Årsplan Øvrebø Barnehage

Transkript

1 Årsplan Øvrebø Barnehage

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar 2011 Årsplan vedtatt i Su

4 Barnehagens innledning Dialogisk lesning fortsetter som metode, også gjennom barnehageåret 2014/15. Metoden er delt i tre hovedemner; før lesning, under lesning og etter lesning. Dialogisk lesning er med på å vekke nysgjerrighet og leselyst, fremmer språkutvikling og gir barna felles referanse rammer. Metoden tar utgangspunkt i at barna er aktive «med lesere», de deltar i prosessen med egne erfaringer, kommer med innspill og gjør seg nye erfaringer. Barna deltar også aktivt i evalueringsprosessen som er betydningsfull for de ulike fasene i dialogisk lesning. Hver måned velges det ut en bok som skal fokusere på ulike tema knyttet til årsplanen. Videre skal vi fortsette vårt arbeid med COS (Trygghetssirkelen) i forhold til satsningsområdet; relasjonskompetanse. COS fremmer innsikt i tilknytningsteori og tilknytnings prosesserer hos barn. Metoden tar utgangspunkt i å forstå hvordan barn, via adferd og følelser gir uttrykk for sine behov, hva barn trenger og hvordan barnet kan møtes på en utviklings støttende måte. Gjennom barnehageåret ønsker vi å aktivt involvere foreldre i begge metodene, både i metoden dialogisk lesning og metoden COS. Dialogisk lesing Månedens bok Språk som basis kompetanse Matematisk kompetanse Pedagogisk relasjons kompetanse 4

5 Kap 1 Kap 2 Omsorg Barnet opplever responderende interaksjon barns signaler og behov fanges opp. Barnet gir uttrykk for egne tanker, følelser og opplevelser. Barnet opptrer på en måte som bidrar til alles trivsel. Danning Kap 3 Kap 4 Barnet opplever seg som viktige og kompetente deltakere Barnet velger aktivt det det er interessert i og det som oppleves som meningsfylt å gjøre. Barnet erfarer hva som er betydningsfullt for seg selv og for fellesskapet. Lek Barnet skal ha innflytelse på lekemiljøet, både fysisk og psykososialt. Barnet møter et lekemiljø som er oversiktlig og stimulerer til variasjon. Barnet møter et lekemiljø som stimulerer til gode relasjoner mellom barna. Læring Barnet får tid til lek og den frie læring. I barns lek og frie læring stimuleres kreativitet, forestillinger og fantasi. Barnet skal oppleve at omgivelsene byr på muligheter til læring gjennom lek. Barnet får opplevelser som motiverer og inspirerer til lek. Kap 5 Barns medvirkning Barnet blir involvert i dokumentasjonsprosesser. Dokumentasjon som inviterer til spørsmål, refleksjon og dialog, og som vil få innvirkning på praksis. En bevissthet rundt hvordan barns medvirkning blir synliggjort og dokumentert. Barnets innspill, uttrykk og fortellinger danner grunnlag for pedagogisk dokumentasjon. Det enkelte barn fremtrer i gruppen. 5

6 Kap 6 Inkluderende fellesskap Barnehagen skal være et miljø der prososiale handlinger fremheves og anerkjennes. Barnet trer frem med sine styrker. Barnets positive handlinger danner grunnlag for dialog. Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kommunikasjon, språk og tekst Den gode hverdagsdialogen som en berikelse av språket. Barnet erfarer og undrer over ord og begreper. Barnets erfaringer og kunnskap brukes i samtalen. Kropp, bevegelse og helse Barnet erfarer positiv selvhevdelse gjennom kroppslig aktivitet. Barnet bruker og bevisstgjøres ulike sanser. Barnet opplever glede og mestring. Kunst, kultur og kreativitet Barnet opplever et mangfold av uttrykksformer. Barnet utvikler sitt personlige uttrykk, skaperglede og fantasi. Barnet skal ha mulighet til å disponere tid til å eksperimentere. Natur, miljø og teknikk Barnet tar i bruk naturen for å styrke psykiske og fysiske velvære. Barnet skal oppleve at det er tid til fordypelse, og plass til nysgjerrighet. Barnet skal erfare naturen med alle sanser og oppleve den som rom for fri lek og fantasi. Etikk, religion og filosofi Skape møter mellom individer som er preget av nestekjærlighet, inkludering og varme. 6

7 Barnet utfordres på tema vennskap, inkludering og mobbing. Barnet benytter konstruktive løsninger i samspill med andre. Kap 12 Kap 13 Nærmiljø og samfunn Barnet utvikler tillit til egen deltakelse og påvirkning på fellesskapet gjennom medvirkning i hverdagen. Barnet erfarer at innspill, valg og handlinger fører til noe, både for dem selv og for andre. Barn opplever glede, mestring og trygghet i barnehagesamfunnet og barnehagens nærmiljø. Antall, rom og form Vi griper fatt i og styrke barnets medfødt nysgjerrighet og utforskertrang. Barnet viser interesse for sortering og sammenligning. Barnet erfarer og bearbeider matematiske begreper i lek. Kap 14 Kultur/tradisjoner Februar Mars April Mai Juni Juli Maskerade Mai leker. Sommerfest. Fastelavn. Markere psykiskhelse dagen. Barnehagedagen. Vaffel- dagen. Års aktiviteter 2014/15 August September Oktober November Desember Januar Høst fest. Mobbekampanje. Markere FN-dagen. Tradisjoner rundt julehøytiden. Foreldregløgg. Lys- fest. Nissemarsj. Påskefrokost. Verdens bokdag. Fødselsdager: Felles samling: Hvert barn markeres og feires. Hver fredag samles alle barn og voksne i et fellesskap. 7

8 Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole Legge til rette for en best mulig overgang for det enkelte barn. Overgangsprosesser er sårbare og kan støtte eller svekke barns utvikling, selvbilde og livskompetanse (veileder Fra eldst til yngst ). Ved å fokusere på en best mulig overgang for det enkelte barn ønsker vi å forebygge og styrke barna sosialt og emosjonelt slik at de er godt forberedt og trygge til skolestart. August September Oktober November Desember Januar Innkjøring av nye avdelinger. De eldste er faddere. Oppstart, klubben. Besøke nærskole. Heldags-tur. Informasjonsmøte/skriv til foreldrene. Lucia. Samtale med hvert barn. Februar Mars April Mai Juni Juli Samtale med Avslutning/ hvert barn. Sommerfest. Invitere Gamle barnehage barn på besøk i bhg. Tur for å se på de enkelte skolene. Heldags-tur eller arrangement. Barna er skoleelever fra (3 ferie uker i perioden ). Faddere: August preges av at nye barn begynner i barnehagen. Som et ledd i at disse barna skal finne seg til rette, bli kjent og trygg, får de eldste barna i oppgave å være fadder for de nye barna som starter på avdelingen. De hjelper til med å ta godt imot de nye barna, viser de rundt i barnehagen og gir de ekstra oppmerksomhet. Vi vil ha et faddermøte der det er fokus på at barna nå er eldst i barnehagen og hva det innebærer å være fadder. Vi undrer oss over hvordan det er å være ny, hvordan den enkelte selv vill blitt møtt osv. Dette bidrar til refleksjon rundt tema samtidig som det utfordrer barn på det sosiale. I tillegg kan barna, og det er de, føler seg betydningsfulle. Klubben : Alle de eldste barna i barnehagen samles en gang i uken. Her legges det spesielt vekt på å styrke den sosiale kompetansen. Den utvikles i forhold til det å være en del av en gruppe og bidra til fellesskapet. Barn klarer overganger bedre når de møter det som er nytt, sammen med en venn. Vi ønsker å knytte vennskap og positive relasjoner gjennom felles opplevelser 8

9 og samhørighet, samt skape positive holdninger til skolestart. Dette vil vi også ha fokus på når vi går på turer ut av barnehagen. Målsetninger for hva barna bør kunne ved/øve seg på til skolestart: Følge regler og rutiner. Ta imot beskjeder. Øve seg på å holde fokus. Konsentrere seg over tid. Lytte til andre. Vente på tur. Rekke opp hånden når en vil si noe. Øve seg på å snakke i gruppe. Selvstendighet. Samarbeid. Ferdigheter til å kunne løse problemer. Strategier for å skaffe seg venner. Forholde seg til mål som ligger frem i tid. Språk. Kunne eget navn og adresse. Metoder: Skriftspråkstimulerende lek. Dialog. Filosofi. Språksprell. Skrivedans. Det legges spesiell vekt på å trene opp den sosio- emosjonelle utviklingen og at barn utvikler et positivt selvbilde. Besøke nærskole: Hva er en skole? Hva er SFO? Hvordan arter en skoledag seg? Flere av barna har aldri vært innenfor skolens fire vegger. Det er derfor av stor betydning at de får anledning til å få et innblikk i dette. Siden det er så mange barn som sokner til forskjellige skoler i vår barnehage er det dessverre ikke gjennomførbart å reise rundt å få innsikt i (altså omvisning inne i skolebygget) alle skolene. Vi besøker derfor nærskolen vår. Informasjonsmøte/skriv: Familiens støtte, engasjement og kunnskap er sentralt i overgangen fra barnehage til skole. Trygge foreldre som motiverer og støtter barn er avgjørende. Hva er viktig å ha fokus på? Lucia: En fast tradisjon er at de eldste arrangerer Luciafeiringen, er stjernegutt og Lucia i barnehagen og evt. i nærmiljøet. I forkant har de «hemmelige» møter, der det planlegges og 9

10 øves. Lussekatter skal bakes, utstyr skal finnes frem og prøves og ikke minst Lucia sangen skal læres. Det er svært høytidelig, spenningsfylt og det kan være ganske utfordrende å ha full oppmerksomhet rettet mot seg selv på denne måte. At det er samlende er det ingen tvil om og barn vokser med oppgaven. Samtale med hvert enkelt barn: Individuelle samtaler med barn rundt hva de tenker om det å begynne på skolen. Hvilke forventninger har de? Noe de er spesielt opptatt av? Gleder de seg? Gruer de seg? Hva tenker de om at de er ferdige i barnehagen snart? Hva er de gode på? Er det noe de trenger å øve seg på? Vi ønsker at barn skal få sette ord på hva de tenker, dele det med andre og få støtte. Besøk av skolebarn: Vi inviterer barn som har gått i barnehagen tidligere. Barna får møte elver som er kjent for dem og som har opplevd overgangen de nå står fremfor. De kan fortelle og svare på det barnet måtte være opptatt av og skape en større forutsigbarhet. Personalet støtter og utfordrer på spørsmål, refleksjoner som dukker opp på de individuelle samtalene. Dette kan også føre til at gode bånd oppstår og kanskje elevene føler et ansvar for barna når de begynner på skolen? Tur for å se på de enkelte skolene: Vi vet nå med sikkerhet hvilke barn som skal gå på hvilke skoler. Det er av stor betydning for barns trygghet ved skolestart at de har kjennskap til skolen de snart skal begynne på. Vi vil derfor sørge for at barna får sett den skolen de skal begynne på. Vi leker på skoleplassen og kanskje får vi tatt en titt inn også!?! Har de vært der før er det stor stas å vise den frem for de andre barna. Heldags tur: Planlegge en tur sammen. Her får barnet gode erfaringer med demokratiske avgjørelser. Dette skaper felleskap og glede. Avslutning/sommerfest: Markere at barnet og gruppa skal slutte i barnehagen Legge til rette for en god avskjed. 10

11 Kap 16 Samarbeid barnehage - hjem Foreldre blir trygge på at dere barn blir sett, hørt og respektert i barnehagen. Daglig kontakt: Den daglige kontakten er svært viktig og av stor betydning for videre samarbeid. Barn og foreldre skal bli tatt godt imot, og små eller store hendelser som er av betydning for barnet formidles. Når barnet blir hentet vil vi fortelle om barnets opplevelser. Oppstart i barnehagen: Det å starte i en barnehage er en stor forandring for barnet og vi vil at overgangen til en ny hverdag skal være trygges mulig for barnet. I denne oppstartfasen er det av storbetydning at vi har et nært og åpent samarbeid med foreldre og at vi oppnår gjensidig tillitt. Før barnet begynner ønsker vi å invitere foreldre og barn inn på besøk slik at vi kan bli bedre kjent og legge plan for oppstart. I løpet av de første dagene vil det være en oppstart samtale hvor viktig informasjon utveksles. I denne første samtalen benytter vi skjema «startsamtalen». Dette er et samtaleskjema som blir tatt frem i alle videre samtaler i barnets barnehagetid. Etter ca. tre uker har vi oppfølgingssamtale. Tilvenning for barna kan ta tid og i denne perioden er det viktig at personalet støtter og er der for barn og foreldre. Overgang til stor avdeling: Vi ønsker at barnet skal få en best og tryggest mulig overgang til stor avdeling og dette gjør vi i samarbeid med foreldrene. I god tid før barna skal skifte avdeling starter vi prosessen. Foreldrene får informasjon pr. brev hvilke avdeling barnet skal gå på slik at de kan forberede barnet hjemme. Deretter blir det jevnlige besøk på avdelingen barnet skal gå på. Før ferien blir det en overføring samtale med foreldre og pedagog fra avdelingen barnet går på og skal begynne på. Etter oppstart på stor avdeling blir det oppfølgingssamtale. Samarbeidssamtaler: To ganger i året er det samarbeidssamtaler med foreldrene. For oss er dette et viktig samarbeidsfora og alle foreldrene får skriftlig innkalling til samtalene. Samtalene omhandler det enkelte barn, det utveksles erfaringer og opplevelser om barnet. Gjensidig åpenhet og tillit mellom pedagog og foreldre er to viktige faktorer som må være tilstede for at disse samtalene skal bli fruktbare og til det beste for barnet. Hvis ønskelig kan det bli flere samtaler i løpet av et år. Ulike kartleggingsverktøy kan benyttes som utgangspunkt for samtalene. Foreldremøte: Foreldremøter avholdes 1-2 ganger pr barnehageår. Disse møtene kan inneholde presentasjon av avdelingene, planer, ulike temaer, barnehages pedagogiske innhold, refleksjon og innspill rundt barnehagens innhold. Samarbeidsutvalget: Foreldrerådet er alle foreldrene i barnehagen. De velger der igjen fire representanter (en fra hver avdeling), der to av disse sitter i SAU. 11

12 Samarbeidsutvalget består av to representanter fra barnehagen, to foreldre og representant fra eier av barnehagen, i vårt tilfelle kommunen. Foreldreveiledning: Vi vil i løpet av barnehage året tilby foreldreveiledning i COS. Veiledningen vil foregå i gruppe. Vi kan også tilby ICDP og DIALOG. Kap 17 Vurdering Det settes fokus på hva som dokumenteres- og vurderes, hensikt og intensjon. Barnets innspill, uttrykk og fortellinger danner grunnlag for pedagogisk dokumentasjon. Foreldres erfaringer og synspunkter er med på å danne grunnlag for pedagogisk dokumentasjon. 12

13 Øvrebø barnehage Vilhelm Bjerknesvei Bergen tlf: /81 Avdelinger Svanen: Gåsemor: Andungen: Papegøyen: Web: E-post: 13