PLANPROGRAM for reguleringsplan for rv. 4 Jaren - Sandvold

Transkript

1 PLANPROGRAM for reguleringsplan for rv. 4 Jaren - Sandvold HØRINGSUTGAVE Juni 2008

2 2 Forord Den delen av rv. 4 som går i Oppland, er 102 km lang. Vegen er en av hovedforbindelsene mellom Vestoppland og Oslofjord-området og har stor betydning for næringslivet og arbeidspendlere i Vestoppland. Etter at den nye riksveg 35 mellom Roa i Lunner og Gardermoen ble åpnet høsten 2003, ble rv. 4 en enda viktigere veg, spesielt for Hadeland, samt Vestre Toten og nabokommunene. Om lag halvparten av rv. 4 i Oppland har en standard som er langt under det normale, noe som fører til stor belastning på miljø, mange ulykker og dårlig framkommelighet. Rv. 4 forbi Jaren har 9800 kjøretøy pr døgn (ÅDT). Om lag hvert tiende kjøretøy er en buss eller en lastebil. Riksveg 4 er en av de mest ulykkesbelastede vegene i Oppland. I perioden f.o.m t.o.m ble 22 personer drept og 49 alvorlig skadd på rv. 4 i Oppland. Det har i lengre tid vært arbeidet med reguleringsplaner for ny rv. 4 gjennom Lunner og Gran kommune. Dette arbeidet har til nå vært avsluttet mot nord ved Jaren. Tidligere er vegen utbedret til bra standard fra Sandvold-krysset til Amundrud. Det innebærer at det har blitt stående igjen en kortere strekning av rv. 4 på Hadeland som ikke er planlagt til tilfredsstillende standard. Det er denne strekningen mellom Jaren og Sandvold en nå ønsker å utarbeide reguleringsplan for. De viktigste målene med prosjektet er å oppnå bedre trafikksikkerhet og framkommelighet, bedre vegens transportevne, samt å bedre miljøet for de som i dag bor langs vegen og i nærområdet. Den planlagte utbygging til 4 felt med stamvegstandard på arealene forventes å gi meget god effekt mht de ovennevnte mål.. Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver for vegprosjektet, har utarbeidet forslaget til planprogram for reguleringsplan for rv. 4 mellom Jaren og Sandvold. Kontaktperson i Statens vegvesen er Vidar Olderkjær, tlf: , epost: vidar.olderkjar@vegvesen.no. Kontaktperson i Gran kommune er Øyvind Sørlie telefon Epost: oyvind.sorlie@gran.kommune.no Denne utgaven av planprogrammet er et forslag som legges ut til høring. Høringsfristen er 1.september 2008 Statens vegvesen Region øst Juni 2008

3 3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Om konsekvensutredning Planprosess Tiltakshaver Dagens situasjon på rv. 4 på strekningen Forutsetninger for planleggingen Beskrivelse av tiltaket Planavgrensing Hovedprinsipp Vegstandard Forholdet til annen planlegging Målsettinger Om planarbeidet Aktuelle alternativ Viktige problemstillinger Generelt om konsekvenser Trafikkregistreringer, trafikkanalyse og kollektivtrafikk Ikke prissatte konsekvenser av tiltaket Metode Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjett- og skattekostnad Beregninger av nytte Sammenstilling av konsekvensene Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Organisering og gjennomføring av planarbeidet Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt framdrift Dokumentasjon

