frem til 1945 registreres. Enkeltobjekters sammenheng med kulturmiljøet, kulturhistoriske særtrekk i området og samspill med omgivelsene skal beskrives. Kulturminnenes verdi skal vurderes. Det skal gjøres 150

3 vurdering av tiltakets fysiske, bruksmessige og visuelle virkninger med tanke på helhet og struktur i kulturlandskapet i forhold til kulturminneverdier. Naturmiljø Behov for vilt- og faunapassasjer, både i form av bruer, kulverter og overganger skal utredes. Nødvendige tiltak, inkludert trekkveger, skal synliggjøres i planene. Vassdragenes økologiske betydning skal beskrives. Mulighetene for å bevare kantsonene langs vassdrag skal utredes, og avbøtende tiltak beskrives der vassdrag og/eller kantsonene blir berørt. Verdifulle vegetasjonstyper skal kartlegges. Nærmiljø og friluftsliv Grønnstruktur og løypenett sommer og vinter skal kartlegges. Barrierevirkning for barn, unge, friluftsbrukere og andre som har behov for å krysse over eller under E18 til fots eller på sykkel skal utredes. Skianleggene ved Storås og ved Runarhallen skal vurderes særskilt. Vann- og georessurser Konsekvensene for videre drift av pukkverkene ved Furulund og Fokserød utredes. Landbruk Det skal lages arealregnskap som viser avgang av jordbruks- og skogbruksarealer. Kryssingsbehov og andre driftsforhold skal utredes. Arronderingsmessige konsekvenser for landbruket skal beskrives. Støy- og luftforurensing Konsekvensene skal synliggjøres i form av temakart og oversikter over antall boliger og antall personer som er sterkt plaget av støy og svevestøv (PM10). Støysituasjon i leke-, rekreasjons- og friluftsområder skal omtales. Konsekvenser i anleggsperioden Det skal vurderes om det er spesielle problemer knyttet til anleggsperioden (risiko for personskade, ulemper for bosatte og næringsliv, ulemper for trafikanter). Konsekvensene i anleggsperioden skal beskrives i utredningen, men vil ikke inngå i vurderingen av de permanente konsekvensene. 2.3 Prissatte konsekvenser Effektberegninger Beregning av transportkostnader og samfunnsøkonomisk analyse skal utføres med programmet EFFEKT. Trafikkanalysen som ligger til grunn for beregningene skal også omfatte endringer i trafikk på tilliggende sekundærvegnett. Analysen omfatter: trafikanters tidskostnader kjøretøyers driftskostnader ulykkeskostnader miljøkostnader (støy og luft) nyskapt trafikk Sluttresultatet skal presenteres som forholdet mellom netto nytte og kostnader. 2.4 Samfunnssikkerhet og beredskap Det skal vurderes om det i tillegg til vurderingene som inngår i kapittel 2.3 er behov for en særskilt analyse av beredskaps- og risikomessige forhold vedrørende transport av farlig gods, flom, miljøkulvert etc. 2.5 Program for miljøoppfølging 151

4 På grunnlag av forslag til oppfølgende undersøkelser skal det utarbeides et program for miljøoppfølging. Programmet skal detaljeres gjennom den påfølgende planleggingen. Dette skal sikre at de ulike hensyn som framkommer gjennom utredningsarbeid og offentlig ettersyn av planene blir tatt med videre i regulering og bygging. 2.6 Sammenstilling Konsekvensene skal sammenstilles og presenteres slik at det er enkelt å få oversikt over de samlede konsekvensene. 2.7 Anbefaling. Forslag til kommunedelplan På grunnlag av utredningen skal Statens vegvesen som forslagsstiller anbefale løsning og legge frem forslag til kommunedelplan for E18 Gulli Langåker. Begrunnelsen for planforslaget skal ta utgangspunkt i de gjennomførte analysene. 152

