Melding Forslag til utredningsprogram

Transkript

1 FIREFELTS E18 GULLI-LANGÅKER Melding Forslag til utredningsprogram E18 VESTFOLD PLAN Statens vegvesen

2 Forord Statens vegvesen har startet planarbeidet for utvidelse av E18 fra to til fire felt fra Gulli i Tønsberg kommune, gjennom Stokke kommune til Langåker i Sandefjord kommune. På grunn av planenes omfang skal det i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel VII-a utarbeides konsekvensutredning som grunnlag for de beslutninger som skal fattes. Denne meldingen er første ledd i plan- og utredningsprosessen. Meldingen består av to deler: Del A En kort beskrivelse av tiltaket og antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser eller samfunn Del B Et forslag til utredningsprogram Meldingen fungerer også som varsel om planoppstart. De som har merknader til meldingen eller forslaget til utredningsprogram må avgi uttalelse innen 20. mai 2005 til Statens vegvesen Region sør Serviceboks Arendal Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til Statens vegvesen ved: Prosjektleder Øyvind Firman, epost: oyvifi@vegvesen.no tlf: eller Planlegger Bjørn Kummeneje, epost: bjokum@vegvesen.no tlf: Tønsberg/Arendal mars 2005 Arne Birkeland Utbyggingssjef 1

3 Innhold Del A Beskrivelse av tiltaket og antatte problemstillinger Bakgrunn for tiltaket Ønskelig med fire felt på E18 gjennom Vestfold Dårlig framkommelighet på dagens veg Dette er første trinn i planleggingen Få utbyggingsplaner langs E Beskrivelse av tiltaket Mål for prosjektet Gjennomgående høy standard Planprosess Gjennomføring Nødvendige tillatelser Antatte miljøproblemer Miljø Naturressurser Samfunn...17 Del B: Forslag til utredningsprogram Firefelts motorveg Ett alternativ foreslås utredet Utforming av tiltaket Massedeponier Avbøtende tiltak Trafikk Kostnader Tema som foreslås utredet Statens vegvesens metodikk skal anvendes Ikke prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Program for miljøoppfølging Sammenstilling

4 Del A Beskrivelse av tiltaket og antatte problemstillinger 3

5 1 Bakgrunn for tiltaket ble åpnet som motorveg B i flere etapper i perioden Tilgrensende strekninger er under utbygging eller vedtatt utbygd. Når denne strekningen står ferdig vil det være sammenhengende hovedveg med minst fire felt fra Oslo til Larvik. 1.1 Ønskelig med fire felt på E18 gjennom Vestfold Statens vegvesen har i forbindelse med Nasjonal transportplan lagt opp til en langsiktig strategi for standardheving på stamvegnettet. Her inngår utbygging av de mest høytrafikkerte strekningene til firefeltsveg. I Nasjonal transportplan (St.meld. nr 24 ( )) er fullføring til fire felt på E18 fra Oslo til Tønsberg prioritert i første fireårsperiode. Ved utgangen av tiårsperioden vil firefelts veg i all hovedsak være ferdig gjennom Vestfold. Stortingsmeldingen viser til at fylkeskommunene i Vestfold og Telemark har tatt initiativ til et samlet opplegg for ferdigstilling innen 2015, med delvis bompengefinansiering. Departementet stiller seg positiv til dette initiativet, og legger opp til statlige investeringer som følger opp dette. I St.prp. 1 ( ) gjentar Samferdselsdepartementet behovet for en raskere utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt som et ledd i arbeidet med å bedre trafikksikkerheten. I Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for NTP (februar 2005) heter det: E18 Gulli Telemark grense I NTP er det avsatt 1,6 mrd. kroner til E18 i søndre Vestfold i perioden Totalt er det foreløpig beregnet at utbyggingen vil koste 4,2 mrd. kroner, men beløpet er usikkert. Det arbeides med grunnlag for en stortingsproposisjon for strekningen Langåker Bommestad med tanke på behandling i Stortinget våren Proposisjonen vil bli basert på tidligere vedtak om bomplassering i søndre Vestfold, men det synes klart at de vedtatte to halve bommene ikke kan finansiere utbyggingen av E18 med ferdigstillelse innen Vestfold fylkesting har derfor bedt om en utredning av alternative finansieringsordninger innen 2007, slik at det ikke oppstår forsinkelser i den videre utbygging. 1.2 Dårlig framkommelighet på dagens veg Stor trafikk mellom Vestfoldbyene Årsdøgntrafikken på strekningen varierer mellom og Den laveste trafikken er på strekningen forbi Tønsberg, mellom Gulli og Sem. Trafikktellingene viser at det er minst like stor trafikk syd for Tønsberg som nord for Tønsberg. Tellepunkt ÅDT 2003 Merknad Kopstad Nord for Tønsberg Nauen Representerer Gulli, etter avkjøring Tønsberg nord Holmene Etter avkjøring Tønsberg sør Klinestad Nord for Sandefjord Amundrød Syd for Sandefjord Tabell 1 ÅDT

