Leser nynorskelever bedre bokmål enn nynorsk? En analyse av Carlstensprøvens to utgaver for 8. klasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leser nynorskelever bedre bokmål enn nynorsk? En analyse av Carlstensprøvens to utgaver for 8. klasse"

Transkript

1 Leser nynorskelever bedre bokmål enn nynorsk? En analyse av Carlstensprøvens to utgaver for 8. klasse Av Briten Russdal-Hamre På min skole er det tradisjon for å gjennomføre en kartleggingsprøve i lesing i begynnelsen av 8. trinn. Skolen har også lang tradisjon for å bruke Carl Thomas Carlstens leseprøve for 8. klasse til dette formålet. Elevene er godt kjent med denne prøveformen, fordi de har blitt testa med Carlstensprøven flere ganger i løpet av åra i barneskolen skolen er en 1-10-skole og bruker samme prøvetype fra de yngste til de eldste klassetrinna når det er behov for å kartlegge elevenes leseferdighet. Carlstensprøven har utvikla utgaver for alle alderstrinn fra klasse, samt for elever videregående opplæring. Når elevene testes flere ganger i løpet av skoletida, kan man påvise leseutviklinga hos den enkelte elev, hevder det spesialpedagogiske teamet ved skolen. På barnetrinnet går elevene i språkdelte klasser, mens de på ungdomstrinnet blir blanda. Bare norskundervisninga er språkdelt. Da vi norsklærere oppsummerte resultata fra leseprøven etter at den var gjennomført på 8. trinn høsten 2006, slo det oss som underlig at nynorskelevene skåra så mye dårligere enn sine bokmålske klassekamerater forskjellen var påtakelig særlig når det gjaldt lesehastighet, der ingen av nynorskelevene blei ferdig med hele teksten på de ti minutta de hadde til rådighet. Vi blei enige om å gjennomføre også bokmålsutgaven av Carlstens leseprøve i nynorskgruppa, for å sammenligne resultata deres i nynorsk- og bokmålslesing. Det viste seg at alle elevene leste raskere, men de fleste hadde også flere forståelsesfeil på bokmål enn på nynorsk. Forskjellene i lesehastighet på nynorsk og bokmål kan ha mange årsaker. Blant anna møter nok elevene oftere skriftlige tekster utenfor skolen på bokmål enn på nynorsk, og har derfor mer trening i lesing av bokmålstekster enn nynorsktekster. Mesteparten av reklame, avisartikler, tidsskrift, internettsider og andre skriftlige kilder er skrevet på bokmål. Skolebiblioteket så vel som folkebiblioteket inneholder nok mest lesestoff både skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål. I skolehverdagen har elevene rett nok lærebøker på nynorsk, men siden elevene går i språkblanda klasser gjennomføres det meste av undervisninga med tavlenotater, datapresentasjoner, lysark og utdelte kopier med faglig innhold som brukes i tilknytning til undervisninga på bokmål. Likevel fikk elevenes resultater på de to prøveutgavene meg til å lure på om det kunne være vesentlige forskjeller på vanskelighetsgraden i bokmåls- og nynorskutgaven av Carlstenstesten. I denne artikkelen vil jeg derfor sammenligne nynorskelevenes resultater på prøven på hovedmål og sidemål. I tillegg vil jeg sammenligne nynorskelevenes bokmålsresultater med ei kontrollgruppe som består av bokmålselever som har tatt prøven på hovedmålet sitt. På denne måten kan det avsløres om det er sammenfall mellom hvilke innfyllingsord de to gruppene av elever har problemer med. Jeg vil også analysere selve prøven i begge utgaver for å se om det kan finnes forklaringer i selve prøvemateriellet på forskjellene i nynorskelevenes leseferdighet på de to målformene. Dessuten kan en slik analyse si noe om hvilken funksjon den ytringa som innfyllingsordet inngår i har i teksten og hvilken betydning det utelatte ordet har for forståelse av teksten som helhet. Prøvene analyseres på to måter; ved hjelp av RST (Rhetorical Structure Theory) og Briten Russdal-Hamre Side 1 av 31

2 ved å sammenligne innfyllingsorda i leseprøven med av Språkrådets liste over høyfrekvente ord i norsk språk. Rhetorical Structure Theory Rhetorical Structure Theory blei opprinnelig utvikla med et helt anna formål enn å analysere tekster. Ei gruppe forskere ved Information Sciences Institute (del av University of Southern California) holdt på å arbeide med datamaskinbasert tekstskaping da de i 1983 oppdaga at det ikke fantes noen teori som var detaljert nok til å utarbeide programmeringsinstruksjoner for slik datamaskinbasert tekstskaping. William Mann (University of Southern California), Sandra Thompson (University of California at Santa Barbara) og senere også Christian M. Matthiessen (University of Sydney) utvikla og bygde seinere ut RST for å imøtegå denne mangelen. Resultatet er et analyseprogram som i dag brukes av lingvister uavhengig av den bruken som er knytta til datamaskinelle sammenhenger. RST går i korthet ut på å dele en tekst inn i funksjonelle enheter og beskrive disse enhetenes forhold til hverandre. Teorien fokuserer på forfatteren av teksten, og prøver å finne ut hva som er forsøkt kommunisert, den intenderte effekten av de funksjonelle enhetene. I tilfellet med leseprøven må dette forfatterskapet anses som delt mellom den opprinnelige tekstskriveren og prøveutvikleren, idet den opprinnelige forfatteren har hatt ett kommunikativt formål med teksten, mens prøveutvikleren vanskeliggjør denne kommunikasjonen både gjennom å innføre en tidsfaktor teksten skal leses så hurtig som mulig samt å føye distraktorer til i teksten i form av innfyllinger. Det er prøveutviklerens del av forfatterskapet som er i fokus i min studie det er han som har valgt ut teksten som passende for formålet, og det er han som har lagt inn de fellene som skal avsløre om elevene kan mistenkes for ikke å være i besittelse av funksjonelle leseferdigheter. Som nevnt deles teksten opp i funksjonelle enheter. Disse enhetene består av tekstsegmenter som står i spesifikke forhold til hverandre. En slik relasjon mellom to segmenter kalles funksjon derav uttrykket funksjonelle enheter. Et segment består som regel av en setning eller to. Jeg har delt leseprøvetekstene inn i segmenter på hovedsetningsnivå. Det vil si at sideordnende konjunksjoner som binder sammen to setninger som ikke er ledd- eller leddelssetninger er definert som sjølstendige enheter. De aktuelle tekstene er skjønnlitterære, her er det en del avvik fra vanlig tegnsetting, særlig gjelder dette partier som gjengir direkte tale. Det gjør at det ikke er tegnsettinga som danner skillet mellom segmentene i analysen, men snarere sammenhengen på tvers av punktum, komma, utrops- og spørsmålstegn som bestemmer segmentenes innhold. Hvert segment i teksten er enten en kjerne eller en satellitt til en kjerne. Satellitten bygger ut opplysningene som gis i kjernen, for eksempel gjennom å forklare et utsagn eller å beskrive innholdet nærmere. En satellitt som på denne måten gir tilleggsopplysninger om kjernen den kretser rundt, kan igjen ha satellitter om seg, slik at den sjøl utgjør en kjerne på et lavere nivå i tekststrukturen. Hver enkelt satellitt står i en spesiell relasjon til sin kjerne, denne relasjonen bestemmes gjennom analysen. William C. Mann presenterer, i tillegg til en introduksjon til teorien, noen slike relasjoner og deres definisjoner på nettsida Det blir framheva at lista over relasjoner på ingen måte er endelig, den er en åpen størrelse som kan utvides ved behov. Jeg bruker i fortsettelsen Torvatns norske oversettelse av funksjonsnavna (Torvatn 2004:79-82). En av de mest brukte relasjonene er bakgrunn som gir opplysninger som skal øke leserens forståelse av et element i kjernen. Begrunnelse er også en hyppig brukt relasjon, Briten Russdal-Hamre Side 2 av 31

3 dens funksjon er å øke leserens tro på opplysninger som gis i kjernen. En annen relasjon som brukes mye, er utdyping. Her presenteres tilleggsopplysninger til noe som står i kjernen. Forberedelse er en satellitt som kommer før kjernen i teksten. Dens funksjon er å forberede, motivere og orientere leseren slik at han bedre kan forstå opplysningene som følger i kjernen. Ei overskrift står ofte i en slik relasjonen til teksten som følger. Alle relasjonene jeg har nevnt til nå beskriver forhold mellom satellitter og deres kjerne, hver satellitt kan bare ha en kjerne, de er såkalt mononukleære. Men det fins også multinukleære funksjoner, der en kjerne er delt i to eller flere likestilte deler. En slik relasjon er kontrast, der flere alternativ kan settes opp mot hverandre. Omtalen av relasjoner over er ikke fullstendig, her er bare de som forekommer hyppigst i leseprøvetekstene tatt med. Flere relasjoner vil bli presentert i analysedelen, dersom det skulle bli behov for det. Carlstensprøven Carl Thomas Carlstens leseprøve for 8. klasse er en kartleggingsprøve som består av fire deler: 1. skjønnlitterær tekst som skal kartlegge elevenes lesehastighet og leseforståelse 2. kort diktat som skal kartlegge elevenes ortografiske skriveferdighet 3. alfabetprøve som skal kartlegge om elevene kan alfabetet 4. egenvurdering der eleven skal ta stilling til sin egen lese- skriveferdighet og krysse av for om han ønsker hjelp Kartleggingsprøven blei utvikla i forbindelse med NoKra-prosjekta på begynnelsen av tallet og er seinere revidert flere ganger. Den første utgaven blei utarbeidd etter mønster av en kartleggingsprøve for grunnkurs i videregående skole. Prøven for det første året i ungdomsskolen, den tidas 7. trinn, bestod av de samme fire delene, men den skjønnlitterære teksten den gang var en annen enn den som skal leses i 2002-utgaven som brukes i mitt materiale. Den gangen var det et utdrag fra Aksel Sandemose: Vi pynter oss med horn som blei brukt som leseprøve. Den besto av 1003 ord fordelt på fire A4-sider (Carlsten 1986:18). Elevene skulle få ti minutter på seg til å lese teksten, etter de ti minuttene skulle elevene sette en strek for hvor langt i teksten de hadde lest. Ut fra dette blei lesehastigheten regna ut. I teksten var 36 ord erstatta av parenteser. Hver parentes inneholdt tre ord, hvorav bare ett skulle være rett i tekstsammenhengen, mens de to andre var å betrakte som distraktorer. På bakgrunn av et regnestykke der antall leste ord blei sett i sammenheng med antall feilvalg i innfyllingene, blei elevenes leseforståelse kartlagt. Diktaten bestod den gang som nå av fem perioder på til sammen 30 ord. Den foreligger med samme tekstinnhold på både bokmål og nynorsk. Det blir lagt vekt på at diktaten skal være så kort og enkel som mulig, men likevel avdekke de elevene som har ortografiske skriveproblemer, dvs kjente problemer som skj/kj/sj-samband, enkel og dobbel konsonant, skillet mellom o og å, særskriving osv. Alfabetprøven er ment å skulle avdekke mer studietekniske problemer eller mer spesifikke vansker, uten at det nødvendigvis har med evneutrustning å gjøre, ifølge lærerveiledninga (Carlsten 2002c). Den går rett og slett ut på at elevene skal skrive bokstavene i alfabetisk rekkefølge. Briten Russdal-Hamre Side 3 av 31

