Utdanningsdirektoratets forslag september Nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Transkript

1 Utdanningsdirektoratets forslag september 2006 Nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL FOR KVALITETSARBEIDET Mål Målgrupper Ansvar for oppfølging av de nasjonale føringene Fag- og yrkesopplæringens samfunnsmessige betydning Internasjonalt samarbeid om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen SAMARBEID OM KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Partssamarbeidet Kvalitet på to ulike læresteder Prinsipper for samarbeid om kvalitet ET SYSTEMATISK OG KONTINUERLIG ARBEID MED KVALITET Kvalitetshjulet Kunnskapsgrunnlaget Resultatoppfølging og tilsyn Etablering av tilbakemeldingssløyfer Retning for det videre arbeidet FOKUSOMRÅDER Fokusområde 1: Gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen Fokusområde 2: Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne Fokusområde 3: Karriereveiledning Fokusområde 4: Læreres og instruktørers kompetanse Fokusområde 5: Læremidler Fokusområde 6: Innhold og struktur i opplæringen Fokusområde 7: Elev- og lærlingvurdering Fokusområde 8: Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning

3 1 Innledning Dette dokumentet inneholder nasjonale føringer for arbeidet med kvalitet i fagog yrkesopplæringen i Norge. Intensjonen er å styrke det systematiske arbeidet med kvalitet som en del av daglig virksomhet, på alle nivåer. Det har vært drevet fagopplæring i Norge i mange hundre år, og god kvalitet på opplæringen har hele tiden vært et mål. Men det har ikke tidligere blitt utarbeidet en samlet tilnærming til problemfeltet på sentralt nivå. Begrepet kvalitet er komplekst og vil variere avhengig av ståsted. I viktige dokumenter de siste årene har kvalitet blitt beskrevet ut fra de tre aspektene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Vi kan vurdere kvaliteten på utbyttet av den opplæringen den enkelte eleven eller lærlingen får, vi kan se på om fagarbeidere som søker jobb har den kompetansen virksomhetene ønsker seg, vi kan vurdere om vi får en arbeidsstyrke som totalt sett tjener samfunnet godt, eller vi kan se om utdanningssystemet fører ungdommen fram til avsluttet utdanning. De nasjonale føringene innebærer at det skal etableres en felles kvalitetsmodell for å vurdere og følge opp slike spørsmål. Det er viktig at en slik modell kan brukes på ulike nivåer, i ulike sammenhenger. Målgruppen for kvalitetsarbeidet er først og fremst lærlingene og elevene for at de skal få god opplæring. Målgruppen for de nasjonale føringene i dette dokumentet er særlig de som har et formelt ansvar for å utforme og tilby norsk fag- og yrkesopplæring. Det vil si staten ved departement og direktorat, Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY), de faglige rådene, yrkesopplæringsnemndene og fylkeskommunen som skoleeier og formelt ansvarlig for all fag- og yrkesopplæring i skolene og lærebedriftene. En viktig styrke for norsk fag- og yrkesopplæring er alle parter, organisasjoner og enkeltpersoner som er interessert i å bidra til kvalitet i opplæringen. Dokumentet henvender seg også til disse. Gjennomføringen av arbeidet med kvalitet skal være basert på den ordinære ansvarsdelingen i utdanningssystemet. For å nå målene for kvalitetsarbeidet er det behov for et bredt, forpliktende og langsiktig samarbeid på alle nivåer. I Norge regner vi stort sett fag- og yrkesopplæring som utdanning på videregående nivå. Andre land kan ha en mye videre definisjon av begrepet. En del ungdom som velger allmennfag kan ha et klart mål for øye om et yrke, som for eksempel et ønske om å bli sykepleier. For disse kan derfor et studieforberedende utdanningsprogram betraktes som en del av yrkesopplæringen. Men vi holder oss i dette dokumentet til definisjonen av fagog yrkesopplæring som yrkesutdanning som gjøres ferdig på videregående nivå. De aller fleste av disse utdanningene fører fram til fag- eller svennebrev. Yrkesvalg gjøres av mange flere ganger i livet. Men det første valget mot et bestemt yrke gjør nesten halvparten av ungdommen det året de blir seksten ved at de velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Mange av disse ungdommene gjør et bevisst valg og gjennomfører utdanningsløpet med høy motivasjon. På den annen side vet vi at yrkesvalget for svært mange er tilfeldig og følger i stor grad tradisjonelle kjønnsmønstre. Mange ungdommer velger senere bort sin 3

4 yrkesfaglige utdanning ved å gå over til allmennfaglig påbygging eller slutte før de er ferdige. Det er mange grunner til at ungdommer avbryter sin yrkesutdanning, men vi må anta at høy kvalitet på opplæringen vil motvirke bortvalg. Mange velger også yrkesfag senere i livet. Noen gjør omvalg mens de er i videregående opplæring. Andre går inn i en yrkesopplæring som voksne eller de får sin opplæring uformelt gjennom praksis i et yrket. Mange av disse får fageller svennebrev gjennom praksiskandidatordningen. De nasjonale føringene som nå legges fram gir rammer for et samlet, systematisk arbeid med kvalitet. I tillegg angis det åtte fokusområder som skal følges særlig nøye opp i årene som kommer. 4

5 2 Mål for kvalitetsarbeidet 2.1 Mål Hovedmålet for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid som fører til at ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole fag- og yrkesopplæringen blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse fag- og yrkesopplæringen bidrar til verdiskaping og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter 2.2 Målgrupper De nasjonale føringene for kvalitetsarbeidet skal bidra til samhandling mellom aktørene i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppen er stor og sammensatt. De viktigste aktørene er lærlinger, elever, ledelse og personer med opplæringsansvar i lærebedriftene, lærere og skoleledere, og fylkeskommunene. Kvalitetsarbeidet skal gjennomføres som et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet, både sentralt og regionalt. Dialogen på bransjenivå er også svært viktig for kvaliteten i opplæringen. Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) skal i et samarbeid med Utdanningsdirektoratet i tillegg følge opp hvordan de nasjonale føringene virker, og skal om nødvendig foreslå endringer av innretningen av dem, om det viser seg å bli behov for det underveis. Det systematiske arbeidet med kvalitet skal sikre gode koplinger mellom fag- og yrkesopplæringen og annen kompetanseutvikling, spesielt i fagskolene og i høyere utdanning, men også i forhold til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet. Sammenhengen med kompetansepolitikken generelt, på tvers av samfunnssektorer, er også helt sentral, noe som utvider målgruppen ytterligere. Samspill mellom utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken skal prioriteres for å fremme inkludering og forebygge utstøting fra arbeidslivet. 2.3 Ansvar for oppfølging av de nasjonale føringene De nasjonale føringene gir retning for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet forutsetter et forpliktende samarbeid mellom partene som er involvert i fag- og yrkesopplæringen. Konkrete tiltak må derfor utvikles over tid. 5