6 Trafikken ligger opp mot kapasitetsgrensen for en tofeltsveg. I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikken overstiger Løsninger med mindre enn fire felt vil ikke gi tilfredsstillende kapasitet på en så viktig stamveg. Dagens veg fullført i 1990 I løpet av 1980-årene ble trafikken på E18 flyttet fra Raveien til ny trasé utenfor bebyggelsen. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler og kryssene er planskilt. I all hovedsak tilfredsstiller den kravene til Motorveg B. Utbyggingen skjedde i flere byggetrinn og standarden er ikke ensartet. På deler av strekningen er for eksempel kryssende bruer tilpasset en senere utvidelse til fire felt. I nord er det delvis ervervet grunn for fire felt, mens andre strekninger har minimumsstandard, med smalere skulder og liten avstand mellom vegkant og fjellskjæring. Midtdeler har gitt stor reduksjon i ulykker Selv om vegen har en relativt bra standard etter norske forhold, har den høye trafikken ført til mange alvorlige ulykker. I første omgang førte det til at fartsgrensen ble satt ned til 70 km/t. En stor andel av de mest alvorlige ulykkene er møteulykker, der kjøretøy kommer over i motgående kjørefelt. På en relativt kort strekning (1.440 m) forbi Fokserød ble opptil 14 personer registrert skadet på et år. Det ble derfor besluttet å gjøre forsøk med å skille kjøreretningene. Etter at det ble anlagt midtdeler på strekningen forbi Fokserød i 2001, har det bare vært én lettere personskade. Senere har det blitt anlagt midtdeler på ca 11,5 km andre steder på parsellen, og det foreligger planer om ytterligere bygging av midtdeler. Fartsgrensen er satt opp igjen til 80 km/t der det er midtdeler. Avlasting av sekundærvegnettet I dag går en del av trafikken mellom tettstedene på det underordede vegnettet, særlig Rv 303 og fylkesveg 522/280 (Raveien). Dette skyldes til dels dårlig framkommelighet på E18. Det planlegges ikke omfattende tiltak på sekundærvegnettet, men tilknytning til E18 vil opprettholdes eller forbedres. Bedre framkommelighet på motorvegen vil gjøre at E18 tar mer av trafikken mellom Vestfoldbyene. Dette vil være positivt for trafikksikkerhet og miljø langs det parallelle vegnettet. 1.3 Dette er første trinn i planleggingen På deler av strekningen ble det ervervet grunn for fire felt i forbindelse med utbygging av eksisterende veg. Planleggingen skjedde etter Veglovens planbestemmelser. Ut over hovedplanene fra tallet foreligger det ikke formelle planer knyttet til utbygging av denne strekningen. Enkelte av de tversgående konstruksjonene (bruer og kulverter) er tilrettelagt for utvidelse på vestsiden, enten ved at konstruksjonene gir rom for 4 felt, eller ved at konstruksjonene er laget slik at de enkelt kan forlenges. 5

7 1.4 Få utbyggingsplaner langs E18 Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet har som målsetting om å utvikle Østlandet til en flerkjernet bystruktur. Dette er et ledd i en strategi for å avlaste Oslo. Østlandssamarbeidet har foreslått en forsert utbygging av transportsystemet på Østlandet gjennom Østlandspakka. Utbygging av E18 gjennom Vestfold er et ledd i denne. Vestfold fylkeskommune og regionsamarbeidet BTV Regionsamarbeidet BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) har i 2004 lagt fram forslag til strategier for samarbeidet. Hovedsatsingsområdet er å styrke transportkorridorene mellom byene. Dette er en bærebjelke i utviklingen av den flerkjernede bystrukturen på Østlandet. De prioriterte virkemidlene i dette satsningsområdet er å bygge ut E18 til firefelts motorveg og modernisering av Vestfoldbanen. I forslag til samferdselspolitiske strategier heter det at regionsamarbeidet vil arbeide med å sikre en kontinuerlig utbygging og ferdigstillelse av E18 som firefelts motorveg Tønsberg Grenland. De samferdselspolitiske strategiene skal behandles i regionrådet 20. april Fylkesplan for Vestfold bekrefter at et bærekraftig arealbruksmønster har vært og skal fortsatt ligge til grunn for arealforvaltningen, herunder klarere grenser mellom ulik arealbruk og tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Ekspressbussruter skal utfylle og supplerer togtilbudet for kollektivreiser ut/inn av Vestfold. Fylkesdelplan for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling (2003) har som mål å styrke by- og tettstedssentrene, unngå en utvikling som fører til spredning av handelsvirksomhet, og å redusere økt bilavhengighet. Hovedretningslinjen i planen er at kjøpesenter med over 3000 m² bruksareal bare skal kunne etableres i eksisterende tettstedssenter. Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem (1999) konstaterer at Vestfoldbanen og E18 utgjør hovedaksen i transportsystemet i Vestfold. Utbygging av dobbeltspor og firefeltsveg til Larvik vil gi bedre tilgjengelighet til Oslo-regionen og grunnlag for ytterligere interaksjon og pendling til arbeidsmarkedet i Oslo-regionen. Tønsberg kommune I kommuneplanens arealdel er E18 vist som viktig ledd i kommunikasjonssystemet/framtidig fjernveg, med kryss ved Ås, Sem og Hesby. Arealene inntil E18 er angitt som eksisterende arealbruk, med unntak av et industriområde på østsiden av E18 på Ås. E18 syd for Gulli er ikke omtalt i tekstdelen. Stokke kommune I kommuneplanens arealdel er E18 vist som viktig ledd i kommunikasjonssystemet, med kryss ved Borgeskogen og Tassebekk. Arealene inntil E18 er angitt som nåværende arealbruk, med unntak av et ervervsområde på østsiden av E18, inntil krysset på Tassebekk. E18 er ikke omtalt i tekstdelen. Stokke idrettslag har fremmet reguleringsplanforslag for langrennsanlegg vest for E18 ved Gjennestadmyra, med supplerende atkomst og skiløype til Fylkesveg 522 på østsiden av E18. 6