4 Den siste delen er ei egenvurdering, der eleven sjøl krysser av for om han mener han har problemer med lesing skriving. Hvis han svarer ja, skal han definere nærmere hva problemet går ut på ved avkryssing for følgende: rettskriving, å forme setninger/ skrive stil, dårlig håndskrift, høytlesing, talevansker, stamming, annet (Carlsten 1985:18). I tillegg skal eleven krysse av for om han ønsker hjelp. Elevbesvarelsene Den delen av mitt materiale som består av elevbesvarelser, stammer fra et område som tidligere hadde sidestilt nynorsk- og bokmålstradisjon, men hvor stadig færre velger nynorsk som hovedmål. Materialet består av Carlstens leseprøver fra seks 8.-klasseelever med nynorsk som hovedmål, fem gutter og ei jente. Alle disse elevene har avlagt prøven i løpet av høstsemesteret både på nynorsk og bokmål. Nynorskutgaven av prøven blei gjennomført ca. en måned før bokmålsutgaven. Ingen av elevene i nynorskgruppa har påviste lese-, skriveeller lærevansker. Materialet inneholder også elevbesvarelser fra klasseelever som har bokmål som hovedmål, 9 jenter og 10 gutter. Denne gruppa har bare gjennomført leseprøven på bokmål. Det gjorde de samtidig med at nynorskelevene avla leseprøven på sitt hovedmål. For å unngå feilkilder er klassens elever som allerede har fått en diagnose som går ut på spesifikke lese- og skrivevansker, holdt utenfor. Leseprøven Utgaven som er brukt i mitt materiale er revidert i Så vidt jeg har kunna bringe på det rene, er det ingen endringer i diktaten eller i alfabetprøven fra den første utgaven til i dag. Den skjønnlitterære teksten er imidlertid bytta ut. I 2002-utgaven av leseprøven er det i bokmålsutgaven teksten Ikke tøv! som er henta fra Ulf Starks Farvel til Storeby i Kjersti Scheens oversettelse, utgitt av Gyldendal i 1998, som skal leses så hurtig og nøyaktig som mulig. Denne teksten består av 1765 ord fordelt på fire A4-sider. Som i den første utgaven er det med mer eller mindre jevne mellomrom ord som er utelatt. I en parentes skal eleven ta stilling til hvilket av tre ord som passer inn i teksten de to som ikke passer inn betraktes nå som før som distraktorer. Samtidig med at tekstlengden er økt med godt og vel 700 ord er også mengden innfyllinger økt fra 36 til 38 hva som er bakgrunnen for dette er ikke klart. I nynorskutgaven er det et utdrag fra Rune Belsviks Allslags dager, Lappen, som danner leseprøven. Denne teksten er litt lenger enn bokmålsteksten 1793 ord men inneholder like mange utelatte ord, altså 38, elevene skal ta stilling til hvilket av de tre forslaga som passer inn i tekstsammenhengen. Tekststruktur RST-analysen gir mulighet for å analysere strukturen i en tekst. Analysen forutsetter at en tekst er hierarkisk strukturert alle tekstdeler inneholder med andre ord ikke like sentrale opplysninger. Noen tekster kan fortape seg i mer eller mindre unødvendige detaljer for handlingsforløpet, før de igjen kommer tilbake til hovedsporet. RST åpner for å avdekke slike avsporinger og peke på hvor i teksten man igjen klatrer opp på et høyere og som regel også viktigere nivå i strukturen. I tillegg avdekker RST hvordan strukturen i teksten underbygger dette forholdet ved hjelp av tilleggsopplysninger i satellittform. På den måten kan det i denne foreliggende studien påvises hvor sentral informasjon elevene skal ta stilling til gjennom sine valg av alternativ for innfyllingene. Men analysen kan også avdekke kompleksiteten i teksten gjennom å peke på hvordan strukturen i teksten griper tilbake eller fram i henvisninger til andre episoder i teksten. Begge de to tekstene i Carlstensprøven er kronologisk ordna, men Briten Russdal-Hamre Side 4 av 31

5 analysen avdekker likevel strukturelle forskjeller mellom dem, noe jeg kommer tilbake til seinere. Innfyllingene Innfyllingene skal ifølge Carlsten (1984) i første rekke måle hvorvidt eleven forstår det han leser. Men innfyllingene kan etter mitt syn også ha en lesehastighetsnedsettende funksjon i teksten. Dersom opplysninger som er avgjørende for meningsinnholdet i ei ytring er plassert etter innfyllinga, må eleven lese ytringa til endes, før han kan lete seg tilbake til parentesen med de alternative innfyllingsorda og velge det ordet han mener passer best i teksten. Er de avgjørende opplysningene plassert framfor innfyllinga, kan eleven raskere velge det rette alternativet. Å studere hvor de viktigste meningsbærerne i ytringene er plassert i forhold til innfyllingene vil dermed kunne fortelle hvorvidt innfyllingene kan ha betydning for lesehastigheten. Det er som kjent mange forhold som kan virke inn på elevenes forståelse av teksten. Ifølge Torvatn kan ei ytring være lettere å forstå dersom den er en kjerne som flere satellitter knytter til seg (Torvatn 2004). Torvatns definisjon av leseforståelse er likevel ikke helt gangbar i vårt tilfelle: For at en person skal kunne sies å ha forstått noe ( ) må vedkommende kunne gjengi det han eller hun har tilegnet seg i en ny, relevant sammenheng (Torvatn 2004:48). Torvatns studie tar for seg forholdet mellom tekststruktur og forståelse i lærebøker det er hva elevene husker igjen etter at de har lest og arbeidd med en læreboktekst som danner en kontroll av om elevene har forstått det de har lest. Hennes hypotese handler om at ei ytrings plasserig i hierarkiet i tekststrukturen har betydning for forståelsen av den jo flere satellitter en kjerne har knytta til seg, jo lettere tilgjengelig er innholdet i kjernen. Hypotesen styrkes gjennom avhandlinga hennes. Utgangspunktet for min studie er forundring over de ujevne resultata på leseprøven mellom bokmåls- og nynorskelever, å sammenligne de to utgavene av leseprøven er derfor det primære. Det er med andre ord ikke så interessant hvilken forståelse av teksten elevene sitter igjen med etter at leseprøven er over. I leseprøven bli forståelsen kontrollert ved hjelp av innfyllinger som elevene skal ta fortløpende stilling til, uten at de har lest hele teksten derfor blir også fokus litt forskjøvet i forhold til Torvatns studie. Den hypotesen som ligger til grunn for RST-analysen av tekstene blir derfor at meningsinnholdet i ei ytring som inneholder ei innfylling der elevene skal ta stilling til hvilket ord som passer inn i tekstsammenhengen, er lettere tilgjengelig dersom ytringa utgjør en av flere satellitter til en kjerne. Jo lenger ute i rekka av satellitter ytringa kommer, jo større grunn til å forvente at elevene velger rett alternativ i innfyllingene. Det er viktig å være oppmerksom på at elevene arbeider under tidspress. De skal lese lengst mulig på kortest mulig tid, samtidig som de skal finne riktig ord i innfyllingene. Derfor vil de lete etter opplysninger som er nødvendige for valget i innfyllingas nærmeste omgivelser dersom de ikke allerede har lest noe tidligere i teksten som styrker deres overbevisning. Hvilket prinsipp som er brukt for å komme fram til alternativa som gis i innfyllingene, går ikke klart fram av prøven. Det ser likevel ut til at man alltid lar alternativa tilhører samme ordklasse, og som regel står de i samme bøyningsform. I enkelte tilfeller kan det se ut som prøvemakeren har falt for fristelsen til å rime, kanskje særlig gjelder dette når orda består av enstavelses adjektiv. Det er flere mulige feilkilder i en slik oppgavetype som er en slags flervalgsoppgave. Elevene kan i ytterste konsekvens tippe hvilket ord de skal streke under, uten å lese teksten som Briten Russdal-Hamre Side 5 av 31