4 4 Sammendrag Mål for planarbeidet Situasjonen på rv. 4 på Hadeland er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Det er tidligere arbeidet med planlegging av rv. 4 gjennom Lunner og Gran. For å komplettere plangrunnlaget for rv. 4 på Hadeland ønsker Statens vegvesen nå å utarbeide reguleringsplan for strekningen Jaren - Sandvold. De viktigste målene med prosjektet er å oppnå bedre trafikksikkerhet og framkommelighet, bedre vegens transportevne, samt å bedre miljøet for de som i dag bor langs vegen og i nærområdet. Den planlagte utbygging til 4 felt med stamvegstandard på arealene forventes å gi meget god effekt mht de ovennevnte mål. Planarbeidet met er første fase i arbeidet. met sendes på høring før det eventuelt revideres og oversendes Gran kommune for vedtak. Basert på vedtatt planprogram vil det bli utarbeidet en reguleringsplan for strekningen. Statens vegvesen region øst er tiltakshaver, det vil si den som planlegger og har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Planene vil bli behandlet i henhold til plan- og bygningslovens 9.4. Det betyr at Statens vegvesen legger ut reguleringsplanen med konsekvensutredning til offentlig ettersyn. Sluttbehandling skjer i kommunen som er ansvarlig myndighet. Konsekvenser Som en del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (Miljøverndepartementet; FOR nr 276) og Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser. Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av tiltaket, en oversikt over overordnede planer, tiltak og retningslinjer. I konsekvensutredningen skal det inngå en beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforhold, inklusive planer, målsettinger og retningslinjer i de områdene som berøres.. Hoveddelen av konsekvensutredningen vil være en utredning og beskrivelse av konsekvensene av planen for aktuelle tema. Temaene er delt i ikke-prissatte og prissatte tema. I kapittel 3 i planprogrammet er aktuelle utredningstema gjennomgått og følgende tema foreslås utredet: Ikke-prissatte tema o Landskapsbilde o Nærmiljø og friluftsliv Støy Luftforurensning Trafikksikkerhet Barrierevirkninger

5 o Naturressurser Prissatte tema omfatter blant annet o Anleggskostnader o ulykkeskostnader o støykostnader o kjøretøy- og tidskostnader. Som grunnlag for konsekvensutredningen vil det bli foretatt en enkel trafikkanalyse. Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av aktuelle avbøtende tiltak. 5 Risiko- og sarbarhetsanalyse Det skal utføres en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROSanalyse er en god og realistisk framstilling av risikobildet hvor man vurderer hvorvidt den planlagte vegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Framdrift. Planlagt framdrift for planprosessen: met legges ut til offentlig ettersyn i perioden juni-september Høringsfrist framgår av annonser og oversendelsesbrev. met antas vedtatt i løpet av september-oktober Reguleringsplaner legges ut til offentlig ettersyn i første halvår 2009, med forventet vedtak i løpet av 2009

6 6 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Situasjonen på rv. 4 på Hadeland er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Statens vegvesen region øst har tidligere utarbeidet reguleringsplaner for rv. 4 gjennom Gran og Lunner. I Lunner er det ikke enighet om de foreslåtte veglinjene. For strekningen gjennom Gran er det utarbeidet og vedtatt plan fra Lunner grense fram til for krysset ved Jaren. For å komplettere plangrunnlaget for rv. 4 på Hadeland ønsker Statens vegvesen nå også å utarbeide reguleringsplan for den gjenstående strekningen fram til Sandvold-krysset. I planarbeidet vil krysset med rv. 4 i søndre del av Jaren bli kalt Jaren-krysset, og parselldelet her kalles Jaren. I enkelte andre sammenhenger har samme kryss blitt betegnet Haugsbakken Om konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (Miljøverndepartementet; FOR nr 276) og Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser. Forskrift om konsekvensutredninger gir i vedlegg II rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Her gjengis kort kravene til innhold og hvordan dette er omtalt i planprogrammet (bokstavene refererer til betegnelsene i forskriftens vedlegg II): a) Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av tiltaket. Dette er nærmere omtalt i planprogrammets kapittel 2.1. b, c) Konsekvensutredningen skal inneholde en oversikt over overordnede planer, tiltak og retningslinjer. Dette er omtalt i planprogrammets kapittel 2.2. d) I konsekvensutredningen skal det inngå en beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforhold, inklusive planer, målsettinger og retningslinjer i de områdene som berøres. Dette vil blant annet bli hentet fra overordnede plandokumenter, samt som generell omtale knyttet til beskrivelsen av konsekvensene. e) Hoveddelen av konsekvensutredningen vil være en utredning og beskrivelse av konsekvensene av planen for aktuelle tema. Hvordan de enkelte konsekvenser skal utredes er spesielt beskrevet i den systematiske beskrivelsen i kapittel 3. f) Beskrivelse av virkninger i forhold til annen stat anses som uaktuelt for dette tiltaket. g) En sammenstilling av virkningene vil bli gjort i henhold til metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, se kapittel 3.7. h) Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av aktuelle avbøtende tiltak. Disse vil bli knyttet til utredning av de enkelte konsekvensene.