8 Sandefjord kommune I kommuneplanens arealdel 2002 er E18 vist som viktig ledd i kommunikasjonssystemet, motorveg, med kryss ved Fokserød, Natvall og nytt kryss ved Langåker. Arealene inntil E18 er i all hovedsak angitt som eksisterende arealbruk. Ved Fokserød er det et område for råstoffutvinning på vestsiden som er tenkt utnyttet til industri. På østsiden av E18 nord for Fokserød er et større industriområde under regulering. E18 er ikke omtalt i tekstdelen. Det foreligger planer for utvidelse av idrettslaget Runars anlegg på begge sider av E18 syd for Natvallkrysset. Tilknytning Kodal E18 Vestfold fylkeskommune og kommunene i området arbeider med en utredning for bedre tilknytning mellom Kodal i Andebu kommune og E18. Resultatet fra utredningen vil bli innarbeidet i planene for E18. Tilknytning vil skje til et av de eksisterende toplanskryssene. 7

9 2 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket består av utvidelse av E18 til fire felt med to nye felt på vestsiden av dagens E18 fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandfjord kommune. I tillegg inngår nødvendige omlegginger og tilpasninger av lokalvegnett, kryss og forbindelser på tvers av E Mål for prosjektet Hovedmål E 18 skal bygges ut som motorveg klasse A med ensartet standard og være knyttet til det øvrige vegnettet på en god måte. Ny E 18 skal ha god trafikksikkerhet, god framkommelighet og ivareta hensyn til miljøet langs vegen. Prosessmål Prosjektet skal levere et godt beslutningsgrunnlag for bevilgende myndigheter og kommunene slik at utbyggingen av E18 kan skje fortløpende i henhold til vedtatt utbyggingsrekkefølge. Beboere og interessegrupper langs E18 skal informeres om planarbeidet og inviteres til medvirkning. Prosjektmedarbeiderne skal utnytte kunnskap og erfaring fra tidligere prosjekter slik at planoppgaven kan løses på en effektiv måte uten at andre prosjektmål eller prossmål blir satt til side. Framdriftsmål Kommuneplan med konsekvensutredning skal være vedtatt juni Reguleringsplan skal være vedtatt mai Anleggstart skal være mulig våren Gjennomgående høy standard I nord starter prosjektet ved Gulli, syd for den nordlige avkjøringen til Tønsberg. Det kobles her inn på prosjekt Kopstad Gulli som åpnes for trafikk høsten I syd avsluttes prosjektet ved Langåker der det kobles inn på prosjektet Langåker Bommestad, som har planlagt anleggstart i 2006, og antas å kunne tas i bruk i Total prosjektlengde hovedveg: 23,5 km. 8

