TROMS FYLKESKOMMUNE Fagopplæringskontoret

Transkript

1 TROMS FYLKESKOMMUNE Fagopplæringskontoret Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Deres ref. Saknr. Telefaks Dato 06/ Vår ref. Arkiv Tlf. dir.innvalg Saksbehandler 6433/06 A52& Ågoth Ydstie Oppgis ved alle henv. SAKSARKIV HØRINGSUTTALELSE TIL -"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Høringen er sendt opplæringskontor, yrkesopplæringsnemnda og videregående skoler i Troms. Vi anser det som meget bra at det nå lages en strategi for hele opplæringsløpet, da så vel skolesiden som bedriftssiden, representert ved opplæringskontorene, påpeker at en av flaskehalsene innen fag- og yrkesopplæringen er overgangen fra skole til bedrift. Valg av fokusområder synes dekkende, selv om vi er noe usikre på om det burde vært et eget punkt som omtaler læringsmiljøet, spesielt i lærebedriftene. Det bør utarbeides indikatorer for hva en god lærebedrift er. Bedriftens opplæringsansvar må forankres i bedriftens ledelse og være tilstede i bevisstheten hos alle ansatte. Ved å utarbeide kvalitetskriterier for hva en god lærebedrift er, vil det være lettere å synliggjøre hvilke krav som bør stilles til opplæringsmiljøet i bedriften. Opplæringskontorenes rolle er ikke spesifikt omtalt i strategiutkastet, men med den viktige rollen de spiller i arbeidet med å ivareta lærlingordningen i bedriftene (i Troms er 80 % av lærlingene i bedrifter tilknyttet et opplæringskontor), er det viktig at deres rolle blir nærmere avklart. Som en viktig lokal samarbeidspart for den enkelte skole, synes det også formålstjenlig med en nærmere avklaring av opplæringskontorenes status. Det legges stor vekt på internasjonalt samarbeid innenfor flere av fokusområdene. Yrkesopplæringsnemnda i Troms vil i særlig grad trekke fram Russland og Nordområdene som viktige satsingsområder for vår region. Kommentarer til de 10 omtalte fokusområdene: BESØKSADRESSE POSTADRESSE FYLKESADM. E-POSTADRESSE TELEFON BANK ORGANISASJONSNR. Strandveien 13 Postboks 6600, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no NO

2 2 1. Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen Det må utarbeides et enhetlig registrerings- og rapporteringssystem som alle fylkeskommunene bruker likt, slik at de kvantitative data som fremkommer i de offisielle statistikkene bygger på samme grunnlag. Slik det er nå er det så store rom for lokale valg i registreringssystemet Vigo at det er vanskelig å få fram sammenlignbare data for alle fylkekommunene. Videre er det viktig at kvantitative data som utarbeides er av en slik art at de kan være et viktig bidrag i kvalitetshevingsarbeidet; hva er det vi faktisk trenger å ha kvantitative data om for å arbeide med kvaliteten i opplæringen? Det er viktig at det både nasjonalt og lokalt arbeides for å få til best mulig samsvar mellom skoletilbud og etterspørselen i næringslivet. Opplæringskontorenes rolle som et barometer ut mot næringslivet er i så måte av stor verdi for fylkeskommunen. I kraft av den faglige og pedagogiske kompetansen mange opplæringskontor innehar, er det også viktig at det legges til rette for et langt tettere samarbeid mellom dem og aktuelle skoler, noe som vil kunne bidra til at flere unge får fullført opplæringen frem mot en planlagt sluttkompetanse. 2. Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole Ved etablering av vg3 som alternativ til læreplass, vil det være naturlig at skoleeier samarbeider tettere med det lokale næringsliv (opplæringskontor), både med tanke på innholdet i denne opplæringen og for å sikre lokal tilpassing og dimensjonering i forhold til det lokale næringsliv. Utvikling av skolebasert opplæring for denne gruppen unge støtter ikke opp om målsettingen om økt samarbeid mellom skole og næringsliv. Bør strategien være å utvikle alternative bedriftsbaserte opplæringstilbud for at flere skal fullføre til en relevant kompetanse for arbeid og videre utdanning? Det er et tankekors at elever som sluttfører sin fagutdanning gjennom et vg3 som alternativ til læreplass innenfor enkelte fag likevel ikke oppnår fagarbeidelønn etter avlagt fag/svenneprøve, da bransjen forlanger at de i tillegg til det tredje skoleåret med opplæring, også skal ha verdiskapningstid tilsvarende det lærlinger har innenfor samme fag. Allmennfaglig påbygging som alternativ til læreplass vil ofte svekke elevens muligheter til å få læreplass i etterkant, da basistilskuddet som blir gitt til lærebedriften blir betydelig redusert dersom eleven har gjennomført tre år i videregående skole. Dette harmonerer dårlig med begrepet livslang læring. Det bør derfor arbeides for at basistilskudd 2 kan fjernes. 3. Yrkeskompetanse uten fag/svennebrev eller vitnemål Da ordningen med opplæringskontrakt fortsatt synes ukjent både blant elever, foreldre og i enkelte skolemiljøer, er det viktig å fortsatt informere om denne muligheten for å oppnå dokumentert kompetanse. Lærekandidat som begrep er også fortsatt lite kjent, selv i bedriftene. Kompetanse på lavere nivå kan virke stigmatiserende for den enkelte som får opplæring innenfor denne ordningen. Begrepet bør vurderes endret til for eksempel lærling med delkompetanse, noe som vil kunne bidra til både å heve den enkeltes fagstatus og denne typen arbeidskraft i næringsliv og samfunn generelt. I skolen er alle elever, uavhengig av hvilke kompetansemål de har for opplæringen, så lærling bør kunne brukes som benevnelse også for de som får opplæring i bedrift med delkompetanse som mål.

