Høring - "Kompetanse 2010", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Arkivsaksnr.: Arkivkode: 521 SAK 02/06 Høring - "Kompetanse 2010", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring Saksgang: Møtedato: Yrkesopplæringsnemnda Innledning med oversikt over trykte og utrykte vedlegg Utdanningsdirektoratet har i brev av oversendt sak om Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring til høring med svarfrist Som grunnlag for behandlingen, har yrkesopplæringsnemnda tidligere fått oversendt utkast til strategi, samt FAFOs rapport om Kvalitet i fag- og yrkesopplæring kartlegging av kunnskapsstatus, som også har ligget til grunn for Utdanningsdirektoratets i sitt strategiarbeid. Sammendrag Utdanningsdirektoratet legger til grunnet gjennom denne sak et viktig bidrag for kvalitetsutvikling i en helhetlig tenking som retter seg mot alle parter innefor videregående opplæring. Direktoratet er den førende, men det blir viktig at strategidokumentet også får høg prioritet regionalt og lokalt her i fylket. For utdanningsavdelingen, opplæringssenteret, yrkesopplæringsnemnda, de videregående skolene, opplæringskontorene og den enkelte bedrift blir det viktig i fortsettelsen og legge til grunn Kompetanse 2010, både i sin nåværende versjon som når det endelige dokumentet foreligger. Utdanningsdirektoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det foreliggende utkastet. Ut over dette ønsker de spesielt kommentarer til de ti utpekte fokusområdene som gjengis nedenfor. Direktoratet vektlegger for øvrig i saken at: Strategien skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og yrkesopplæringen, og skal gjennomføres som et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Slik det framgår av utkastet, er det lagt opp til at mer konkrete tiltak må utvikles over tid som en del av det ordinære partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. Med det omfang strategidokumentet har fått så er det vanskelig å påpekte mangler. Både departement ((UFD) og direktorat må berømmes for det som her er (endelig) igangsatt og at det involverer og utfordrer alle parter innenfor videregående opplæring. Det fremkommer ikke noen endringer til de ti utpekte fokusområder, men kommentarer til de forskjellige områder ligger i utredningen som følger.

2 Bakgrunn Hovedmålet for den foreslåtte strategien "Kompetanse 2010" er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid som skal føre til at ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole. fag- og yrkesopplæring blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse. fag- og yrkesopplæring bidrar til verdiskaping og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter. Kompetanse 2010 skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og yrkesopplæringen, og skal gjennomføres som et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Slik det framgår av utkastet, er det lagt opp til at mer konkrete tiltak må utvikles over tid som en del av det ordinære partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. I strategien for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har utdanningsdirektoratet valgt å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot ti fokusområder. Områdene blir beskrevet i utredningen. Utdanningsdirektoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det foreliggende utkastet, samt til de ti fokusområdene ut fra om: Er de valgte fokusområdene egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? Er de omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde de mest sentrale? Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien? Utdanningsdirektoratet ber også om at høringsinstansene innhenter synspunkter fra underliggende virksomheter og koordinerer innspill fra disse. Direktoratet ber særlig om at fylkeskommunene oversender høringen til yrkesopplæringsnemndene og også sikrer at skoler og lærebedrifter får anledning til å uttale seg i saken. Ut fra dette er saken oversendt til de videregående skolene og opplæringskontorene hvor de har fått en svarfrist til Alle innspill vil så bli sammenfattet og oversendt utdanningsdirektoratet. Innstilling til vedtak 1. Yrkesopplæringsnemnda stiller seg positiv til strategidokumentet Kompetanse Yrkesopplæringsnemnda tilrår at framkomne kommentarer blir oversendt Utdanningsdirektoratet som innspill til det videre arbeid med strategidokumentet. 3. Yrkesopplæringsnemnda tar saken for øvrig til etterretning. Bodø den Gunnar Pedersen fagopplæringssjef Trykte vedlegg: Høringsbrev for Kompetanse Kompetanse 2010 strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fafo-rapport om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Side 2