10 9

11 Fullverdig motorvegstandard Vegen planlegges som hovedveg H1 i henhold til stamvegnormalen, hb 235, dimensjonert for ÅDT > Prosjektet planlegges med utgangspunkt i samme normalprofil som tilgrensende parseller, totalt 29 meter mellom ytterkant skulder. Et normalprofil på 26 meter kan også vise seg å være aktuelt for å kunne få til en enklere tilpasning til eksisterende bruer eller andre forhold. Trafikalt er det sistnevnte en likeverdig løsning, med rekkverk mot en midtdeler på fire meter. Vegen planlegges for hastighetsnivå 100 km/t. Figur 1 Normalprofil E18, [Hb 235] Parameter Minstekrav Minste horisontalradius 600 m Minste høybrekksradius m Minste lavbrekksradius m Maksimal stigning 5 % Tabell 2 Minimumskrav i stamvegnormalen, hb 235 Mest mulig ensartet kryssløsning Det tas utgangspunkt i at alle eksisterende kryss på strekningen vil bli beholdt. Utformingen av kryssene må tilpasses økt hastighet ved at det må anlegges lange fartsøkningsfelt og oppbremsingsfelt ved alle kryss. For å forenkle orienteringen for trafikkantene, er det ønskelig at alle kryss er utformet på samme måte. Der det ikke er særskilte hensyn, for eksempel gang- og sykkelveg langs sekundærvegen, vil kryss av typen ruterkryss bli lagt til grunn. Det foreslås ikke nye kryss på strekningen. Figur 2 Ruterkryss Fortsatt rasteplasser ved Ramsum Rasteplassene ved Ramsum foreslås opprettholdt. Det planlegges ikke nye rasteplasser eller serviceanlegg på strekningen. Ekspressbusstopp Det pågår en utredning for etablering av ekspressbusstopp langs E18. Konklusjonen fra denne utredningen vil bli innarbeidet i planene for utvidelse av E18. 10

12 2.3 Planprosess Ved planlegging av nåværende E18 på strekningen, ble det delvis tatt hensyn til en framtidig utvidelse til fire felt. Ut over dette er kommunedelplan/konsekvensutredning første fase i planleggingen av firefeltsveg på denne strekningen. Bare ett alternativ Det foreligger bare ett alternativ, utvidelse langs eksisterende veg på nord-/vestsiden. Dagens veg vil få nordgående trafikk mens det anlegges to nye felt for sydgående trafikk. På korte delstrekninger ved Tassebekk og Fokserød tilfredsstiller ikke dagens veg minimumskravet i stamvegnormalen [hb 235]. Med noen mindre justeringer vil kravet kunne oppfylles i dagens korridor. For å oppfylle kravet til sikkerhetsavstand mot fjellskjæring, vil det være behov for mindre utvidelser på enkelte strekninger. Ut over dette antas hele utvidelsen å kunne skje på vestsiden av dagens veg. Tiltaket må konsekvensutredes Tiltaket faller inn under bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel VII-a om konsekvensutredninger. Utvidelse til fire felt står på forskriftens vedlegg 1, og skal uansett konsekvensutredes. I følge forskriftens 6 og forskriftenes vedlegg 1 er Vegdirektoratet ansvarlig myndighet. De skal fastsette utredningsprogrammet og sluttbehandle konsekvensutredningen. Bestemmelsene om konsekvensutredninger er vedtatt endret fra For tiltak som er meldt før denne datoen gjelder det overgangsbestemmelser. I følge forslaget til nye forskrifter vil hovedregelen være at kommunene er ansvarlig myndighet. Dersom planen omfatter flere kommuner, eller viktige nasjonale/regionale hensyn tilsier det, kan Miljøverndepartementet bestemme at saken skal behandles av en annen myndighet. Dette prosjektet gjelder en viktig vegstrekning og går gjennom tre kommuner. Statens vegvesen Region sør mener derfor at det er hensiktsmessig at Vegdirektoratet er ansvarlig myndighet. Tre kommunedelplaner avslutter oversiktsplanleggingen Sammen med konsekvensutredningen vil det bli fremmet kommunedelplaner i Tønsberg, Stokke og Sandefjord kommuner. Høring/offentlig ettersyn av kommunedelplanene vil skje samtidig med konsekvensutredningen. Utarbeidelsen av planene vil skje i nært samarbeid med kommunene. Bruk av plan- og bygningslovens 9-4 vil bli avklart i god tid før offentlig ettersyn. Høy detaljeringsgrad i oversiktsplan Forholdet til eksisterende veg, konstruksjoner, tilpasning av kryssutforming m.m. forutsetter relativt detaljerte avklaringer. Den tekniske planen vil derfor være på detaljplannivå (målestokk 1:1.000). Det innebærer at overgangen fra kommunedelplan til reguleringsplanfasen vil være enkel. Det skal gjennomføres kostnadsoverslag med nøyaktighet ± %. 11