6 Alle aktører i systemet for fag- og yrkesopplæring må ta ansvar for sin del av kvalitetsarbeidet som et ledd i daglig virksomhet. Kvalitetsarbeidet skal følge den ordinære rolle- og ansvarsfordelingen, og nasjonale prioriteringer på dette feltet skal formidles på vanlig måte i systemet. Arbeidet på alle nivåer skal være basert på det kunnskapsgrunnlaget som framskaffes gjennom forskning, egnet statistikk, bruk av indikatorer og etablerte tilbakemeldingssløyfer, og annen dokumentert erfaring. I første fase av arbeidet er det viktig å bygge opp en felles forståelse av hvordan vi kan arbeide med og samarbeide om kvalitet, systematisk og kontinuerlig. Dette beskrives nærmere i kapittel fire. I kapittel fem omtales åtte utvalgte fokusområder. Disse fokusområdene kan bli justert etter som kunnskapsgrunnlaget utvikles og vi får praktiske erfaringer med det samlede kvalitetsarbeidet. 2.4 Fag- og yrkesopplæringens samfunnsmessige betydning Kunnskap og kompetanse er en bærebjelke i den videre utviklingen av det norske samfunnet. Fag- og yrkeskompetanse legger grunnlag for et godt arbeids- og samfunnsliv for mange. Fag- og yrkesopplæringen sikrer rekruttering og kompetanse til lokalt arbeidsliv og har stor betydning for verdiskapingen i samfunnet og for norsk konkurranseevne. Styrket samhandling mellom skole og arbeidsliv er en nøkkel til å øke effekten og kvaliteten i opplæringen, både for den enkelte og for samfunnet. I den samlede kompetansepolitikken legges det i økende grad vekt på samarbeid på tvers av samfunnssektorer for å få dette til. Økt globalisering stiller stadig økende krav til at norsk kompetanse er troverdig også utenfor landets grenser. Norsk næringsliv opererer i et globalt marked, der kompetanse, og dokumentasjon av kompetanse blir stadig viktigere. Arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er derfor viktig for å sikre norsk konkurranseevne og den enkeltes muligheter i internasjonal sammenheng. 2.5 Internasjonalt samarbeid om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Økte krav internasjonalt er også bakgrunnen for EU-samarbeidet om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, som inngår i den såkalte Københavnprosessen, som igjen er en del av Lisboaprosessen. Basert på et forarbeid i perioden ble det i 2005 opprettet et europeisk nettverk for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsdirektoratet representerer Norge i dette nettverket. Det blir viktig å kople gjennomføringen av det norske kvalitetsarbeidet til det europeiske samarbeidet. Systemer som gjør det mulig å dokumentere kvalitet i opplæringen er nødvendig for å sikre mobilitet. Innenfor EU-samarbeidet på utdanningsområdet 6

7 samarbeides det om dette i ulike sammenhenger, blant annet når det gjelder utvikling av et felles rammeverk for kvalifikasjoner. Av de samme årsakene som ligger til grunn for det omfattende EU-samarbeidet om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen vil det være viktig å søke også andre internasjonale samarbeidspartnere i det videre arbeidet her hjemme. Det bør inngå i det systematiske arbeidet med kvalitet å innhente erfaringer med oppfølging og utvikling av kvalitet også fra andre land og delta i samarbeid om løsninger. 7

8 3 Samarbeid om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 3.1 Partssamarbeidet Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den offentlige grunnopplæringen. Partssamarbeidet mellom den organiserte arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og offentlige myndigheter er et viktig fundament for dette utdanningstilbudet. Samarbeidet bygger på lange tradisjoner og internasjonale konvensjoner og er forankret i lovverket. Systemet fordrer et utstrakt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og mellom virksomheter, skoler og den enkelte elev og lærling. I Norge har vi lenge vært opptatt av kvalitet i yrkesopplæringen. Fagopplæring har gått fra å være en oppgave som bransjene selv har tatt seg av, opprinnelig styrt av laugene, til å i større grad bli en oppgave for det offentlige. I den siste halvdelen av det 20. århundret var det særlig tre hendelser som bidro til denne utviklingen; innføringen av lærlingeloven i 1950, lov om fagopplæring i arbeidslivet i 1980 og Reform 94 i Arbeidslivet har et stort staten SRY og de ansvar ved at en vesentlig del av opplæringen foregår i ni faglige virksomhetene. Det rådene forpliktende samarbeidet med partene i arbeidslivet er fylkeskommune kvaliteten i fag- og en viktig forutsetning for yrkesopplæringen. yrkesopplæringsnemnd organisert gjennom Partssamarbeidet er Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, SRY og de faglige rådene på sentralt videregående lærebedrifter nivå, og gjennom skoler yrkesopplæringsnemndene på fylkesnivå. SRY omfatter også organisasjoner som representerer elever og lærlinger, lærere og skoleeiere. Opplæringskontor og opplæringsringer kan også være viktige aktører i arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. I senere år er det særlig opplæringskontorene som følger opp en vesentlig andel av lærekontraktene, og derfor har en viktig rolle å spille i det systematiske kvalitetsarbeidet. Kommunene er brukere av fag- og yrkesopplæringssystemet i sitt arbeid med voksenopplæring, og er gjennom dette også viktige aktører i kvalitetsarbeidet. I tillegg til den formelle strukturen, er systemet åpent for deltakelse for et mangfold av aktører, både når det gjelder generelle og bransjespesifikke problemstillinger. 8