3 Utredning Høring - "Kompetanse 2010", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring 1.0 Innledning Utdanningsdirektoratet fikk våren 2005 i oppdrag fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet å utarbeide et utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Strategien skal omfatte all fag- og yrkesopplæring, i skole og i lærebedrift. Utdanningsdirektoratet uttrykket at bakgrunnen for oppdraget er blant annet ut fra norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet om kvalitet i fag- og yrkesopplæring siden 2002, den såkalte Københavnprosessen. I dette samarbeidet er det utviklet et felles europeisk rammeverk for kvalitet. I 2005 ble dette samarbeidet forsterket og utvidet gjennom etableringen av et europeisk nettverk for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Det systematiske arbeidet med kvalitet som skisseres i utkastet til kvalitetsstrategi foreslås etablert parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet. Høringsutkastet Kompetanse 2010 Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen blir i fortsettelsen kalt høringsdokumentet. 1.1 Hovedmål Hovedmålet for den foreslåtte strategien "Kompetanse 2010" er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid som fører til at ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole. fag- og yrkesopplæring blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse. fag- og yrkesopplæring bidrar til verdiskaping og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter. Strategien skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og yrkesopplæringen, og skal gjennomføres som et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Slik det framgår av utkastet, er det lagt opp til at mer konkrete tiltak må utvikles over tid som en del av det ordinære partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. 1.2 Ti fokusområder I strategien for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har de valgt å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot ti fokusområder: 1. Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring 2. Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole 3. Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål 4. Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne 5. Karriereveiledning 6. Læreres og instruktørers kompetanse 7. Læremidler 8. Innhold og struktur i opplæringen 9. Elev- og lærlingvurdering 10. Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Side 3

4 Valget av fokusområder i utkastet er et resultat av en prosess der mange aktører har vært involvert. Direktoratet har samarbeidet med en bredt sammensatt referansegruppe, og problemstillinger har også vært drøftet i ulike andre sammenhenger underveis i arbeidet. Innenfor hvert fokusområde skisseres det utfordringer av særlig betydning for kvalitet. Det angis også samarbeidsparter på området, og retning for det videre arbeidet. 1.3 Høringsinnspill Utdanningsdirektoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det foreliggende utkastet. Ut over dette ønsker de spesielt kommentarer til fokusområdene: Er de valgte fokusområdene egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? Er de omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde de mest sentrale? Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien? Utdanningsdirektoratet ber om at høringsinstansene innhenter synspunkter fra underliggende virksomheter og koordinerer innspill fra disse. Direktoratet ber særlig om at fylkeskommunene oversender høringen til yrkesopplæringsnemndene og også sikrer at skoler og lærebedrifter får anledning til å uttale seg i saken, noe som er gjort i denne sammenheng. I fortsettelsen gis det kommentarer til enkelte kapitler. Dette som innspill til utdanningsdirektoratet og til utdanningsavdelingen til det videre arbeid med strategidokumentet Kvalitet Det er ønskelig at flere kommentarer/innspill blir gitt av høringspartene. 2.0 Oversikt over mål og virkemidler Noen av tiltakene kan og bør utvikles sentralt, men innenfor enkelte områder bør det være like fornuftig, som i dag, med lokal utvikling. Dette ut fra lokale særegenheter, men også ut fra at deltakelsen i slikt arbeid har betydning for hvordan dette følges opp. Eierforhold. Mappevurdering viser seg å være et godt verktøy for å bedre kvaliteten på opplæringen. Metoden med skjematikken bør være gjennomgående i skole som i bedrift i alt vurderingsarbeid, også i forbindelse med prosjekt til fordypning. Eget kvalitetsdokument som nå utvikles i flere fylker vil være et annet godt eksempel på verktøy til å bistå lærebedriftene i deres kvalitetsarbeid. Ut fra utdanningsdirektoratets/-fylkesmannens tilsyn av fylkesnivået, bør det vurderes om det bør utvikles kvalitetsmanualer for det lovpålagte arbeid som er tillagt fylkeskommunen/yrkesopplæringsnemndene. 3.2 Målgruppen for strategien Skal en lykkes ut fra de intensjoner videregående opplæring er innrettet for så bør det rettes større oppmerksomhet på ledelsesnivået. Dette gjelder ledere i bedrift som i skoleverket, også til skoleeierne. Mye av dagens utfordringer skyldes for dårlig forankring, men også styringsvegring på ledelsesnivå. Derfor har vi fremdeles ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, dårlig yrkesorientering, manglende kunnskaper om fagopplæring i skole som i bedrift og lite gjennomtenkte strategier i arbeidslivet. Side 4