13 Ingen kjente bindinger Det antas ikke å være andre offentlige og private tiltak som må gjennomføres for at E18 skal utvides fra to til fire felt. 2.4 Gjennomføring Organisering Utbyggingsavdelingen i Statens vegvesen Region sør er ansvarlig for planleggingen. Planarbeidet utføres av en prosjektgruppe med kontorsted i Tønsberg, ledet av Øyvind Firman. Det er opprettet en samarbeidsgruppe der følgende etater er invitert til å delta: Tønsberg kommune, en fra administrasjon og en politiker Stokke kommune, en fra administrasjon og en politiker Sandfjord kommune, en fra administrasjon og en politiker Fylkesmannen i Vestfold, en fra miljøvern-, en fra helse/sosial- og en fra landbruksavdelingen Vestfold fylkeskommune Vestfold politidistrikt Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt Samarbeidsgruppen skal sikre gjensidig informasjonsflyt, drøfte faglige og formelle problemstillinger og sikre at alle relevante forhold blir tatt hensyn til i planleggingen. Samarbeidsgruppen skal gjennom diskusjoner og innspill bidra til å kvalitetssikre utredningsarbeidet, løsningene som velges og de vurderingene som gjøres. Medvirkning Det vil bli avholdt åpne møter der naboer og andre interesserte vil få informasjon om planleggingen og bli invitert til å komme med lokalkunnskap og synspunkter. 12

14 Framdriftsplan For å kunne starte utbygging i 2009 er følgende framdriftsplan satt opp: jan. 05 jan. 06 jan. 07 jan. 08 jan. 09 jan. 10 jan. 11 jan. 12 Melding Konsekvensutredning/Kommunedelplan Reguleringsplan Bygging Utarbeidelse Ettersyn Saksbehandling Vedtak 2.5 Nødvendige tillatelser Kulturminneloven Dersom nødvendige arkeologiske registreringer i henhold til undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 viser at utbyggingen fører til inngrep i automatisk fredete kulturminner, skal det i forbindelse med behandling av reguleringsplanen tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Riksantikvaren er rette myndighet til å avgjøre slike saker, jf. Forskrift om faglig ansvarsdeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 1. Forurensingsloven Forurensingsloven gjelder ikke for vanlig utslipp fra transport, med unntak av forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy. Forskriften definerer når det skal iverksettes tiltak mot luftforurensing og støy. Forurensingsloven vil også omfatte utslipp av drensvann, dersom utslippene er, eller kan være til skade for miljøet. Dette gjelder både i driftsfasen og anleggsfasen inkl. tunneldrift. Slike utslipp vil normalt bli renset før de slippes ut og konsesjon etter forurensingslovens 11 vil da ikke være nødvendig. Ved inngrep i forurensede masser i grunnen må det innhentes tillatelse etter forurensingsloven fra kommunene. 13

15 Jordloven Jordloven setter i utgangspunktet forbud mot omdisponering av dyrket jord. Forbudet kan fravikes, bl.a. gjennom godkjent reguleringsplan. Behandling av søknad om omdisponering av dyrket mark skjer i fylkeslandbruksstyret. Vannressursloven Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring. Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i vannressursloven, eller med konsesjon fra vassdragsmyndighetene. 14

16 3 Antatte miljøproblemer En utvidelse til fire felt vil være en ulempe for de som er avhengig av å krysse E18 for å komme til skole, lekeområder eller ut på tur. Stort landskapsinngrep, mer trafikk og mer støy forsterker barriereeffekten. Vilt og annet dyreliv får også større problemer med å krysse E18. Utvidelsen vil berøre landbruk og andre næringsinteresser. Kulturminner kan bli berørt. Støybelastningen skal beregnes. 3.1 Miljø Dagens E18 ble bygd på 1980-tallet ut fra de miljøkrav som ble stilt da. I dag er kravene strengere, og det vil være et mål å forbedre situasjonen der denne ikke er god nok. Siden vegen er planlagt som en utvidelse langs dagens trasé vil avbøtende tiltak være avgjørende for sluttresultatet. Landskapsbilde E18 går gjennom et åpent jordbrukslandskap avgrenset av partier med lave skogvokste høydedrag. Gran er dominerende treslag, men løvskog er viktig som randsoner og skogsbryn i kulturlandskapet. E18 ligger på innsiden av Vestfoldraet som går gjennom fylket fra Horten til Mølen i Larvik. En utvidelse av dagens veg til fire felt forventes å gi en større visuell barriere enn dagens tofelts veg fordi bredden på inngrepet øker. Skjæringer og fyllinger forventes å få omtrent samme omfang som i dag. I situasjoner med tosidig skjæring, vil et firefeltsprofil gi en åpnere situasjon for trafikantene enn det smale tofeltsprofilet gir. Utvidelsen berører ikke kulturlandskap med nasjonal verdi. Kulturminner og kulturmiljø På bakgrunn av eksisterende registreringer i traseens nærområde, samt topografi, vurderes arealene å ha et stort potensial for funn av fornminner, selv om de har vært utsatt for jordbruksdrift gjennom generasjoner. Det vil sannsynligvis innebære at funnene primært vil være spor etter forhistorisk aktivitet og bosetting. Det fins få registreringer i utmark. I andre avsnitt foreslås å endre første setning til: Utvidelse av traseen vil ikke komme i direkte konflikt med fredete bygninger, men det kan være mulige negative visuelle konflikter. Mange bygninger bygget før 1900 (SEFRAK registrert) ligger langs E18. Disse kan bli berørt dersom kravene til støy og luftforurensing fører til at det må gjennomføres fasadetiltak. Naturmiljø Det er gjennomført naturtypekartlegging i Tønsberg, Stokke og Sandefjord. I Tønsberg viser denne registreringen av biologisk mangfold at bekkeløpene langs Aulielva og Merkedamselva er spesielt verdifulle fordi de er sjøørretførende. Disse elveløpene krysses av E18. I Stokke viser kartleggingen to områder som er klassifisert som svært viktige og som ligger tett opp til utvidelsen av vegen. Det er Gjennestadmyra som er en intakt lavlandsmyr og Brudebekkåsen som har rik edelløvskog dominert av bøk. Borgebekken som går langs E18 fra 15