7 i) Statens vegvesens anbefalte løsninger vil gå fram av de ferdige planer. 7 j, k) En vurdering av eventuelle ytterligere undersøkelser før anleggstart og eventuelt etter at tiltaket er utbygd. Dette vil bli gjennomført som en del av konsekvensutredningen, i form av forslag til miljøoppfølgingsprogram (MOP), se kapittel Planprosess Figuren under gir en grov oversikt over antatt planprosess fram til vedtatt reguleringsplan. Figur 1: Planprosess met er utarbeidet i henhold reglene om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VII-a, med tilhørende forskrift. I henhold til dette regelverket skal planprogrammet avklare rammer og premisser for planarbeidet. Denne utgaven av planprogrammet er et forslag som sendes på høring. Høringsfristen er satt til

8 Tiltakshaver Statens vegvesen region øst er tiltakshaver, det vil si den som planlegger og har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Planene vil bli behandlet i henhold til plan- og bygningslovens 9.4. Det betyr at Statens vegvesen legger ut reguleringsplanen med konsekvensutredning til offentlig ettersyn. Sluttbehandling skjer i den enkelte kommune som er ansvarlig myndighet Dagens situasjon på rv. 4 på strekningen Vegstandard Rv. 4 på strekningen er tofelts veg uten midtdeler. Det er ingen fotgjengerkryssinger i plan og ingen direkte avkjørsler til rv. 4 på denne strekningen. Trafikkmengden på rv. 4 går vesentlig ned nord for Sandvoldkrysset. Det er derfor i plansammenheng naturlig å ha samme vegstandard sørfra helt fram til Sandvoldkrysset. Trafikk Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. På denne strekningen var ÅDT i 2007 ca Ulykker På denne strekningen, inklusive de to kryssene er det registrert 6 personskadeulykker i perioden fra 1999 t.o.m Støy Med de trafikkmengder som er på denne strekningen og relativt nærliggende boligbebyggelse kan en forvente at utendørs støynivå ved enkelte boliger er relativt høyt.

9 9 2. Forutsetninger for planleggingen 2.1. Beskrivelse av tiltaket Planavgrensing Figur 2: Planens beliggenhet, og antatt avgrensing

10 Hovedprinsipp Det legges opp til å utvide vegen i hovedsak som en breddeutvidelse langs eksisterende linje. Det vil bli gjort en vurdering av om eksisterende kryss skal beholdes som i dag. Et alternativ kan være å fjerne eller endre krysset ved Jaren Vegstandard Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (revidert utgave). I dette tilfellet vil vegen bli planlagt med samme vegstandard som tilstøtende parseller på sørn. Figur 3: Normalprofil for ny veg. Vegen vil bli planlagt som firefeltsveg som vist i figuren over. I henhold til vegnormalen skal det for denne vegstandarden benyttes planskilte kryss Forholdet til annen planlegging Aktuelle overordnede dokumenter: Forslag til NTP (forventes vedtatt i Stortinget våren 2009) St.meld. nr. 24 ( ): Nasjonal transportplan Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Aktuelle overordnede planer: Fylkesplan for Oppland Fylkesdelplan for Hadeland Kommuneplan for Gran med tilhørende bestemmelser Aktuelt lovverk: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven Naturvernloven

11 Viltloven Jordloven Skogbruksloven Målsettinger Målet for planarbeidet er at det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for rv. 4 på strekningen. De viktigste målene med prosjektet er å oppnå bedre trafikksikkerhet og framkommelighet, bedre vegens transportevne, samt å bedre miljøet for de som i dag bor langs vegen og i nærområdet. Den planlagte utbygging til 4 felt med stamvegstandard på arealene forventes å gi meget god effekt mht de ovennevnte mål.