5 9.2 Vedlegg 2: Miljøoppfølgingsprogram Forutsetninger og bakgrunn Planprogrammets krav: På grunnlag av forslag til oppfølgende undersøkelser skal det utarbeides et program for miljøoppfølging. Programmet skal detaljeres gjennom den påfølgende planleggingen. Dette skal sikre at de ulike hensyn som framkommer gjennom utredningsarbeid og offentlig ettersyn av planene blir tatt med videre i planlegging og bygging. Arbeidet med planlegging av tiltaket og utredning av konsekvensene har avdekket flere forhold som må vies oppmerksomhet i den videre planleggingen og ved utbygging (gjennomføring). Som det framgår av planprogrammet, må mål og tiltak for å ivareta miljøhensyn detaljeres kontinuerlig fra oversiktsnivå via reguleringsplan til byggeplan. Det er først i tilknytning til reguleringsplanen at miljøtiltak kan gis en tilstrekkelig forankring og et detaljeringsnivå som dokumenterer valgte løsninger. I tillegg til å være et allment tilgjengelig dokument som følger reguleringsplanen, er miljøoppfølgingsprogrammet utbyggers (Statens vegvesens) policy- og styringsdokument på miljøsida. Det å ivareta og følge opp miljøhensyn, er tiltakshavers ansvar. Det endelige miljøoppfølgingsprogrammet bør beskrive vegvesenets administrative rutiner på miljøområdet. I tilknytning til kommunedelplanen kan en på denne bakgrunn kun skissere de problemstillingene som er identifisert så langt, samt gi anvisninger om mulige tiltak. Høringen av kommunedelplanen med konsekvensutredning og oppfølging gjennom reguleringsarbeidet er viktige skritt mot et mer detaljert program. Aktuelle oppfølgingsmomenter er avdekket i de enkelte temautredningene og i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen). Miljøoppfølgingsprogrammet skal være et styringsredskap gjennom hele prosjektet være tilgjengelig for alle omfatte alle miljøtema som er behandlet i konsekvensutredningen, så langt det er relevant omfatte beskrivelse av avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser benyttes som grunnlag for arbeidet som skal gjøres med reguleringsplanene, herunder utarbeidelse av program for miljøoppfølging i hhv anleggsfasen og driftsfasen Gjennom konsekvensutredningen har det kommet fram følgende momenter til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser for de ulike deltemaene. Landskapsbilde og reiseopplevelse Anleggsområdet vil bli opplevd av mange, både fastboende og ikke minst vegfarende. Aktuelle tiltak er til å holde anleggs- og riggområder ryddige. Entreprenørenes ansvar og oppgaver i denne forbindelse må beskrives i miljøoppfølgingsprogrammet. For det ferdige anlegget vil det bli lagt særlig vekt på å gi alle konstruksjoner og tyngre terrenginngrep, spesielt fjellskjæringer, god estetisk utforming. Naturmiljø inkl vassdrag og forurensning Det er et viktig mål å forhindre utilsiktete og unødvendige inngrep i naturområder og kulturmiljøer. 153