5 Fylkeskommunen/de nye regionene bør tillegges helhetlig ansvar med opplæringspolitikken. Dagens regelverk, samt aetats noe vegring for samarbeid fremmer ikke inkludering av funksjonshemmede og våre nye landsmenn inn i arbeidslivet. 4.0 Samarbeid om kvalitet i fag og yrkesopplæringen Kapitlet omhandler de forskjellige parter som har ansvar og oppgaver innenfor videregående opplæring 4.1 Partssamarbeidet Det blir viktig i fortsettelsen å sikre for partenes innflytelse innenfor videregående opplæring. Deres deltakelse har hatt betydning for den utvikling fagopplæringsordningen har fått. Yrkesopplæringsnemndene har etablert en stor status og deres initiativ, tilrådninger og tiltak får stor forståelse. 4.3 Tilrettelegging for samarbeid Møteplasser har sine fordeler med tanke på erfaringsutveksling og nettverksbygging. For de fleste lærebedrifter vil dette være lite aktuelt ut fra deres ressurssituasjonen. Derfor må det parallelt eller i stedet utvikle nettbaserte løsninger for å formidle nødvendig informasjon/dokumentasjon. Mange opplæringskontor har etter hvert fått en sentral plass og er viktige i en del nettverk. De har også stor betydning for mange medlemsbedrifter i opplæringssammenheng. I tillegg medvirker disse til at flere søkere til læreplass får læreplass. For fylkeskommunene har de en stor betydning ut fra sine lokale forankringer med god kjennskap til skole og arbeidsliv. I Nordland har mange flere opplæringskontor gått sammen, blitt tverrfaglig og dekker sine geografiske områder. Utfordringene ligger på det økonomiske plan. Etter at driftstilskuddet er falt bort vil flere opplæringskontor med tiden få problemer med å holde på medlemsbedriftene i takt med at tilskuddet øker. Derfor bør det arbeides for at driftstilskuddet igjen innføres overfor opplæringskontorene. 5.1 Kvalitetshjulet Det vil være fornuftig at en i forbindelse med kvalitetsstrategien vil være konsekvent å bruke vurdering og resultatoppfølging som betegnelser på de fylkeskommunale evalueringsoppgavene, og reservere tilsyn for de statlige aktivitetene. 6.0 Fokusområder i strategiperioden Valget av fokusområder virker fornuftig. Den skjematiske framstillingen (fra side 6 i høringsdokumentet) bør utvikles/utdypes, spesielt området Kontinuerlig arbeid med kvalitet kan være å Side 5

6 Fokusområde 3 -Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål. Kommentar Kapittelet bør gi en bedre beskrivelse av lærekandidaten innledningsvis. Forskning tilsier at hele 20% av elevkullene kan knyttes til lærekandidatordningen. For den enkelte elev, og for samfunnet for øvrig, så må dette området få et statusmessigt løft. Lærekandidat som begrep bør derfor endres til lærling (lærling på lavere kompetanse). Det bør utarbeides bedre informasjon om lærekandidatordningen for å få en større oppmerksomhet overfor målgruppen i skoleverket, samt større synliggjøring overfor arbeidslivet. Fokusområde 4 - Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne. Kommentar Kapitlet har en noe passiv vinkling. Antall fag-/svenneprøver med praksiskandidater her gått betydelig ned siden 1999, men antall frivillige lærekontrakter har ligget på et stabilt nivå. Hva er årsaken til dette? Som del av kvalitetsarbeidet bør det være økt oppmerksomhet mot frivillige lærekontrakter. Dette medvirker til at langt flere får et mer inngående kjennskap til fagopplæringsordningen, spesielt for ansatte i bedrifter uten erfaringer med lærlinger, noe som vil komme senere lærlinger til gode. Voksne lærlinger (over 23 år) på lik linje med praksiskandidater har tilegnet seg allmenne kunnskaper som bør frita fra krav til eksamen i allmenne fag. Slik erkjennelse kan medvirke til at flere inngår frivillige lærekontrakter. Fokusområde 5 - Karriereveiledning. Kapittelet bør omhandle Partnerskap og Entreprenørskap med elev og ungdomsbedrift da disse tiltak gir elevene innsikt i fagområder som bør få betydning for deres karriereplanlegging. Fokusområde 6 - Læreres og instruktørers kompetanse. Det blir viktig i fortsettelsen at fylkeskommunene tilbyr gode fleksible etterutdanningstilbud for faglige ledere og instruktører. Erfaringene fra kurs i forbindelse med mappemodellen hvor instruktører, lærere og prøvenemndsmedlemmer var sammen, forsterker viktigheten i at disse må delta på felles arena i etterutdanningssammenheng. Som det påpekes i kap. 7 så vil det være svært viktig at det etableres nasjonalt nettbaserte tilbud som gjør det lettere for faglige ledere, instruktører og tilsynsvalgte, spesielt i små bedrifter, til å få den nødvendige kunnskap til å forestå god fagopplæring. Fokusområde 7 - Læremidler. Tross betydelig etterutdanningstilbud for faglige ledere, instruktører og tilsynsvalgte, samt bedriftsmøter, vil det være nødvendig å få på plass nettbasert tilbud til lærebedriftene som alternativ Side 6

