Teknikkutviklingsmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknikkutviklingsmodell"

Transkript

1 Teknikkutviklingsmodell Trener 2 oppgave 2005 Av Gard Hongslo og Eirik Ansnes

2 INTRODUKSJON 4 DE FIRE GRUNNREGLENE 6 TRINN 1 GREPET STYRER ALT 8 RACKETGREPET 8 TRINN 2 DE FØRSTE SLAGENE 9 SERVE UTEN SKRU 9 KONTRINGSLAGET 9 TRINN 3 UNDERSKRU INTRODUSERES 11 SERVE MED UNDERSKRU 11 KUTT 11 VIDEREUTVIKLING KONTRING 12 TRINN 4 OVERSKRU TAS MED I SPILLET 14 FOREHAND LOOP MOT UNDERSKRU 14 BLOKKERING 16 TRINN 5 VIDEREUTVIKLING AV FOREHAND LOOP 17 FOREHAND LOOP MOT OVERSKRU 17 TRINN 6 BACKHANDLOOP INTRODUSERES 19 BACKHAND LOOP MOT UNDERSKU 19 SMASH 20 TRINN 7 VIDEREUTVIKLING AV SERVE OG RETUR 21 KORT SERVE 21 RASK, LANG SERVE 22 ATTACKSKJÆR 23 TRINN 8 DET VIKTIGE KORTE SPILLET 24 KORT RETUR 24 FLIPP 25 LOOP OVER BORDET 25 2

3 TRINN 9 KOMPLETTERING AV FOREHAND OG BACKHAND 27 BACKHAND LOOP MOT OVERSKRU 27 BACKHAND RULL 28 AKTIVT FORSVAR MED FOREHAND 28 TRINN 10 VIDEREUTVIKLING AV SERVE OG LOOP 30 VIDEREUTVIKLING AV SERVE 30 HARD FOREHAND LOOP 31 OVERSIKT OVER TRINNENE 33 3

4 Introduksjon Som bordtennistrenere er vi stadig på jakt etter den mest hensiktsmessige og effektive måten å lære våre spillere sporten på. De fleste er enige om at teknikk er en sentral del av hver enkelt spillers utvikling. Det finnes utallige måter og metoder å lære bort teknikk på og vi påberoper oss på ingen måte noen fasit i denne sammenhengen. Bakgrunnen for vårt valg av oppgave er ønsket om å ha en systematisk modell å jobbe etter når spillere skal utvikles teknisk. Vi opplever stadig behovet for en fast rekkefølge når slag og teknikker skal innlæres. I en travel trenerhverdag er det lett at slag og teknikker introduseres litt planløst og at spillere på den måten ikke utvikler seg like effektivt som de kunne ha gjort. Vår modell er garantert ikke en fullkommen og ufeilbarlig teknikkmodell, men forhåpentligvis vil den kunne være utgangspunkt for diskusjon og inspirasjon for andre trenere. Alt som står i oppgaven er basert på egne erfaringer som trenere og diskusjoner med andre norske og utenlandske trenere. Oppgaven er altså ikke vitenskapelig basert på annen måte enn at vi har tatt utgangspunkt i egne kunnskaper og erfaringer vi har fått med oss både som spillere og trenere. I oppgaven har vi laget en trinnvis modell som beskriver den tekniske utviklingen av spillere fra de begynner å spille bordtennis første gang til de behersker sportens grunnteknikker. Vi har også forsøkt å beskrive hvilket teknisk fokus vi mener treneren bør ha i innlæringen av hvert enkelt slag på de ulike utviklingstrinnene. I oppgaven forutsetter vi at leseren har god kunnskap om bordtennisteknikk. Vi vil ikke i vår oppgave beskrive slagteknikker i detalj, men snarere hva vi mener er de viktige punktene å fokusere på i de ulike trinnene. Kompleksiteten i slag og teknikk økes gradvis ettersom spilleren beveger seg oppover i trinnmodellen. Vi forutsetter at spillere som beveger seg opp på et 4

5 nytt trinn grovt sett behersker de tekniske momentene fra det forrige trinnet. Vi er imidlertid klar over at dette ofte ikke er 100% tilfelle i praksis under trening. Det finnes utallige kombinasjoner og sammensetninger av bordtennisteknikk. Når vi i vår oppgave snakker om teknikk, skriver vi om slagene i seg selv. Det vil si at vi utelater de utallige forskjellige sammenhengene teknikk utføres i som ulike motstandere, foregående slag, motstanders spillestil, fotarbeid, ulik plassering av ballen etc. Kun selve slagbevegelsen er med i denne oppgaven. I vår modell blir spilleren aldri ferdig med et trinn. Teknikken på de foregående trinnene må stadig repeteres og forbedres. Poenget med trinnene er at vi som trenere skal ha et forhold til rekkefølgen det er hensiktsmessig å introdusere nye teknikker. Hvor lang tid den enkelte spiller vil trenge på hvert enkelt trinn har vi ikke tatt stilling til i modellen. Dette vil variere mye etter den enkelte spillers forutsetninger og treningsmengde. Vi har heller ikke knyttet noen alder opp til hvert trinn. Etter vår mening kan modellen benyttes uavhengig av når man starter å spille, forutsetninger for teknisk utvikling, treningsmengde osv. Hver enkelt spiller må gå trinnene i sin egen takt. Noen vil bruke flere år på noen få trinn, mens andre vil gjøre det samme på noen uker. En forutsetning i oppgaven er at spillerne helt fra starten av har en ordentlig racket med friksjon i beleggene. Alt for ofte starter nybegynnere med dårlige racketer noe som både hemmer den tekniske innlæringen og den spillermessige framgangen. 5

6 De fire grunnreglene Noen tekniske momenter er så sentrale i bordtennis at de må gjennomsyre all innlæring av teknikk. Dersom spilleren har disse momentene inne fra starten av, vil det bli langt lettere å lære all annen teknikk senere. De fire momentene som her omtales må repeteres under alle andre trinn i utviklingsstigen. Selv spillere på høyt nivå gjør feil forårsaket av at 1. Ta ballen foran kroppen Alle bordtennisteknikker, med unntak av serve, er mest effektive når ballen treffes foran kroppen. Det å ta ballen for sent eller bak kroppen er blant de mest utbredte tekniske svakheter hos bordtennisspillere, spesielt på forehandsiden. Sent balltreff gjør at kraften i slagene blir tvunget oppover og spilleren mister kraft i fartsretningen. Dessuten får spilleren til dårligere tid til neste ball og motstanderen bedre tid i ballvekslingene, noe som absolutt ikke er ønskelig i bordtennis. Et tidlig balltreff i forehand allerede fra starten av, sparer spillerne for en rekke andre feil senere. Det er derfor viktig at spillerne skoleres grundig i dette tidlig. 2. Bøye beina og ha tyngden framover Nye bordtennisspillere står som regel med relativt strake bein og tyngden litt bakover når de står ved et bordtennisbord for første gang. Med rette bein blir all forflytning mindre effektiv. Selv om helt ferske spillere som regel ikke har stort behov for å bevege seg mye i spillet sitt, er det viktig at de på et tidlig tidspunkt får det inn i spillet sitt at de står med brede bein for senere utvikling. Hvis spillerne i tillegg til å ha bred beinstilling klarer å få tyngdepunktet framover i slagene blir evnen både til å bevege seg hurtig og å holde balansen langt bedre. Lavt tyngdepunkt er en nøkkel til balanse i spillet senere. 3. Bevege beina mellom slagene Selv om man bøyer beina kommer dessverre ikke bevegelse i spillet av seg selv. Nye bordtennisspillere står som regel relativt stille bak bordet og må læres at man i bordtennis alltid må være i bevegelse. I innlæringen av dette 6