6 ROS-analysen identifisert flere uønskete hendelser i forbindelse med anleggsgjennomføringen. Det gjelder utilsiktet skade på eller inngrep i naturområder, vassdrag, kulturminneområder og andre sårbare områder. Aktuelle tiltak for å unngå unødige inngrep er: Spesifisere rigg- og anleggsområder i reguleringsplanen. Merke grensene for tillatt midlertidig anleggsvirksomhet, spesielt mot vassdrag og naturområder. Risikoen for forurensning til omgivelsene fra vegen er knyttet til utslipp i anleggsfasen, ofte som følge av uhell eller at en treffer på ukjente forekomster med forurenset grunn, samt avrenning fra vegbanen (permanent og akutt etter uhell). Aktuelle tiltak er: Stille krav til entreprenørene om rutiner for lagring av oljer/kjemikalier og for vedlikehold av maskiner. Etablere rutiner som sikrer anleggsstans dersom det oppdages forurenset grunn. Utforme/prosjektere drenssystemer med fang-/filterdammer som håndterer den kontinuerlige avrenningen og samtidig er robust nok til å tåle et akutt utslipp. Sedimentert slam må håndteres som spesialavfall. Vassdragene som berøres er, fra nord, Aulielva som krysses én gang, Merkedamselva som krysses to ganger og Borgebekken med sidestrenger som berøres i noen grad. Dette vannsystemet henger sammen og drenerer den nordre halvdelen av planområdet, dvs fra Gjennestadvannet og nordover. Vesleelva (Bjørnumbekken) er sjøørretførende. Vassdragene er viktige for det biologiske mangfoldet særlig fugl og fisk og som elementer i landskapet. De er slik sett sårbare både mot terrenginngrep og mot forurensning, inkl erosjon. Det er ikke utarbeidet flomsonekart for vassdragene, og de er heller ikke omtalt i kommunale kilder som særlig flomutsatte. Det nordre vassdragssystemet er derimot utsatt for jordras, da grunnen består av bløte/kvikke leirer (ref Risikoarealer i Stokke kommune, se ROS-analysen). Både natur- og landskapskvaliteter og risikohensyn tilsier at alle bekke- og elvekryssinger må utføres og utformes med sikte på å unngå endringer i vannstanden (dvs verken økt eller redusert tverrsnitt) eller andre midlertidige eller permanente inngrep som påvirker vassdragssystemene. Samtidig må naturlige passasjer for vilt langs vassdragene sikres. Slike tiltak må detaljeres i tilknytning til reguleringsplanen. Forut for anleggsarbeidene bør vannkvaliteten i vassdragene kartlegges, slik at evt påvirkning eller fravær av påvirkning kan dokumenteres. Kulturminner og kulturmiljø Det er et viktig mål å forhindre utilsiktete og unødvendige inngrep i kulturmiljøer. Følgende tiltak gjennomføres: Etablere rutiner som sikrer anleggsstans dersom en oppdager ukjente automatisk fredete kulturminner. Nærmiljø og friluftsliv Anleggsfasen er erfaringsmessig en betydelig belastning for omgivelsene, særlig bomiljøer. Det er flere mulige tiltak for å forebygge slike ulemper. Det kan f eks stilles krav til støyemisjon fra maskiner, støyende virksomhet som pigging og sprenging kan styres i tid slik at støyen blir forutsigbar, kjøretraseer for massetransport kan reguleres. Slike konkrete tiltak må detaljeres videre. 154

7 Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 skal være grunnlag for vurderinger og tiltak både i boområder og i friluftslivsområder. Landbruk Vegutvidelsen medfører et betydelig arealbeslag for landbruket. Det bør vurderes nærmere om arealtapet kan begrenses gjennom måten støyvollene utformes på; f eks brattere eller slakere på utsida slik at baksida av vollen kan dyrkes. Overskudd av reine og steinfrie masser kan nyttes til å arrondere dyrka mark. Det bør også vurderes underganger for landbruksmaskiner ved Fadum og Kodalveien. Oppfølging av trafikk på lokalvegnettet Utbygging og innføring av bompenger på ny E18 vil kunne føre til overføring av trafikk til lokalvegsystemet. Mest utsatt er Raveien. For å begrense overføring av trafikk, må utviklingen av trafikk på lokalveinettet følges nøye. Dette innebærer at trafikktellinger må skje i forkant av oppstart av innkreving av bompenger, og en systematisk oppfølging etter at tiltak på lokalvegnettet er iverksatt Oppfølgende undersøkelser Konsekvensutredningen har ikke avdekket behov for ytterligere undersøkelser. Det anbefales å overvåke vannkvaliteten i vassdragene før og under anleggsgjennomføringen. 155