17 Gjennestadmyra til Merkedamselva er også verdifull. I Sandefjord krysser E18 Vesleelva som renner fra Bjørnummyra nord for Fokserød. Elva er klassifisert som viktig fordi den har en ørretstamme. Enkelte bekkekryssinger under dagens E18 er trolig ikke utformet godt nok til at de fungerer som faunapassasjer for fisk, amfibier og andre dyr. Det er registrert flere viktige viltkryssinger på parsellen Gulli - Langåker. Tiltak som ivaretar viltkryssingene vil også fungere som faunapassasjer for andre typer dyr. I Tønsberg er det ikke registrert vilttrekk ut over det som ligger på Gulli. Dette er løst i prosjektet Kopstad - Gulli. I Stokke er det to vilttrekk med regional verdi som krysser E18 i plan. Det er et trekk nord for krysset på Tassebekk samt et trekk nord for rasteplassene ved Ramsum. Et tredje regionalt trekk krysser under brua over Gjennestadmyra. Det må vurderes om denne kryssingen er tilfredsstillende. I Sandefjord er det registrert to vilttrekk som har regional verdi, et syd for Tassebekk og et nord for Fokserød. I tillegg er det et trekk som har lokal verdi ved Lasken. Vegutvidelsen berører ingen registrerte rødlistearter i noen av de tre berørte kommunene. Friluftsliv I Tønsberg er det pekt på behovet for kryssing av E18 for friluftslivsbrukere fra Sem skole og Sem idrettsanlegg. Her krysses det i dag på en gangbru ved Aulerødkrysset eller på gangsykkelveg i Hesbykrysset. Skogsområdene ved Storåsanlegget i Stokke og Runaranlegget i Sandefjord brukes spesielt til skigåing, men også til tur og trening på barmark. Anlegget på Storås planlegges utvidet med ny adkomst fra østsiden av E18, her vil kryssing av motorvegen skje under bruene ved Gjennestadmyra. Runaranlegget har parkering og start på østsiden av motorvegen, mens løypenettet ligger på vestsiden. Dagens undergang er trang og dårlig egnet for løypemaskiner. Kommunen og idrettslaget planlegger planskilt løypekryssing av en lokal gate parallelt med E18. I Sandefjord er det også behov for å vurdere en bedre kryssing ved Lasken hvor E18 krysser en planlagt friluftslivskorridor fra det sentrale idrettsanlegget og ut til naturområdene mot Goksjø. Denne krysser i dag E18 i en jordbruksundergang med svært lav standard. Nærmiljø Strekningen preges i stor grad av spredt gårdsbebyggelse i jordbrukslandskap. Den største samlede boligkonsentrasjonen på strekningen ligger på Haukerød i Sandefjord. I tillegg ligger det mindre villaområder relativt tett på E18 på Skolmerød/Elgesem, Hunsrød og på Ås. Utvidelsen av vegen vil ligge på den siden som vender bort fra disse boligkonsentrasjonene. Vegens store dimensjoner vil gjøre at den blir en sterk visuell og funksjonell barriere. Gående og syklende vil ikke få endrede vilkår som følge av utvidelsen til fire felt. Sem skole i Tønsberg og Haukerød skole i Sandefjord ligger relativt nær til E18. En eksisterende og en planlagt barnehage på Sem ligger ca 300 meter fra E18. For øvrig ligger ingen barnehager innenfor det som kan regnes som influensområdet for E18 i forhold til luftforurensning, støy, trygghet og barriere. Støy og luftforurensing Boliger og gårdsbebyggelse langs dagens E18 er støyskjermet med langsgående skjermer eller lokal avskjerming etter gjeldende støyretningslinjer i perioden da vegen ble bygd. Ved Holmene er det en høy loddrett fjellskjæring som fører til uønsket refleksjonsstøy for bebyggelsen på Åmotgrenda, selv om denne er forsøkt skjermet. Utvidelsen av E18 vil 16