7 har mange spillere en tendens til å danse unødig mellom hver ball. Dette er en balansegang for treneren. 4. Holde racketen høyt og midtstilt Et generelt moment det er nyttig å lære spillerne i startfasen er viktigheten av å holde racketen midtstilt og over bordkanten mellom alle slag. Grunnen til at vi ønsker at spillerne skal holde racketen høyt er at de da sparer tid i ballvekslingene fordi de unngår unødvendige omveier. Generelt bør spillerne læres at racketen mellom slagene skal være over bordkanten i nøytral posisjon mellom forehand og backhand. Det kan være hensiktsmessig å forklare dette til spilleren ved å si at racketen alltid skal tilbake ved midtlinjen over bordkanten mellom slagene. 7

8 Trinn 1 Grepet styrer alt Racketgrepet Hvordan spilleren holder racketen er styrende for nærmest alle slag og teknikker senere i utviklingstrinnene. Det aller første trinnet handler derfor kun om å lære spilleren riktig racketgrep. Teknisk fokus: I bordtennis på høyt nivå ser vi at spillerne holder racketen på en rekke forskjellige måter. Det varieres også en del mellom grep i forehand og backhand. Om dette individualiseres på senere trinn er ikke nødvendigvis negativt, men ved innlæring av grepet for helt nye spillere er det ønskelig at man streber etter at spilleren holder et nøytralt grep. Det er også best om spillerne læres at grepet skal være mest mulig likt uavhengig om det spilles backhand eller forehand. Dette for å få minst mulig forstyrrende faktorer i teknikken som blir forårsaket av grepet. Et annet område å fokusere på når det gjelder racketgrep er hvor langt inn på rackethåndtaket spilleren holder. En del spillere holder for langt innpå racketen noe som gjør at de låser håndleddet sitt i spillet. Dette blir hemmende når de skal utvikle spillet sitt videre. 8

9 Trinn 2 De første slagene Nå er racketgrepet på plass og vi er klare til å begynne å spille ved bordet. I Trinn 2 skal spillerne lære seg de aller mest grunnleggende slagene i bordtennis, nemlig serven og kontringen. Spillerne på dette trinnet har aldri spilt bordtennis tidligere og de trenger en basis for spillet sitt. Serve uten skru Før spilleren skal lære noen av slagteknikkene må han lære seg hvordan spillet settes i gang. Det er naturlig at spilleren begynner med en helt enkel serve uten skru. Denne serven har ikke som mål å vinne poeng, tvert i mot skal den være enkel for medspilleren å returnere. Dermed får spillerne trent på teknikkene som skal beskrives senere på dette trinnet. Teknisk fokus Det er viktig å legge vekt på at spilleren lærer seg å kaste opp ballen og deretter treffe så tykt som mulig. Vi vil ha så lite skru i serven som mulig for å gjøre det lettere for medspilleren. Et annet poeng er at balltreffpunktet skal være lavt. Det gjør det lettere for medspilleren fordi han får en lavere ball å slå på. Er treffpunktet i serven for høyt vil ballen få en for høy bue som er ugunstig for at medspilleren skal kunne slå på ballen med riktig teknikk. Kontringslaget Nå er spilleren i stand til å sette i gang spillet, og er klar for å lære bordtennisens grunnslag, nemlig kontringen. Kontringsslagene går i modellen igjen på to ulike trinn. Dette fordi spilleren på trinn 2 er best tjent med å ikke ha for mange tekniske ting å tenke på. Her skal spilleren lære de tekniske prinsippene som er viktigst. 9

10 Teknisk fokus På dette nivået må vi legge vekt på at spilleren treffer over ballen, og ikke dytter under den. Dette gjelder både i forehand og backhandsiden. Spillerne skal lære å kutte på et senere tidspunkt, men helt i starten er det ønskelig at det spilles mest mulig uten skru. Et annen moment å fokusere på er at racketspissen skal peke til siden. En annen vanlig feil hos nye, og spesielt lavere spillere, er at racketspissen peker opp mot taket. Dette virker hemmende på både forehand og backhandsiden. I forehandkontringen skal beinstillingen være litt skråstilt med høyrebeinet lengre bak enn venstrebeinet. Dette gjør at hoften blir mer bevegelig. I backhandkontringen er det derimot hensiktsmessig å lære spillerne at beina skal være parallelle, selv om høyrebeinet noe bak det venstre også kan godtas. I backhand kontring bør vi lære spillerne at kroppen skal være bak ballen. Der har spilleren den beste kontrollen over slaget. Får vi spillerne til å bevege seg før de slår vil de utvikle seg raskere enn hvis vi godtar at de står stille. I forehand kontring bør det legges mye vekt på at spillerne treffer ballen foran kroppen. Dette vil legge et godt grunnlag når spilleren senere skal lære å loope. 10

11 Trinn 3 Underskru introduseres Til nå har vi forsøkt å holde skru borte fra spillet. Når spillerne har lært seg kontringen og klarer å holde ballen litt på bordet er det på tide å lære spillerne skru. Underskru er lettest for de aller fleste å lære så på dette trinnet skal spillerne starter vi med kutt og serve med underskru. I tillegg skal kontringen videreutvikles. Dette først og fremst fordi kontring både i forehand og backhand er grunnlaget for slag som kommer senere i stigen. Det er dermed gunstig å videreutvikle kontringen noe før vi lærer spillerne flere teknikker. Serve med underskru Erfaringsmessig viser det seg at de fleste spillere er i stand til å lære seg å kutte på backhandsiden forholdsvis lett, mens forehand kutt gjerne tar lengre tid. Før vi begynner å kutte, er det imidlertid naturlig at vi først lærer bort en enkel serve med underskru. Teknisk fokus Spilleren behersker nå fra forrige trinn å kaste opp ballen og serve forholdsvis lavt over nettet uten skru. Disse to prinsippene er de samme i den nye serven. Forskjellen er nå at det skal være underskru i serven. Den vesentlige forskjellen på disse to servene er at de nå skal treffe tynt under ballen. For å få til dette er det viktig at vinkelen på racketen er relativt flat og at serven hovedsakelig utføres med underarmen. Kutt Spilleren kan nå sette i gang spillet med en underskrudd serve. Det er nå naturlig at spilleren lærer seg å kutte, da dette er et slag som er viktig å beherske for å kunne returnere en serve med underskru. 11

12 Teknisk fokus: Når spillere skal lære backhand kutt er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i backhandkontringen, da både beinstillingen og treffpunktet i forhold til kroppen er lik. Den sentrale forskjellen balltreffet skal være under ballen. Bevegelsen skal hovedsakelig utføres av underarmen, og det er viktig å legge vekt på ovenfor spilleren at håndleddet ikke skal være veldig aktivt. For mye bruk av håndleddet vil redusere kontrollen. En vanlig feil er at bevegelsen går litt for mye til siden. Det er viktig å forklare spilleren at bevegelsen må gå i fartsretningen. Forehand kutt er ofte vanskeligere for spillerne å lære enn backhand kutt. Det er ofte et problem at treffpunktet både er for langt bak kroppen og at det er for lang avstand mellom kroppen og balltreffet. Dette medfører betydelig redusert kontroll i slaget. Det er derfor viktig å legge vekt på at slaget skal utføres nærme kroppen. Det er også i forehandkutten underarmen som skal være aktiv og treffpunktet skal være foran kroppen. Videreutvikling kontring På Trinn 2 introduserte vi både forehand kontring og backhand kontring. Da var spilleren så fersk at kun de mest grunnleggende prinsippene ble forklart. Nå er spilleren moden for å videreutvikle kontringsslag med både forehand og backhand. Teknisk fokus: Det er nå to nye grunnregler som skal læres, tyngdeoverføring med beina og rotasjon i overkroppen. Dette er ikke bare viktig å lære for at kontringen skal utføres riktig, men også fordi det er to sentrale momenter når spilleren på et senere tidspunkt skal lære forehand loop. 12

13 I forehandkontringen skal spilleren lære å overføre tyngden fra høyre til venstre bein i slaget. Her bør treneren legge vekt på at det ikke skal være så mye tyngdeoverføring at det går ut over balansen. Et annet moment i forehand kontring er at spilleren skal lære seg å rotere med overkroppen. For å få til dette kan det være nyttig å legge vekt på at underarmen skal føres fram i fartsretningen samtidig med rotasjonen slik at bevegelsen ikke blir for mye sidelengs. I backhandkontringen er det viktig å legge vekt på at albuen skal holdes fram og lavt. Slaget skal være en bevegelse rundt albuen med underarm og håndledd. I backhandkontringen skal det også legges vekt på at skuldrene skal være parallelle med beina. Det kan ofte være et problem at høyre skulder følger etter armen underveis i slaget. Det er viktig å påpeke ovenfor spilleren at racketen skal peke fram mot medspilleren når slaget er ferdig. En vanlig feil er at slaget går for mye til siden eller at racketen underveis i slaget begynner å peke oppover og blir vridd for mye til siden. I backhandkontringen er det en vanlig feil at racketen slippes ned i tilbakeføringen av slaget. Som nevnt tidligere er dette lite gunstig både fordi det tar lengre tid å slå og fordi man får en uheldig vinkel på racketen når ballen kommer brått på spilleren. 13

14 Trinn 4 Overskru tas med i spillet I trinn 3 lærte spilleren underskru med kutt og kontringen ble videreutviklet med rotasjon. Spilleren er nå klar til en av de største overgangene i utviklingsstigen, introduksjonen av forehandloopen. I forbindelse med dette er det også naturlig å lære spillerne å blokkere loopene de får mot seg. Trinn 4 er et omfattende trinn i den forstand at forehand loop er et slag det ofte tar litt tid å lære å beherske siden det å treffe tynt med overskru er vanskelig for nye spillere. Trenere merker også gjerne at det er stor forskjell på hvor lett spillerne lærer seg overskrutreff. Forehand loop mot underskru Forehand loop er kanskje det mest sentrale slaget i ballvekslinger i dagens bordtennis. Det er ønskelig å lære nye spillere dette slaget på et så tidlig tidspunkt i karrieren som mulig. Den største utfordringen vi har som trenere i forehandloopen er å lære spillerne å forstå og selv merke forskjellen på en kontringsslag og en loop. Vi må ofte bruke lang tid på å terpe på den lille, men helt sentrale forskjellen på et slag med lite overskru (kontring) og et slag med mer overskru (loop). Selv om denne forskjellen kan virke enkel for de som har spilt lenge, er den ikke det for spillere som er helt ferske. For å tvinge spillerne til å måtte få til skrutreff lærer vi dem å loope forehand mot underskru først. På denne måten går det ikke å jukse med å få forehandloopen på bordet uten å ha skrutreff. Forehandloop mot overskru lærer vi spillerne først i neste utviklingstrinn. Teknisk fokus: Når spillere blir introdusert for forehand loop for første gang virker det gjerne naturstridig at man skal slå ballen oppover når ballen skal ned på den andre siden av nettet. Siden utøverne allerede kjenner til forehand kontring er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt dette slaget når vi skal lære dem loop. 14

15 Loop og kontring har mange likheter som for eksempel beinstillingen som det er nyttig å ta med også i innlæringen av loop. Det er imidlertid forskjellene mellom kontring og loop vi fokuserer mest på når forehandloopen introduseres. Den viktigste forskjellen er at loopen skal startes under bordkanten med tilnærmet rett arm og at slaget skal avsluttes omtrent ved pannen. Når spillere sliter med å treffe ballen tynt, kommer dette ofte av at de får for flat (horisontal) racketbane fordi de enten starter for høyt bak, avslutter slaget for lavt eller begge deler. Med flat racketbane er det umulig å treffe ballen tynt. For å få ballen på bordet med tynt treff er spilleren avhengig av å ha fart på underarmen i balltreffet. Det er langt viktigere å fokusere på at det er akselerasjon i underarmen, enn at spilleren har med seg håndleddet. Håndleddet kommer med i loopen automatisk dersom det er tilstrekkelig fart i underarmen. Mange spillere har en tendens til å være litt stive i albueleddet, noe som hemmer fart i underarm. Spillerne bør lære at underarmen skal være avspent i forehandloopen. Balltreff foran kroppen er også helt sentralt i forehand loop. Ved sent balltreff går kraften mye oppover, spilleren taper balanse, får dårligere tid til neste slag etc. Likevel kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å godta et litt sent balltreff i innlæringsfasen da dette for mange gjør det lettere å få til et tynt treff. Det er imidlertid viktig å justere inn et slikt sent balltreff så snart spilleren behersker det tynne treffet. Rotasjon i forehandloopen kommer vi nærmere tilbake til i Trinn 5 hvor spillerne lærer å loope mot overskru. Selv om dette ikke er hovedfokus på dette trinnet bør spillerne lære om rotasjon i overkroppen og forsøke seg litt på å få til dette i forehandloopen allerede på dette trinnet. 15

16 Blokkering Introduksjonen av blokkeringen er starten på å lære spillerne forsvarsspill i bordtennis. Det er naturlig å lære spillerne blokkering i forbindelse med forehand loop med underskru. En utfordring på dette stadiet er at siden loop er såpass nytt, blir det sjelden mange repetisjoner på blokkeringen i starten. Teknisk fokus: Også ved innlæring av blokkering er det naturlig å ta utgangspunkt i kontringsslaget. Spillere på dette nivået har en tendens til å slå ballen litt hardt i blokkeringen siden de er vant til å måtte lage all fart i ballen selv. Når vi starter med blokkering, må vi derfor lære spillerne at de i blokkeringen låner fart fra motstanderen og dermed skal slå relativt løst. Mange begynner med for lang bevegelse når de skal blokkere. Det er viktig å korte ned på denne i starten. Bevegelsen må imidlertid alltid være foran kroppen. En annen viktig forskjell å mellom kontring og blokkering er at det er vinkelen på racketen som avgjør om du treffer bordet. Det er viktig å forklare spillerne nøye hvorfor ballen går i nettet når du har for lukket racket og hvorfor den går ut når du har for åpen racket. Selv om dette kan virke selvfølgelig for oss som trenere, er det slett ikke det for spillere som aldri har blokkert en loop tidligere. Mye av nøkkelen i å lære bort blokkeringsslaget ligger i å få spilleren til å forstå at det er vinkelen på racketen når de treffer ballen som avgjør. Mange spillere sliter med at de holder racketen under bordkanten mellom ballene. Dette gjør det vanskelig å blokkere fordi de da først må bevege racketen opp før den går i fartsretningen. Det er derfor viktig å fokusere på at racketen skal holdes over bordkanten hele tiden når vi lærer bort blokkering. 16