6 innfyllinga inngår i. En elev som bruker denne strategien kan oppnå å bli registrert som en svært rask leser, men med mindre han er utstyrt med store mengder flaks, er det likevel lite sannsynlig at han vil framstå som en leser som har gode leseferdigheter, på grunn av feilprosenten i innfyllingene. En annen strategi som kan øke resultatet i lesehastighet på tross av dårlige ferdigheter, kan være å lokalisere innfyllingene det er fort gjort for den oppmerksomme som er på leting etter en lettvint utvei, de er markert med nummer i venstre marg for så å lese det han tror er nødvendig for å sette strek under rett ord i parentesen. Denne strategien har nok større mulighet for å føre fram enn den forrige, det er dessuten en strategi som elever ofte bruker i oppgaveløsing til læreboktekster, noe som også Torvatn la merke til i sin studie, og som mange elever dermed har god trening i å bruke. I denne aktuelle leseprøven er innfyllingene imidlertid plassert såpass tett, at en slik strategi neppe ville gi ønska resultat for eleven. RST-analysen vil avsløre hvorvidt innfyllingene som skal kartlegge elevenes leseforståelse befinner seg i slike kjerner som Torvatn hevder er enkle å forstå. Analysen kan avsløre at enkelte av ytringene som er valgt ut for å kartlegge leseforståelse er mer perifere i tekstsammenhengen, i så fall kan man etter Torvatns hypotese forvente at disse innfyllingene forårsaker større feilprosent i elevbesvarelsene enn mer sentrale enheter. Analysen vil avdekke om forholdet mellom tekststruktur og innfyllinger ligner hverandre i de to prøveutgavene i så fall må forklaring på forskjellene på nynorskelevenes prestasjoner på nynorsk og bokmål finnes et anna sted. På grunnlag av nynorskelevenes besvarelser er det grunn til å forvente at det er forskjeller i lesbarhet som har betydning for lesehastigheten som registreres i de to tekstene. Ikke tøv! Leseprøven på bokmål er en tekst som er skrevet av Ulf Stark. Teksten er henta fra Farvel til Stureby i Gyldendals utgave fra 1998 i Kjersti Scheens oversettelse fra svensk. Ikke tøv! handler om en fjortenårig gutt som en dag våkner opp og finner at han er forandra han er i ferd med å bli voksen. Handlinga er lagt til et bymiljø, mesteparten skjer på skolen eller på en isbar. Hovedpersonens oppdagelse av hans egen forandring gir støtet til at han begynner å ta skolearbeidet mer alvorlig, og det utvikler seg en konkurranse mellom ham og klassekameraten Göran om å skrive de beste stilene. De inngår veddemål før hver skolestil taperen må spandere milkshake eller bananasplit på vinneren på Vips Isbar. I løpet av teksten får vi kjennskap til hvordan hovedpersonen stadig raffinerer språket og håndskrifta og bevisst bruker spesielle virkemidler for å bli en stadig bedre stilskriver. Vi får også beskrivelser av hvordan læreren reagerer på de forskjellige forsøka på å gjøre tekstene interessante noe som ikke alltid er like vellykka, etter lærerens mening. Teksten består av to separate handlinger den ene går ut på at gutten er i ferd med å bli voksen, både fysisk og åndelig. Han kjenner ikke ansiktet sitt igjen i speilet, og interessene hans forandrer seg. Endringene ses i kontraster, i før og etterperspektiv. Vi får kjennskap til hvordan vanene hans endrer seg fra barnlig fysisk lek til aktiviteter som setter tankene i sving: Han leste tjukke vanskelige bøker som passet til ansiktet. Han endra også tegnestil fra morsomme tusjtegna menn til dystre kubistiske bilder, og han la om håndskrifta og forelska seg. I denne tekstdelen er det seks ord som er erstatta med tre mulige innfyllingsord hver, der eleven skal ta stilling til hvilket ord som passer inn i sammenhengen, for på den måten å vise at han forstår det han leser. Briten Russdal-Hamre Side 6 av 31

7 Den andre og lengste handlinga beskriver guttens opplevelse av konkurransen. Teksten kunne egentlig begynt direkte på episoden som danner opptakten til konkurransen, men beskrivelsen av guttens kroppslige endringer danner en forberedelse til det som skal skje seinere, samtidig som den er en tidsangivelse for når konkurransen begynte: Det var den høsten den store konkurransen tok til. Denne handlinga kan deles inn i flere deler. Først får vi beskrevet hvordan hovedpersonen tidligere hadde gjort så lite som mulig ut av stilene sine. Vi blir presentert for rivalen hans, Göran. Det kommer fram at de to guttene har forskjellig bakgrunn begge er barn av foreldre med høyere utdanning, men hovedpersonen mener sjøl at han har mye å ta igjen overfor Göran, fordi hans egen far er tannlege (mora sier han ingenting om), mens Görans mor er lektor i svensk og faren dosent i litteraturhistorie. Selve konkurransen starter ganske tilfeldig vår fjortenåring får bedre karakter på en stil enn Göran for første gang i sitt liv. Det fører til at guttene utfordrer hverandre og inngår det første veddemålet om hvem av dem som skriver best. Sju innfyllinger er det i denne delen av leseprøven, som kan betraktes som en innledning, der bakgrunnen for selve konkurransen blir beskrevet. I alt inngår guttene fire slike veddemål, hvert av dem blir beskrevet med hva innsatsen er, hvilke forberedelser hovedpersonen gjør, hvilke strategier han bruker for å bli best og hvilke mer eller mindre tilfeldige faktorer som spiller inn på resultatet. Alle disse episodene avsluttes med hvordan vinneren nyter premien sin, og hvordan taperen gjør så godt han kan for å spolere nytelsen. Det første veddemålet tapte hovedpersonen. Begrunnelsen er at han fikk skrivekrampe etter ti minutt. Læreren hadde skrevet i margen: For knapt! Varier språket ditt! Denne tekstdelen inneholder tre innfyllinger. Lærerens kommentar får fjortenåringen til å finne alskens merkverdige ord i Det Svenske Akademiets Ordliste. Disse skriver han på underarmene sine, og plasserer dem i teksten sin, der han syns de passer best. Resultatet blei at han tapte veddemålet. På kafeen etterpå fikk han en ny opplysning: Læreren likte Görans bildebruk. Mens elevene leser om dette veddemålet, må de ta stilling til sju innfyllinger. Hovedpersonen har altså fått tips om at god bildebruk kan heve kvaliteten på en stil. Det neste veddemålet forsøker han å vinne ved hjelp av den mest fantasifulle bildebruk. Men læreren syns det meste av dette er tøv. Likevel vinner fjortenåringen vår veddemålet Göran hevda han hadde vært så syk at han egentlig ikke burde møtt til stilskriving. Slik bortforklarer han nederlaget. Her er det fire innfyllinger som elevene skal ta stilling til. I det siste veddemålet får vi følge hovedpersonens emosjonelle reaksjoner på innholdet i teksten han sjøl skriver. Vi skjønner at han er svært fornøyd med seg sjøl, og har store forventninger når tida er kommet til at stilene skal deles ut i retta stand. Til hans fortvilelse var det Göran som måtte fram og lese sin stil høyt for klassen. Motstrebende må han innrømme for seg sjøl at Görans stil er god. Etter hvert som opplesinga skrider fram, kjenner han igjen innholdet i teksten. Göran har henta stoffet til stilen sin fra en nobelprisvinnende amerikansk forfatter, og læreren kaller stilen en perle, og gir stikk i strid med sin egen tradisjon en uhørt god karakter på arbeidet, nemlig nest beste. Leseprøven avsluttes med lærerens gratulasjoner til Göran. Denne siste og lengste delen inneholder 11 innfyllinger. Innfyllinger Det er som tidligere nevnt først og fremt leseforståelsen det er meninga å måle gjennom innfyllingene. Innfyllingenes plassering i tekststrukturen kan ha betydning for hvor enkelt det er å foreta valg mellom de forskjellige alternativa som befinner seg i teksten, der ett ord er erstatta med en parentes som inneholder tre ord, hvorav bare ett gir godkjent svar. Analysen Briten Russdal-Hamre Side 7 av 31

8 av innfyllingene tar utgangspunkt i en hypotese som sier at meningsinnholdet i ei ytring er lettere å forstå dersom ytringa enten sjøl er kjerne for flere satellitter, eller at den utgjør en av flere satellitter til en kjerne. Jo lenger ute i rekka av satellitter ytringa kommer, jo større grunn til å forvente at elevene velger rett alternativ i innfyllingene. Samtidig har jeg nevnt mulighetene for at disse utfyllingene kan sette ned lesehastigheten til den samvittighetsfulle eleven som vil gjøre det godt i begge disipliner som leseprøven omfatter, både lesehastighet og leseforståelse. Ett forhold som er avgjørende i denne sammenhengen er hvorvidt innfyllinga er plassert forut for eller etter de opplysningene som gis i teksten og som er nødvendige for å foreta et sikkert valg. Et anna forhold som kan ha betydning er hvor ofte det er sannsynlig at eleven har møtt orda i innfyllingene tidligere, altså om de er høyfrekvente. Ikke tøv har en klar og oversiktlig struktur på i alt 12 nivå. Hver strukturelle fase i teksten avsluttes før den neste påbegynnes, det er derfor enkelt å holde tråden i teksten. Det øverste nivået deler teksten inn i de forskjellige handlingsforløpa i konkurransen. Jeg behandler innfyllingene i kronologisk rekkefølge, inndelt etter de forskjellige delene av konkurransen. Del 1 forberedelse Den første innfyllinga er plassert i segmentet Det ansiktet likte jeg godt, som utgjør en satellitt som har funksjon som en innrømmelse til kjernen Før hadde jeg vært ganske søt. Dette er den siste satellitten av tre som kan knyttes til kjernen, den opptrer ikke sjøl som kjerne i neste omgang. De to forutgående satellittene utdyper informasjonen i kjernen ved å beskrive ansiktet nærmere, det er derfor en ganske enkel oppgave å finne hvilket av orda i parentesen (ansiktet bildet været) som passer best i sammenhengen. Alle orda i parentesen er substantiv, alle er intetkjønnsord, og alle står i bestemt form entall, slik at de rent grammatisk passer inn i setningen. Det er likevel ett ord som skiller seg fra de andre; været er et abstrakt begrep, mens både ansiktet og bildet er konkrete. Ingen av innfyllingsalternativa henger likevel i løse lufta. I setningen foran beskrives hvordan panneluggen oppførte seg når det blåste, så her fins en referanse til været. På samme måten kunne beskrivelsen som er utdypninger av kjernen være av det bildet hovedpersonen hadde av seg sjøl, dermed er heller ikke den referansen rent innholdsmessig forkastelig. Likevel går det klart fram av sammenhengen at det er ansiktet som må være det rette ordet. Det mente også alle elevene, så nær som en av nynorskingene. Alle opplysningene som er nødvendige for å avgjøre hvilket ord man skal velge fra parentesen kommer forut for innfyllinga. Det er derfor rimelig å tro at denne innfyllinga ikke setter ned lesehastigheten nevneverdig. Det samme er det ikke grunnlag for å hevde om innfylling nummer to. Den er plassert i segmentet Lengst framme satt det en stor rød kul som gjorde vondt når jeg klemte på den, en satellitt med utdypende funksjon til Det nye, derimot, var avlangt, den siste av i alt tre. Det er fortsatt ansiktet det er snakk om, den referansen står tidligere i teksten. Satellitten som inneholder innfyllinga er igjen kjerne på neste nivå i tekststrukturen, en kjerne som knytter til seg til sammen tre satellitter på to nivå. Det er kul som er erstatta med parentesen (flue kul sopp). Her er det nødvendig å lese det som følger etter parentesen for å kunne ta stilling til hvilket ord man skal velge. Når man har gjort det, og kanskje også lest det neste segmentet som nevner ordet kvise, er valget ganske klart. De alternative orda tilhører samme ordklasse og står i samme form, slik at det grammatiske ikke blir forstyrra. Her er det likevel to av nynorskingene som har valgt feil alternativ. De har kanskje ikke tatt seg bryet med å lese de opplysningene som følger etter innfyllinga, før de satte strek under ett av orda. På den måten har de oppnådd å skåre bedre på lesehastighet istedenfor å bruke litt ekstra tid for å finne svaret og gå tilbake til parentesen. Det er med andre ord ikke urimelig å anta at denne innfyllinga kan gå utover lesehastigheten, viss man vil være sikker på å svare rett. Briten Russdal-Hamre Side 8 av 31

9 Den tredje innfyllinga er også plassert i en satellitt som har utdypning som funksjon. Jeg hadde vært fullt opptatt med klatre i trær gir utfyllende opplysninger om hva det ville si å være enfoldig og lykkelig som er hovedmeninga i kjernen. Innfyllingssatellitten er den andre av i alt fire slike utdypninger. Ordet trær er bytta ut med parentesen (hyller hus trær) alle refererer til gjenstander det går an å klatre i, men for leseren som har det minste kjennskap til gutteaktiviteter, vil det være ganske innlysende hvilket som må være det rette. Orda i parentesen er også denne gang substantiv, denne gang i ubestemt form flertall. At ikke alle har det samme grammatiske kjønn betyr ingenting for den grammatiske sammenhengen. Ingen av elevene hadde bomma på denne innfyllinga, det burde vel tyde på at den er ganske rett fram, og at den ikke forårsaker særlig mye ekstra tidsbruk. Segmentet Jeg laget dystre, kubistiske bilder av trær og nakne kvinner med store munner som fikk tegnelæreren min til å se på meg på en ny måte danner rammen om den fjerde innfyllinga. Vi har å gjøre med ei utdyping til hvordan hovedpersonens tegninger utvikla seg. Innfyllinga står i den første av to satellitter til kjernen. Denne gangen er det en preposisjon som er tatt ut og erstatta med parentesen (av i på). Flere av elevene hadde problemer med denne oppgaven, 16% av bokmålingene og 50% av nynorskingene valgte feil ord her. Det er kanskje tvilsomt om en åttendeklassing har klart for seg hva en kubistisk tegning er, likevel burde ikke innfyllinga ha noen særlig betydning for lesehastigheten. Ikke bare er det innlysende at man lager bilder av og ikke i eller på trær og nakne damer i en tegnetime, men disse preposisjonene befinner seg også blant de 11 øverste orda på Språkrådets liste over mest frekvente ord i norsk de burde altså gå raskt å lese. Likevel har altså flere elever ansett ett av de andre orda i parentesen som mest sannsynlige i sammenhengen. Her har vi en klar indikasjon på at hypotesen er rett. Begrunnelsen Om kveldene holdt jeg meg hjemme og leste tjukke, vanskelige bøker som passet til det nye utseendet mitt som den neste parentesen er plassert i, er femte satellitt til sin kjerne Men nå ble alt annerledes. Satelitten står også i den multinuklære relasjonen kontrast til segmentet som følger etter: Eller så gikk jeg timelange spaserturer Det er bøker som her er bytta ut med (damer bøker ark). At ordet leste kommer før innfyllinga utelukker damer ganske kjapt. Dermed står vi igjen med valget mellom bøker og ark, som begge kan leses. Men det er bare bøker som betegnes som både tjukke og vanskelige, begge opplysninger som kommer forut for parentesen. Oppgaven kan neppe anses som videre vanskelig og krever ikke mye tid, men så er det heller ingen av elevene som har markert feil ord. Heller ikke i den sjette innfyllinga er det noen som har valgt feil ord. Også her har vi å gjøre med en begrunnelse for hva som var så annerledes etter forandringa. Segmentet Jeg la meg til en lite tydbar håndskrift er den femte av i alt sju satellitter til kjernen. Her er det objektsformen av personlige pronomen som er plassert i parentesen (deg meg seg). Det er nok mulig at elevene måtte lese hele segmentet for å velge rett ord, men mest sannsynlig fant de ut hvilket ord de skulle sette strek under allerede etter det første ordet etter parentesen. Heller ikke her har noen av elevene valgt feil. Ordvalga hører til blant de mest frekvente i språket vårt, ifølge Språkrådets frekvensordliste, og har neppe negativ innvirkning på lesehastigheten. Inngangen til konkurransen Nå er vi kommet så langt i handlinga at forberedelsesfasen er ferdig, og den neste store handlingssekvensen som tar for seg den store konkurransen tar til. Denne sekvensen består av i alt fem deler som hver handler om forholda rundt en skolestil. Hver av disse tekstdelene fungerer som satellitter til den overordna handlinga som kalles den store konkurransen. Alle Briten Russdal-Hamre Side 9 av 31

10 disse satellittene innehar relasjonen utdyping, og har igjen funksjon som kjerne på et lavere nivå i tekststrukturen. Den første av disse tekstdelene beskriver inngangen til den store konkurransen. Her befinner innfyllingene 7-13 seg. Innfylling nummer sju er ei utdyping som beskriver nærmere hvordan hovedpersonen hadde forholdt seg til skolestiloppgavene før: Jeg hadde bare slengt sammen noen sider for å komme meg fortest mulig i vei til pølsemannen ved Engelbrektsplan som solgte pølsebrød med sennep for ti øre stykket. Den står som den første og eneste satellitten som beskriver denne før-holdninga nærmere. Ordet sider er erstatta av valga (måltider sider venner). Heller ikke her gir grammatiske forhold noen pekepinn for elevene substantiva har forskjellig grammatisk kjønn, men alle står i ubestemt form flertall. I denne sammenhengen skiller venner seg likevel ut som det eneste ordet som ikke det fins noen referanse til i den omliggende teksten. Der sider referer bakover i teksten til opplysningene i kjernen som berører stiloppgavene, viser måltider kanskje framover mot siste del av segmentet. På tross av at de nødvendige opplysningene for å velge rett ord kommer forut for innfyllinga og dermed ikke har noen særlig innvirkning på lesehastigheten, svarte 11% av bokmålselevene og 33 % av nynorskelevene feil på denne oppgaven. I denne sammenhengen minner jeg om at det bare er seks nynorskinger mot 19 bokmålinger som er representert av materialet, noe som gjør at den enkelte nynorskingens feil slår mye sterkere ut enn klassekameratenes. Likevel er det tydelig at denne innfyllinga har skapt større problem for elevene uansett hovedmål enn de tidligere. Dette funnet støtter hypotesen om at en kjerne er lettere å forstå dersom den har flere satellitter knytta til seg. I dette tilfellet er det rett nok ikke kjernen som er i fokus, men kjernen har bare én eneste satellitt, der innfyllinga er plassert. For å velge rett innfyllingsord må man forstå både kjernen og dens utdypende satellitt. Neste innfylling fungerer som en begrunnelse for at fjortenåringen vår satt og arbeidde med stiloppgaven så lenge han hadde lov. Segmentet lyder: Jeg ville bli den beste. Selve konkurransen er ennå ikke begynt, og vi vet ennå ikke hvem hovedpersonen kommer til å konkurrere mot. Parentesen ser slik ut: (dårligste dummeste beste), og jeg ville trodd at det ville være en smal sak å finne det rette ordet i forhold til sammenhengen. Likevel er det 21% av bokmålselevene som har satt strek under feil ord. Også denne satellitten er den eneste som står i underordna relasjon til kjernen. Dermed har vi igjen med et funn å gjøre som støtter hypotesen vår. Siden parentesen er plassert i slutten av setningen, er det ikke særlig trolig at den hemmer lesehastigheten. Innfylling nummer ni fungerer som den fjerde og siste satellitten til kjernen som presenterer Göran. Alle disse satellittene står i relasjonen utdyping til kjernen. Satellitten Mora hans var lektor i svensk og faren dosent i litteraturhistorie som vår innfylling er plassert i, er i neste omgang sjøl kjerne for en satellitt med utdypende funksjon. Innfyllinga består av parentesen (hans hennes mi), et ord som strengt tatt ikke er nødvendig i sammenhengen. Det er ganske innlysende at det er Görans mor det er snakk om vi er tross alt inne i en presentasjon av rivalen Göran. Det er derfor lite trolig at parentesen går ut over lesehastigheten. Så er det også bare én av nynorskelevene som har satt strek under feil ord. Denne innfyllinga er slik plassert i tekststrukturen at dette var uventa, hypotesen vår kommer dermed ikke styrka ut etter dette funnet. Segmentet Jeg skreiv om en skrullete gammel type jeg kjente ute fra øyene, og Göran om en mager inder som het Gandhi danner rammen rundt den tiende innfyllinga i Briten Russdal-Hamre Side 10 av 31

11 bokmålsleseprøven. Denne satellitten står i en utdypende relasjon til kjernen som omtaler den første stiloppgaven, kun angitt ved hjelp av tittelen: Et menneske jeg beundrer. Det er i alt tre utdypinger til denne kjernen innfyllinga er plassert i den første av dem noe som ifølge hypotesen skulle øke kjernens, men minske satellittens mulighet for å bli forstått. Ordet skreiv er bytta ut med parentesen (leste skreiv pratet). Alle disse orda er verb som kan kategoriseres som utsagnsverb, alle står i preteritum, men det rette alternativet er et sterkt verb i motsetning til de to andre som har svak bøyning. Ingen av disse forholda burde imidlertid ha særlig betydning for lesbarheten av segmentet. Likevel er det så mange som 47% bokmålinger og 33% nynorskinger som har valgt feil ord her den største totale feilprosenten i hele leseprøven. Det er mulig at det kan skyldes at referansen til at den oppgitte tittelen dreier seg om en stiloppgave ligger for langt tilbake den befinner seg i segment nummer 33, mens vårt segment er nummer 45 i teksten. Kjernen som vårt segment er satellitt til, er sjøl en satellitt til en kjerne som oppgir at det er en stiloppgave det dreier seg om men kjernen som inneholder denne opplysninga befinner seg altså på forrige side i leseprøven. Denne innfyllinga viser at de strukturelle forholda som er omfatta av hypotesen vår spiller en rolle når en tekst skal leses med forståelse. Innfylling nummer 11 dreier seg igjen om preposisjoner. I segmentet Jeg smilte oppmuntrende til ham er preposisjonen bytta ut med parentesen (på fra til). Som i det forrige tilfellet der preposisjoner var basis for innfyllinga, er det også her forholdsvis stor feilprosent; 16% for bokmålingene og 17% for nynorskingene. Satellitten som inneholder innfyllinga står som andre satellitt av tre til sin kjerne som omhandler at fjortenåringen vår treffer Göran i spisefrikvarteret alle satellittene står i relasjonen utdyping. Det beskjedne antallet forutgående satellitter antyder at meningsinnholdet i segmentet ikke nødvendigvis ligger helt opp i dagen. Likevel burde ikke utrykket å smile til noen være ukjent for elevene. I prinsippet har de fått alle de opplysningene de trenger for å foreta det rette valget før innfyllinga. Det er derfor vanskelig å finne noen forklaring på den forholdsvis store feilprosenten, men parallellen til innfyllinga som baserte seg på preposisjoner tidligere i teksten er muligens ikke noe man bør overse. Vår hypotese kan i alle tilfelle ikke anses å ha blitt svekka. Skal vi vedde? sa jeg er det neste utsagnet som skjuler ei innfylling, den tolvte i rekka. Det dreier seg om en satellitt som er den tredje og siste utdypinga av kjernen, og som sjøl er kjerne for fire utdypingssatellitter. Strukturen fortsetter i flere ledd etter dette, uten at det har særlig betydning for vår satellitt. Hvem som først framsetter veddemålet er kanskje ikke så viktig for leseren resultatet er at rivalene inngår veddemål og blir enige om premissene for det, men det får vi ikke vite før etter å ha lest satellittene som hører til det segmentet som innfyllinga befinner seg i. I denne innfyllinga er det pronomen som er i fokus, parentesen ser slik ut (han jeg de). Ifølge hypotesen vår, burde ikke elevene ha særlige vansker med å bestemme hvilket pronomen som er mest gangbare i sammenhengen. Likevel er det 16% av bokmålingene som velger feil alternativ. Vi er inne i en sekvens med replikker, og ikke alle replikkene har angivelse av hvem som taler. Her kan man kanskje bli hjulpet av evne til å lese layout, idet hver persons replikker begynner på ei ny linje. Layout er et tema som jeg har inntrykk av at er lite i fokus i leseforskinga i alle tilfelle vil det forutsette at leseren kjenner til de kodene som layouten refererer seg til, noe som faller utenfor denne studien. Uansett styrker ikke dette funnet hypotesen vår, særlig siden innfyllinga i dette tilfellet har funksjon både som den siste av flere satellitter til samme kjerne og som kjerne til flere egne satellitter. I og med at opplysningen om hvem som talte ikke er direkte uttalt i alle replikkene, kan denne utfyllinga ha bidratt til å senke elevenes lesehastighet. Briten Russdal-Hamre Side 11 av 31

12 Den neste innfyllinga i denne tekstdelen, nummer 13 i leseprøven, befinner seg i satellitten Det var tre iskuler med bananbiter dekket med deilig sjokoladesaus og luftig krem med smuler av hasselnøtter som står i en utdypende relasjon til en kjerne med hovedelementet bananasplit. Kjernen har også en annen satellitt knytta til seg, også den med utdypende funksjon. Ordet deilig i satellitten er bytta ut med parentesen (deilig vond grønn). Kjernen presenterer bananasplit som noe som hovedpersonen elsker, noe som utelukker vond. Grønn er imidlertid et mulig alternativ inntil man har lest forbi innfyllinga og finner ut at det er sjokoladesaus det dreier seg om. Det er heller ikke utenkelig at elever ser bananasplit levende for seg, og derfor ikke trenger sjokoladesausen for å bestemme seg for hva de vil velge. Bare én av bokmålselevene satte strek under feil ord. Den viktigste opplysningen befinner seg etter innfyllinga, men i og med at den kommer i det påfølgende ordet, trenger ikke det ha særlig betydning for lesehastigheten. Det første veddemålet Så er konkurransen i gang. Satellitten som inneholder den fjortende innfylliga står i en utdypende relasjon til kjernen sin. Den er den andre av i alt fem satellitter, flere av dem er igjen kjerner på lavere nivå. Et så stort antall satellitter burde i henhold til hypotesen gjøre innholdet lettere tilgjengelig for leseren viss flere av dem hadde kommet før den som skal kartlegge leseforståelse, noe som altså ikke er tilfelle her. Det er et substantiv som er erstatta med parentes denne gangen: Han satt vaglet på en av de høye barstolene og sugde fornøyd i seg det siste med (skje sugerør kopp)., slik står segmentet i teksten. At innfyllinga står til sist i segmentet, og alle opplysningene som er nødvendige for avgjørelsen kommer forut for innfyllinga, burde øke sjansen for at elevene velger rett. Likevel er det henholdsvis 32% og 17 % av bokmåls- og nynorskelevene som har valgt feil, de fleste av disse har markert for skje, mens fasiten sier sugerør, dermed styrkes hypotesen vår. Her er det kanskje snakk om at elevene bygger på egen erfaring de spiser nok oftest is med skje, ikke med sugerør. Men i teksten står det vitterlig at Göran sugde i seg, og det burde gi en pekepinn om at sugerør kunne være et gangbart alternativ. At redskapet han brukte for å få i seg restene er nevnt, kan også gi signal om at det følger noe uventa hadde han brukt skje, var det kanskje ikke nødvendig å nevne det. Likevel må vi huske på at elevene jobber under tidspress, det er om å gjøre å arbeide hurtigst mulig, for å skåre best mulig som tidligere nevnt er det ikke første gang de gjennomfører en prøve av dette slaget, så de vet hva som er forventa av dem. Det gjør at de ikke tar seg tid til den refleksjonen som kanskje er nødvendig for å finne rett alternativ i denne innfyllinga. Ett er iallfall sikkert, her står vi overfor ei innfylling som setter ned lesehastigheten dersom den som blir testa vil gi rett svar. Den femtende innfyllinga Gir du deg nå? står i ei utdyping til replikken: Der ser du, sa Göran. Før vår satellitt kommer det ei anna utdyping av kjernen. Det er pronomenet som er bytta ut med valga (meg oss deg). Ingen av elevene satte strek under feil ord i denne oppgaven. Det er liten grunn til å tro at denne innfyllinga har særlig betydning for lesehastigheten, all den tid den befinner seg midt i en diskusjon som er velkjent for de fleste. Pronomena som står i parentesen figurer dessuten ganske høyt på frekvensordlista. Så er vi kommet fram til den siste innfyllinga i denne tekstdelen, leseprøvens nummer 16. Igjen finner vi den i en satellitt med relasjonen utdyping: Der (ute inne bak) kvein trikkene forbi, den første av i alt to til kjernen. Segmentet har sjøl to utdypende satellitter knytta til seg. Denne sentrale plasseringa skulle tilsi at innholdet skulle være relativt lett tilgjengelig. Vi har tidligere sett at preposisjoner kan være problematiske for elevene, men her er det bare en av bokmålselevene som har valgt feil ord. Den avgjørende opplysninga for om det er snakk om ute, inne eller bak følger nokså rett etter innfyllinga, det er trikkene som Briten Russdal-Hamre Side 12 av 31

13 setter dette på plass. Innfyllinga skulle med andre ord heller ikke gå i særlig grad utover lesehastigheten. Det andre veddemålet Hovedpersonen vår har ferie, og bruker tida til å forberede seg til neste semesters dyst. Det er her i denne innledende fasen til det andre veddemålet at vi finner den syttende innfyllinga: Jeg gikk til Bandhagens bokhandel og kjøpte verker av Kafka og Camus for julegavepengene mine. Dette er ei utdyping til kjernen som forteller at han forbereder seg, i alt sju slike utdypinger gir oss flere opplysninger om hvordan dette foregikk, vår satellitt er den andre av dem. Her har prøvemakerne bytta ut possessivet slik: (dine mine sine). All nødvendig informasjon kommer forut for innfyllinga, og det er bare én av nynorskelevene som har markert feil ord. Neste innfylling har alle elevene greid. Det er igjen ei utdyping som danner rammen rundt innfyllinga: men da jeg nærmet meg henne en dag, løp hun straks over på den andre sida av gata. Kjernen handler om ei jente fjortenåringen har skrevet brev til, vårt segment er den andre og siste satellitten til denne kjernen. Pronomenet hun er bytta ut med (de hun vi). Vi har tidligere sett at elevene stort sett takler innfyllinger med personlige pronomen bra, det er altså også tilfelle denne gangen. De nødvendige opplysningene kommer før innfyllinga, og setter dermed neppe ned lesehastigheten. Skal vi si en milkshake denne gangen? sa han rommer innfylling nummer 19. Den utgjør den første av to utdypinger, og blir sjøl utdypa ved hjelp av én satellitt. I kjernen er stilskriving nevnt, så vi har klart for oss hva det gjelder. Parentesen består av (milkshake røyk bok), vi husker at milkshake var det andre alternativet guttene nevnte som innsats da de inngikk det første veddemålet. Eleven har imidlertid lest mange ord og behandla flere innfyllinger siden dette blei nevnt, mens røyk har en nærmere referanse, det samme gjelder bok. To elever, én fra hver gruppe, har valgt feil. Jeg mener likevel det er grunn til å anta at ikke denne innfyllinga har særlig betydning for lesehastigheten, i og med at det er en så klar referanse til det første veddemålet. Så følger vi fjortenåringen under selve stilskrivinga. Han møter opp med fullskrevne underarmer fulle av artige ord nå skal han variere språket. Det er disse orda som utdypes i satellitten som rammer inn innfylling 20: Det var (bøker ord underarmer) som abstinens, honnett og ekstatisk. To av bokmålingene, 11%, valgte feil her. Vår satellitt kommer først av i alt tre, alle har utdypende funksjon. Alle orda i parentesen har nære referanser til den forutgående teksten, men de avgjørende opplysningene kommer etter innfyllinga. Det kan tenkes at de to elevene har trodd at abstinens, honnett og ekstatisk var boktitler, og at de derfor har valgt bok som det ordet som ga best mening. Nettopp disse fremmedorda vil nok gjøre utslag på lesehastigheten, det er tvilsomt at åttendeklassinger skjønner hva de betyr. Den 21. innfyllinga har den samme kjernen som nummer 17, nå er vi kommet til den siste av de sju utdypingene til denne kjernen. Denne satellitten er sjøl kjerne til flere nivå med satellitter. I Og enda en gang måtte jeg bli med Göran til Vips isbar. er egennavnet erstatta av parentesen (læreren Göran Kafka). Når vi allerede har lest så mange utdypinger tidligere, burde denne innfyllinga være enkel å takle. Likevel er det 16% av bokmålselevene som har valgt et anna alternativ enn det som står i fasiten. Det er ingen spesielle forhold som kan forklare dette resultatet, dermed svekkes hypotesen vår. Den avgjørende opplysningen for valget følger rett etter innfyllinga, dermed er det heller ingen grunn til å tro at innfyllinga går særlig ut over lesehastigheten. Briten Russdal-Hamre Side 13 av 31

14 Neste utfordring for elevene kan neppe sies å være særlig stor, så klarte også alle den. Næ, jeg liker bare jordbærshake, (sa sang skrev) jeg. Igjen har vi for oss en satellitt med utdypende funksjon, den siste av tre. Den er et svar på et spørsmål. Legg for øvrig merke til at det i denne innfyllinga er brukt ordformen skrev andre steder i teksten der dette ordet forekommer, er det skrevet med diftong, skreiv, det gjør iallfall ikke valget vanskeligere for elevene. Det er ingen forhold som skulle tilsi nedsatt lesehastighet her. Siste innfylling i denne tekstsekvensen, den 23. i leseprøven, befinner seg i nok en utdypende satellitt. Den er den andre av tre til kjernen som beskriver læreren som en hard jævel. Referansen er ganske klar i utdypinga: Hard, men rettferdig, sa Göran. Likevel har 11% av bokmålselevene og 17% av nynorskelevene, totalt dreier det seg om tre av tilsammen 25 elever, valgt feil ord i parentesen (Bløt Snill Hard). Jeg finner ingen brukbar forklaring på dette, bortsett fra at to satellitter til en kjerne ikke er særlig mange. Det vil si at hypotesen vår ikke svekkes av elevresultata. Det er heller ingenting som skulle tyde på at innfyllinga setter ned lesehastigheten, sjøl om innfyllinga står først i setningen. Det tredje veddemålet Tekstdelen som handler om det tredje veddemålet, inneholder fire innfyllinger Den første av dem finner vi i satellitten de store trærne i Humlegården hadde fått nye blader, som utyper våren som er nevnt i kjernen. Kjernen har bare denne ene utdypinga. På tross av dette klarte alle elevene denne 24. innfyllinga. Dette er første gang i prøven ei innfylling fokuserer på et verb som ikke har noe med et utsagn muntlig eller skriftlig å gjøre: (gått fått stått). Her ser det ut som den som har stått for utvalget i parentesen har falt for fristelsen til å rime, i alle tilfelle hører alle disse verba til samme bøyningsgruppe, noe som ikke gir elevene noe grammatisk holdepunkt for hvilket ord de skal velge. Den endelige informasjonen som er nødvendig for å foreta valget, finner vi rett etter innfyllinga det er derfor ingen grunn til å anta at innfyllinga går ut over elevenes lesehastighet. Tøv! skreiv den flintskallede læreren min i margen. er neste segment som har ei innfylling i seg. Her er det læreren som er erstatta av parentesen (pennen læreren vennen). Satellitten er ei utdyping til kjernen som blant anna inneholder passasjen og om sola som steig opp som et flintskallet hode av morgenbadet. Denne kjernen har bare denne ene satellitten, og den har igjen én utdypende satellitt knytta til seg. Ifølge hypotesen gjør ikke dette innholdet særlig lett tilgjengelig for leseren, noe som bekreftes av elevbesvarelsene: feilprosenten er 26 blant bokmålselevene og 40 blant nynorskelevene. Lesehastigheten, derimot, forstyrres neppe av den 25. innfyllinga. Vi får like etter innfyllinga presisert at det er i margen dette står skrevet, og det er tidligere referert til at læreren har skrevet kommentar i margen. I tillegg har elevene sjøl erfaring med akkurat dette fenomenet. Innfylling nummer 26 består av tre adjektiv: Da er det godt med noe som (varmer metter kjøler). Her har vi igjen med ei utdyping å gjøre, kjernen er replikken: Så varmt det er, sa jeg. Vi befinner oss i en samtale, rett forut for kjernen får vi beskrevet hvordan sola varmer i nakken mens hovedpersonen nyter sin milkshake. Det burde altså være nok referanser til at elevene skulle finne ut at kjøler var det rette alternativet. Vår utdyping er den eneste til sin kjerne som igjen er eneste satellitt til sin. 11% bokmålinger og 20% nynorskinger (én av nynorskingene kom ikke lenger på den tilmålte tida enn til innfylling 25, så heretter er det bare fem elever som danner utgangspunktet for prosentutregninga) valgte feil, noe som ikke kan sies å svekke hypotesen vår. Siden innfyllinga er plassert til slutt i segmentet, er det liten grunn til å tro at den har negativ innvirkning på lesehastigheten. Briten Russdal-Hamre Side 14 av 31

15 Den siste innfyllinga i denne tekstdelen, den 27. i prøven, inneholder utsagnsverb: Skal vi si to milkshaker, da? (spurte gråt ropte) jeg.. Innfyllinga står i en satellitt som er den andre av tre til kjernen. Det skulle øke muligheten for at innholdet er lett tilgjengelig. I tillegg finnes all nødvendig informasjon forut for innfyllinga bare spørsmålstegnet får oss til å velge spurte. Alle så nær som en nynorsking har klart denne oppgaven. Det er ingen forhold som skulle tyde på at elevene må sette ned lesefarten sin. Det fjerde veddemålet Vi er kommet til det siste veddemålet og semesterets siste skolestil. Innfylling nummer 28 finner vi i og en høytrykksrygg hadde akkurat lagt seg til rette over Engelbrektsgatan da vi skreiv semesterets siste og avgjørende (bok skolestil skuespill), i andre og siste utdypende satellitt til kjernen. Denne kjernen står i forberedende relasjon til sin kjerne igjen. To satellitter er ikke mye, og hypotesen kommer styrka ut når vi registrerer at 21% av bokmålselevene har satt strek under et anna ord enn det som fasiten oppgir. Det er likevel lite trolig at innfyllinga går ut over lesehastigheten, i og med at den står til slutt i segmentet. Stiloppgaven som utgjør det fjerde veddemålet får vi presentert i denne tekstsekvensen, samt stilskriverens emosjonelle reaksjoner på det han sjøl skriver. I teksten som omgir den 29. innfyllinga forklarer han at han en gang fikk en hund som han i begynnelsen ikke likte. Satellitten Han var blind på det ene (øret øyet beinet), er en begrunnelse for dette faktumet. Det er i alt seks begrunnelser og to utdypinger som knytter seg til samme kjerne vår begrunnelse er den tredje av disse satellittene. Det skulle gjøre valget enklere for elevene, dersom det er hold i hypotesen vår. Den ene av bokmålselevene valgte likevel et anna ord enn øyet, sjøl om referansen til blind står kun få ord foran utfyllinga. At alle nødvendige opplysninger kommer forut for utfyllinga gjør at det er lite trolig at lesehastigheten lider i nevneverdig grad. Vi fortsetter å følge fjortenåringene stilskriving, og finner den 30. innfyllinga i ei utdyping til samme kjerne som den forrige: Pappa hadde så smått begynt å snakke om å få ham til dyrlegen så han ikke skulle lide, da vi endelig ble (fiender venner uvenner), denne gangen den siste av de åtte satellittene. På samme måte som sist er det derfor grunn til å tro at innholdet skulle være forholdsvis lett tilgjengelig, kanskje enda større grunn, i og med at vi her behandler den siste satellitten. Valga i parentesen synes ganske klare det er bare ett ord som passer inn i sammenhengen, det er nemlig ikke mulig å endelig bli fiender eller uvenner dersom utgangspunktet er at man ikke liker noe, det måtte i så fall være at også den man ikke likte gjengjelde de samme følelsene som man sjøl, og at man derfor ikke lenger behøvde å belemres med dårlig samvittighet eller lignende. Også her er det en bokmålselev som har funnet det for godt å markere et anna ord enn fasiten oppgir. Innfylling nummer 30 står helt til slutt i segmentet, alle nødvendige opplysninger kommer forut for den, den hemmer derfor neppe lesehastigheten noe særlig. Jeg kjente den våte, stinkende snuten hans som han dyttet inn i øret mitt om morgenen når han ville gå tur er rammen rundt den neste innfyllinga, vi er kommet til den 31. i rekka. Setningen sår i en utdypende satellitt, først av i alt fire utdypinger til kjernen som oppgir at hovedpersonen er så dypt inne i si ega fortelling at han ikke merker noe rundt seg. Innholdet i den burde med andre ord være lett tilgjengelig for elevene, og alle har klart denne oppgaven. Hypotesen vår styrkes igjen. Her er snuten erstatta av (halen lenken snuten), uten at det skapte problemer for elevene. Innfyllinga kommer så pass tidlig i ytringa at det kan tenkes at den har satt ned lesehastigheten hos elevene. Briten Russdal-Hamre Side 15 av 31

16 Fjortenåringen er fortsatt langt inne i fortellinga si når vi kommer til innfylling 32. Den står i en utdypende relasjon til den samme kjernen som den forrige, denne gang som nummer tre: Til slutt skreiv jeg om hvordan han ble (frisk mett sjuk) og døde mens jeg holdt rundt det tjafsete hodet hans. Utdypinga vår har ei utdyping knytta til seg igjen. Denne innfyllinga burde ikke by på større problemer for elevene, både fordi den er en av så mange satellitter som fire, og fordi det er en klar semantisk referanse mellom det å bli sjuk og det å dø man dør ikke verken av å bli mett eller frisk. Alle elevene, bortsett fra én av nynorskingene, svarte rett, og hypotesen vår styrkes ytterligere. Den avgjørende informasjonen for innfyllinga følger rett etter den, det er derfor rimelig å tro at elevene raskt kunne lese videre. Neste innfylling befinner seg i den siste satellitten til samme kjerne som de to forrige, også den har relasjonen utdyping: Jeg satt igjen og stirret framfor meg da Göran gikk forbi og bokset meg i (stilen skulderen foten). Igjen er det bare én elev, også denne gang en nynorsking, som markerte feil ord hypotesen vår styrkes nok en gang. Innfyllinga står til slutt i segmentet, alle nødvendige opplysninger gis forut for den, dermed må ikke elevene bruke særlig ekstra tid. Den 34. innfyllinga fins i begrunnelsen Den var god! som står som den andre av av fire satellitter til kjernen som forteller at Göran må lese stilen sin høyt for klassen. Denne begrunnelsen er igjen kjerne for fem utdypinger. Det er ikke mange ord å bytte ut for å teste leseforståelse i denne korte setningen god er erstatta med (dum dårlig god). Satellittens plassering i tekststrukturen skulle tilsi at den oppfattes lett, men det er visst ikke tilfelle 11% bokmålinger og 40% nynorskinger har valgt feil. Det er mulig at de lever seg slik inn i hovedpersonens situasjon at de gjerne vil at han skal vinne veddemålet, og at Görans stil derfor må være dum eller dårlig. Likevel burde de ha lagt merke til at poenget gjentas i utfyllinga til vår satellitt: Den var avskyelig, ekkelt god. Det fins ingen holdepunkter for å gjøre et valg mellom de oppgitte alternativa uten å lese den påfølgende setningen. Dermed må leseren sette ned lesehastigheten for å merke av rett ord i parentesen. Ingen av elevene har problemer med å finne rett svar i den 35. innfyllinga Men nå (satt spratt hoppet) han stille. Den står som femte og siste utdyping og har igjen to utdypinger knytta til seg, dermed oppfører den seg som den skal ifølge hypotesen. Sjøl om elevene nok måtte lese hele setningen før de kunne være sikre på hva de skulle krysse av, er setningen så kort at den neppe er til hinder for lesehastigheten. (Han De Det) var Den røde ponnien av John Steinbeck er den siste av fem utdypinger til kjernen som avslører at fjortenåringen vår kjenner igjen historien Göran leser høyt for klassen. Dette skulle tilsi at innfylling nummer 36 skulle gå nærmest som en lek for elevene, men det er ikke tilfelle; 16% bokmåling- og 40% nynorskingsvar var feil, og hypotesen svekkes. Innfyllinger med pronomen har går greit tidligere, det gjør det ekstra uforståelig at det er så stor feilprosent her. Ei mulig forklaring kunne være at den intertekstuelle referansen er ukjent for elevene likevel kommer så det klart fram ved hjelp av anførselstegn i teksten at det dreier deg om en tittel, særlig når dette ses i sammenheng med at det her er snakk om en historie som hovedpersonen vår kjenner igjen som noe han har hørt før, at det ikke burde ha særlig betydning hvorvidt referansen er kjent. Dermed er feilprosenten fortsatt uforklarlig. Innfyllinga kommer aller først i setningen, noe vi tidligere har sett at kan ha negativ virkning på lesehastigheten, fordi man må lese forbi innfyllinga før man kommer til den informasjonen som er nødvendig for å foreta rett valg. Slik er det også her man må lese til man kommer til anførselstegnet før men skjønner at det er en tittel det er snakk om. Informasjonen kommer likevel så kort stykke etter innfyllinga, at det neppe går særlig ekstra tid. Briten Russdal-Hamre Side 16 av 31

17 I leseprøvens nest siste innfylling, den 37., er det et substantiv som er omringa av distraktorer: Da opplesningen hadde tatt slutt og hesten dødd, smilte den strenge svensklæreren vår mildt, og Göran bøyde (øyet nakken stemmen) blygt. Den finner vi i den siste av fire satellitter til sin kjerne, satellitten har utdypende funksjon. Det er bare en av bokmålingene som ikke har funnet rett svar her, noe som styrker hypotesen vår. Det er også en klar forbindelse mellom verbet og substantivet man kan neppe bøye verken øyet eller stemmen, dermed står bare nakken igjen. Den avgjørende informasjonen for innfyllinga kommer forut for parentesen, dermed er det lite trolig at den virker hemmende på lesehastigheten. Innfylling 38 finner vi i den siste setningen i teksten. Det er lærerens replikk som danner rammen: Men denne her er verdt nest beste (perle karakter mann), sa han. Gratulerer! Replikken står som siste utfylling i rekka av satellitter som beskriver framdrifta i konkurransen. Elevsvara oppfører seg etter oppskrifta: alle er rette. Leseren får all nødvendig informasjon før innfyllinga, det er ikke nødvendig å sette ned farten i lesinga. Konklusjon på analysen av Ikke tøv! I leseprøvens bokmålstekst har vi studert flere forhold. Vi har sett på hvor i tekststrukturen innfyllingene står og forsøkt å finne andre forhold enn de tekststrukturelle som kan gi forklaring på hvorfor elevene har markert feil ord i innfyllingene. I tillegg har vi sett på hvilke ordklasser innfyllingene konsentrerer seg om, og også hvorvidt orda i innfyllingene er blant de mest frekvente i det norske språket, der dette har vært relevant å nevne. Alle disse forholda kan ha sitt å si for leseforståelse, men leseprøven måler også elevenes lesehastighet. Her har vi fokusert på hvor opplysningene som er nødvendige for å foreta en avgjørelse med hensyn til de alternative orda opgitt i parentes, er plassert i forhold til innfyllingene. Dette utfra en antakelse om at jo tidligere de avgjørende opplysningene er plassert, jo mindre ekstra tid må til for å løse oppgaven, og dermed virker de mindre forstyrrende på lesehastigheten. La oss først ta for oss sammenhengen mellom innfyllingenes plassering i tekststrukturen og feilprosenten i elevbesvarelsene. Av leseprøvens 38 innfyllinger, er det bare fire som ikke stemmer overens med hypotesen uten at de fins noen annen gangbar forklaring på feilprosenten i forhold til de aktuelle tekststrukturelle forholda. I åtte av ytringene er det andre forhold enn de som inngår i hypotesen som kan forklare avviket. Dermed står vi igjen med 26 setninger med innfyllinger i, 68%, som klart viser at det kan være en sammenheng mellom tekststrukturelle forhold og lesbarheten i en tekst, mens det bare er 10,5% som kan tas til inntekt for det motsatte. Det ser ut til at enkelte ordklasser i innfyllingene skapte større problemer enn andre. For eksempel ser personlige pronomen ut til å gå greit. Den ordklassen som skiller seg sterkest ut som vanskelig, er preposisjoner. Til tross for at preposisjoner er høyfrekvente ord, er det ingen av de innfyllingnene som består av preposisjoner som alle elevene har greid. Likevel er det blant innfyllingene som inneholder substantiv og verb vi finner den aller høyeste feilprosenten. Innfylling 10 består av verb, her er det hele 44% av den samla elevmassen som har svart feil, dette er den innfyllinga som var aller vanskeligst, skal men dømme etter antall feilsvar. Det overveiende flertallet av innfyllinger hele 17 av 38 består av substantiv. Blant disse finner vi to oppgaver som begge har en feilprosent på 28% dersom vi slår sammen bokmåls- og nynorskelevene. Ser vi på forhold som kan virke inn på den lesehastigheten som registreres, oppdager vi at få av innfyllingene har negativ betydning. Bare 11 av innfyllingene er slik plassert at de Briten Russdal-Hamre Side 17 av 31

18 avgjørende opplysningene for å foreta rett valg kommer så langt etter parentesen at det vil gå ut over lesehastigheten. I noen flere tilfeller må elevene lese ett eller to ord videre for å finne svaret, dette tillegger jeg ikke særlig betydning for lesehastigheten ikke mer enn det faktum at leseflyten i alle tilfelle blir oppstykka av innfyllingene i seg sjøl. Det ser altså ut som det er sammenheng mellom ytringenes plassering i tekststrukturen og tilgjengeligheten i meningsinnholdet. På samme måte ser det ut til at innfyllingene i leseprøven på bokmål ikke setter lesehastigheten ned i nevneverdig grad. La oss så se på leseprøvens nynorskutgave. Lappen Den nynorske leseprøven tar utgangspunkt i et utdrag fra Rune Belsviks Allslags dagar, utgitt på Cappelen i Lappen handler om en gutt som heter Olav. Handlinga er lagt til et fiskevær. Alderen til Olav er ikke nevnt i teksten, men han kan vel være omtrent 10 år. Han begynner på et kjærlighetsbrev til Ingunn, men angrer på det han har skrevet og endrer det til en kode. Deretter går han ut for å finne Ingunn og se om hun er like fin fortsatt. Koden har han med seg. På veien treffer han flere som han stolt viser koden fram til. Til slutt finner han Ingunn som syns han er barnslig. Analysen avdekker to hovedhandlinger i teksten, utvikling av koden utgjør den ene, mens letinga etter Ingunn utgjør den andre. Olav har altså nettopp oppdaga at han er forelska, og teksten starter med at han begynner på et brev til Ingunn. Han kommer imidlertid ikke lenger enn til første linja, før han syns det blir for alvorlig og flaut når orda står skrevet på papiret. Nå må han prøve å dekke over det han har skrevet, slik at ingen kan erte ham for forelskelsen. Han funderer lenge på hvordan han skal gå fram, han kan rable over teksten, brenne den eller rive den i småbiter, men alle disse utveiene blir forkasta de gjør det for enkelt å avsløre ham. Til slutt putter han inn nye bokstaver og endrer på noen av bokstavene som allerede står på lappen, slik at det som står der kan presenteres som en kode. Leseren får med seg hele prosessen mens kjærlighetsbrevet langsomt forandres til en kode. Denne første delen av teksten inneholder 11 innfyllinger. Så går han ut i verden for å finne Ingunn og vise fram koden sin. Denne andre hovedhandlinga består av tre tekstsekvenser som hver forteller om et møte med en eller flere personer. Først treffer han søstera, Hanne, og kameraten hennes, Ronny. De leker seg i en gammel båt på som ligger i vika. Olav vil gjerne være med på leken, men søstera vil være i fred for ham. Han kaster stein mot dem, ingen av steinene treffer noen av dem, men plasker i sjøen slik at de spruter sjøvann på de to i båten. Til slutt gir de seg, og Olav får være med på leken. Etter ei stund viser han dem koden sin, før han går videre for å finne Ingunn. I denne passasjen finner vi 10 innfyllinger. Den neste han treffer er Arne, Ingunns yngre bror. Olav er med på Arnes lek i en sølepytt ei stund før han finner fram lappen. Men Arne har ikke begynt på skolen ennå, så han kan ikke lese han forstår seg ikke på koder. Olav mister snart interessen for Arnes lek, han får øye på vennegjengen, inklusiv Ingunn, borte ved butikken. Ingunn er like fin ennå, syns han. Her finner vi åtte innfyllinger. Olav drømmer om å gifte seg med Ingunn, men fortryllelsen blir brutt da hun syns lappen hans med koden det fordekte kjærlighetsbrevet hans er et barnslig påfunn. Bakgrunnen for utsagnet hennes er at Olavs kamerat, Håkon, skriver noen bokstaver på en lapp og hevder at det også er en kode. Guttene begynner å krangle. Når Ingunn beskylder Olav for å være Briten Russdal-Hamre Side 18 av 31

19 barnslig, ser han henne som hun virkelig er: hun har for korte bein. Til slutt går Olav videre for å se om faren kanskje kommer inn med båten sin. Mens han går der aleine tenker han at han ikke trenger å bestemme seg for om han vil ha Ingunn ennå han har mange år igjen på skolen, og har tid til å tenke nøye over saken. Ni innfyllinger er plassert i denne tekstdelen. Innfyllinger Lappen er en tekst som er svært krevende å analysere tekststrukturelt. Den har i alt 20 strukturelle nivå og er prega av mange springende replikker, både monologer og dialoger, både uttalte og tenkte, som hele tida tar tak i det siste som er sagt eller tenkt og spinner videre på det, uten at det nødvendigvis er tematisk sammeheng mellom begynnelsen og slutten på replikk- eller tankerekka. Det gjør det vanskelig å avgjøre hvilke segment som hører sammen, og hvilken relasjonell funksjon de har til hverandre. Midt inne i disse uttalte eller tenkte replikkvekslingene kommer det ytringer som knytter seg til en kjerne på nivå som ligger flere hakk over i tekststrukturen. Disse ytringene har ingen sammenheng med den nære konteksten, noe som gjør det komplisert å holde tråden i framstillinga. I teksten er det mange ellipser, noe som gjør det problematisk å finne grensene mellom segmentene som utgjør kjerner og satellitter. Jeg har derfor vært nødt til å foreta neon prinsipielle valg. Dersom en helsetning inneholder flere verb på hovedsetningsnivå, slik at hvert verb beskriver ei sjølstendig handling, har jeg delt setningen inn i ett segment for hver handling, sjøl om subjektet ikke er gjentatt. Noen apposisjoner er skilt ut med punktum, i noen tilfeller sågar med linjeskift, disse lar jeg følge det setningsleddet de står som apposisjon til. Det vanskeligste har vært å finne ut hvordan jeg skal behandle ellipser som står som sjølstendige meninger, og som kanskje ikke henger sammen med noe bestemt setningsledd verken i helsetningen som står foran eller etter ellipsen. Disse er jeg kommet fram til at må behandles som egne segmenter, sjøl om de ikke oppfyller noen formelle krav til setning. I enkelte tilfeller er det mulig å tenke seg til et subjekt og et verb som gjør at setningen blir fullstendig, slik at en slik strategi kan forsvares. I andre tilfeller er det snakk om ellipser som er løsrevne fra sammenhengen. Jeg skal kommentere disse nærmere underveis i analysen, i de tilfella det har betydning for de segmentene som innfyllingene er plasserte i. I avhandlinga si viser Torvatn til studier av Marie Péry-Woodley og Theresa O Brien: I begge disse studiene fremheves det at i de tilfellene hvor det er vanskelig å bestemme RSTstrukturen i en tekst eller i en del av en tekst, er det svært problematiske tekster det dreier seg om. (Torvatn 2004:87). Når Belsviks tekst som jeg har påpekt til tider har uklar struktur, skulle det med andre ord tyde på at det er en problematisk tekst. Dette kan i seg sjøl være en del av forklaringa på hvorfor elevenes lesehastighet på nynorsk var så lav i forhold til lesehastigheten som blei registrert i forbindelse med bokmålsprøven. Elevene har gjort svært få feilmarkeringer på denne prøven, bare i seks av de 38 innfyllingene har noen valgt feil ord, og det er alltid bare én som har gjort feil. De seks feilsvara fordeler seg på i alt tre elever. Som i bokmålsutgaven av prøven behandler jeg også her innfyllingene i kronologisk rekkefølge. De øverste strukturelle nivåa i denne teksten tar for seg utvikling av koden og deretter de personene Olav treffer på underveis mens han leter etter Ingunn. Utvikling av koden Den første innfyllinga befinner seg i den siste av to satellitter til sin kjerne. Den står i en utdypende funksjon, og har et helt nettverk av flere nivå med satellitter knytta til seg. Sjøl om vi her ikke er kommet lenger enn til det sjuende segmentet i teksten, er vi allerede på femte nivå i den strukturelle analysen. Det er visst ikkje rette tida for kjærleiksbrev dette. viser tilbake til overskrifta Olav har skrevet på lappen sin. Substantivet kjærleiksbrev er bytta ut Briten Russdal-Hamre Side 19 av 31

20 med parentesen (kjærleiksbrev snømåking fisking). Referansen er ganske klar, sjøl om vi må tre nivå høyere opp i tekststrukturen før vi finner den; Olav kalte lappen sin for et brev. Det er heller ingen av elevene som har markert feil ord. De nødvendige opplysningene som skal til for å komme fram til hvilket ord i parentesen som er det rette, kommer altså forut for innfyllinga. Det er derfor liten grunn til å tro at denne innfyllinga hemmer lesehastigheten vesentlig. Innfylling nummer to, Ikkje kan han (sykla skriva kasta) lappen i bosset heller., står i den andre av i alt fire utdypende satellitter til sin kjerne. Satellitten har igjen to begrunnelser knytta til seg. Heller ikke her valgte noen av elevene feil alternativ. Vi befinner oss midt i Olavs diskusjon med seg sjøl om hvordan han skal skjule at han har skrevet at han er forelska. Sjøl om den mest avgjørende informasjonen følger etter parentesen, er det så kort avstand til den, at det neppe setter ned lesehastigheten noe særlig å finne ut hvilket ord som skal markeres. Olav fortsetter å fundere over hvordan han kan skjule lappen. Neste innfylling finner vi i en begrunnelse for hvorfor han ikke kan brenne lappen: Dessutan får det greia seg at hjarta står i (stand vatn brann), om ikkjè heile huset skal stryka med òg.. Det er i alt tre begrunnelser til kjernen, og vår er den siste av dem. Vi har her å gjøre med et fast uttrykk som beskriver en forelskelse, og alle elevene greide oppgaven. Dessuten er innfyllinga plassert midt i argumentasjonen for hvorfor Olav ikke kan brenne lappen, så referansen til brann skulle være klar. Den avgjørende informasjonen kommer forut for innfyllinga, det er lite trolig at den har negativ innvirkning på lesehastigheten. Funderinga forsetter denne gang tenker Olav på om han skal rive lappen i stykker. Innfylling nummer fire finner vi i ei utdyping, den eneste satellitten til sin kjerne. Det dreier seg om en replikk Olav tillegger søstera dersom hun får pusla sammen lappen igjen: Så du er forelska, du Olav! Kva!?. Det er forelska som er erstatta av parentesen (ferdig forelska fortvila). Sjøl om referansen til forelskelse befinner seg langt tilbake i teksten, klarte alle elevene å markere rett ord. Den viktigste informasjonen for valget har elevene fått forut for innfyllinga, dermed legger heller ikke denne parentesen særlig bånd på lesehastigheten. Også den femte innfyllinga har alle elevene greid. Her står innfyllinga i en apposisjon som er skilt ut med punktum: Og Ingunn. Ho som blei så fin i dette solskinet. All (sola jorda månen) i det kvite håret. Hele dette omfattende segmentet står liksom litt på sida av det som beskrives akkurat her i teksten. Det er ei utdyping til ett av de aller første segmentene i teksten, den tredje av sju satellitter til denne kjernen de er spredd over hele teksten. Dette er første gangen Ingunns navn blir nevnt, vi skjønner likevel at det er henne han har skrevet kjærlighetsbrevet til, uten at det sies direkte. Her må man lese hele segmentet før man kan avgjøre hvilket ord i parentesen som skal markeres, men apposisjonen er ganske kort, så det tar neppe så mye ekstra tid. Det som kanskje kan kreve litt ekstra tid her, er å tenke over hvem denne Ingunn kan være, som plutselig opptrer i historien i et slikt ettertenksomt lys. Det er med andre ord ikke selve innfyllinga som kan sette ned hastigheten her, men selve tekststrukturen. Én av elevene har ikke greid den sjette innfyllinga det er aldri fler enn én av de seks nynorskelevene som har svart feil på noen av innfyllingene i denne utgaven av leseprøven. Innfyllinga er satt inn i segmentet Tenkja seg til ein tulling som er forelska kvar tysdag. som står som eneste satellitt til sin kjerne. Denne satellitten har igjen flere satellitter på flere nivå knytta til seg. Det dreier seg om en begrunnelse for at det som nå står på lappen, etter at Briten Russdal-Hamre Side 20 av 31

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 MAL ÅRSPLAN I NORSK FOR 6. TRINN 2014/15. Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Zeppelin språkbok med arbeidsbok. Zeppelin lesebok med arbeidsbok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen verk: Zeppelin Lesebok (gul), Zeppelin Språkbok (blå) og arbeidsbøker til begge disse. UK E TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 3-5 - mestre sentrale regler i formverk og ortografi - bruke ordbøker - bruke bilder i presentasjoner - vurdere tekster - bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - opptre i ulike roller gjennom

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013 Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) Ukemål - Tekstlære (Konkretiserte mål fra Fagplan) 34 Ordspråk Jeg vet hva ordspråk er, og kan bruke språklige bilder i 35 egen skriving..jeg vet hva 36 morsmål, helleristninger

Detaljer

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

BRUKE VARIERTE LESESTRATEGIER FOR Å LESE ULIKE TYPER TEKST I ULIKT TEMPO

BRUKE VARIERTE LESESTRATEGIER FOR Å LESE ULIKE TYPER TEKST I ULIKT TEMPO Periode 1 Lesing LESESTRATEGIER, s. 6-29 i LB LITTERÆRE VIRKEMIDLER, s. 30-43 i LB Uttrykke forståelse og leseropplevelse Bokslukerprisen (uke 35-45) TIDSRAMME Uke 34 38 (45) 6. KLASSE Bruke varierte lesestrategier

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f Forslag til arbeid med F f Tekstboka Arbeidsboka Nettoppgaver Femrader med ord på f Ukens dikt Munnhell Sang Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i

Detaljer

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser Vurderingsområder og nivåbeskrivelser Rolf Fasting, dosent i spesialpedagogikk, HIOA. rolf@fasting@hioa.no Slide 1 Formålet med prosjektets fase I, og da spesielt: hva er det vi ønsker å vite noe om? Hva

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming.

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Zeppelin lesebok, Zeppelin språkbok Faglærere: Tonje Danielsen UKE MÅL/LÆRE (lokal læreplan) TEMA ARBEIDSFORM/METODE VURDERING Uke Finne og forstå litterære

Detaljer

Fagplan i norsk 4. trinn

Fagplan i norsk 4. trinn Fagplan i norsk 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 34-35 Muntlige tekster Samhandle med andre gjennom lek,dramatisering,samtal e og diskusjoner og praktisere regler

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer