Av Thomas Eri, underviser i pedagogikk på grunnskolelærerutdanningen, HiOA. Tittel: Visjoner for partnerskap mellom lærere og bibliotekarer.

Transkript

1 Av Thomas Eri, underviser i pedagogikk på grunnskolelærerutdanningen, HiOA. Tittel: Visjoner for partnerskap mellom lærere og bibliotekarer. Den argentinske forfatteren Jorge Borges skrev i et av sine dikt at han alltid hadde forestilt seg at paradis vil være et slags bibliotek. Arbeidet med å bygge partnerskap mellom lærere og bibliotekarer må ses i et lengre perspektiv. Å ha en visjon når man forsøker å skape noe nytt er viktig. Å forandre fastgrodde institusjonaliserte praksiser tar tid fordi vi blir vant til rutiner, nye ideer må få rom til å vokse over tid, og mennesker må venne se til ideen om forandring. Utvikling av partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er en slik forandringsprosess. 1

2 Som pedagog er jeg først og fremst interessert i læring og danning. For meg er det to sider av samme sak. Det er mye fokus på læring og grunnleggende ferdigheter. Mindre fokus på danning, det er visst ikke så lett å måle danning. Biblioteket er skapt for å stimulere til danning. Danning er et puslespill av erfarings- og kunnskapsbiter som skal settes sammen til en helhet. Danning handler like mye om utvikling av elevenes personlighet som tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Skolens mandat er å skape et bindeledd mellom eleven og verden. Det kaller dannelsespedagogen Wolgfang Klafki en «dobbelt åpning». Det at eleven åpner seg for verden og verden åpner seg for eleven. Danning er avhengig av at man har lært om noe (et innhold), samtidig som danning er avhengig av at eleven har lært av noe (arbeidsmåter - som observasjoner, dialog og samarbeid, kritisk reflektere og moralsk vurdere ulike situasjoner). Danning betyr at elever er i stand til å sette sine erfaringer og kunnskap inn i en større sammenheng. Dette er en stegvis prosess. For eksempel: 2

3 I begynneropplæringen lærer elevene kanskje om treets livssyklus. Det er naturfaglig kunnskap. Kanskje følger man i 1. eller 2. klasse et spesielt tre i nærområdet, klassen besøker treet, ser hvordan det utvikler seg og forandrer seg etter årstidene. Når vi gjør dette så settes erfaringer sammen med naturfaglig kunnskap. I sammenheng med dette så arrangeres det kanskje en diktkveld på skolebiblioteket eller folkebiblioteket. Elevene øver inn dikt, noen dramatiserer, foreldrene inviteres. Det leses dikt som gir assosiasjoner til forholdet mellom mennesket og naturen. For eksempel Tor Johnson: Eg er grana, mørk og stur. Du er bjørka. Du er brur. under fager himmel. Båe er vi norsk natur. Gjennom å møte treet på ulike måter, som erfaring, som naturfaglig kunnskap, som metafor i kunsten, så legges det til rette for danning. 3

4 Senere hjelper vi elever til å innse at et tre ikke bare er et tre, men en del av skogen som et større økosystem 4

5 Lengre ut i utdanningen så vil eleven forstå at skogen er et økosystem som er en del av et globalt økosystem altså begynne å se komplekse sammenhenger 5

6 Videre vil eleven forstå at det globale økosystemet så vel som lokale økosystemer er sårbare for menneskelig industriell aktivitet. Og at vi ved å ukritisk drive rovdrift på naturen kanskje også står i fare for å ta livet av vårt eget livsgrunnlag. 6

7 Senere vil kanskje eleven bruke denne kunnskapen til å handle i verden, for eksempel delta i aktivt arbeid for verdier verdt å kjempe for. Kunnskap omsatt i handling verden har åpnet seg for eleven og eleven har åpnet seg for verden. Jeg argumenterer for at bruk av biblioteket i opplæringa er en forutsetning for å kunne ivareta skolens danningsmandat gitt i 1 i opplæringslova: «Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. 7