17 Trinn 5 Videreutvikling av forehand loop Dagens bordtennis setter høye krav til hver enkelt spiller og de som ønsker å komme opp på et høyt nivå må kunne beherske alle slag. Samtidig som spilleren må være komplett, er det også en stor fordel om han har et våpen som han kan vinne poeng med. For de fleste er det naturlig at dette våpenet er forhand loop. Hovedtyngden av utøverne på høyt internasjonalt nivå prøver å komme til mye med forehand i spillet sitt, og svært mange har en god forehand loop som sitt beste angrepslag. Forehand loop mot overskru Så langt har spilleren lært å utføre en riktig forhandkontring. Han kan også åpne på underskru med forehand loop. Nå er han klar for å utvikle en forehandloop mot overskru. Dette er et slag hvor både bein, overkropp og arm skal jobbe sammen. En komplett forehand loop stiller dermed store krav til utøveren både når det gjelder koordinasjon og timing. Teknisk fokus På trinn 4 var hovedfokuset på forehandloopen rettet mot å lære spilleren det tynne treffet. I det tynne treffet er det underarmen og håndleddet som er den avgjørende faktoren. På det stadiet var det viktig å lære spilleren å få bue på ballbanen, ikke at loopen ble hard. Nå skal spilleren lære å loope mot overskru. Da blir det viktigste at spilleren lærer seg å sette fart i ballen. For å få til dette er det ikke nok at bare armen utfører slaget. Kraften i slaget kommer fra beina, overkroppen og overarmen. Nå skal spilleren lære seg å loope med tyngdeoverføring i beina og rotasjon i overkroppen. I loop mot overskru skal armen starte høyere enn en loop mot underskru. Å starte for langt ned vil ofte føre et til for sent balltreff samt at kraften i slaget blir tvunget for mye oppover. Dette er noe mange unge spillere sliter med. For å få kraft i loopen er det sentralt at spilleren skaper kraft fra beina med tyngdeoverføring fra høyre til venstre bein. Som i forehandkontringen skal imidlertid ikke tyngdeoverføringen gå ut over balansen. 17

18 Rotasjon i overkroppen er erfaringsmessig noe mange unge spillere har problemer med å lære. Etter tilbakeføringen i forehandloopen skal venstre skulder peke mot motspiller. Det er da lurt å fokusere på at spilleren skal trekke venstre albue tilbake i starten av slaget. Dette for å oppnå horisontal rotasjon i overkroppen. Erfaringsmessig har mange spillere en tendens til å forveksle horisontal og vertikal rotasjon, noe treneren bør være oppmerksom på. På dette utviklingstrinnet bør det legges vekt på hvor slaget avsluttes. Etter balltreff bør slaget avsluttes tidlig, omtrent ved pannen. Dette gjør spilleren bedre i stand til å være klar til å slå neste slag tidlig. Det er en utbredt feil i forehandloopen at slaget avsluttes for sent. 18

19 Trinn 6 Backhandloop introduseres Moderne bordtennis handler i stor grad om å komme til først med loop. Uansett hvor bra fotarbeid en spiller har, lar det seg imidlertid ikke gjøre å komme til med forehand på alle baller. Selv de mest forehandorienterte spillerne må beherske backhand loop. Kan ikke spilleren loope backhand, vil gode motstandere utnytte denne svakheten. Backhand loop mot undersku Backhand loop blir ofte sett på som et av bordtennisens mest kompliserte slag. Vi er imidlertid av den oppfatning at spilleren på dette trinnet er moden for å lære seg å loope backhand mot underskru og at det er litt overvurdert hvor vanskelig dette slaget egentlig er dersom man bare lærer det i en tidlig fase. Teknisk fokus Spilleren skjønner nå forskjellen på loop og kontring fra det de har lært på forehandsiden. Utfordringen nå er at spilleren skal klare å utføre det samme med backhand. I likhet med forehand loop er det i startfasen viktigere at spilleren setter mer skru enn fart i ballen. Hovedfokuset er at spilleren skal få inn et tynt treff. For at ballen skal ha den beste vinkelen i forhold til nettet, er det bra å treffe ballen når den er på sitt høyeste eller når den er på vei opp. Slipper man ballen lengre ned vil det bli vanskeligere å få ballen til å duppe ned bak nettet. Det er viktig at spilleren forstår viktigheten av å komme godt fram med både høyre skulder og albue. Det skal også i backhandloopen være rotasjon i overkroppen, men i mindre grad enn i forehandloopen. Hovedfokuset skal være at spilleren skal å ha stor fart i underarmen. Håndleddet skal være avslappet, og bare komme som et resultat av fart i underarmen. En vanlig feil i backhandloopen er at det blir fokusert for mye på håndleddet. 19

20 Det er viktig at bevegelsen går i fartsretningen. Mange spillere sliter med at de reiser opp overkroppen underveis i slaget eller at bevegelsen går for mye til siden. Smash Når vi skal lære bort smash er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i forehand kontring. En hard kontring er relativt likt en smash. Forskjellen er imidlertid at smashen oftest brukes til å slå inn høye baller. Teknisk fokus Smash er et hardt slag der spilleren skal gå for å vinne poenget. Som i forehandloopen må spilleren bruke både beina, overkroppen og overarmen for å få kraft i slaget. Det er viktig at spilleren fullfører rotasjonen. Målet er at ballen ikke skal komme tilbake. Derfor kan spilleren tillate seg en lengre bevegelse. Fokus skal være på at spilleren har riktig avstand til bordet. Bevegelsen må gå i fartsretningen. Treffpunktet skal være foran kroppen omtrent i hodehøyde. Mange spillere sliter med at de venter ballen for langt ned og dermed får for dårlig vinkel. 20

21 Trinn 7 Videreutvikling av serve og retur Serven er trolig bordtennisens viktigste slag. Mange kamper avgjøres nesten på serve og serveretur alene. Enten det er bordtennis helt startfasen eller på høyt internasjonalt nivå, vinner man mye både direkte og indirekte på en god serve. Generelt er det trolig for lite bevissthet på trening av serve i forhold til hvor viktig slaget er i spillet. Kort serve Selv på høyt nivå i bordtennis ser vi at mange spillere sliter med å beherske kort serve. I denne sammenhengen definerer vi en kort serve som en serve som spretter to eller flere ganger på motstanderens side og er slik at motstanderen ikke kan loope på den. Det tar kort tid å lære bort hvordan man skal serve, men svært lang tid å bli god på dette slaget. I løpet av Trinn 7 bør spilleren beherske kort serve både med underskru, nullskru og overskru både i forehand og backhand på motstanderen. Teknisk fokus: Vi bygger videre på serven fra Trinn 3. Forskjellen for spilleren er i første rekke hvor han skal treffe ballen i høyderetningen. I kort serve fokuserer vi på at ballen skal treffes langt nede mot bordkanten. Dersom ballen treffes høyt oppe, vil ballen sprette høyt og serven bli lang. Videre er det viktig at førstespretten er nærme nettet for å få serven kort. Dersom førstesprett er nærmere bordkanten enn nettet, er det svært vanskelig å få to eller flere sprett på motstanderens side fordi andrespretten nødvendigvis også da blir lang. Et annet nyttig moment i innlæring av kort serve er at spillerne vil ha langt mer kontroll i slaget dersom balltreffet er nærme kroppen. Da er det også lettere å kamuflere serven. I serven med underskru i Trinn 3 var det liten bruk av håndleddet. I innlæringen av den korte serven er det helt sentralt at håndleddet er aktivt og 21