9 3.2 Kvalitet på to ulike læresteder De fleste ungdommene som velger en yrkesfaglig utdanning går to år i skole etterfulgt av to år i lærebedrift. De vil møte to ulike men likeverdige læresteder, hver med sitt særpreg. Skolen som organisasjon er de vel kjent med fra tidligere, en organisasjon med utdanning som formål, med profesjonelle pedagoger som lærere. Hvis kvaliteten på yrkesopplæringen er god, opplever de en videregående skole med aktive yrkesfaglige og pedagogiskfaglige miljøer, hvor lærerne får utviklet kompetansen sin og får støtte i det daglige arbeidet. I skolen finnes det systemer for elevmedvirkning og for å følge opp elever med særskilte behov. Når opplæringen foregår på arbeidsplassen, er lærebetingelsene forskjellige fra opplæringen i skole. Den typiske læresituasjonen i skolen består av én lærer og mange elever. I lærebedriften er det ofte bare én lærling som arbeider sammen med en gruppe av fagarbeidere og andre ansatte, og disse personene bidrar sammen til læringen. Lærlingen skal gjennom dette fellesskapet i løpet av læretiden både lære seg alle sider ved et fag, og bli fullverdig deltaker i et faglig og sosialt fellesskap. Klasserommet, med en læringssituasjon hvor betingelsene er kontrollerte, er på arbeidsplassen erstattet med varierte faglige synspunkter fra ledelse, arbeidskamerater og kunder, skiftende produksjonstempo og behov for å ta beslutninger på selvstendig grunnlag. Basert på nyere forskning bruker vi begrepet praksisfellesskapet for å beskrive hvordan læring foregår i en arbeidssituasjon. Lærlingen kan velge å delta i et etablert system for medvirkning i arbeidslivet ved å melde seg inn i en fagforening. I alle tilfeller er det slik at lærekontrakten og lov og regelverk for øvrig sikrer at partssamarbeidet på arbeidsplassen også skal ivareta at lærlingen får sine rettigheter oppfylt. Det er en utfordring knyttet til opplæringen i arbeidslivet at kjerneaktiviteten i virksomheten ikke er opplæring. Produksjon, tjenesteyting, utvikling og økonomisk overskudd er viktigere for virksomheten enn opplæringen, men opplæring er ofte et viktig virkemiddel for å nå de andre målene. Lærebedriften må organisere opplæringen slik at den passer til produksjonen og utvikle metoder for læring som drar nytte av virksomhetens faglige fellesskap. Fordi opplæringen normalt foregår på de to ulike lærestedene skole og virksomhet, er det viktig at de samarbeider godt seg imellom, kan trekke det beste ut av hverandre og sammen gi eleven og lærlingen en opplæring som henger sammen. Dette samarbeidet er et viktig element i arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. 3.3 Prinsipper for samarbeid om kvalitet Fag- og yrkesopplæringen er et stort og utfordrende samarbeid. For å sikre kvalitet i opplæringen når aktørene og forventningene er mange, er det viktig å 9

10 fokusere på felles mål. Selv om de overordnede målene til enhver tid formelt er fastsatt gjennom lov og forskrift, møter partene på ulike nivåer konkrete utfordringer og dilemmaer som må løses gjennom et åpent samarbeid. Erfaring viser at det er helt sentralt for læringsutbyttet at fag- og yrkesopplæringen gir sammenheng og helhet for eleven og lærlingen, selv om opplæringen foregår på to læresteder, i skole og i lærebedrift. Dette stiller store krav til samarbeid mellom de ulike aktørene. Arbeidet med kvalitet i norsk fagog yrkesopplæring bygger i stor grad på gjensidig tillit mellom aktørene og nivåene. Dette er en kulturell tradisjon og en viktig styrke vi må bygge videre på. Gjensidig tillit og anerkjennelse er en forutsetning for åpen dialog, lydhørhet og løsningsorientert samarbeid. Medvirkning i arbeidsliv og skole er et viktig verktøy for å sikre kvalitet. Kvalitetsarbeidet må bygge på innsyn, åpenhet og deltakelse. Dette gjelder også partssamarbeidet regionalt og nasjonalt. 10

11 4 Et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet 4.1 Kvalitetshjulet De nasjonale føringene for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen bygger på en generelt akseptert modell for kvalitetssikring. Ofte brukes et hjul for å illustrere det systematiske og kontinuerlige arbeidet med kvalitet. Kvalitet er et abstrakt begrep og kan defineres på ulike måter. Kvalitet kan sies å være samsvaret mellom forventning, ofte uttrykt som mål, og resultat. Vurdering av kvalitet kan slik forstås som vurdering av måloppnåelse. Kvalitet kan beskrives ut fra de tre aspektene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I forskningslitteratur på området organisasjonsutvikling skilles det, ut fra samme tenkning, ofte mellom struktur-, prosess- og resultatindikatorer. I årene som kommer skal vi prioritere å følge opp læringsutbyttet for lærlinger og elever mer målrettet gjennom det systematiske og kontinuerlige arbeidet med kvalitet. Derfor er resultatkvalitet et hovedfokus i de nasjonale føringene for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Det vil også være viktig å dokumentere sammenhenger mellom resultatkvalitet og aspekter ved prosess- og strukturkvalitet. Dette er innsikt som kan brukes i det daglige arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivåer. Kvalitetshjulet er egnet til å skape felles forståelse for hvilke elementer som inngår i kvalitetsarbeidet, og det kan brukes som daglig analyseredskap på alle nivåer. Et systematisk arbeid med å følge opp og styrke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen må være en prosess som består i at det settes mål og utarbeides planer planene iverksettes (implementering) det foretas evalueringer (intern og ekstern evaluering) det gis tilbakemeldinger på en systematisk og avtalt måte det om nødvendig gjøres endringer for å bedre kvaliteten mål og planer kvalitetsvurdering kvalitetshjulet implementering evaluering og resultatoppfølging Generell modell for kvalitetssikring 11

12 Kontinuerlig arbeid med kvalitet er en del av daglig virksomhet. Endringene som foretas på grunnlag av kunnskap om tilstanden kan gjerne være gradvise justeringer. Mål og planer vurderes løpende, og endres dersom det viser seg å være behov for det. Slike endringer av mål og planer som et ledd i systematisk kvalitetsarbeid er det som får kvalitetshjulet til å dreie. 4.2 Kunnskapsgrunnlaget Det er samlet mye erfaringsbasert kunnskap i fag- og yrkesopplæringssystemet. Dette er et viktig grunnlag for veivalg og utviklingsarbeid på ulike nivåer i systemet. Et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet må også baseres på dokumentert kunnskap som kan brukes i kvalitetsvurderingen i forhold til fastsatte mål, både i skole og lærebedrift, og på regionalt og nasjonalt nivå. Et bedre utviklet kunnskapsgrunnlag gir også nye muligheter i dialogen med partene i arbeidslivet for å sikre gode prioriteringer og gi støtte i arbeidet med vanskelige avveininger. Det er dokumentert behov for mer forskningsbasert kunnskap på hele fag- og yrkesopplæringsområdet. Det er også behov for å utvikle statistikken slik at den gir et bedre grunnlag for kvalitetsvurdering. På områder der det er særlig viktig å følge utviklingen nøye, bør forskning og statistikk suppleres med bruk av indikatorer. Indikatorer må være vel definerte, gjerne både gjennom statistikk og forskning, og ha aksept hos berørte grupper for å kunne fungere. Utdanningsdirektoratet starter i 2006 et nytt program for statistikk- og indikatorutvikling. Fag- og yrkesopplæring er ett av satsingsområdene i programmet. Det er en utfordring å utvikle indikatorer som kan brukes og være nyttige på ulike nivåer. Det samlede kvalitetsarbeidet skal bidra til å gjøre dette mulig. Norge deltar i arbeid med utvikling av indikatorer internasjonalt. Det er viktig å sørge for gode koplinger til det internasjonale samarbeidet på dette området. Vi bør også ta mål av oss til å påvirke retningen i dette internasjonale arbeidet, basert på egen innsikt om behov og muligheter i fag- og yrkesopplæringen. De nasjonale føringene legger grunnlaget for å utvikle et samlet kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen som bygger på et kunnskapsgrunnlag som er felles for alle samarbeidsparter i systemet. Dette skal være en integrert del av det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. 4.3 Resultatoppfølging og tilsyn Praksis viser at det er behov for å klargjøre begrepsbruken i forbindelse med ekstern og intern evaluering av fag- og yrkesopplæringen. Ekstern evaluering er viktig i et systematisk kvalitetsarbeid for å sikre at en instans som ikke er ansvarlig for oppgaveløsningen, kommer inn og ser på det 12

13 arbeidet som gjøres. I ekstern evaluering er den virksomheten som vurderer og den virksomheten som blir vurdert normalt økonomisk og forvaltningsmessig atskilte og selvstendige i forhold til hverandre. I opplæringsloven framstår tilsyn som den eneste reelle eksterne evalueringsformen. Statlig tilsyn er delegert til Fylkesmannen, som kan føre tilsyn med alle virksomheter i fag- og yrkesopplæringen. I praksis blir det statlige tilsynet i stor grad rettet inn mot å kontrollere at fylkeskommunen oppfyller sine lovpålagte oppgaver. Intern evaluering må forstås som vurdering og resultatoppfølging av egen virksomhet i alle ledd. Fylkeskommunen er ansvarlig for den fag- og yrkesopplæringen som gis i fylket, både i skole og i virksomhet, og hele denne virksomheten skal evalueres. Fylkeskommunene skal ha forsvarlige systemer for å kontrollere og følge opp at skolene og lærebedriftene oppfyller opplæringskravene, og at de jevnlig kontrollerer og vurderer sin egen opplæringsvirksomhet. Fylkeskommunen kan evaluere og instruere skolene direkte. Den offentlig oppnevnte yrkesopplæringsnemnda er sammensatt av representanter fra det regionale arbeidslivet, og skal slik bygge bro mellom det offentlige og næringslivet. Yrkesopplæringsnemnda har ansvaret for oppfølgingen av lærebedriftene. Dette gir partene i arbeidslivet reelle muligheter til å påvirke fagog yrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda er derfor viktig i kvalitetsutviklingen regionalt. I opplæringsloven brukes begrepet tilsyn om yrkesopplæringsnemndas oppfølgingsansvar overfor lærebedriftene. Det er grunn til å anta at denne oppfølgingen i stor grad inkluderer faglig rettledning og veiledning, og at tilsynsbegrepet derfor kan virke noe forvirrende. Det samme gjelder bruken av tilsynsbegrepet om faglig leders oppfølging av den opplæringen som blir gitt i lærebedriften. I kvalitetsarbeidet vil vi konsekvent bruke vurdering og resultatoppfølging som betegnelser på de fylkeskommunale evalueringsoppgavene, og reservere tilsyn for de statlige aktivitetene. 4.4 Etablering av tilbakemeldingssløyfer Vurdering av kvalitet på skoler og i lærebedrifter, i fylkeskommunene og hos sentrale myndigheter forutsetter at det etableres systemer for tilbakemeldinger om tilstanden. Slike tilbakemeldingssløyfer er en viktig del av et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid. Hvilke tilbakemeldinger det er behov for, og fra hvem, vil avhenge av hvilken instans som bruker kvalitetshjulet, og i forhold til hvilke mål. Et kontinuerlig og systematisk arbeid med å styrke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen må sikre tilbakemeldingssløyfer fra så vel eksternt tilsyn som fra fylkeskommunenes vurderinger og resultatoppfølging av hele fag- og yrkesopplæringen. Disse tilbakemeldingene må nå helt fram til dem som fastsetter målene og intensjonene i fag- og yrkesopplæringen. Fylkesmennenes tilsynsrapporter til direktoratet gir noen muligheter for tilbakemeldinger til nasjonalt nivå. Det har til nå i praksis vært lite tilsyn med fag- og yrkesopplæringen. Det mangler systematiske tilbakemeldinger om fag- 13