12 12 3. Om planarbeidet 3.1. Aktuelle alternativ Hovedprinsippet med rv. 4 langs eksisterende trase er fastlagt i kommuneplanens arealdel for Gran. Som en del av planarbeidet vil det bli gjort vurderinger av om utvidelsen av vegen skal skje til en, eller til begge r. utforming av kryssene ved Jaren og Sandvold. For krysset ved Jaren vil det bli vurdert om krysset skal opprettholdes og eventuelt om enkelte svingebevegelser skal sløyfes. veg og gang/sykkelvegskryssinger av rv. 4. Det vil bli vurdert om dagens kryssinger skal opprettholdes og eventuelt suppleres Viktige problemstillinger Konsekvensene som skal behandles er omtalt i kapittel 3.5 og 3.6. Det antas at følgende problemstillinger vil bli spesielt viktige (i tilfeldig rekkefølge): - Kryssutforming - Krysningspunkter - Støyskjerming - Håndtering av overvann og flombekker - Veg og landskapsforming 3.3. Generelt om konsekvenser Ved utredning av konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser benyttes. Som grunnlag for konsekvensutredningene vil det bli utarbeidet tekniske planer for veganlegget. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer osv der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperiode samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningene. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene, skal også kostnadene ved disse tas med i anleggskostnadene. Det samme gjelder for eventuelle tiltak på lokalvegnettet som er nødvendige for å realisere forutsatte miljøforbedringer Trafikkregistreringer, trafikkanalyse og kollektivtrafikk I innledningen av planarbeidet vil det bli viktig å skaffe en god oversikt over trafikksituasjon med trafikkstrømmer og reisemønster. Dette vil blant annet bli benyttet for å kunne vurdere konsekvensene ved en eventuell endring av kjøremønster i kryssene med rv. 4. For å kunne analysere disse trafikkeffektene vil det bli gjort trafikktellinger på rv. 4 og lokalvegene, samt krysstellinger i aktuelle kryss.

13 13 Siden en vurdering av utforing av kryssene i området inngår som en del av planarbeidet er det nødvendig å skaffe seg en oversikt over kollektivtrafikkens kjøremønster i området. Som en del av arbeidet vil det derfor bli gjort en kartlegging av dagens kollektivtrafikk for å kunne gjøre en vurdering av hvilke effekter eventuelle endringer i kryss og svingebevegelser kan få for denne trafikken Ikke prissatte konsekvenser av tiltaket Metode Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser bygger på at en 1. vurderer områdets verdi langs en tredelt skala fra liten til stor verdi (med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtemaet), 2. beregner eller vurderer omfanget av de effekter som den nye vegen gir langs en femdelt skala fra stort positivt omfang via lite/intet omfang til stort negativt omfang (med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen), 3. på bakgrunn av verdi og omfang vurderer konsekvensen langs en nidelt skala fra Meget stor positiv konsekvens via Ubetydelig konsekvens til Meget stor negativ konsekvens Landskapsbilde Hva mener vi med landskapsbilde? Landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene; altså om det vi ser. Det omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av landskapet sett fra vegen (reiseopplevelse). Hva skal utredes innenfor landskapsbilde? Konsekvensene for det visuelle miljøet skal utredes. Det skal lages en enkel analyse der både landskapet sett fra vegen og vegen sett fra landskapet blir vurdert. Hva vet vi i dag om landskapsbildet i det området som berøres av ny vegtrasé? Landskapet er allerede preget av at vegen går der i dag. Bebyggelsen er orientert i forhold til vegen, og terrenget er til dels tilpasset veglinja gjennom tidligere arbeider. Hva trenger vi av ytterligere kartlegging av landskapsbilde? Det er behov for å sammenstille en analyse av virkningen i forhold til landskapet. Til støtte for disse analysene vil det bli utarbeidet en digital tredimensjonal modell av den nye vegen, slik at det visuelle inntrykket kan framstilles på en lett forståelig måte Nærmiljø og friluftsliv Hva mener vi med nærmiljø og friluftsliv? Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse vegtiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. Det er vegens innvirkning på fysiske forhold for trivsel,

14 14 samvær og fysisk aktivitet i uteområdene som analyseres. Indirekte har dette betydning for helse. Hva skal utredes innenfor nærmiljø og friluftsliv? Støy Det skal utføres støyberegninger i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy og etter Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442). Beregningene skal illustreres i støysonekart. Retningslinjene omhandler støy i forhold til bebyggelse (boliger, institusjoner, skoler osv) og uteområder, (fritids/ friluftsområder). Plager og redusert livskvalitet knyttet til innendørs støy behandles som prissatt konsekvens (kapittel 3.6), mens eventuelle støyeffekter på nærmiljø og friluftsliv vil bli tatt med under dette temaet. For støyutsatte nærmiljø og friluftsområder skal det vurderes behov for og eventuell utforming av ulike avbøtende tiltak, som f.eks. skjermer eller voller. Luftforurensning Luftkvaliteten på strekningen langs den nye vegen skal vurderes i forhold til gjeldende grenseverdier med tidsperspektiv fram mot Avbøtende tiltak vil bli vurdert ved behov. Nasjonale mål for luftforurensning legges til grunn for vurderingene. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet skal vurderes og omtales i konsekvensutredningen. Den økonomiske effekten av trafikkulykker inngår i de prissatte konsekvensene (kapittel 3.6) Barrierevirkninger Konsekvenser av vegutvidelsen for tilgjengelighet til frilufts- og rekreasjonsområder, sentrumsområder, løypenett og utferdsmål skal utredes og avbøtende tiltak foreslås. Virkninger på framkommelighet for gående og syklende skal omtales. Eventuelle oppsplitting av enhetlige områder omtales. Hva vet vi i dag om nærmiljøet og friluftslivet langs den foreslåtte traseen? Det er i liten grad arealer som benyttes til friluftsliv langs traseen. Nærområdet på begge r av traseen er preget av bebyggelse. På østn er bebyggelsen i hovedsak boligbebyggelse, mens det på vestn i hovedsak er næringsbebyggelse. For boligbebyggelsen er kvaliteten på utearealene viktige og må tillegges vekt i planarbeidet. Hva trenger vi av ytterligere kartlegging på nærmiljø og friluftsliv? Støy Det skal kartlegges hvilke områder og grupper som kan bli berørt av vegtrafikkstøy. Luftforurensning Det skal gjøres en enkel kartlegging av forholdene langs eksisterende og ny E6 ved hjelp av dataprogrammet VLUFT. Trafikksikkerhet og barrierevirkning