8 156

9 9.3 Vedlegg 3: Tabell- og figuroversikt Tabelloversikt Tabell 1 Utbyggingsalternativet - nøkkeltall Tabell 2: Nytte for trafikanter og transportbrukere, neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader), alle beløp er angitt i mill. kr Tabell 3: Kostnader og inntekter for kollektivselskapene neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr Tabell 4: Budsjettvirkninger for det offentlige neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr Tabell 5: Ulykkeskostnader neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr Tabell 6: Støy- og luftforurensningskostnader neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr Tabell 7: Restverdi neddiskontert til sammenlikningsåret, beløp angitt i mill. kr, positivt tall betyr at det er en gevinst for samfunnet Tabell 8: Skattekostnad, beløp angitt i mill. kr, negativt tall betyr at det er en utgift for samfunnet Tabell 9: Sammenstilling av analyse av prissatte konsekvenser. Alle beløp i tabellen er angitt i mill kroner. Positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader) Tabell 10 Dagens trafikktall på E18, ÅDT i Basert på trafikktellinger Tabell 11 Dagens trafikktall på Raveien, ÅDT i Basert på trafikktellinger Tabell 12 Kriterier for inndeling i støysoner. Retningslinje T Tabell 13 Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder Tabell 14 Oppsummering av støyberegninger, beregningsår 2035, Tabell 15 Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål skal legges til grunn ved planlegging.60 Tabell 16 Beregningsresultater luftkvalitet, trafikktall for Beregningsår i VLUFT er Tabell 17 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema landskap i Tønsberg kommune Tabell 18 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema landskap i Stokke kommune Tabell 19 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema landskap i Sandefjord kommune Tabell 20 Samlet konsekvens for hele strekningen Gulli Langåker for tema landskapsbilde Tabell 21 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema kulturmiljø i Tønsberg kommune Tabell 22 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema kulturmiljø i Stokke kommune Tabell 23 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema kulturmiljø i Tønsberg kommune Tabell 24 Samlet konsekvens for hele strekningen Gulli Langåker for tema kulturminner Tabell 25 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema naturmiljø i Tønsberg kommune Tabell 26 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema naturmiljø i Stokke kommune Tabell 27 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema naturmiljø i Sandefjord kommune Tabell 28 Samlet konsekvens for tema naturmiljø for strekningen Tabell 29 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema naturressurser Tabell 30 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema nærmiljø og friluftsliv i Tønsberg kommune Tabell 31 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema nærmiljø og friluftsliv i Stokke kommune Tabell 32 Oppsummering av konsekvensanalysen for tema nærmiljø og friluftsliv i Sandefjord kommune Tabell 33 Samlet konsekvens for tema nærmiljø og friluftsliv for strekningen Tabell 34 Kort beskrivelse av anleggsgjennomføring på de 7 kryssene på strekningen Tabell 35 Kort beskrivelse av gjennomføring av anleggsfasen for tverrgående brue Tabell 36: Sammenstilling av analyse av prissatte konsekvenser. Alle beløp i tabellen er angitt i mill kroner. Positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader) Tabell 37 Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Tabell 38 Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser og samfunnsøkonomisk vurdering av utbyggingsalternativet Tabell 39 Utdrag fra oppsummeringstabell tema nærmiljø/ friluftsliv Tabell 40 Utdrag fra oppsummeringstabellen tema nærmiljø/ friluftsliv

10 Tabell 41 Utdrag fra oppsummeringstabell tema kulturminner/ kulturmiljø Tabell 42Utdrag fra oppsummeringstabell tema naturmiljø Tabell 43 Miljøtunnel Furulund, samlet vurdering ikke prissatte tema Tabell 44 Miljøtunnel Furulund, sammenstilling av ikke prissatte konsekvenser og ekstra kostnader121 Tabell 45 Utdrag fra oppsummering av konsekvensanalysen for tema nærmiljø/ friluftsliv Tabell 46 Utdrag av oppsummering av konsekvensanalyse for tema landskapsbilde Tabell 47 Utdrag av oppsummering av konsekvensanalyse for tema kulturminner Tabell 48 Miljøtunnel Natvall samlet vurdering ikke- prissatte tema Tabell 49 Miljøtunnel Natvall sammenstilling ikke-prissatte konsekvenser og ekstra kostnader Figuroversikt Figur 1 Typisk tverrsnitt for firefelts E18 mellom Gulli og Langåker Figur 2 Aktuelle kryssløsninger for strekningen fra Gulli til Langåker Figur 3 Oversiktskart strekningen Gulli Langåker Figur 4 Resultater fra trafikkberegninger. År Figur 5 Resultater fra trafikkberegninger. År Figur 6 Støysonekart, vegtrafikkstøy. Dagens situasjon (2005) Figur 7 Støysonekart, vegtrafikkstøy. Alternativ 0: Dagens vegnett med trafikktall for år Figur 8 Støysonekart, vegtrafikkstøy. Firefelts E18, støyskjermingstiltak og trafikktall Figur 10 Konsekvensvifte Figur 10 Temakart Landskapsbilde, Verdikart Figur 11 Temakart Landskap konsekvenskart Figur 12 Temakart kulturminner verdikart Figur 13 Temakart Kulturminner konsekvenskart Figur 14 Temakart Naturmiljø Verdikart Figur 15 Temakart Naturmiljø Konsekvenskart Figur 16 Temakart Naturressurser. Verdikart for jord- og skogbruk Figur 17 Temakart for nærmiljø og friluftsliv. Registreringskart Figur 18 Temakart for nærmiljø og friluftsliv. Verdikart Figur 19 Temakart for nærmiljø og friluftsliv. Konsekvenskart Figur 20 Plassering av eventuelle miljøtunneler ved Furulund i Stokke kommune Figur 21 Illustrasjon av utbyggingsalternativet ved Storås, sett mot sør. En 11 meter bred bru for skiløpere og vilt Figur 22 Illustrasjon av alternativ A, 300 m miljøtunnel. Sett mot nord. Søndre tunnelmunning nederst på bildet Figur 23 Alternativ A, 300 meter miljøtunnel ved Furulund Figur 24 Illustrasjon av alternativ B, 1000 m miljøtunnel ved Furulund. Sett mot sør, nordre tunnelmunning nederst til venstre i bildet Figur 25 Alternativ B, 1000 m miljøtunnel ved Storås/Furulund. Fotomontasje som viser nordre tunnelmunning sett mot sør fra Søndre Borge / Ragnhildrød. Søndre tunnemunning blir identisk med alternativ A Figur 26 Antall boliger pr støysone (L dena ). Kun bidrag fra E18 medregnet Figur 27 Prinsippskisse for senket linjepålegg ved Furulund Figur 28Utdrag fra temakart nærmiljø og friluftsliv verdikart Figur 29 Utdrag fra temakart landskap verdikart Figur 30 Utdrag fra temakart kulturminner og kulturmiljø verdikart Figur 31 Utdrag fra temakart naturmiljø verdikart Figur 32 Illustrasjon av løsning med 36 meter lang miljøtunnel ved Storås. Sett i retning mot sør Figur 33 Plassering av alternative miljøtunneler ved Natvall Figur 34 Illustrasjon av utbyggingsalternativet. En 20 meter bred bru for Klavenesveien og skiløype124 Figur 35 Illustrasjon av alternativ A, 100 meter miljøtunnel ved Natvall Figur 36 Illustrasjon av alternativ B, 210 meter miljøtunnel ved Natvall Figur 37 Illustrasjon av alternativ C, 500 meter miljøtunnel ved Natvall Figur 38 Illustrasjon av alternativ D, 500 meter lang miljøtunnel ved Natvall Figur 39 Illustrasjon av utbyggingsalternativet. 20 meter bred bru for Klavenesveien og skiløype. Sett i fugleperspektiv ved Hemsgata Figur 40 Antall boliger pr støysone (L dena ) i område ved Natvall. Kun bidrag fra E18 medregnet Figur 41 Illustrasjon av 100 meter miljøtunnel ved Natvall. Sett nordover i fugleperspektiv ved Hemsgata

11 Figur 42 Illustrasjon av en 210 meter miljøtunnel ved Natvall. Sett nordover i fugleperspektiv ved Hemsgata Figur 43 Illustrasjon av en 500 m lang miljøtunnel ved Natvall. Sett nordover i fugleperspektiv rett sør for Åsrumveien Figur 44 Illustrasjon av alternativ D, en 500 m lang miljøtunnel ved Natvall. Sett nordover i fugleperspektiv rett sør for Åsrumveien Figur 45 Prinsippskisse for senking av veglinjen ved Natvall Figur 46 Utdrag fra temakart nærmiljø og friluftsliv verdikart Figur 47 Utdrag fra temakart landskap verdikart Figur 48 Utdrag fra temakart kulturminner og kulturmiljø verdikart Figur 49 Illustrasjoner av en 42 meter lang miljøtunnel ved Natvall. Sett fra Hemsveien mot nord, og sett fra sør/øst Figur 50 Illustrasjon av tiltakshavers anbefaling ved Storås. En 36 meter lang miljøtunnel med plass til vilt og skiløyper Figur 51 Illustrasjon av tiltakshavers anbefaling ved Natvall. En 42 meter lang miljøtunnel med skiløyper og Klavenesveien på toppen Figur 52 Oversikt over tiltakshavers anbefaling