3 3 For å sikre at flest mulig oppnår den planlagte sluttkompetansen er det viktig å arbeide systematisk med utarbeidelse og oppfølging av individuelle læreplaner, allerede på grunnskolenivået. Selv om det lokale næringsliv stiller seg positiv til utviklingen av nye tilbud til de som har behov for tilpasset opplæring i bedrift, er det nødvendig å sikre bedriftene økonomisk kompensasjon for det merarbeidet som slik tilpasset opplæring medfører. 4. Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne Det er viktig å fortsatt informere om muligheten for voksne til å oppnå fag/svennebrev gjennom praksiskandidatordningen. 5. Karriereveiledning Yrkesopplæringsnemnda i Troms ønsker å påpeke viktigheten av dette fokusområdet. I forbindelse med karriereveiledning er det viktig å styrke samarbeidet mellom skole, næringsliv og andre aktuelle instanser, for eksempel a-etat. Gjennom et tett samarbeid vil en kunne oppnå bedre samsvar mellom elevenes ønsker og arbeidslivets behov for arbeidskraft. For å bidra til at eleven kan gjøre begrunnede valg med hensyn til utdanningsvei, er det viktig at kunnskap om yrkeslivet inngår i skolen så tidlig som mulig. Dette vil også kunne bidra til at helhetstenkingen i utdanningsløpet for den enkelte elev ivaretas. Gjennom bevisst og systematisk bruk av programfag til valg og prosjekt til forbydning, vil en også kunne sikre større helhet i utdanningen. Det vil være viktig å følge opp bruken av disse to fagene over tid. Det må utarbeides rutiner som sikrer at den enkelte elevs evner og muligheter legges til grunn for veiledningen. God vurderings- og veiledningspraksis og en struktur som tilpasses det helhetlige opplæringsløpet vil være med på å styrke kvaliteten i opplæringen. 6. Læreres og instruktørers kompetanse Instruktørenes kompetanse er en forutsetning for god opplæring i bedrift. Mer av opplæringen skal foregå i bedrift og læringen skal i større grad ledes av bedriftens ansatte. Dette krever større fokus enn det som nevnes i strategidokumentet. Det må tilrettelegges for relevant kompetanseutvikling for instruktører og etableres nettverk. Nettverkene må følges opp av nettverksledere som er pådrivere i å legge til rette for bedriftenes og instruktørenes arbeid. Systematisk opplæring av instruktørene er viktig. De fleste av lærebedriftene i Troms er små bedrifter med få ansatte, som ofte finner det vanskelig å sette av tid og ressurser til opplæring av instruktører og faglige ledere. Det vil kanskje derfor være nødvendig for fylkeskommunen å finne alternative møteplasser med bedriftene, arenaer der bedriftene allerede er, som bransjesamlinger og lignende, i stedet for å arrangere egne kurs for opplæringsansvarlige i bedriftene. Ettersom overgangen mellom skole og bedrift er en kristisk fase i opplæringen, blir det viktig å arbeide for å styrke samarbeidet mellom lærerne og instruktørene gjennom partnerskapsavtaler, hospiteringsordninger og felles utdanningsarenaer.