8 Psykologen Sondre Liverød skriver at mye av det han vet om menneskets psykologi har han fra skjønnlitteraturen og ikke fra psykologistudiet. Litteraturen har kraft i seg til å åpne opp vårt indre liv på nye måter og føre til personlig vekst. Aristoteles så på litteratur som medisin for sjelen. Men, det er ikke typiske selvhjelpsbøker som gir mest effektiv hjelp til å håndtere motgang. Thor Tangerås skriver doktorgrad om litteraturens terapeutiske effekt. I følge ham er den terapautiske effekten større når man ikke oppsøker litteraturen for å finne noe bestemt, men man leser en bok, og så åpner det seg opp noe under selve leseprosessen: et møte mellom tekst og leser der noe forandres i deg selv. Når vi leser, har vi med oss hele vår forhistorie og livssituasjon inn i lesingen. Noen ganger kan vi være i en overgangsfase, slik som ungdomstida, noen ganger i dyp krise, og gode tekster kan ressonere i oss på et så dypt plan at det kan prege våre holdninger, verdier og livshorisont. Tilbake til Klafki som snakker om dannelse som en dobbelt åpning. Å åpne seg opp for litteraturen betyr å involvere seg følelsesmessig, da åpner også litteraturen seg opp for deg. Linda Schade er spesialbibliotekar og jobber med bruk av litteratur i helsesammenheng, noen kaller det for «biblioterapi». Hun driver lesegrupper blant 8

9 rusavhengige på Ullevål sykehus. Lesegruppa leser noveller eller romanutdrag høyt, deretter samtaler deltagerne om hvordan de reagerer emosjonelt på teksten. Flere studier som har sett på effekten av lesing av skjønnlitteratur i forhold til depresjon viser at lesing kan ha like stor effekt som behandling hos en terapeut. Det er også studier som viser at lesing av skjønnlitteratur kan bedre evnen til å forstå andre. Men, det gjelder å vite hva man skal lese. Her kommer bibliotekaren inn som en god veileder. Kilder: 8

10 Så hva skjer når vi leser? 9

11 I PISA 2009 ble engasjement for første gang tatt med i selve definisjonen av lesekompetanse. De spørsmålene i PISA som måler elevenes personlige engasjement i lesing, er både relatert til leseinteresser, selvstendig og personlig valg av leseaktiviteter og sosial samhandling knyttet til lesing. Autonomi: Engasjement som begrep, slik det er brukt i PISA, har blant annet opphav i teorier om selvbestemmelse (self-determination). Det pekes på at mennesker med høy grad av selvbestemmelse har kjennskap til hvilke verdier som gjelder i den kulturen de lever i (kulturell literacy), samtidig som de er selvstendige og kompetente nok til å ta ansvar for egne valg og handlinger. Indre motivasjon: Overført til lesing innebærer teorier om selvbestemmelse at slike personer har en indre motivasjon og ser på lesing som en aktivitet som har en verdi i seg selv. De leser mye, i mange sammenhenger og av ulike grunner, men de har også personlige favoritter når det gjelder sjangre og forfattere. De er målbevisste når det gjelder valg av lesestoff, og de vet hvilke krav som stilles til lesing innenfor utdanning, i yrkeslivet og i samfunnet for øvrig. Sosial interaksjon: Typiske trekk ved engasjerte lesere er at de har klare interesser og favoritter både når det gjelder innhold og lesestoff. De liker å ha kontroll på lesingen sin, de har som regel venner som de kan diskutere og dele erfaringer med, og de leser både ofte og variert. De kan interessere seg for ulike typer tekster av ulike årsaker og 10

12 ha forskjellige hensikter med lesingen. De kan lese for å få kunnskap eller informasjon, for å bli underholdt, for å holde seg oppdatert i nyhetsbildet eller for å utføre en oppgave. Ofte har lesingen flere av disse hensiktene samtidig, særlig for dem som leser mye. Kilde: Kjærnsli, M. and A. Roe (2010). På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA Oslo, Universitetsforlaget. 10

13 Dette er bare et lite utvalg av aktiviteter som går inn under «litteraturbasert undervisning» 11

14 God faglitteratur bygger opp teksten som en historie. Det er en innledning en hoveddel og en konklusjon. Skjønnlitteratur stimulerer språkbevissthet og evnen til å presentere et budskap. «Bading» i tekstlige univers av høy kvalitet gjennom film, teater, litteratur, og dataspill (enkelte dataspill er bygget opp rundt komplekse narrativ) stimulerer til eksplisitte og kontekstuavhengige språkferdigheter. 12

15 Det er ikke vanskelig å finne solide studier som viser sammenheng mellom lystlesing og kognitiv utvikling. Kohort-studie fra Storbritania med 3583 respontenter fulgt fra alder 7 til 16. Den viser at lystlesing i barndommen og utvikling av vokabular henger sterkt sammen. Viser også sammenheng mellom lystlesing og utvikling av ferdigheter i matematikk. Ikke nok med det, lystlesing har større effekt på kognitiv utvikling enn foreldrenes utdanningsnivå. Dette korrelerer med funnsom er gjort fra PISAundersøkelsene. 13

16 Figur 1 viser at sosioøkonomisk status (SES) spiller en langt mindre rolle for elevenes leseprestasjoner enn leseengasjement (read. eng). I figuren er elevene delt inn i tre grupper både når det gjelder sosioøkonomisk status og leselyst. Figuren viser at det er mye større forskjell i leseskår mellom elever med høy og lav grad av leselyst enn mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn. Det mest interessante er kanskje at elever fra hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men med høy leselyst, gjennomsnittlig skårer bedre enn elever med middels og høy sosioøkonomisk bakgrunn, men med mindre leselyst. En positiv slutning som kan trekkes av dette er at selv om skolen ikke kan endre elevenes sosiale status, er det faktisk mulig å gjøre noe med deres holdninger og engasjement når det gjelder lesing. Den positive sammenhengen mellom leseengasjement og prestasjoner i lesing er ganske sikkert uttrykk for en gjensidig positiv påvirkning. De som leser mye, får mer lesetrening og blir dermed flinkere til å lese. På samme måte har gode leseferdigheter en positiv effekt på motivasjonen, fordi det er morsommere å gjøre noe en er god til enn å gjøre noe en ikke mestrer. Mangel på inspirasjon eller lesestoff i hjemmet er neppe den eneste forklaringen på at elever ikke leser frivillig. En grunn kan selvsagt være at de sliter med store lesevansker og forbinder lesing med negative opplevelser og følelse av nederlag, men for svært mange handler det nok rett og slett om at det 14

17 finnes en rekke andre aktiviteter som frister mer, for eksempel dataspill, tv og video. Den stadig økende forekomsten av slike tilbud har nok hatt en tendens til å utkonkurrere lesing som fritidsaktivitet, særlig blant gutter. Selv om forskning viser at de som leser mye i fritiden, er bedre lesere enn de som sjelden eller aldri gjør det, hjelper det ikke å tvinge noen til å lese. Elevene må enten ha en genuin interesse eller lyst til å lese, eller de må forstå at lesingen er nødvendig for å oppnå det de ønsker. Kilde: Astrid Roe eseveiledning-i-engelsk/choice-of-texts/motivation-andengagement&phpsessid=7po0ht4qo4l0891dtap4bqv3e6 14

18 Nå vil jeg fortelle litt om egne erfaringer som lærer med å samarbeide med bibliotekarer. På Vahl skole hadde vi Gry Enger som skolebibliotekar. Gry er også skuespiller og glødende opptatt av drama og litteratur. Det var ingenting mine elever gledet seg mer til en litteraturstundene til Gry på skolebiblioteket. Der foregikk det magiske ting, dramatisering og levendegjøring av litterære kulturskatter. Det var ingenting elevene mine var mer skuffet over enn når de fant skolebiblioteket stengt fordi Gry måtte steppe inn som vikar for syke lærere. Regel nummer 1: Skolebibliotekaren er fredet. Skolebibliotekaren skal ikke brukes som vikar for syke lærere. 15

19 På en annen skole jeg jobbet var ikke skolebiblioteket så bra. Da ble samarbeid med folkebiblioteket desto viktigere. Barnebibliotekaren der leste alt av barne- og ungdomslitteratur fortløpene som de ble gitt ut. Hun tok ofte med seg nye titler til oss i klasserommet og fortalte og svarte på spørsmål elevene hadde om bøkene. Men, det mest spennende var når klassen fikk lov til å overnatte i andre etasje på biblioteket. Først så vi på film, så hadde vi putekrig, deretter spiste vi pizza, og om kvelden la ungene seg i soveposen med lommelykt og hver sin bok eller tegneserie. Lærte de noe av dette da? Bibliotekaren fortalte meg etterpå at tre av mine elever som til da ikke hadde brukt biblioteket, begynte å frekventere biblioteket ofte utenom skoletiden. De lånte bøker eller bare hang der, de hadde fått en sosial tilhørighet til biblioteket. Dette var elever som ikke hadde bøker hjemme. Poenget er ikke at alle skal bli litteraturelskere, men alle skal få muligheten til å bli det. 16

20 Som jeg har vist så er effekten av lystlesing målt til å være stor. Likevel, så er det en tendens til å tenke at vi hele tiden må ha detaljert kontroll på elevenes leseutvikling. Jeg er ikke imot tester som vurderingsverktøy på om undervisningen faktisk har den effekten som læreren tenker den skal ha. Men, standardisert testing har sine begrensninger. Vi må ikke komme dit at vi legger opp undervisning bare etter det vi kan måle. Standardisert testing er lite nyttig for å fange opp mer avanserte former for læring. Se for eksempel på hvordan barn lærer å spille kompliserte dataspill som minecraft eller civilization. 17

21 Barn lærer avanserte ferdigheter, gjennom prøving og feiling, gjennom å bruke informasjon på nettet, gjennom å imitere andre, gjennom sosial interaksjon med mer avanserte spillere. En lærer kan aldri kontrollere slik læring steg for steg gjennom et standardisert undervisningsopplegg i tid og rom. Vi kan legge til rette for at avanserte former for læring skal skje, men vi kan aldri vite sikkert når barn og unge tar store kognitive sprang fremover. Biblioteket som rom gir muligheter for å utvikle avansert kunnskap og forståelse. 18

22 Bibliotekene er i utvikling. Her er bilder fra det nye ungdomsbiblioteket på Tøyen og fra Furuset bibliotek og aktivitetshus. Med et kult futuristisk og innbydende design for ungdom. Det er lesekroker, lenestoler, arbeidspulter, datamaskiner, biljardbord og selvfølgelig bøker og mediesamling. Et sted å henge. Både Tøyen og Furuset bibliotek ligger ved siden av kjøpesentre. Ikke dumt, da det gir mulighet for å dra ungdom å velge å henge på biblioteket fremfor kjøpesenteret. 19

23 Min doktorgrad er knyttet til et tverrprofesjonelt forsknings- og utviklingsprosjekt i Drammen som gikk fra Målet med prosjektet var å utvikle samarbeid mellom lærere, skolebibliotekarer og folkebibliotekarer knyttet til litteraturbasert undervisning på de to prosjektskolene. Bildet er av Drammensbiblioteket. Prosjektet resulterte i betydelige og kvalitative endringer i det pedagogiske arbeidet med lesing ved de to prosjektskolene. Bruk av skolebiblioteket som læringsarena ble i løpet av prosjektperioden integrert i pedagogiske planer og det pedagogiske arbeidet ved begge skolene. Sluttrapport fra Multiplisitetsprosjektet: d6a04c/Sluttrapport%20Multiplisitetsprosjektet.pdf 20

24 Det kommer snart en ny bok om utvikling av samarbeid mellom lærere og bibliotekarer med bidrag fra norske, svenske, og britiske forskere. Et paradoks et gjennomgående i boken: Utdanningsfeltet og bibliotekfeltet utvikles uavhengig av hverandre. Hvorfor, når profesjonene har sammenfallende samfunnsmandat? Boka utfordrer en forståelse av at det kun er lærere som besitter ekspertisen til å utdanne våre barn. Bibliotekfeltet har skrevet og forsket mye på samarbeid mellom lærere og bibliotekarer, utdanningsvitenskapen har ikke vært like interessert. Raske endringer i samfunnet gjør at lærere møter på nye og uforventede motsigelser og utfordringer i sin praksis. F.eks. prestasjonsgapet mellom elever fra ressurssterke hjem og elever fra hjem med færre ressurser øker, selv om det alltid har vært uttalt at skolen skal virke sosialt utjevnende. Boka argumenterer for at partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er et virkemiddel for å imøtekomme denne utfordringen. Substansiell forskning viser at høyt leseengasjement kan kompensere for foreldrenes sosio-økonomiske status. Lystlesing i barndommen bidrar sterkts til språklig- og kognitiv utvikling. En åpenbar 21

25 måte å redusere prestasjonsgapet på er å stimulere til leseengasjement og lystlesing. Skal elever bli lystlesere så må de ha tilgang til et interessant og mangfoldig leseunivers som er inkluderende i forhold til elevenes språklige, kulturelle, og sosiale bakgrunn. Bibliotekarer er eksperter i å bygge opp mangfoldige tekst- og mediesamlinger av høy kvalitet, dette er ikke en del av lærernes ekspertise. Partnerskap mellom lærere, folkebibliotekarer, og skolebibliotekarer øker tilfanget på bøker og annet medieinnhold som elever har tilgang til og som de finner meningsfullt og interessant å lese. Partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er fortsatt et kontroversielt tema i utdanningsvitenskapen og det er mange barrierer som må overvinnes. Tverrprofesjonelt samarbeid må læres. Derfor må samarbeid mellom lærere og bibliotekarer begynne i kommende læreres og bibliotekarers utdanning. Gode bibliotek er uunnværlige for studenter i høyere utdanning. De burde også oppfattes som uunnværlige for elever i grunnskolen. En grunnleggende forutsetning for demokratisk deltagelse og bærekraftige demokratier er en utdannet og informert befolkning. Frivillig lesing og leseengasjement gir grunnlag for demokratisk handlekraft. Bibliotek og skole har sammenfallende samfunnsmandat i forhold til å utvikle dette. 21

26 Forskningsbasert kunnskap om forutsetninger for utvikling av partnerskap mellom lærere og bibliotekarer 22

27 Roma ble ikke bygget på en dag 23

28 24

29 25

30 26

31 27

32 28

33 29