18 medføre høyere hastighet på trafikken, samt at enkelte boliger blir liggende nærmere vegen enn i dag. Dette gjør at boliger blir mer støyutsatt og avbøtende tiltak vil være nødvendig. Det er utført overslagsberegninger for luftforurensing med beregningsår 2035, ÅDT og hastighet 100km/t. De viser at ingen boliger langs vegen overskrider de anbefalte nivåene for CO og NO 2. Når det gjelder svevestøv (PM 10 ) overskrides grensene for anbefalte verdier for ca 15 boliger [notat 7. mars 2005]. 3.2 Naturressurser Landbruk Store deler av traseen går gjennom områder som er klassifisert som svært verdifulle områder for landbruk. Deler av arealene er tilrettelagt for vanning. I forbindelse med byggingen av dagens veg ble det gjort samferdselsjordskifte langs det meste av strekningen. På deler av strekningen er det allerede ervervet arealer til utvidelse. Det forventes at en utvidelse ikke vil føre til store ulemper for landbruket ut over arealbeslaget. Vannressurser E18 berører noen elver og bekker. Aulielva krysses en gang. Merkedamselva, en sideelv til Aulielva, krysses to ganger, Gjennestadmyra og Bjørnummyra tangeres. Det pågår et interkommunalt og tverrsektorielt arbeid med å forbedre vannkvaliteten i Goksjøvassdraget. Overflatevannet fra vegen vil bli samlet i fordrøyningsmagasin før det renses og slippes ut i terrenget. Bassengene inngår i planene og vil også håndtere overvannet fra dagens veg. Tiltaket forutsettes derfor ikke å gi jord- eller vannforurensing av betydning. Pukk og grus Vegen vil passere tett inn mot Stokke pukkverk ved Storås. Her er det allerede regulert til og sprengt ut for firefelts veg. På Fokserød berører vegutvidelsen Aasmund Berg pukkverk på vestsiden av dagens E Samfunn Utbyggingsmønster Bedre vegkapasitet og økt framkommelighet gir flere biler på E18 mellom Sandefjord og Tønsberg. Dette vil gjøre Vestfold mindre og vil styrke vegens konkurranseforhold i forhold til jernbanen. Dette fører til større pendlingsavstander. Oslo og Grenland vil også bli lettere å nå. Utbyggingen av firefelts E18 er viktig for den regionale utviklingen i Vestfold spesielt og for BTV - regionen generelt. Næringsliv og sysselsetting Forutsigbarhet i transporten er viktig for næringsutvikling langs E18. Dette vil gi positive virkninger for de etablerte næringsområdene på Skolmar, Fokserød, Borgeskogen og Ås. 17

19 Konsekvenser i anleggsperioden En utvidelse langs dagens veg vil gi mange utfordringer i anleggsperioden når det gjelder trafikkavvikling. Dette gjelder både på E18 og på kryssende veger. Bruk av dagens lokalvegnett i deler av anleggsperioden kan være aktuelt, dette gjelder blant annet bruk av Raveien. Miljøoppfølgingsprogrammet vil beskrive hvilke tiltak som er nødvendig for å unngå skadelig forurensing av naturmiljø i anleggsfasen. 18

20 Del B: Forslag til utredningsprogram 19

21 1 Firefelts motorveg Statens vegvesen vil legge til rette for utvikling av det mest trafikkerte vegnettet til motorveg A. Med dette tiltaket vil det være minst fire felt fra Oslo til Larvik. I Statsbudsjettet for 2005 er Samferdselsdepartementet opptatt av at det skjer en rask utbygging av det høytrafikkerte vegnettet. Under forutsetning av man kommer fram til en omforent finansiering og at planene er vedtatt, vil strekningen kunne bygges ut fra Ett alternativ foreslås utredet E18 fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune ble åpnet som tofelts motorveg B i Vegen er lagt utenfor tettbebyggelsen og har toplanskryss. Det foreslås derfor bare utredet ett alternativ: To nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk benytter dagens veg. Det er ikke aktuelt med nye kryss. Dagens toplanskryss skal tilpasses ny situasjon. Det antas ikke å være behov for omfattende tiltak på sekundærvegnettet. Sammenlikningsgrunnlaget vil være dagens veg med de tiltak som er vedtatt. Beregningsåret er Utforming av tiltaket Tilgrensende strekning i nord, Kopstad Gulli, bygges ut med en bredde på 29 meter. Tilsvarende er strekningen Langåker Bommestad planlagt bygd med bredde på 29 meter. Hensynet eksisterende kryss, bruer og andre kryssende konstruksjoner tilsier at den optimale bredden for Gulli Langåker ligger nærmere 26 meter enn 29 meter. Begge alternativene skal vurderes. Estetiske hensyn skal innarbeides i planene, jfr. Formingsveileder E18 i Vestfold, mars Massedeponier Masseoverskuddet antas å bli lite. Det er gode deponeringsmuligheter i nedlagte massetak i nærområdet. Det skal gis en nærmere beskrivelse av behov og muligheter i konsekvensutredningen. Konkrete løsninger for massedeponering vil bli avklart i senere planfase. 1.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal beskrives. 1.5 Trafikk Det skal angis trafikkfordeling mellom ny veg og lokalvegnettet for følgende situasjoner: Dagens situasjon 0-alternativet i år 2035 Firefeltsveg i år

22 1.6 Kostnader Det skal utarbeides kostnadsoverslag inkludert kryss og nødvendige lokalvegtiltak. Overslaget skal ligge innenfor et nøyaktighetsnivå på ± 25 % og kvalitessikres med Anslag-metoden. 21

23 2 Tema som foreslås utredet Utredningen skal fokusere på de antatt viktigste konsekvensene. Anerkjent metodikk skal benyttes der den finnes. Det skal legges vekt på å presentere og sammenstille konsekvensene slik at det er mulig å se både fordeling av de enkelte tema og totale virkninger for hver delstrekning. 2.1 Statens vegvesens metodikk skal anvendes Ved behandling av det enkelte tema og ved sammenstilling skal Statens vegvesens håndbok 140 anvendes. Temainndelingen følger pågående revisjon av håndbok Ikke prissatte konsekvenser Konsekvensene skal vurderes på grunnlag av eksisterende kunnskap der ikke annet er angitt. Landskapsbilde Det skal utføres landskapsmessige vurderinger av ny E18, med vekt på visuell barriere og verdifulle landskapsrom. Tiltaket skal illustreres og sammenliknes med dagens situasjon. Reiseopplevelsen skal vurderes. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneundersøkelsene vil ta utgangspunkt i en arkeologisk registrering. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge bestanden av automatisk fredete kulturminner for å få oversikt over konfliktpotensialet i forhold til de fremlagt planer. Registre over nyere tids kulturminner skal gjennomgås og suppleres. Kulturminner frem til 1945 registreres. Enkeltobjekters sammenheng med kulturmiljøet, kulturhistoriske særtrekk i området og samspill med omgivelsene skal beskrives. Kulturminnenes verdi skal vurderes. Det skal gjøres vurdering av tiltakets fysiske, bruksmessige og visuelle virkninger med tanke på helhet og struktur i kulturlandskapet i forhold til kulturminneverdier. Naturmiljø Behov for vilt- og faunapassasjer, både i form av bruer, kulverter og overganger skal utredes. Nødvendige tiltak, inkludert trekkveger, skal synliggjøres i planene. Nærmiljø og friluftsliv Barrierevirkning for barn, unge, friluftsbrukere og andre som har behov for å krysse E18 til fots eller på sykkel skal utredes. Skianleggene ved Storås og ved Runarhallen skal vurderes særskilt. Landbruk Det skal lages arealregnskap som viser avgang av jordbruks- og skogbruksarealer. Kryssingsbehov og andre driftsforhold skal utredes. 22

24 Støy- og luftforurensing Konsekvensene skal synliggjøres i form av temakart og oversikter over antall boliger og antall personer som er sterkt plaget av støy og svevestøv (PM 10 ). Støysituasjon i leke-, rekreasjonsog friluftsområder skal omtales. 2.3 Prissatte konsekvenser Effektberegninger Beregning av transportkostnader og samfunnsøkonomisk analyse skal utføres med programmet EFFEKT. Trafikkanalysen som ligger til grunn for beregningene skal også omfatte endringer i trafikk på tilliggende sekundærvegnett. Analysen omfatter: trafikanters tidskostnader kjøretøyers driftskostnader ulykkeskostnader miljøkostnader (støy og luft) nyskapt trafikk Sluttresultatet skal presenteres som forholdet mellom netto nytte og kostnader. 2.4 Program for miljøoppfølging På grunnlag av forslag til oppfølgende undersøkelser skal det utarbeides et program for miljøoppfølging. Programmet skal detaljeres gjennom den påfølgende planleggingen. Dette skal sikre at de ulike hensyn som framkommer gjennom utredningsarbeid og offentlig ettersyn av planene blir tatt med videre i planlegging og bygging. 2.5 Sammenstilling Konsekvensene skal sammenstilles og presenteres slik at det er enkelt å få oversikt over de samlede konsekvensene. 23

25 Statens vegvesen Region sør Serviceboks Arendal Statens vegvesen