4 Det er viktig å styrke instruktørens status, både gjennom utdanning av disse og ved å arbeide for at alle ansatte i bedriften i større grad involveres i opplæringen. Dette vil også bidra til at lærlingene og elevene får flere gode rollemodellen i bedriften enn kun sin instruktør. 7. Læremidler Elever på enkelte yrkesfaglige studieretninger har til dels høye egenandeler i form av kostpenger og nødvendig utstyr. Yrkesopplæringsnemnda i Troms mener en må finne løsninger for å unngå at disse elevene får uforholdsmessig mye høyere egenandeler enn elever på allmennfaglige studieretninger. I forbindelse med valg av læremidler er det viktig å ivareta den lokale dimensjonen, gjennom valg av lokale ressurser og råvarer så langt det er mulig. Innenfor de små fagene må det stilles ressurser til disposisjon til kontinuerlig læremiddeloppdatering og ledelse av faglige nettverk. 8. Innhold og struktur Det er positivt at fag- og yrkesopplæringen knyttes til både det næringspolitiske og kulturpolitiske. Utdanning er næringsutvikling. At også de små fagene får en oppmerksomhet her er viktig. For å gi de små fagene en oppfølging er det viktig at tiltak igangsettes og at det arbeides målrettet. De nye læreplanene åpner for tettere samarbeid innenfor teori- og praksisfeltet. Innføringen av prosjekt til fordypning og programfag til valg bringer flere elever inn i bedriftene, og for at dette skal bli et reelt bidrag til helhetstenkning rundt den enkelte elevs utdanning, forutsettes det en planmessig og systematisk oppfølging også i bedriftsdelen av fagene. Konkrete modeller for samarbeid og samhandling må finne sin løsning ut fra lokale forutsetninger. Opplæringskontorene vil være en viktig aktør i arbeidet med å sikre en riktig balanse mellom lærlinger og utplasserte elever i lærebedriftene, samtidig som de kan være en viktig bidragsyter både faglig og pedagogisk. 9. Elev- og lærlingvurdering Forsøkene med mappevurdering bør danne grunnlaget for å videreutvikle indikatorer for læringsutbytte. Prøvenemndenes fagkompetanse og vurderingskompetanse bør i større grad benyttes i bedriftene. Bruk av mappemodellen i bedrift åpner for dette. Vi ser det også som viktig at vurdering ved bruk av mappemodellen synliggjøres, da dette er et viktig virkemiddel for større delaktighet i planlegging og gjennomføring av egen læring fra lærlingenes side. Etter de positive resultatene med mappemodellen i forsøkesperioden, bør nå mappevurdering innføres som en ordinær prøveform. Som et ledd i strategien, vil vi videreføre prosjektet Vandreboka, der vurderingen er gjennomgående fra skole og ut i bedrift, og skolen og bedriftene samarbeider om vurderingskriterier på begge arenaer. Prøvenemndene er viktige aktører for å definere kravene som stilles i fagene. Prøvenemndene i små fag bør organiseres i nettverk og faggrupper nasjonalt. 10. Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning 4

5 5 Det er en utfordring å nå alle aktørene i fag- og yrkesopplæringen med tilpasset og relevant informasjon. For å lykkes er det avgjørende at informasjonen er tilpasset også bedriftenes hverdag og måten de skaffer seg informasjon på. Kvalitet innebærer å sørge for at alle aktører er informert om det som er relevant og viktig for dem. Å tilpasse informasjon til de ulike aktørene og aktivt informere, er viktig for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Troms fylkeskommune vil påpeke at for å lykkes med strategien, bør det stilles noen ressurser til disposisjon. Til sammenligning er det avsatt 100 mill.kroner nasjonalt til skoleutviklingsprosjektet. Med vennlig hilsen Svein Hepsøe fylkesutdanningssjef Astri Pestalozzi fagopplæringssjef