HØRING- STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRING
|
|
- Martine Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HØRING- STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRING Det vises til Faglig råd for naturbruks behandling av denne saken i rådsmøte under sak Det ble under behandlingen av saken fattet vedtak om at FRNA skulle svare på høringen. Det ble videre fattet vedtak om at for å inkludere rådets medlemmer i høringen, skulle de forskjellige fokusområdene fordeles blant rådets medlemmer med svarfrist til sekretær for rådet innen 5. mars då. Generelt om kvalitetstrategien Intensjonen om å utvikle en strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som en følge av Kunnskapsløftet støttes. Høringsutkastet beskriver en strategi som tar opp i seg mange vesentlige fokusområder med tilhørende forslag for systematisk oppfølging. Dette vil ikke minst bli en utfordring for lærebedriftene og disse bedriftenes oppfølging. Det vil derfor være nødvendig å bemerke at denne satsningen vil kreve betydelige økonomiske og menneskelige resurser for å få gjennomført. Den foreslåtte strategien og de nevnte fokusområdene er i utgangspunktet dekkende, men faglig råd for naturbruk vil supplere fokusområdene med følgende kommentarer/tillegg. Fokusområde 1- Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring Faglig råd for naturbruk ser en utfordring i oppfølging av dette fokusområdet. Elevene formes i stor grad av skoleverket og de krav som stilles til de gjennom voksenpersoner i skoleverket. Når elevene kommer inn i videregående skole har det ofte festet seg holdninger som er lite forenlig med en velfungerende arbeidsliv. Av denne grunn er det viktig at bedriftene og skolene samarbeider om forberedelser til arbeidsuke og yrkespraksis allerede i ungdomsskolens trinn 8, når elevene er 13 år. Det er også aldersgrensen arbeidsmiljølovverket har satt for ungdom i arbeid. Skolene og bedriftene bør allerede der starte samvirke for å få flere unge ut i positiv verdiskapning gjennom feriejobbing og ev helgejobbing. Angående hovedaktører så mangler etter vår oppfatning kommunene. Det er i ungdomskolen holdningene hos ungdommen fester seg. Mange unge som velger yrkesfag føler at de står stille utviklingsmessig og skolemessig helt til de får sine første 6 mnd ute i arbeidslivet i års alder. Kommunene er således en viktig aktør for å gi elevene motivasjon gjennom positiv verdiskapning.
2 Når det gjelder retning for det videre arbeidet i dette området er yrkesopplæringsnemnda viktig, men det er lurt å ta med representanter fra ungdomsskolene. Det er de som leverer elevmassen til videregående skole. Fokusområde 2- Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole Faglig råd for naturbruk mener det er positivt at denne "problemstillingen" blir fokusert på. Det er viktig at det blir sagt noe om hva som er problemene nå i dag med tanke på påbygning til generell studiekompetanse.. Fokusområde 3- Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål Det er positivt at det er signalisert en retning for videre arbeid med kvalitetsutvikling der Yrkeskompetanse uten fag- eller vitnemål må forankres i det overordnede utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske samarbeidet. Det er videre viktig at dette synliggjøres som en utfordring innen fokusområdet. Ved planlagt kompetanse på lavere nivå er det ønskelig at den enkelte unge uansett nivå på målene skal kvalifiseres til en meningsfull jobb, og dermed finne seg til rette i arbeidslivet uten noen form for spesiell tilrettelegging. Fokusområdet omtaler en yrkeskompetanse. Det er viktig å sette fokus på relevansen i kompetansen det opplæres/utdannes mot. Dette for å sikre at den oppnådde kompetansen ikke er så lav at arbeidslivsstatusen etter endt løp er på et nivå som ikke kan nyttiggjøres som yrkeskompetanse i valgte yrke. Fokusområde 4- Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne Fag- og yrkesopplæring for de voksne er et meget viktig fokusområde. Hovedstikkord her er fleksibilitet. Det er i dag vanskelig å få en oversikt over hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres ulike deler i landet, og hvilke konsekvenser denne vurderingen har for det oppfølgende opplæringstilbudet. Kartlegging og evaluering må være en forutsetning for det videre løpet. Når det gjelder landbruk tar ofte de unge en annen utdanning enn landbruk, før de tar beslutning om å overta hjemmegården. Også her vil det være viktig å kunne gi et voksenopplæringstilbud, for eksempel i form av et oppbyggingstilbud. Fokusområde 5- Karriereveiledning Utkastet til høringen dekker de fleste av de utfordringene både elevene, skoleverket og næringslivet står overfor for at reformen skal lykkes, forutsatt at fleksibiliteten i den nye reformen blir slik det er tenkt. Det er allikevel viktig at
3 følgende punkter prioriteres slik at eleven får den veiledningen det er behov for også når det gjelder yrkes/ karrierevalg. - etter og videreutdanning av lærere/rådgivere samt strategier for samarbeid næringsliv, skole og elev - næringslivet må ta opplæringsansvar utover egen rekruttering - muligheten for eleven når yrkesvalget er tatt å synliggjøre muligheten for etter og videreutdanning i yrket og -/eller overganger til sammenlignbare yrker - synliggjøre karrierevalget så tidlig som mulig ved valg av yrkesfag, herunder å samarbeide tettere med -/legge til rette for høgere utdanning i en livslang læring - Karriereveiledning må omfatte voksnes behov for å kunne gjøre bruk av sine rettigheter. Fokusområde 6- Læreres og instruktørers kompetanse Kvalitetstrategien har gode intensjoner som bør gi rom for utvikling av både lærers og instruktørers kompetanse i både skole og bedrift. Kompetanseutvikling for lærere og instruktører bør imidlertid i fremtiden ta mer utgangspunkt i eksisterende rammebetingelser på den enkelte arbeidsplass (skole/lærebedrift). Hvilke rammebetingelser(eks. utstyr, tid, økonomi) har vi hos oss for å drive forsvarlig og kvalitetsmessig? Behovet for og kravet til kompetanseutvikling hos lærere og instruktører bør komme fra næringen(i det faget det undervises i), i samarbeid med den enkelte skole eller lærebedrift. Det er viktig at kompetanseutvekslingen skjer så nært brukerne som mulig slik at overføringen blir best mulig. Det bør fokuseres mer på lokal kompetanseutvikling mellom skole og lærebedrift. Her bør det settes av økonomiske ressurser slik at lokale prosjekter innenfor kompetanseutvikling mellom skole og bedrift kan gjennomføres. Fokusområde 7- Læremidler Går vi tilbake til oppstarten av reform 94, oppsto det den gang et vakum på "nye boklige" hjelpemidler. Dette førte til at noen av de første kullene i den nye reformen både på VK1 og 2 hadde problemer med å anskaffe gode nok læremidler de første to skoleårene. Det er derfor viktig at man ved igangsettelsen av denne reformen som faglig sett (etter sammenslåing av fag) er en stor utfordring og at vi unngår dette vakumet. Når det gjelder enkelte utdanninger vil disse ha behov for både på både VG1 og VG2 å ha tilgang til en del tekniske hjelpemidler og maskiner og utstyr som er dyre i innkjøp men forholdsvis rimelige i senere vedlikehold og teknisk oppdatering. Det er derfor i denne sammenheng viktig å påpeke behovet for et tett samarbeid mellom
4 skole og bedrift i bruk og opplæring på disse maskinene/tekniske hjelpemidlene, i den grad slik opplæring kan gis i bedriften. Det vil allikevel være utdanninger hvor skolene er nødt til å selv anskaffe slikt "dyrt" nødvendig opplæringsmateriell av forskjellige årsaker. Dette vil igjen sette i gang diskusjonen om hvilke skoler som skal stå for opplæringen og statusen på slike skoler. (for eksempel landslinjer). Selv om faglig råd ikke skal ha en oppfattning om hvilke skoler som skal ha de forskjellige opplæringene, må vi allikevel mene noe om at skolene skal stå for kvalitet, noe som også vil innebære kostnader. Fokusområde 8- Innhold og struktur i opplæringen Faglig råd for naturbruk mener forslagene til kvalitetssikringen av fag og yrkesopplæringen i dette fokusområdet er satt i et riktig perspektiv, men må ses i nær sammenheng med fokusområde 4. da fleksibiliteten i tilbudsstrukturen er viktig. Dette innbefatter også bruken av prosjekt til fordypning dvs ut i fra hvilke reelle tilbud elevene -/lærlingene møter. Det bør settes fokus på følgende utfordringer ved bruk av prosjekt til fordypning: - Hvilke resurser må til fra bedriftens side i samarbeid om bedriftsplassert bruk av prosjekt til fordypning? - I hvilke grad egner prosjekt til fordypning som virkemiddel i praktisk utprøving før elevens valg? - Hvilke rekrutteringseffekter har det for de ulike fagene? Det er videre også viktig å få satt fokus også på nedenfor nevnte punkter i debatten om innholdet og strukturen i opplæringen for å få gitt et best mulig tilbud: - Fleksibilitet og innhold i læreplanene i forhold til en stadig endring - /utvikling i næringene. - Behovet for bruk av landslinjer i strukturen for å ivareta og utvikle yrker - Med bakgrunn i blant annet norske tradisjoner: hvordan ivareta behovet/rekrutteringen gjennom tilbud og læreplaner for de små og verneverdige fagene - Hvordan ivareta kravene til internasjonalisering -/ nye og endrede krav? - Ut i fra læreplaner/kompetansemål: hvordan legge til rette for elever med spesielle behov? Fokusområde 9- Elev- og lærlingevurdering Det er positivt at det tas initiativ til utviklingsarbeid som tar sikte på å finne metoder for å benytte den kunnskapen fagnemdene har systematisk for å øke kvaliteten og innsynet i opplæringen. Samt at det utvikles en helhetlig modell for elev- og lærlingvurdering som ivaretar skolens og lærebedriftens særpreg og muligheter. Det er viktig at det utvikles en vurderingsmodell som har tilstrekkelig fleksibilitet og som bidrar til å sike sammenheng mellom opplæring i skole og virksomhet.
5 Fokusområde 10- Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Styringen av dette fokusområde må basere seg på klare nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og lokal handlefrihet. Det avgjørende for skolen som organisasjon er evnen til å reflektere over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er riktige for virksomheten. Klare forventninger og tilbakemeldinger skal karakterisere skolens hverdag. Forvaltning av kunnskap må ikke utøves som kun et resultat av en passiv tilpasning til samfunnsutviklingen. Utviklingen kan problematiseres og diskuteres. Skolen vil til enhver tid være et speil av samfunnet, men skolen kan og være et speil for samfunnet. Når den politiske oppmerksomheten har målene, er det virkemidlene det strides om. I lys av internasjonal og nasjonal samfunnsutvikling og skoleutvikling er det imidlertid nettopp kanskje tid for å sette de mer grunnleggende spørsmål på dagsorden og ikke bare diskutere farkost og kursen som er satt, men hva er reisens mål? Det er et stort behov for kompetanseutvikling blant lærerne og faglig/pedagogisk utvikling i skolene. Profesjonell identitet og kompetanse er noe som må fornyes, omformes og videreutvikles, reforhandles og rettferdiggjøres. Viktig at de pedagogiske og faglige støttestrukturene prioriteres. Kunnskapsarbeideren vil være kunnskapsøkonomiens viktigste ressurs. Kunnskapssamfunnet vil derfor kreve stadig flere kunnskapsarbeidere. Et pedagogisk prosjekt som ikke treffer barn og unges forutsetninger, vil i liten grad kunne bringe kvalitet i oppvekst-og læringsmiljøet. Utdanningen skal gi kunnskap og verdiforankring, adgang til arbeids-og samfunnsliv, kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid, og kraft, evne og motivasjon til å påvirke utviklingens retning. Kommentar til siste linje i 1. avsnitt under utfordring;...og i stor grad basere seg på gjenbruk av informasjon. Hva menes med gjenbruk i en slik sammenheng?
. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken
. Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved
DetaljerHøring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen
1 av 5 Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Vår saksbehandler 2004/00187/027 Solveig Skogs 2006-02-27 Arkiv: -L22 Tlf. 22 05 45 58 Deres dato Deres referanse 2006-01-10 Høring Kompetanse
DetaljerFRDH Faglig råd for Design og håndverksfag Kolstadgata OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO
Leder Morten Ø. Klemp Sekretær: Harald E. Bue Telefon: + 47 23 30 12 63 Telefaks: + 47 23 30 13 86 E-post: harald.bue@utdanningsdirektoratet.no Dato: 10.03.2006 Utdanningsdirektoratet Her Høring utkast
DetaljerTROMS FYLKESKOMMUNE Fagopplæringskontoret
TROMS FYLKESKOMMUNE Fagopplæringskontoret Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Deres ref. Saknr. Telefaks Dato 06/369-5 77 78 80 01 09.03.2006 Vår ref. Arkiv Tlf. dir.innvalg Saksbehandler
DetaljerFra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011
Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller
DetaljerNOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!
NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes
DetaljerHØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN
Saknr. 1105/06 Løpenr.3810/06 Ark.nr. A50 &13. Saksbehandler: Magnar Næss HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerSkogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring
Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid
DetaljerHospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.
Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING
DetaljerMøte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10
Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
Detaljer«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013
«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerBuskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.
Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerSAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser
SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene
DetaljerHøring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen
Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 40 E-post: tbr@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 14.09.2006 Deres dato: Vår referanse: 2006/3107 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
DetaljerHøring - "Kompetanse 2010", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring
Utdanningsavdelingen Arkivsaksnr.: 200600251 Arkivkode: 521 SAK 02/06 Høring - "Kompetanse 2010", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring Saksgang: Møtedato: Yrkesopplæringsnemnda 20.02.2006
DetaljerKvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv
Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerSKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerPROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerSamarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV
Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark Rådgiversamling 7. desember 2016 Forankring i overordnede strategier og planer i NAV og Hedmark
DetaljerKarlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel
Sekretær: Knut Maarud + 47 23 30 13 19 / 96 23 24 68 kma@utdanningsdirektoratet.no Møte 06.08 Referat oppdatert: 22.12.2008 Til Kunnskapsdepartementet Ref nr 2008/06239 Karlsenutvalget - høringsuttatelse
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen.
DetaljerUtdanningsvalg revidert læreplan
Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerVideregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan
Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan Hvorfor utvalg om videregående opplæring? Det har ikke vært foretatt dyptgripende
Detaljerlæring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt
MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerGrunnkompetanse Fagsamling OFK
Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 Revidert 1. august 2017 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge
DetaljerFagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem
Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerSkolelederkonferansen Bergen John Arve Eide, Liedutvalget
Skolelederkonferansen Bergen 22.10.18 John Arve Eide, Liedutvalget Bakgrunn: Bakgrunn Det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94 og elevene møter i all hovedsak
DetaljerArne Roar Lier Høgskolen i Akershus
Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerFagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift?
Fagstolthet Fellesskap - Forbedring - Nøkler til vurdering i bedrift? Førstelektor Hæge Nore 29.11.2011 Min bakgrunn for å snakke om dette temaet Mange prosjekter knyttet til læring i bedrift med tett
DetaljerFagfornyelsen for yrkesfagene hvordan lykkes? Kristin Vik, seniorrådgiver Utdanningsforbundet. 29. apr 2019
Fagfornyelsen for yrkesfagene hvordan lykkes? Kristin Vik, seniorrådgiver Utdanningsforbundet Agenda Hvordan jobber Utdanningsforbundet med Fagfornyelsen? Partssamarbeidet - et viktig verktøy Voksenperspektivet
DetaljerKompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen
Utkast Høringsuttalelse Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Som utgangspunkt for Østfold fylkeskommunes kommentarer vil vi understreke at vi er svært fornøyde med
DetaljerHøring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov
Saknr. 14/10546-2 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov Innstilling til vedtak: Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark uten forslag
DetaljerHvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?
Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:
Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerLærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune
Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune 2018 Forord Videregående opplæring gir adgang til tre ulike sluttkompetanser: Studiekompetanse, yrkeskompetanse og grunnkompetanse. Lærekandidatordningen
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerBeskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det
DetaljerHOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu
HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker
DetaljerSamarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
DetaljerSkaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD
Skaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD 1 HVA ER EN LÆREKANDIDAT? En kandidat inngår en opplæringskontrakt og får en mindre
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerUTDANNING Strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud
UTDANNING Strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud 2017-2022 Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen april 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. UTVIKLINGSTREKK... 4 3. SATSINGSOMRÅDER... 5 3.1 Opplæringstilbud...
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerStrategi- og handlingsplan Faglig råd for helse- og oppvekstfag
Strategi- og handlingsplan Faglig råd for helse- og oppvekstfag 2017 2021 Ambulansefaget Apotekteknikerfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Fotterapifaget Helsearbeiderfaget Helsesekretærfaget Hudpleierfaget
DetaljerInnspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk
Faglig råd for design og tradisjonshåndverk post@udir.no Dato: 30.08.2019 Vår referanse: 2019/153 Innspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk Faglig råd for design og tradisjonshåndverk
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerNTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013
20. 3. 2012 NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013 Tiltaksoversikt med ansvar og økonomi helhetlig oversikt 1. Styrke grunnleggende ferdigheter a) Kompensatoriske kurs etter kartlegging.
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerBarnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune
Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten
Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsdirektoratet PB 2924 Tøyen 0608 OSLO Dato: 08.03.2006 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200600155-2 GBye, 23 46 70 29 472.2 HØRINGSUTKAST TIL STRATEGI
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerNy læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland
Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer
DetaljerFramtidig naturbruksutdanning i Nordland
Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014
DetaljerGod stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017
God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte
DetaljerSituasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen
Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen 1. Innledning Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen,
DetaljerKommunal læreplan i Utdanningsvalg
Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerHøring - rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.9.2006 06/00503-2 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Avdeling for utdanningspolitikk 200601145 62 +47 24142231
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerFylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et
DetaljerNye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms
Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige
DetaljerVelkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter
Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Om videregående opplæring... 15 Veiledning og støtte i valget... 16 Praksisbrev og kompetansebevis... 18 Gjennomføring og avbrudd... 18 Bokas inndeling...
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerSvar på høring - innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen/ Karlsenutvalget
Kunnskapsdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 OSLO Vår dato 23.01.09 Deres dato Vår referanse KL Deres referanse Svar på høring - innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen/ Karlsenutvalget
DetaljerSkolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.
1 Innledning Natur videregående skole er en skole med lange tradisjoner. Skolen, som ble stiftet i 1886, het tidligere Vinterlandbruksskolen. Skolens grunntanke bygger på læring gjennom praksis, og at
DetaljerRammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse
Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerINNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -
INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR
KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
Detaljer