22 at spilleren får fart i både underarm og håndledd før balltreffet slik at han klarer å lage skru i den korte serven. Utfordringen er å klare å ha mye fart i racketen i trefføyeblikket i kombinasjon med å treffe ballen tynt. Rask, lang serve I sammenheng med innlæringen av kort serve er det naturlig å introdusere spillerne for den raske, lange serven. Erfaringsmessig er dette gjerne en lettere serve å lære for spillerne enn den korte serven. Spilleren bør beherske å få dem lave og langt ut på motstanderens bordhalvdel dersom de skal være effektive. Teknisk fokus: Som i kort serve skal ballen treffes så langt nede mot bordflaten som mulig for at serven ikke skal bli høy og dermed lett å slå inn for motstanderen. Førstespretten skal i motsetning til i kort serve være så nærme bordkanten som mulig for at andrespretten skal bli langt ute mot bordkanten til motstanderen. I balltreffet skal spilleren treffe tykt. Dette for å få en så rask serve som mulig. Dersom kraften brukes til å lage skru vil serven bli mer langsom hvilket er lite heldig når man vil overraske motstanderen. Som i den korte serven er det også i den lange, raske serven en fordel at balltreffet er relativt nærme kroppen for bedre kontroll med bevegelsen. 22

23 Attackskjær På dette tidspunktet i utviklingen av spilleren er det ikke lenger tilstrekkelig bare å kunne kutte løst og kontrollert som de lærte i Trinn 3. Etter hvert som spillerne kommer opp på et høyere nivå, må de også kunne kutte litt hardere og legge press på motstanderen med et attackskjær. Teknisk fokus: Når kutten skal videreutvikles er det essensielt at balltreffet er i nærheten av kroppen for å få kontroll på slaget. Dette krever ekstra stort fokus på at spilleren står riktig i forhold til ballen når slaget utføres. Når attackskjær gjøres på en kort serve, kreves det at spilleren kommer ordentlig inn under bordet med høyre bein. For at attackskjæret skal bli hardt, må balltreffpunktet være opp mot ballen sitt høyeste. Venter utøveren til ballen er på vei nedover må han slå ballen oppover for å komme over nettet og det er umulig å få skjæret hardt. Ovenfor spilleren kan det være hensiktsmessig å forklare dette med at han skal ta ballen på oppsprett. Kraften i et attackskjær skapes i underarmen. Får utøveren akselerasjon i underarmen, vil håndleddet komme mer av seg selv dersom man er avslappet i håndleddet. Det er likevel verdt å merke seg at spilleren på dette stadiet skal ha med langt mer håndledd i skjæret enn da kutten ble lært i trinn 3. 23

24 Trinn 8 Det viktige korte spillet I dagens bordtennis har det korte spillet blitt mer og mer sentralt. Jo høyere nivå, jo viktigere er det å beherske kort spill. Bordtennis dreier seg mer og mer om å komme til først og dermed få initiativ i ballvekslingen. For å få til dette må du beherske kort spill både i serve og retur og i tillegg kunne flippe og spille forehand over bordet. På dette trinnet skal spilleren lære kort spill og videreutvikle sine evner i det korte spillet. Kort retur Det finnes to sammenhenger der kort retur brukes. For det første brukes retur mot kort serve, og da fortrinnsvis på en kort serve mot underskru. Ellers legger man kort retur når man får kort mot seg. I begge tilfeller er den korte returen hovedsakelig et mellomslag der målet er å unngå at motstanderen kommer til, slik at en selv senere kan få initiativet i ballvekslingen. Med kort retur mener vi her en retur som spretter to ganger eller flere på motstanderens bordhalvdel og som det ikke går for an å loope på. Teknisk fokus: Som i attackskjær er det viktig i kort retur å ta ballen tidlig, helst før den er på sitt høyeste. En grunn til dette er at motstanderen da får dårligere tid. En annen grunn er at jo kortere vei det er fra nettet til ballen tas, jo kortere vil den sprette på motstanderens bordhalvdel. Det blir altså lettere å få returen kort. For å lykkes med å ta ballen tidlig, må spilleren komme raskt inn til ballen. Her er det viktig å være bevisst på at høyrebeinet skal inn under bordet for at han skal rekke å komme fram. Det blir vanskeligere å legge kort retur jo lengre unna kroppen slaget utføres, så det er viktig å komme raskt inn til ballen. I kort retur låner spilleren farten som allerede er i ballen. Bevegelsen blir derfor kort. Det er underarmen som skal styre bevegelsen. Det er viktig at håndleddet ikke blir for aktivt. 24

25 Flipp Flippen er et offensivt slag. I likhet med den korte returen brukes flippen kun mot korte server og korte returer. Oftest flippes det mot nullskru eller overskru, men det lar seg også gjøre å flippe selv om det er litt underskru i ballen. Skal man være dyktig i det korte spillet er det nesten en forutsetning at man er god til å flippe så man kan utnytte svake korte returer og server fra sin motstander. I videreutviklingen av det korte spillet er det derfor naturlig at vi lærer spillerne å flippe Teknisk fokus: Jo tykkere treff spilleren har i flippen, jo hardere vil han kunne flippe. Skal utøveren treffe ballen tykt må han ta ballen på sitt høyeste for å få best mulig vinkel. Jo lenger fra det høyeste i ballbanen spilleren flipper, jo tynnere treff må han bruke for å få bue ballbanen hvilket går ut over farten i ballen. Det er med andre ord ønskelig å komme så tidlig som mulig inn over bordet og inn til ballen for å kunne flippe hardt. For å få til dette må høyrebeinet inn under bordet som i den korte returen og i attackskjæret. I motsetning til i kort retur er det håndleddet som dominerer bevegelsen i flippen. Bevegelsen gjøres av både underarm og håndledd, men håndleddet skal være langt mer aktivt i flippen enn det er i den korte returen. Graden av tykt treff i flippen må tilpasses returen. Spillere som lærer flipp første gang har gjerne problemer med å flippe med tykt treff. Det er lettere å flippe med litt bue i ballen enn med en helt flat ballbane. Selv om det er en balansegang hvor tykt treff man skal lære spillere i starten, er det viktig at flippen blir et angrepslag. Det er altså ikke tilrådelig å lære spillerne å flippe med mye bue selv om dette er lettere for dem å beherske helt i starten. Loop over bordet En annen forutsetning for å være god i det korte spillet er å kunne gjøre et offensivt slag når motstanderen får for dårlig kvalitet i sine korte returer og 25

26 server. I moderne bordtennis blir loop over bordet brukt stadig mer. Dette henger sammen med at det korte spillet har blitt så viktig. Teknisk fokus: Det er naturlig å ta utgangspunkt i loop mot underskru når vi skal lære bort loop over bordet. Den kanskje viktigste forskjellen mellom disse to slagene er hvor man starter slaget i baksvingen. Når spilleren skal loope over bordet må han starte slaget markant høyere bak. Loop over bordet er umulig dersom racketen er lavt nede i baksvingen siden spilleren da må vente med å slå til ballen spretter forbi bordkanten. Baksvingen i en loop over bordet skal være kort. Med kort baksving får spilleren bedre kontroll. Ballen har kort vei å gå over nettet så man trenger ikke veldig mye kraft for å få et hardt slag. En kort baksving setter større krav til at kraften skapes av hofte og underarm. I loopen over bordet må spilleren ha en mye mer eksplosiv bevegelse med hofte og underarm enn han tidligere har lært siden kraften skal skapes med kortere bevegelse. 26