7 da mange har vanskeligheter med å delta på kursene. Et opplegg som allerede er utviklet, men trenger oppdatering i forhold til Kunnskapsløftet bør etableres som et fast tilbud. Se Fokusområde 8 - Innhold og struktur i opplæringen. Utfordring Det er positivt at det i høringsdokumentet gis uttrykk for å tenke nytt og finne lokale fleksible løsninger og samarbeidsmodeller. Tross betydelig nedgang i antall Vg2 kurs, vil det fortsatt være behov for å finne fleksible løsninger her i Nordland med de store geografiske avstander og små elevgrupper. Dette gir utfordringer til alle impliserte parter. Derfor blir det viktig å få formidlet til utsatte bransjer viljen til å finne lokale løsninger. Fokusområde 9 - Elev- og lærlingvurdering. Erfaringene med nye prøve og vurderingsformer (mappemodellen) i fagopplæring er ut fra tilbakemelding fra lærebedrifter og lærlinger svært positive. Kvaliteten på opplæringa har blitt bedre og bedriftene registrerer økt verdiskapning. Det er viktig at de sentrale aktører tilkjennegir sin positivitet til de nye vurderingsformene slik at en kan fortsatt opprettholde et godt trykk for mappevurderingen. Erfaringer med bruk av prøvenemndene ved utvikling av mappemodellen har hatt betydning og bør vurderes på andre områder i kvalitetsarbeidet. Elev- og lærlingvurdering bør videreføres. En bør i vurderingsarbeidet få synliggjort opplæringskontorenes arbeid/rolle bedre. Videre bør undersøkelsene også rette seg mot instruktører, faglig leder og ledelsen i lærebedriftene. Positivt at det er ønskelig å få utviklet en helhetlig modell for elev- og lærlingvurdering som ivaretar skolens og lærebedriftens særpreg og muligheter, som har tilstrekkelig fleksibilitet, og som bidrar til å sikre sammenheng mellom opplæringen i skole og virksomhet. Utfordring "Som redskap er elev- og lærlingvurdering utformet for å måle læringsutbyttet".... Den formative vurderingen, må vies større oppmerksomhet i opplæringen. Ved å sette større fokus på kvaliteten i opplæringen, og vurderingen og veiledningen som gjøres underveis i læretiden, vil dette kunne bidra til at det totale læringsutbytte hos lærlingen øker. Pr. i dag oppleves det at den summative vurderingen og resultatet av denne vektlegges for mye. En systematisk og kontinuerlig formativ vurdering vil kunne bidra til å bedre kvaliteten i opplæringen, og samtidig vil en en god dokumentasjon på denne også kunne sikre ekstern kontroll og innsyn i opplæringen. Selv om en åpner for en viss lokal frihet til å velge metode og organisering for vurderings- og dokumentasjonsordninger, må en også være oppmerksom på at lærebedriftene ikke har samme kompetansen som en skole for å drive med dette arbeidet, og derfor etterspørres metoder og vertøy som kan bidra til å sette opplæringen i system. For å få utviklet en god metode samt hevet kompetansen til lærebedriftene, kan en benytte seg av prøvenemndene, men også kompetansen til Side 7

8 lærerne innenfor de videregående skolene. Noe som igjen kan bidra til få til et vurderings- og dokumentasjonssystem som kan være gjennomgående for hele opplæringsløpet. Dette arbeidet er allerede godt i gang i flere fylker, og det er derfor viktig at Utdanningsdirektoratet tar utgangspunkt i det arbeidet som allerede er gjort, og utviklet dette videre. Tillegg Vefsn Landbruksskole, som eneste skole med innspill til saken, trekker fram partssamarbeidet som omtales som fundamentet for utdanningstilbudene. Landbruksskole er enig i at Et forpliktende samarbeid mellom de ulike aktørene er nøkkelen til kontinuerlig og systematisk arbeid med kvalitet, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og evaluering av mal. (pkt. 4.3.) Derfor må dette komme på plass på en eller annen måte også for landbruksutdanninga. De sier videre at de er overbevist om at landbruksnæringa i Nordland, naturbruksskolene i Nordland og Nordland fylkeskommune som eier, ville hatt stor nytte av å ha denne formaliseringa på plass. De maner at målet om,..å sikre godt læringsutbytte for elever og lærlinger, og relevant kompetanse for arbeidslivet må også gjelde agronomutdanning og gartnerutdanning. Hvis det ikke gis nasjonale føringer på dette, må det i hvert fall gis nasjonale føringer for hvordan partssamarbeidet bør formaliseres på lokalt/regionalt nivå. Side 8