15 15 Det skal vurderes om tiltaket fører til endringer i gang- og sykkelmønster innenfor planområdet. Spesielle konfliktpunkter skal identifiseres. Friluftsliv Området er i liten grad benyttet til friluftsliv. Temaet foreslås ikke utredet i planarbeidet utover forholdene knyttet til støy, luftforurensing og gang og sykkelveger som nevnt over Kulturminner og kulturmiljø Hva mener vi med kulturminner og kulturmiljø? Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Med kulturlandskap menes landskapet preget av menneskelig bruk og virksomhet og dettes bidrag til forståelsen av historien i området. Vurderingene skal i denne sammenhengen knyttes til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. De visuelle forholdene knyttet til kulturlandskapet vil vurderes under kapittel Landskapsbilde, mens det biologiske mangfoldet knyttet til dette vil vurderes under kapittel Naturmiljø. Hva skal utredes innenfor kulturminner og kulturmiljø? Følgende områder/elementer skal kartlegges og kartfestes: Kjente kulturminner og kulturmiljøer. Omfatter både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Potensialet for ikke kjente automatisk fredete kulturminner Kulturminnenes verdi skal vurderes og det skal redegjøres for vernestatus. Konsekvensene av prosjektet på områdene/elementene ovenfor skal vurderes. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. Hva vet vi i dag om kulturminner og kulturmiljøet langs den foreslåtte traseen? Området som inngår i planen er i hovedsak utbygd og kulturminnemyndighetene kjenner ikke til at tiltaket vil være i konflikter med kulturminner. Hva trenger vi av ytterligere kartlegging av kulturminner og kulturmiljø? Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser eller befaringer på denne strekningen Naturmiljø Hva menes med naturmiljø? Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske

16 16 (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine (salt- og brakkvann) forekomster, og det biologiske mangfoldet knyttet til disse. Hva bør utredes innenfor naturmiljø? Følgende områder skal kartlegges og kartfestes: Områder som er verna Viktige leveområder for fisk, fugl og vilt Trekkruter for vilt Områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne eller truede arter og for det biologiske mangfoldet Konsekvensene av prosjektet på områdene ovenfor skal utredes. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. Hva vet vi om naturmiljøet langs den foreslåtte traseen i dag? Området er i hovedsak utbygd og preget av dette. Vegutbyggingen vil i liten grad berøre eksisterende naturmiljøer. Hva trenger vi av ytterligere kartlegging av naturmiljø? Det anses ikke nødvendig med utredninger av konsekvensene i forhold til naturmiljø Naturressurser Hva menes med naturressurser? Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurs. Her vil vurderingene omhandle temaene jord- og skogbruksarealer samt georessurser og vannressurser. Hva skal utredes innenfor naturressurser? Jord- og skogbruk Konsekvensene av vegprosjektet i forhold til jord- og skogbruk skal utredes. Følgende arealer skal kartlegges og verdifestes: Jord- og skogbruksarealene som berøres/går tapt Eventuelle restarealer som kan gå ut av produksjon Arealer som får endrede driftsforhold pga barrierevirkning, endret atkomst mv. Beiteområder Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. Georessurser og vannressurser Følgende områder skal kartlegges og kartfestes: Løsmasseforekomster Drikkevannskilder og brønner

17 Vannforsyning Grunnvannsforekomster Konsekvensene av prosjektet på områdene ovenfor skal vurderes. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives Hva vet vi om naturressursene langs den foreslåtte traseen i dag? 17 Vegtiltaket berører i liten grad eksisterende naturressurser. Det er ikke dyrka mark langs veglinja, og bare i liten grad skogsområder. Det antas at bebyggelsen langs veglinja er tilknyttet offentlig vann- og avløp og at det ikke er private brønner i området. Det er påpekt at enkelte bekker i området kan ha stor flomvannsføring, noe som kan ha betydning for naturgitte forhold og utforming av tekniske løsninger Hva trenger vi av ytterligere kartlegging av naturressurser? Det utarbeides en arealoversikt over skogsarealer som berøres. Det gjennomføres en kartlegging for å fastlegge om det er private brønner i området, og en vurdering av eventuelle konsekvenser i forhold til disse. Det gjøres en vurdering av om bekker i område må behandles særskilt i forhold til utvidelsen av vegen Prissatte konsekvenser av tiltaket Prissatte konsekvenser er konsekvenser som kan måles i kroner Budsjett- og skattekostnad Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlig budsjett. Dette innebærer investeringskostnaden, endring i drift- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter og endringer i overføringer. Kostnader til eventuelle avbøtende tiltak, f.eks. i forhold til støy, innarbeides. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjett. Det skal utarbeides kostnadsoverslag som skal kvalitetssikres ved hjelp av ANSLAGSmetoden. Kostnadsoverslaget skal holde et nøyaktighetsnivå på ± 10 %. Overslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak Beregninger av nytte Det skal beregnes nytte av tiltaket ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader Sammenstilling av konsekvensene Sammenstilling av de ulike konsekvensene vil bli gjort i henhold til håndbok 140, på en slik måte at avveiningen mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser blir systematisk. Sammenveiningen skal gjøres etterprøvbar og framstilles på en slik måte at den er forståelig og gir et godt grunnlag for beslutningstagerne.

18 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Det skal utføres en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROSanalyse er en god og realistisk framstilling av risikobildet hvor man vurderer hvorvidt den planlagte vegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og den endelige driftsfasen. ROS-analysen vil benytte grunnlag fra kommunale ROS-planer i den grad det er relevant. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Det skal utarbeides Miljøoppfølgingsprogram (MOP) for strekningen og dette skal om nødvendig nedfelles i bestemmelsene i reguleringsplanen. Miljøoppfølgingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med kommune og relevante fagmyndigheter og vedtas som en retningslinje. Programmet skal sammenfatte, presisere og formidle de forutsetninger og hensyn som er lagt til grunn i konsekvensutredningen. Det skal presentere hvordan miljøpremisser og -hensyn vil bli fulgt opp og innarbeidet videre i prosjektet. Målet er at tiltaket i både anleggs- og driftsfasen skal gi minst mulig ulempe for miljøet og berørte parter. 4. Organisering og gjennomføring av planarbeidet 4.1. Organisering av planarbeidet Statens vegvesen Region øst er prosjekteier for rv. 4 Gjøvik Lunner. Regionvegsjefen har valgt å ha en utøvende plan- og utbyggingsenhet (Prosjekt øst) for de store prosjektene i regionen, og har delegert myndighet til å utøve byggherreoppgavene (tiltakshaver) til denne enheten. Tiltakshaveren vil selv gjennomføre det praktiske planarbeidet i nært samarbeid med Gran kommune og i kontakt med Oppland fylkeskommune, fylkesmannen i Oppland og andre. Nødvendig kontakt mellom Statens vegvesen og ekstern samarbeidsparter vil skje via møter både enkeltvis og felles for flere etater. Slike møter kan være som del av fylkeskommunens faste arealplanmøter eller gjennom egne møter. Det vil være aktuelt å trekke grunneiere, relevante lag og foreninger inn i arbeidet gjennom informasjons- og drøftingsmøter Informasjon og medvirkning I planprosessen skal det legges vekt på god informasjon utad og mulighet for medvirkning fra grunneiere og berørte i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. Aktuelle tiltak vil være åpne kontordager, åpne møter og egne møter med grunneiere og berørte, presseoppslag og eventuelt skriftlig brosjyremateriell eller lignende.

19 19 Offentlige dokumenter fra planarbeidet samt aktuell informasjon om prosess og framdrift vil være tilgjengelig på nettstedet vegprosjekter, og på Gran kommunes hjemme Planlagt framdrift Høring og vedtak av de ulike planer kan da bli som følger: met legges ut til offentlig ettersyn i perioden juni-september Høringsfrist framgår av annonser og oversendelsesbrev. met antas vedtatt i løpet av september-oktober Reguleringsplaner legges ut til offentlig ettersyn i første halvår 2009, med forventet vedtak i løpet av Dokumentasjon For reguleringsplanen for Jaren - Sandvold skal følgende dokumenter utarbeides: Planbeskrivelse med konsekvensutredning. Reguleringsplankart. Planbestemmelser Teknisk plan Illustrasjonsplan med perspektivtegninger, fotomontasjer, temakart og lignende Risiko- og sårbarhetsanalyse