27 Trinn 9 Komplettering av forehand og backhand Dagens toppspillere er mer komplette enn bare for noen år tilbake. Før var det mer utbredt med kontring i backhanddueller. Etter at den store ballen kom, har det blitt mer vanlig å rulle backhand. Samtidig er det flere spillere som også looper tilbake med backhand lengre bak fra bordet enn tidligere. De senere årene har det vært en markant utvikling av forsvarspillet. Spesielt på høyt nivå er forehand blokkering et slag som blir brukt i mindre grad enn tidligere. De fleste toppspillerne streber hele tiden etter å vende forsvar til angrep med overskru i. Backhand loop mot overskru Tidligere har spilleren lært å åpne på underskru med backhand loop. På et høyere nivå er det nødvendig også å kunne loope backhand mot overskru. Kommer utøveren litt lengre fra bordet, er backhand kontring lite effektivt. Det er da viktig at spilleren kan loope også fra backhandsiden. Teknisk fokus: Når spilleren skal lære backhand loop mot overskru er det naturlig å ta utgangspunkt i backhand loop mot underskru. Nå er det imidlertid viktigere at spilleren klarer å sette fart i ballen. Samtidig skal det også i dette slaget være skru. For å få mer kraft i slaget må utøveren skape mer kraft fra rotasjonen i hoften. Mot overskru er det sentralt at spilleren klarer å holde overkroppen framover gjennom hele slaget. Dette for å få kraften i slaget i fartsretningen. Erfaringsmessig er dette noe mange spillere har problemer med. Ofte blir problemet tydeligere jo hardere spilleren prøver å loope. For å få kraften framover, er det avgjørende at spilleren starter høyere med racketen enn i loopen mot underskru. Dette for å få en flatere bevegelse i fartsretningen. 27

28 Backhand rull I matchsituasjoner er det ofte dueller i backhanddiagonalen. Så langt behersker spilleren loop mot overskru fra distanse. På dette trinnet skal spilleren utvikle backhandspillet nærmere bordet. Ved å kunne rulle backhand vil han bli langt farligere i backhanddiagonalen. Han vil også bli mindre forutsigbar siden han kan variere mellom kontring og rull. Teknisk fokus De tekniske prinsippene er omtrent de samme i rull som i backhand loop mot overskru. Det er underarm og hofte som styrer bevegelsen. Den viktigste forskjellen er at rull er et kortere slag. Spilleren har ikke tid til å rotere mye i overkroppen så nærme bordet, men hoften skal likevel være aktiv i slaget. Hofterotasjon er spesielt viktig hvis spilleren skal sette fart i ballen selv og ikke kan låne mye fart fra motstanderen. Avslutningen av slaget bør skje relativt tidlig etter balltreffet. Dette er viktigere å legge vekt på i rull enn i loop lengre fra bordet fordi det er hensiktsmessig å komme raskt tilbake i posisjon igjen når man har tidspress. Aktivt forsvar med forehand Bordtennis dreier seg mye om å komme til først med loop. Dette er det imidlertid ikke alltid man klarer. Av og til kommer motstanderen til først. Det er viktig at spilleren er i stand til å vinne poeng i disse situasjonene også. Til nå har spilleren vært gjennom blokkering med både forehand og backhand. På dette trinnet skal spilleren videreutvikle forsvarspillet i forehand. Målet er å vende forsvar til angrep ved å sette overskru i ballen. Teknisk fokus Når vi skal lære bort aktivt forsvar, bør vi legge vekt på at det er en kort loopbevegelse. Det er underarm og hofte som styrer slaget. Fokuset skal 28

29 være på at spilleren skal holde racketen høyt og at baksvingen er kortere enn i vanlig loop mot overskru. Aktivt forsvar brukes når man får en loop mot seg. Spilleren skal i aktivt forsvar låne farten som er i ballen og det er derfor viktig å ta ballen tidlig. Ofte er det et problem at man vil slå for hardt på ballen i startfasen når man lærer aktivt forsvar. Dette medfører redusert kontroll i slaget. 29

30 Trinn 10 Videreutvikling av serve og loop På Trinn 7 lærte spilleren å serve kort og langt, raskt. Vi er imidlertid ikke ferdig med utviklingen av serven. Siden serve er så viktig i bordtennis skal vi nå videreutvikle den og tilpasse den til hver enkelt spiller. Siste steg i utviklingen av forehand loop er å kunne loope virkelig hardt for å kunne avgjøre ballen direkte. Slik bordtennisen har utviklet seg, er spillerne mer og mer avhengige av å ha et våpen i forehand. Videreutvikling av serve Det finnes et utall ulike server og måter å serve på. Det mest vanlige er å serve forehand, men du finner også mange spillere på høyt nivå som server backhand. Vi skal ikke her gå inn og forklare eller systematisere de ulike måtene å serve på, men vi skal peke på hvilke områder ved serven som må utvikles for at spilleren skal få et bedre våpen i sin serve. Selv om serve er mye teknikk, må vi som trenere hele tiden være bevisste på at vi ikke hemmer individuell utvikling i serven. De fleste som har virkelig gode server har en egenart i sin serve og denne må vi søke å bevare. Teknisk fokus: På dette nivået må vi lære spilleren å variere skru og plassering i servene. De bør beherske å serve både med underskru, sideskru, overskru, nullskru og variasjoner av disse. Utfordringen ligger som regel i å klare å få tynt treff samtidig som det er god fart i racketen. Det må mye trening til for å få til dette. Utøveren bør også kunne plassere servene over hele motstanderens bordhalvdel. Variasjon i serven handler i stor grad om å kunne variere plassering i tillegg til skru. Skru og variasjon i serven er ikke nok i seg selv for å utvikle en god teknisk serve. Spilleren må også kunne kamuflere de ulike servene på en god måte. Han trenger ikke nødvendigvis å ha så mye skru i serven dersom han er flink 30

31 til å skjule hva slags skru det er. Mange spillere har en tendens til å være mer opptatt av at det er mye skru serven enn at de behersker å kamuflere dem. Et siste punkt å vektlegge i videreutviklingen av serven er at serven blir tilpasset spillet til den enkelte utøver. En serve er ikke bra for spilleren dersom den ikke gir han et godt utgangspunkt på neste ball. Her har vi som trenere et ansvar i å veilede og bevisstgjøre spillerne. Hard forehand loop På trinn 5 lærte spilleren forehand loop mot overskru. Nå skal dette slaget videreutvikles til å bli et våpen. Målet er at spilleren skal kunne loope hardt både mot overskru og underskru. Teknisk fokus For å få kraft i forehandloopen omtalte vi på Trinn 5 at slaget er et samspill mellom kroppen og armen. Utfordringen er å koordinere alle bevegelsene slik at all kraft går inn i ballen. Tyngdeoverføring og rotasjon har nå ytterligere betydning for at loopen skal bli hard. Man må ha en mer eksplosiv rotasjon i hoften for å skape mer kraft. I tillegg bør det legges vekt på å fullføre svingen. Høyre albue og skulder skal være langt framme når slaget avsluttes. Underarmen skal være aktiv i treffet, men musklene i underarmen skal være avspent. I tidligere innlæring av forehandloopen la vi vekt på avslutningen av slaget. Når utøveren skal avgjøre ballen med forehand er det imidlertid ikke hensiktsmessig å fokusere på en tidlig avslutning. Målet er et ballen ikke skal komme tilbake. En tidlig avslutning av slaget vil hemme svingen og dermed redusere kraften. Med riktig teknikk kan man faktisk loope hardere mot underskru enn mot overskru. Dette kan virke ulogisk for mange. For å dra en hard loop mot 31