14 og yrkesopplæringen til nasjonalt nivå fra fylkeskommunenes egne vurderinger og resultatoppfølging der skolenes og lærebedriftenes egenkontroll og egenvurdering inngår. Brukerundersøkelsene gir gode muligheter for tilbakemeldinger fra elever og lærlinger om læringsmiljøet. Dette er tilbakemeldinger som er viktige, både innenfor den enkelte skole og lærebedrift, for fylkeskommunen som skoleeier og ansvarlig for all videregående opplæring, og på nasjonalt nivå. 4.5 Retning for det videre arbeidet En felles modell Det har gjennom lang tid vært arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. De nasjonale føringene skal bidra til at det etableres en felles modell for kvalitetsarbeidet et felles kvalitetshjul som kan brukes på alle nivåer. Utdanningsdirektoratet vil ta initiativ til en slik prosess. Etablering og bruk av modellen vil være et ansvar på hvert nivå, og for hver aktør i systemet. Skoler og lærebedrifter, fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet må innenfor sitt ansvarsområde sørge for at kvalitet dokumenteres og vurderes. Skal man få etablert tilbakemeldingssløyfer og kunne bygge opp et felles kunnskapsgrunnlag, krever det samarbeid både horisontalt og vertikalt i systemet. Det må også vurderes løpende om det samlede, systematiske arbeidet med kvalitet fungerer etter hensikten. Det formelle partssamarbeidet, representert ved SRY på nasjonalt nivå, vil ha en naturlig rolle i denne sammenhengen. Et felles kunnskapsgrunnlag For å sikre en felles kunnskapsplattform i det systematiske arbeidet med kvalitet på alle nivåer blir formidling av informasjon og kunnskap viktig. Datagrunnlaget for fag- og yrkesopplæringen er samlet hos ulike aktører. For eksempel forvaltes skoledata hos fylkeskommunene som skoleeier, og data om lærebedriftene finnes blant annet både hos fylkeskommunene og i Brønnøysundregistrene. Det er en utfordring å formidle alt relevant materiale på en helhetlig måte, slik at det kan tas i bruk av alle aktører. En viktig del av kunnskapsgrunnlaget etableres gjennom tilbakemeldingssløyfene, både i skole og lærebedrift, i fylkeskommunene og på nasjonalt nivå. Det er særlig viktig at resultatene fra brukerundersøkelsene inngår i det kontinuerlige arbeidet med kvalitet på alle nivåer. Også resultater fra forskning og bruk av indikatorer må systematiseres og formidles slik at denne kunnskapen kan brukes på en målrettet måte i kvalitetsarbeidet. Det er krevende å utvikle gode indikatorer. Det må samarbeides på tvers av nivåene for å få dette til, som en viktig del av kvalitetsarbeidet framover. 14

15 Evaluering og innsyn Ekstern og intern evaluering i forhold til spesifikke mål skal legge grunnlaget for kvalitetsvurderinger på alle nivåer. Den kunnskapen som framskaffes gjennom forskning, statistikk og bruk av indikatorer, kan også inngå i vurderingsgrunnlaget. Ekstern evaluering er begrenset og lite utviklet i vårt utdanningssystem, sammenliknet med land der direkte kontroll og inspeksjoner brukes mer. Kulturen og samarbeidet i fag- og yrkesopplæringen i Norge er i stor grad bygd på gjensidig tillit og felles forståelse av behov mellom aktørene og nivåene. Det er viktig å sikre balanse mellom tillit på den ene siden, og krav og forventninger til kontroll og innsyn i form av ekstern og intern vurdering, resultatoppfølging og tilsyn på den andre. I det videre arbeidet blir det en utfordring å bevare etablerte løsninger som virker godt, samtidig som ekstern vurdering brukes systematisk på utvalgte områder for å sikre kvalitet. Bruk av kvalitetshjulet på nasjonalt nivå Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for kvalitetsvurdering, dokumentasjon og analyse, og skal utvikle og systematisere innholdet i og metodikken for tilsyn, slik at tilsynet blir mer enhetlig utført. Som et ledd i oppfølgingen av de nasjonale føringene vil direktoratet ta initiativ til at det etableres systemer for tilbakemelding om tilstanden i fag- og yrkesopplæringen, basert både på det statlige tilsynet og fylkeskommunenes arbeid med vurdering og resultatoppfølging. Kvalitetsvurdering av fag- og yrkesopplæringen på nasjonalt nivå forutsetter blant annet at en må finne konstruktive og ikke for ressurskrevende måter å dokumentere resultater fra fylkeskommunenes vurderinger og resultatoppfølging på. I tillegg til å være statens kontroll med om lovverket følges, er funn fra tilsyn også en naturlig og viktig del av det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet. Funn fra gjennomførte tilsyn kan for eksempel gi verdifull informasjon om behov for kompetanseutvikling og på hvilke områder utviklingsmidler bør settes inn. 15

16 5 Fokusområder Det er valgt ut åtte fokusområder som skal vies særlig oppmerksomhet når de nasjonale føringene for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen følges opp på alle nivåer. Også ansvaret for å utforme og gjennomføre tiltak innenfor fokusområdene skal følge den ordinære ansvarsdelingen i fag- og yrkesopplæringen. Det blir viktig å utvikle kunnskap som kan gi grunnlag for forbedringer på de åtte områdene. En særlig utfordring er å etablere gode indikatorer til bruk på alle nivåer. Alle aktører i fag- og yrkesopplæringen har ansvar for å medvirke til dette, men Utdanningsdirektoratet har et særlig ansvar for å ta initiativ til og koordinere arbeidet med forskning, nasjonal statistikk og indikatorutvikling. Etter hvert som det høstes erfaring med det systematiske kvalitetsarbeidet skal det vurderes om det er formålstjenlig å fortsette med å følge opp akkurat disse områdene spesielt, eller om fokus må endres for å sikre kvalitet. En slik løpende vurdering er i seg selv en del av kvalitetsarbeidet, jf. kapittel fire. 16

17 5.1 Fokusområde 1: Gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen Utfordringer og muligheter Gjennomføring er en stor utfordring for fag- og yrkesopplæringen. Omtrent halvparten av ungdomskullene begynner på et yrkesfaglig løp, men en for stor andel avslutter uten relevant og dokumentert kompetanse som kan gi grunnlag for arbeid eller videre studier. Knapt en av tre elever tegner lærekontrakt etter to år i skole. Mange velger tre år i skole gjennom allmennfaglig påbygg eller omvalg, men for mange faller utenfor ordinær opplæring. Statistikken viser også at elever som ikke får læreplass og tilbys det tredje opplæringsåret i skole i stor grad ikke består fag- eller svenneprøven. Hvorvidt de som søker læreplass får tilbud om lærekontrakt avhenger blant annet av hvor relevante deres kunnskaper og ferdigheter er, hvor skikket arbeidsgiverne opplever at eleven er for en læreplass og hvor godt samsvar det er mellom skoletilbud og tilgjengelige læreplasser. Generelle forhold knyttet til aktiviteten i næringslivet og i den offentlige økonomien, og ikke minst hvordan virksomhetene prioriterer opplæring og bruk av lærlingordningen er også svært viktig for gjennomføringsgraden. Fag- og yrkesopplæringen skal gi kompetanse på flere nivåer, og opplæringen skal tilpasses evner og forutsetninger for ulike grupper. Det er en utfordring for fag- og yrkesopplæringens mange aktører å bidra til at flest mulig får tilgang til og muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. En viktig side ved kvalitetsarbeidet er å øke tilgangen til videregående opplæring for sårbare grupper, og sikre læringsutbytte og gjennomføring for disse. Samtidig må det skapes rom for at ikke alle finner seg til rette i videregående opplæring, mange elever vil ønske en skolepause etter tiåring grunnskole. For at disse ikke skal falle utenfor utdannings- og arbeidslivet, må det utvikles gode rutiner for å sikre muligheten til å vende tilbake til videregående opplæring på et senere tidspunkt. Fag- og yrkesopplæringen er preget av det kjønnsdelte arbeidslivet vi har i Norge. Kjønnssammensetningen i videregående opplæring bidrar på denne måte til å opprettholde et delt arbeidsmarked. Både lærebedrifter, videregående skoler og skoleeiere, partene i arbeidslivet, nasjonale myndigheter og andre aktører må legge til rette for at fag- og yrkesopplæringen kan bidra til at kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet reduseres. Forskning viser at noen grupper fremmedspråklige elever har større problemer med å gjennomføre fag- og yrkesopplæringen enn gjennomsnittet. Ofte opplever disse elevene det som særlig vanskelig å skaffe seg læreplass. Det er også vesentlig for den totale gjennomføringsgraden at elever og lærlinger som på grunn av lærevansker eller av andre individuelle grunner står i fare for å slutte, får målrettet hjelp til å kvalifisere seg videre, med sikte på arbeid eller videre opplæring. Oppfølging og utvikling av kvalitet for å sikre bedre gjennomføring må foretas av mange aktører og interessenter på flere ulike arenaer. Videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget er svært viktig på dette området. I tillegg til videre arbeid med statistikk og forskning, er det en viktig utfordring å utvikle gode indikatorer som gjør det mulig å følge gjennomføringsgraden og faktorer som påvirker gjennomføringen på en slik måte at nødvendige tiltak kan settes inn løpende, både lokalt, regionalt og nasjonalt. 17

18 Forskning, statistikk og bruk av indikatorer på dette området skal blant annet gi grunnlag for kunnskapsbasert dialog med partene i arbeidslivet for å sikre bedre gjennomføring. Dette krever et bredt datatilfang, som går på tvers av tradisjonelle samfunnssektorer. Det stilles også store krav til presentasjon av og tilgang til data og kunnskap for at informasjonen skal kunne oppleves som nyttig av ulike aktører. Retning for det videre arbeidet med kvalitet Det er viktig i det videre arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen både å vektlegge gjennomføring for de unge og forbedre mulighetene for å delta i opplæring i ulike faser av livet. For å sikre gjennomføring for flest mulig, er det viktig at livslang læring vektlegges sterkere når opplæringstilbudet utformes regionalt. Det er avgjørende for god gjennomføring å sikre flest mulig unge adgang til videregående opplæring, tilpasset egne behov. Alle må få et tilbud som kan gi reelle muligheter for videre utvikling og inkludering i samfunns- og arbeidsliv. For noen unge vil det være viktig at opplæringstilbudet ikke forutsetter at en må gå hele veien fram til avsluttet fag- eller svennebrev på normert tid. For disse er det særlig viktig at det utvikles tilbud som sikrer en god overgang til arbeidslivet eller til videre utdanning. Videregående skoler og lærebedrifter må utvikle samarbeidsformer som sikrer at elever og lærlinger får relevant kompetanse for deltakelse i arbeidslivet ved avsluttet videregående opplæring. Nye læreplaner og prosjekt til fordypning vil være et godt grunnlag for dette. Kompetanse ved avsluttet videregående opplæring avhenger blant annet av elevens kompetanse fra ungdomsskolen og evner til å gjennomføre planlagt opplæring. Viktige betingelser for den enkeltes muligheter for læring er blant annet skoletilbudet i det enkelte fylke, tilgangen til varierte læreplasser og samarbeidet mellom skole og næringsliv om opplæringen. Yrkesopplæringsnemnder og skoleeiere må sammen med lokalt næringsliv dimensjonere videregående opplæring slik at den sikrer kompetanse til både privat og offentlig sektor samtidig som den gir den enkelte ungdom og voksne en opplæring som oppleves som interessant og nyttig. Økt samsvar mellom virksomhetenes kompetansebehov og elevenes ønske om læreplass forutsetter et utvidet samarbeid mellom skoler og lærebedrifter både i forhold til dimensjonering og karriereveiledning. Det må utvikles målrettede tiltak som sikrer grupper med spesielle behov, og grupper som til nå har hatt lav deltakelse i videregående opplæring reelle muligheter for kompetansegivende opplæring. Målrettet lokalt samarbeid mellom skoler og lærebedrifter kan blant annet øke fremmedspråklige elevers muligheter til å få læreplass. Elever med lærevansker eller som av andre grunner står i fare for å slutte, eller ikke påbegynne videregående opplæring, må sikres individuelle oppfølgings- eller hjelpetiltak. 18

19 Etter og videreutdanningstilbud innen fag- og yrkesopplæringen må utvikles slik at både individer, virksomheter og ulike offentlige instanser kan benytte ordningen i planlagte kompetansetiltak. Dagens utdanningsstatistikk må utvikles videre og det må fortsatt forskes på årsakssammenhenger knyttet til gjennomføring for å sikre kunnskapsbasert dialog og kvalitetsutvikling på dette området. Utdanningsdirektoratet vil i tillegg ta initiativ til et samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene med sikte på å utvikle gode indikatorer som kan styrke kunnskapsgrunnlaget ytterligere. Det må også legges til rette for erfaringsutveksling fylkeskommunene i mellom når det gjelder utvikling og bruk av kunnskapsgrunnlaget for å sikre god gjennomføring. Oppfølging og utvikling av kvalitet på dette området forutsetter at det utvikles statistikkbegreper og indikatorer basert på en felles forståelse av utfordringer og sammenhenger. Indikatorer for gjennomføring og relevans i videregående opplæring som kan brukes til å avdekke viktige utviklingstrekk må derfor utvikles innenfor det ordinære, brede partssamarbeidet om fag- og yrkesopplæringen. Det vil være viktig å følge sammenhengene mellom kompetansekrav, opplæringskapasitet og behov i arbeidslivet, og skolenes bidrag til relevant kompetanse og deres tilpassing av kapasitet. Når temaet er gjennomføring, må prinsippet om livslang læring stå sentralt og prege også utformingen av rapportering og kunnskapsutvikling. Det må utvikles rapporteringsverktøy og indikatorer som beskriver kompetanseoppnåelse både for de som har fullført med vitnemål og de som avslutter sin videregående opplæring uten fagbrev, svennebrev eller vitnemål. Yrkesdeltakelse etter avsluttet videregående opplæring må beskrives ved hjelp av indikatorer basert på statistikk og forskning fra arbeidsmarkedsområdet. Å følge deltakelsen i etter- og videreutdanning er også viktig i denne sammenhengen. Det må utvikles et godt kapasitetsbegrep for opplæring i private bedrifter og offentlige virksomheter som kan bidra til å forenkle arbeidet med dimensjonering av videregående skole. 19

20 5.2 Fokusområde 2: Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne Utfordringer og muligheter Det er en utfordring å gi utdanningstilbud som er aktuelle for alle, uavhengig av alder og livsfase. Voksne som ønsker fag- og yrkesopplæring har gjerne kompetanse fra tidligere å bygge videre på. De har ofte også behov for mer fleksible tilbud enn ungdom. Voksne som ikke tidligere har fullført videregående opplæring, har rett til slik opplæring. De har også rett til å få vurdert realkompetansen sin og få et avkortet og tilpasset opplæringsløp som er i samsvar med den enkeltes kompetansenivå. Voksne har dessuten rett til å få en opplæring som tar hensyn til den enkeltes livssituasjon. Varigheten i opplæringen kan derfor både være kortere og lengre enn den ordinære opplæringstiden, og den kan foregå både i skole, i lærebedrift og på andre arenaer. En godt kjent ordning for voksne er praksiskandidatordningen. Ordningen gir adgang til å dokumentere kompetanse som er opparbeidet gjennom yrkespraksis. Dette er en vel etablert ordning for dokumentasjon av realkompetanse, og de erfaringene som foreligger gir et godt grunnlag for videre utvikling på området livslang læring. Regjeringen satser på å løfte voksnes basiskompetanse i bred forstand. Slik basiskompetanse omfatter også ferdigheter i arbeidslivet, knyttet til yrkeskompetanse. Det er en utfordring å legge til rette for en slik bred forståelse av kompetanse når det utformes tiltak og tilbud for den enkelte i denne sammenhengen. Retning for det videre arbeidet med kvalitet Det er gjort mye i form av å etablere ordninger som legger til rette for fleksible tilbud om fag- og yrkesopplæring for ulike grupper voksne. Kvalitetsarbeidet på dette området må derfor i stor grad handle om å sikre at det er tilstrekkelig kunnskap om fag- og yrkesopplæringen hos alle relevante aktører, slik at ordningene kan tas i bruk i tilstrekkelig grad. Gode, fleksible tilbud om fag- og yrkesopplæring til voksne krever ofte samarbeid mellom flere aktører. Ordningene for voksne er til dels for lite kjent, både for brukerne og potensielle tilbydere, både i offentlig og privat sektor. Mange tiltak kan bøte på dette og sikre at fag- og yrkesopplæringen blir mer attraktiv, også for voksne. Blant annet vil det være viktig å spre kjennskap til lokale tilbud som fungerer godt, både for den enkelte bruker og arbeidslivet. Det satses nå sterkt på livslang læring i det europeiske samarbeidet om yrkesopplæring. Å delta aktivt i dette arbeidet er en anledning til videre utvikling også for Norge. 20

21 Det er behov for å etablere kvantitativ oversikt på flere områder når det gjelder fag- og yrkesopplæring for voksne, for eksempel når det gjelder omfanget av realkompetansevurdering, og når det gjelder omfanget av fleksible tilbud. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan ulike etater og forvaltningsnivå kan samarbeide for å etablere gode opplæringstilbud. Det må innhentes kunnskap om effektene av ordningene for vokse nasjonalt. Samtidig må det utvikles et bedre kunnskapsgrunnlag som vi også kan bruke i det internasjonale samarbeidet om yrkesopplæring for voksne. 21

22 5.3 Fokusområde 3: Karriereveiledning Utfordringer og muligheter Veiledning må ha som mål at den enkelte skal være forberedt til å delta i opplæring og arbeidsliv i et livslangt læringsperspektiv. Karriereveiledningen har særlig to utfordringer: å bidra til at elever foretar bevisste og riktige utdanningsvalg som fører til en kompetanse de kan benytte til videre arbeid eller studier å sikre arbeidslivet rekruttering av kvalifisert arbeidskraft på alle nivåer Omgivelsene forventer at veiledning skal bidra til å redusere bortvalg, feilvalg og omvalg. Samtidig må vi erkjenne at absolutt samsvar mellom tilbud og etterspørsel i utdanningen ikke er et realistisk mål. Karriereveiledning skal bidra til at videregående opplæring dekker individets behov for en nyttig utdanning, og at vi samtidig får en utdanning som samsvarer med samfunnets behov for kompetanse. Retning for det videre arbeidet med kvalitet For å sikre kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen for den enkelte, er det viktig at alle elever og lærlinger får tilgang til karriereveiledning. Mange pågående og nystartede prosjekter innenfor karriereveiledning er etablert i en ny forståelse av rådgiverrollen. Delt rådgivingstjeneste i videregående skole og utvikling av nye samarbeidsmodeller mellom skole og arbeidsliv er viktige initiativer som må utvikles og videreføres. Det må utvikles partnerskap for karriereveiledning på regionalt og nasjonalt nivå. I skolen må karriereveiledning bli en tjeneste hele skolen tar ansvar for i samarbeid med foreldre og lokalt arbeidsliv. Partene i arbeidslivet må sammen med alle andre aktører i videregående opplæring bidra til nye samarbeidsformer for en styrket karriereveiledning. Programfag til valg og prosjekt til fordypning kan gi muligheter til å la flere få møte arbeidslivet før de foretar endelige valg. Veiledningstjenesten kan med slike og andre virkemidler bidra til at eleven finner rollemodeller i framtidige yrker og får egen erfaring som grunnlag for valg. Karriereveiledningen må gis ut fra et livslangt læringsperspektiv. Det er behov for økt kunnskap om hvordan veiledningstjenesten organiseres lokalt, og hvilken utvikling som skjer på dette området som følge av endringer som introduseres. Både programfag til valg, prosjekt til fordypning og ulike lokale initiativer som berører karriereveiledning bør bli gjenstand for evaluering. Det bør gjennomføres undersøkelser av hvilke tiltak som gir best effekt. 22

23 5.4 Fokusområde 4: Læreres og instruktørers kompetanse Utfordringer og muligheter Lærere og instruktører er de som står i den faktiske opplæringssituasjonen, og det er de, sammen med lærlingen og eleven, som planlegger og gjennomfører opplæringen. Kjerneaktiviteten i lærebedriftene er produksjon og tjenesteyting, ikke opplæring, til forskjell fra i skolen hvor opplæring er kjerneaktiviteten. Denne forskjellen i fokus gjenspeiler seg også i ulike roller og rammebetingelser for instruktører og lærere. I mange bransjer og lærefag er det utviklet gode læringskulturer. En rekke organisasjoner og virksomheter har utviklet samarbeid med skoler, ikke minst gjennom partnerskapsavtaler. Dette kan bidra til mer helhetlig og bedre opplæring både for elevene og lærlingene. Men det er grunn til å tro at situasjonen varierer både fra sted til sted, og fagene imellom. Hensynet til produksjon og økonomi kan gjøre det vanskelig for lærebedriftene å innfri alle forventninger knyttet til lærekontrakten. Det er derfor viktig at instruktørrollen i lærebedriftene blir tilstrekkelig tilrettelagt. Det er en utfordring å skape rom for læring i det daglige arbeidet og sette av ressurser som gjør det mulig å benytte ulike opplæringstilbud. Yrkesfaglærere har stort behov for å være oppdatert og følge med i den faglige utviklingen som skjer i arbeidslivet. Ved å knytte de to lærestedene skole og lærebedrift best mulig sammen, oppnår en et helhetlig løp for eleven og lærlingen. Samtidig gir dette gode muligheter for kompetanseutvikling, både for lærere og instruktører. Retning for det videre arbeidet med kvalitet Videre utvikling av gode læringskulturer må bygge på nært samarbeid mellom de to lærestedene skole og lærebedrift. I tillegg må lærebedriftenes forutsetninger for å drive opplæring styrkes. Det er viktig at det blir lagt vekt på opplæringstilbud i faglige, pedagogiske og administrative emner for faglige ledere og instruktører i oppfølgingen av Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Her beskrives grunnlaget for kompetansehevingstiltak utløst av Kunnskapsløftet. Dialogen med partene om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i fylkeskommunene må også omfatte utvikling av kompetansetiltak for lærere og instruktører. Det blir viktig å skreddersy lokale tilbud, også tilbud der lærere, instruktører og andre aktører kan møtes, for å sikre både faglig og pedagogisk kompetanse. Samarbeid mellom lærerne i skolen og instruktørene i lærebedriftene kan bidra til at opplæringen i skole og virksomhet oppleves som et sammenhengende opplæringsløp for elevene og lærlingene. Tilbud om kompetanseutvikling bør være så praksisnære og fleksible som mulig. Fylkeskommuner og bransjer har prøvd ut og høstet erfaringer med ulike modeller for kompetanseutvikling. Slike erfaringer bør ivaretas og modellene 23

24 utvikles videre innenfor nettverkssamarbeid på området. Det bør arbeides for å etablere varige hospiteringsordninger både for lærere og instruktører. Kompetanseutvikling for lærere og instruktører er ett av satsningsområdene for EUs arbeid med fag- og yrkesopplæringen fram mot Det er viktig å trekke dette arbeidet og denne erfaringsutvekslingen aktivt inn i den nasjonale kvalitetsutviklingen. Det arbeides med å formalisere instruktørrollen i større grad. Dette kan gjøre det mulig å utvikle et bedre datagrunnlag enn vi har i dag, ikke bare når det gjelder antall instruktører og lærebedrifter, men også i forhold til instruktørenes kvalifikasjoner, virksomhetenes og fylkeskommunenes kompetansearbeid overfor instruktørene og annet. Kunnskapsgrunnlaget bør utvikles i en slik retning, samtidig som det legges til rette for å følge kompetansebehov og kompetanseutvikling for både instruktører og lærere i fag- og yrkesopplæringen. 24

25 5.5 Fokusområde 5: Læremidler Utfordringer og muligheter Nye læremidler skal ivareta intensjonen i Kunnskapsløftet om lokal frihet til valg av lærestoff og organisering av opplæringen. Fag- og yrkesopplæring omfatter mange områder der opplaget av lærebøker er lite, og det er svært krevende å sikre at det finnes tilstrekkelig med læremidler. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en modell for læremiddelarbeid knyttet til Kunnskapsløftet for perioden 2006 til 2010, basert på en åpen prosess for å sikre kvalitet. Staten har gjennom en støtteordning bidratt til at det er utarbeidet læremidler innenfor små yrkesfag, også i fag uten tidligere læreboktradisjoner. I forbindelse med Kunnskapsløftet er det en stor utfordring å kartlegge læremiddelbehov og sørge for at det finnes en forutsigbar støtteordning for læremidler innenfor små yrkesfag. Læremiddelproblematikk i fag- og yrkesopplæringen omfatter også andre spørsmål enn for studieforberedende utdanningsløp. Blant annet er det i mange fag behov for kostbart utstyr og materiell, utstyr som i stor grad må dekkes av elevene og lærlingene selv. Dette gjør at spørsmålet om finansiering av læremidler må vurderes i en videre sammenheng for yrkesfagenes del. Retning for det videre arbeidet med kvalitet Det er behov for dynamiske læremidler som lett kan oppdateres med hensyn til teknologisk utvikling i fagene, endring i regelverk og lærebedriftenes praksis. Derfor bør det satses på en kombinasjon av trykte og nettbaserte komponenter som lett kan oppdateres uten store kostnader. Digitale komponenter er også godt egnet for tilpasset opplæring. Det er viktig at norske miljøer motiveres til å delta aktivt i det omfattende internasjonale samarbeidet om e-læring og deltar i nettverksbygging og konkrete utviklingsprosjekter på læremiddelområdet. Det er etablert rådgivende utvalg for læremiddelspørsmål og faggrupper for hvert av de nye utdanningsprogrammene. Målet er å fremme samarbeid, diskutere de aktuelle problemstillingene knyttet til læremidler og kvalitet innenfor fag- og yrkesopplæringen, og sikre læremiddeldekning i bredden. Forskning og evaluering, informasjon og veiledning vil også være temaer for samarbeidet. I dette arbeidet må det settes søkelys på brukernytte og brukerperspektiv. Vurderingen må bygge på et vidt syn på læremidler, i samsvar med praksis i opplæringen i skole og lærebedrift i de ulike fagene. 25