32 underskru gjelder omtrent de samme prinsippene som mot overskru. Rotasjonen skal gå framover, men armen skal gå litt mer oppover. Forskjellen på å loope hardt mot overskru og underskru er at racketvinkelen mot underskru skal være relativt åpen i balltreffet. Underskruen vil gjøre at ballen skyter ekstra fart når den treffer motstanderens bordhalvdel. 32

33 Oversikt over trinnene Slag Teknikker Generelle grunnregler Racketgrepet 1 Nøytralt Trinn Teknisk fokus Grep, ta ballen foran kroppen, ned i beina/overkropp fram, bevege beina, racketen høyt. Serve uten skru 2 Rett oppkast, tykt treff, lavt balltreff FH/BH Kontring 2 Beinstilling, treffe ballen foran kroppen, over ballen, racketspiss til siden Serve med underskru 3 Lavt balltreff, tynt treff under ballen BH Kutt 3 Treff under ballen, albuen lavt og fram, underarmen gjør bevegelsen FH Kutt 3 Treff under ballen, treffpunkt foran kroppen, bevegelse nærme kroppen FH Kontring videreutvikling 3 Rotasjon, tyngdeoverføring BH Kontring videreutvikling 3 Albuen lavt og fram, bevegelse rundt albuen med underarm og håndledd FH Loop mot underskru 4 Tynt treff foran kroppen, aks i underarmen, avslutning ved pannen FH/BH Blokkering 4 Racket høyt, låne fart, juster vinkel FH Loop mot overskru 5 Starte høyere, rotasjon, tyngdeoverføring, avslutning 33

34 Slag Teknikker Trinn Teknisk fokus BH Loop under 6 Treffe ballen senest på sitt høyeste punkt, tynt treff, albue og skulder fram, aks i underarm FH Smash 6 Fullføre rotasjon, treffpunkt i hodehøyde, avstand til bordet Serve kort 7 Lavt balltreff, førstetreff nærme nettet, treffe nærme kroppen, fart i håndledd Snabbserve 7 Lavt balltreff, førstetreff nærme bordkant FH/BH Attackskjær 7 Ta ballen på oppsprett, aktiv underarm Kort retur 8 Ta ballen på oppsprett, kort slag, uten håndledd Flipp 8 Ta ballen på det høyeste punktet, godt inn med høyrebeinet, mest håndledd FH Loop over bordet 8 Starte høyere, kortere baksving, underarm BH Loop mot overskru 9 Starte høyere, mer kraft fra hofta, overkroppen fram BH Rull 9 Kortere slag, overkropp fram FH Aktivt forsvar 9 Starte høyere, kort baksving, mer stengt vinkel Serve videreutvikling 10 Ulik skru, skjule FH Loop hardt 10 All kraft framover, eksplosivitet 34

TEKNIKKER TEKNIKKMERKEPRØVER

TEKNIKKER TEKNIKKMERKEPRØVER LÆR BORDTENNIS PÅ TEKNIKKER TEKNIKKMERKEPRØVER NORGES BORDTENNISFORBUND SERVICEBOKS 1, ULLEVÅL STADION, 0840 OSLO Internett: http://www.bordtennis.no Velg 4 av 6 øvelser: 1BRONSE Her har du sjansen til,

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

[Skriv inn tekst] Her er en beskrivelse av den røde tråden i spillerutviklingen i Nordberg Tennisklubb.

[Skriv inn tekst] Her er en beskrivelse av den røde tråden i spillerutviklingen i Nordberg Tennisklubb. [Skriv inn tekst] "Jeg vokste opp med å spille tennis med store myke baller, veldig myke baller. Jeg kunne lett svinge gjennom slagene uten at ballene fløy av gårde. Roger Federer Her er en beskrivelse

Detaljer

Bordtennisskolen 0-11

Bordtennisskolen 0-11 Bordtennisskolen 0-11 Norges Bordtennisforbund 1 Bordtennisskolen 0-11 Utgitt av: Norges Bordtennisforbund 2010 3 INFO Forfatter Jan Berner foto Raymond Gonzales Per-Morten Halvorsen Kazuyuki Takahashi

Detaljer

Presentasjon. Volley - du kan bruke forehandgrep på forehandvolley og backhandgrep på backhandvolley. Fig 3

Presentasjon. Volley - du kan bruke forehandgrep på forehandvolley og backhandgrep på backhandvolley. Fig 3 Presentasjon Grep I denne folderen presenteres først de ulike grep, deretter utføringen av basisslagene forehand, backhand, volley og serve. Lob, smash og spesialslag med ulik skru er utelatt. Etter presentasjon

Detaljer

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,

Detaljer

RØDT 1 FERDIGHETSMERKE. Hovedmål: Spille ball over nett med trener (3-5 ganger etter hverandre)

RØDT 1 FERDIGHETSMERKE. Hovedmål: Spille ball over nett med trener (3-5 ganger etter hverandre) RØDT 1 FERDIGHETSMERKE Hovedmål: Spille ball over nett med trener (3-5 ganger etter hverandre) Individuelle oppgaver: 1 Sprette ball opp fra racket og ned i bakken 15x 2 Vise klarposisjon 3 Strengeflate

Detaljer

Håndballspillet, fascinerende og spennende

Håndballspillet, fascinerende og spennende Tips om trening Håndballspillet, fascinerende og spennende Håndball er et spill som setter store krav til utøverne. I høyt tempo må det hele tiden gjøres gode valg. Spillet skifter ofte karakter og utfordringene

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Bordtennisskolen 0-11

Bordtennisskolen 0-11 Bordtennisskolen 0-11 Norges Bordtennisforbund 1 Bordtennisskolen 0-11 Utgitt av: Norges Bordtennisforbund 2010 1 INFO Forfatter Jan Berner foto Raymond Gonzales Per-Morten Halvorsen Kazuyuki Takahashi

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

Gratulerer, du har klart RØDT 1. ------------------------------- ------------------------------- Signatur trener. Signatur trener

Gratulerer, du har klart RØDT 1. ------------------------------- ------------------------------- Signatur trener. Signatur trener Gratulerer, du har klart RØDT 1 ------------------------------- ------------------------------- RØDT 1 Individuelle oppgaver: 1 Sprette ball opp fra racket og ned i bakken 15x 2 Vise klarposisjon 3 Strengeflate

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012 Hjelp! Jeg er volleyballdommer av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012 Generelt Målet er å være kampfasilitator og ikke dommerpoliti Flere regler endret siste årene for å få færre avblåsninger Du blåser

Detaljer

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

(informasjon til gymnastikklærere)

(informasjon til gymnastikklærere) (informasjon til gymnastikklærere) Badminton er det rette valget for den som vil prøve en enkel, morsom idrett som hele tiden byr på nye utfordringer. Badminton er ikke bare en hurtig, krevende konkurranseidrett,

Detaljer

KEEPERTRENING I GIMLETROLL

KEEPERTRENING I GIMLETROLL KEEPERTRENING I GIMLETROLL NFF mener at det bør startes med spesiell keeperopplæring for de som er interessert når de er i 11-12 års alderen. Man bør fortsatt rullere noe på plassene inntil de starter

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk nedgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Takling - Blokk - Samarbeide to og to i forsvar Informasjon om målvaktens fokusområder på denne

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

GRØNT 1. Hovedmål: Kunne håndtere lave, høye, korte og lange baller. Vurderingsoppgaver:

GRØNT 1. Hovedmål: Kunne håndtere lave, høye, korte og lange baller. Vurderingsoppgaver: GRØNT 1 FERDIGHETSMERKE Hovedmål: Kunne håndtere lave, høye, korte og lange baller Individuelle oppgaver: 1 Serve 6 målområder på 15 baller eller mindre 2 Full servebevegelse 3 Trene med riktig grep 4

Detaljer

FAGHEFTE MINIVOLLEYBALL MINISANDVOLLEYBALL

FAGHEFTE MINIVOLLEYBALL MINISANDVOLLEYBALL FAGHEFTE MINIVOLLEYBALL MINISANDVOLLEYBALL 1 Forord «Faghefte for minivolleyball/minisandvolleyball» er en revidering av NVBFs «Minivolleyball» fra 2007, skrevet av Kåre Mol. Nivåinndelingen og konkurranseformatet

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte.

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte. Innhold: Grepet Garde-stilling Marsj Parader L'engagement Kontraparader Utfall Direkte angrep Riposte Battement Coupé Degagement Finte Kontra-angrep Sammensatte angrep Konkurranser Puljer Feilsøking Grepet

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Takling. - Blokkering. - Samarbeid to og to. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen.

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

1 SPENST OG HURTIGHET

1 SPENST OG HURTIGHET FOTBALL Trening av fysiske ressurser Øvelseshefte 1 SPENST OG HURTIGHET Bakgrunn I forbindelse med sin strategiprosess er det i første omgang avdekket 4 viktige faktorer som vi må legge vekt på fremover:

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

NFFs Ferdighetsmerke

NFFs Ferdighetsmerke NFFs Ferdighetsmerke Merket kan tas i fem vanskelighetsgrader: Blått, Rødt, Bronse, Sølv og Gull. Barn til og med 12 år bør på forhånd ha tatt Minimerket 1 og 2. Alle gutter og jenter kan ta ferdighetsmerket

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06 NSSFs skytefilosofi Kunnskaps/erfaringspakke +++ - --- -+ + -- +- +- + ++ - -- - --- +-- -+ -+-+ -+- +- -+- + - +-- +- +- - + -- -++

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil & tips triks Øvelse gjør mester, og det som er lett er lett å glemme. Veien til å bli en habil fluekaster blir imidlertid kortere om du husker de viktige detaljene. Tre for bedre S om i all annen sport

Detaljer

Spilleregler for utøvere

Spilleregler for utøvere Spilleregler for utøvere Kort innføring i de viktigste reglene i badminton Dette dokumentet er laget for å gi en innføring i spillereglene i badminton. Det er skrevet slik at utøvere i alle aldre skal

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Spille med og mot. Spille med og mot - Forsvarsspill. 20. desember 2011 11:35. Side 1 for Ny inndeling 1

Spille med og mot. Spille med og mot - Forsvarsspill. 20. desember 2011 11:35. Side 1 for Ny inndeling 1 Side 1 for Ny inndeling 1 11:35 - Forsvarsspill 1 mot 1 - Ballfører feilvendt (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) - Ballen spilles opp mot feilvendt angrepsspiller - Forsvarsspiller starter et stykke unna -

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi:

Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi: Avslutningstrening Perspektiv Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi: - Avstanden mot mål varierer - Vinkelen varierer

Detaljer

Minimerke & Teknikkmerke

Minimerke & Teknikkmerke Norges fotballforbunds Minimerke & Teknikkmerke Redigert utgave, mai 2006 Gjennomføring og registrering Målgruppe 6 14 år. Hensikt Utvikle barn og ungdoms evne til å behandle ballen, ha fokus på betydningen

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Snapp. - eredsskapsstilling. - Forflytning. N! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter.

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep.

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep. 3.0 Angrepsspill Angrepsspillet kan deles inn i tre såkalte øvingsrammer: Opprullingsspill Overgangsspill Krysningsspill I denne fremstillingen har vi konsentrert oss om opprullingsspill og overgangsspill.

Detaljer

Øvelser for Januar-Februar

Øvelser for Januar-Februar Øvelser for Januar-Februar Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) 1 for årskullet ute på Sofiemyr KG Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Forslag til generelle Tennis øvelser og spill

Forslag til generelle Tennis øvelser og spill Forslag til generelle Tennis øvelser og spill Listen er delt inn i kategoriene; Grunnslag, nettspill og serve&retur. Under hver kategori er det listet opp øvelser og spill man kan kan gjøre med henholdsvis

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 2 treninger + kamp i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) Felles\åpen trening for årskull 06-05 ute på Sofiemyr Match Treningssammensetningen

Detaljer

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

TRENERENS LILLE JUKSELAPP TRENERENS LILLE JUKSELAPP Rettledning i teknisk trening INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSPLAN 3 REGLEMENT FOR SMÅGUTT 89 4 PASNINGER 5 MOTTAK 7 SKUDD 9 NIKKE 11 FØRING AV BALL 12 FINTER 13 VENDINGER 15 FORSVARSARBEID

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

Teknikkmerket i håndball

Teknikkmerket i håndball Teknikkmerket i håndball Teknikkmerkeprøvene i håndball er først og fremst laget for å motivere spillerne til mer individuell teknisk trening, og for å fokusere på viktigheten av å trene på detaljer. Alle

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser for Mars-April Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) 1 for årskullet ute på Sofiemyr KG Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

Utviklingsplan før 10 år

Utviklingsplan før 10 år UTVIKLINGSPLAN FOR SPILLERE OG TRENERE I GRAABEIN HÅNDBALL J2000 Utviklingsplan før 10 år Tør å stå i mål Hender opp Møte ballen Slå ball framover/ned, ikke gi etter med hendene Jobbe sidelengs med hender

Detaljer

LEKSJON A. Nybegynneren. Hvor skal man begynne? Nybegynneren. De første skrittene

LEKSJON A. Nybegynneren. Hvor skal man begynne? Nybegynneren. De første skrittene LEKSJON A Nybegynneren Hvor skal man begynne? Den aller første gangen på isen kan være en traumatisk opplevelse for de yngste. Instruktøren må derfor bidra med: Oppmuntring Forsiktighet En hjelpende hånd

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 8 - Overgang og pådragsspill Tema: - Valgsituasjoner i overgangsspill og rullespill. Hovedbudskap i økten: På denne økten er vi først og fremst opptatt av hvordan vi kan utnytte

Detaljer

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Plan levert av: Magne Harald Jakobsen Trener NIF Jenter 1997 Utkast 1, 16.november 2010 Oppgave: Hovedansvar for tirsdagstreninger i Bjørnholthallen. Legge opp

Detaljer

Teknikktrening for 6-10 åringene. Trening av pasning og skudd

Teknikktrening for 6-10 åringene. Trening av pasning og skudd Teknikktrening for 6-10 åringene For de minste gjelder det å spille mest mulig. Det er viktig at de kjenner øvelsene godt, og at de selv kjenner at de behersker øvelsene og gjør framgang. Trening av pasning

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer