ÅRSPLAN DEL BÆRUM KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSPLAN DEL BÆRUM KOMMUNE

2 Forord Østerås barnehage åpnet høsten Vi er litt annerledes, en blanding av basebarnehage og tradisjonelle avdelinger. Barnetallet varierer fra 130 til 140 avhengig av barnas alder. Vår pedagogiske plan vil strekke seg fra høsten 2012 til høsten Planen skal sikre progresjon og sammenheng i barnas læring og opplevelser. Den skal gi informasjon om hvordan vi arbeider med omsorgs- og oppdrageroppgaver og om hvordan vi tilrettelegger for barns læring og medvirkning. Kvalitet i arbeidet er viktig. Den viktigste ressursen i barnehagen er de voksne. Vi jobber strukturert og systematisk med opplæring og utvikling av personalet. Opplæringsplanen er laget i tråd med statlige og kommunale føringer. Vi har jobbet mye med verdier og holdninger til barn, foreldre og oss som personalgruppe. Vårt verdigrunnlag og pedagogiske grunnsyn er nå godt forankret i arbeidet. Grunnsynet preger innholdet, arbeidsmåtene, målene og organiseringen av barnehagen. Foreldrene har bidratt gjennom foreldremøter, foreldresamtaler og uformelle drøftinger i barnehagen. Barna med direkte innspill i samtaler med personalet om hva de liker å gjøre i barnehagen. I tillegg til pedagogisk plan utarbeides det en årsplan for inneværende år og detaljerte måneds- og periodeplaner for de forskjellige gruppene. Vi gleder oss til nye år i Østerås barnehage. Unny Varfjell Styrer / tjenesteleder

3 Lover og føringer som styrer virksomheten Lov om barnehager Rammeplan for barnehage Strategisk plan for kompetanseutvikling Kunnskapsdepartementet Handlingsplan for Bærum kommune Program for kvalitetsutvikling i Bærumsbarnehagene satsningsområder: Barnehagen som læringsarena Barn med behov for ekstra støtte Barn under 3 år Tverrfaglig samarbeid (helsestasjon, ppt, etc) Språk Samarbeidspartnere Foreldrene Andre barnehager Barnehagenes kontorfellesskap poliklinikk) Barnehagekontoret Kommunalsjef Erik Førland Helsestasjon PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk Barnevern Haug skole og ressurssenter SU (Samarbeidsutvalg) AU (Arbeidsutvalg) Barnehagen har et arbeidsutvalg bestående av e foreldre fra haver gruppe. (7 personer) Disse fungerer som kontaktpersoner for resten av foreldregruppen i saker som ønskes tatt opp med barnehagen. Su består av to representanter fra AU, to representanter fra personalet og styrer.

4 Revidert lov og rammeplan med ny formålsbestemmelse Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene Barnehageloven 1, 1.ledd sier noe om: Hva sags institusjon barnehagen skal være Hvilket syn på barn og barndom som skal legges til grunn Barnehagen som danningsarena Danning er et nytt begrep i formålsbestemmelsen og erstatter og bygger ut begrepet oppdragelse. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring viktige forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre. Danningsprosessen skal sette barna i stand til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større felleskap. - Det handler om at mennesket skal lære å bli menneske.

5 Visjon Vi vil gi barna røtter og vinger Røtter: Vi ønsker å gi barna gode barndomsminner Vi ønsker at barna skal føle seg betydningsfulle Vi ønsker at barna skal ha en opplevelse av å være en ønsket deltaker i det sosiale fellesskapet Vinger: Vi vil gi barna opplevelser og utfordringer så hver dag blir spesiell Vi vil gi barna tro og styrke på egen mestring

6 Verdier: Verdigrunnlag Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (barnehageloven 2) Vi skal bygge vår verdiformidling på de fellesverdier i vårt samfunn som de fleste kan enes om. Dette er verdier som respekt, likeverd, toleranse, likestilling, sannhet og ærlighet. I tillegg skal Bærum kommunes verdier åpenhet respekt mot implementeres på alle tjenestesteder i kommunen. De skal fungere som sosiale forsterkere og som kjennetegn på hva vi står for. Barnesyn Barnesyn, læringssyn og barns medvirkning er som hånd i hanske. Det har skjedd en endring i synet på barn. Fra å være passive mottakere av oppdragelse til å bli selvstendige deltagere i å forme eget liv. Vårt syn på barn: barn er kompetente barn er unike barn er likeverdige barn er utforskende barn er medmennesker barn er ressurssterke Læringssyn Barnehagen skal være en læringsarena som skal støtte barn ut i fra egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer (Rammeplan 1.7) Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet. Det skjer i stor grad i forbindelse med lek, oppdragelse og omsorg. Vårt læringssyn bygger på at utvikling og kunnskap skapes gjennom erfaringer og i samspill med andre. Vi er derfor opptatt av hva barna lærer i de uformelle læringssituasjonene og hvordan de daglige hverdagsaktivitetene skaper forutsetninger for barnas utvikling og muligheter for læring. barn lærer gjennom erfaringer i samspill med andre barn sees på som en aktiv medkonstruktør av egen kunnskap barn lærer gjennom dialog Vi trekker barna med på ulike måter i både planlegging, gjennomføring og vurdering av aktivitetene. Barns undring og nysgjerrighet møtes på en utfordrende og utforskende måte. Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen.

7 Barns medvirkning Det er stort å være liten i Bærum Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. (Rammeplan 1.4) Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3) Barns medvirkning handler hos oss om at barna skal ha innflytelse på egen barnehagehverdag. Samtidig som vi skal ivareta samfunnets interesse for å skape sosialt kompetente og ansvarlige mennesker. Arbeidet bygger på holdninger om at barn er kompetente og intensjonelle i forhold til sine tanker og handlinger. Gjennom formelle og uformelle samtaler med barna får vi kunnskap og forståelse for dere opplevelse av sin hverdag. Vi lytter til dem og undrer oss sammen med dem. Vi ønsker at barna skal få være barn på egne premisser. At det gis plass til individuelle opplevelser og undring. Det viktigste er at alle barn blir sett og akseptert for den de er. Vi er opptatt av at hvert enkelt barn skal oppleve tilhørighet til et fellesskap og utvikler viktig sosial kompetanse. Vi legger spesielt vekt på barns medvirkning i prosjekt/tema-arbeid. Barna skal her delta aktivt i prosessene. Vi forsker og lærer sammen med barna og er lydhøre for deres innspill og hva de er / blir opptatt av. Samspill barn / voksen Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns læring (Rammeplan 1.4) Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barnas holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker. I de daglige møtene mellom barn og voksne i barnehage legger vi vekt på at barna skal møtes med en anerkjennende holdning. Vi skal gi barna rett til å ha egne opplevelser, tanker og meninger En anerkjennende voksen: Legger vekt på aktiv lytting Akseptere og bekrefte barns innspill Støtte barns syn og tanker Viser forståelse og innlevelse Viser respekt for barns hensikter og opplevelser Lar seg påvirke

8 Barns sosiale kompetanse Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Med godt utviklet sosial kompetanse vil barn være i stand til å etablere og ta vare på vennskap med andre. De kan sette seg inn i andres situasjon og vise empati. De skal lære balansen mellom selvhevdelse og andres behov. Å ta vare på og bli tatt vare på er viktig hele livet. Anerkjennelse, egenverd trygghet og glede er nøkkelord. Barns utvikling av sosiale ferdigheter er avhengig av oppmerksomhet fra engasjerte voksne. Det vil si gode, voksne rollemodeller som bekrefter barna og hjelper dem til å finne svarene og løsningene på situasjoner de opplever i løpet av dagen. Utviklingen av sosial kompetanse foregår hver dag i alle situasjoner. Vi har valgt å jobbe målrettet med dette området, og bruker utviklingsprogrammet Steg for steg og Venne kort Disse programmene har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å hjelpe barnet og sette ord på ferdigheter som empati, problemløsing, og mestring av sinne. Drivkraften er å bygge opp under det positive barn gjør framfor å sette fokus på den negative atferden. Barns viktigste arena for læring av sosiale ferdigheter er definitivt leken, men vi opplever at Steg for Steg og Venne kort er godt supplement. Lek Leken skal ha en framtredende plass i barns liv. Leken har en egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. (Rammeplan 2.2) Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Lek er barnas beste arena for læring. Her finner de ut av livets mysterier. Gjennom leken knytter barn sosiale relasjoner. De utvikler kommunikasjonsferdigheter og fysiske ferdigheter. De får brynet seg på samspill og regler, vennskap og konflikter. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Når du ser regndråpene forvandles til diamanter, og når du ser gatelyktene gløde som måner i universet da er du tilbake i barndommens magiske rike Den skallede heksen

9 Språk Å kommunisere godt er viktig. De fleste barn tilegner seg språk i samvær med sin familie og i lek med andre barn. Tidlig og god språkstimulering er med andre ord en viktig del av barnehagens innhold. Vi har fokus på å gi barna varierte og rike opplevelser. Gjennom samtaler, lek, spill og bøker utvikles barnets språklige nysgjerrighet, begreper og språkforståelse. Vi jobber med de voksne så de kan ha fokus på språk i hverdagen. SPRÅKTREET I treets røtter ligger barnets forutsetninger for å lære språk. Begrepene utgjør stammen på teet. For at barnet skal utvikle en solid og bærekraftig stamme i språket sitt, trenger det et utviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Det er stammen (begrepene) som bærer resten av treet (språkutviklingen) Oppover mot grenene utvikler barnet evnen til å uttrykke seg verbalt. Mot toppen av treet vil språklydene komme, språklig bevissthet utvikles og lese- og skriveferdigheter slår ut i full blomst. Arbeidsmetoder Prosjekt / temaarbeid Om å planlegge mot det ukjente Som voksne må vi være lydhøre overfor barna og undre oss og forske sammen med dem. Barn viser stolthet over å mestre og er stadig på jakt etter å lære. Prosjekt/temaarbeid kan oppstå på ulike måter: - De voksne kan legge til rette for aktiviteter og opplevelser rundt et valgt tema. - Barna kan også selv starte mindre eller større prosjekt/tema. Det kan være noe barn er spesielt opptatt av for eksempel biler, meitemarker eller skjærereir Prosjekt/temaarbeid kjennetegnes ved at: - barns medvirkning står sentralt i arbeidet - veien blir til mens du går

10 - arbeidet utvikler seg under veis - prosessene er det viktigste i denne måten å arbeide på, ikke produktet Et prosjekt/temaarbeid kan vare fra noen timer, to dager, en uke, en måned. Noen kan til og med gå over et år. Det er opp til barna og de voksne hvor lenge det skal vare. Alle barn er ikke med på alle prosjekter. Å arbeide med prosjekt/temaarbeid stiller krav til personalets være- og arbeidsmåte. - barna skal få møte voksne som er tilstede og interessert i dem - voksne skal være lydhøre overfor alle barn - vi må undre og forske sammen med barnet - Barn skal møte voksne som ikke er belærende, men stiller åpne spørsmål og lytter til svarene. Hvor ofte sier ikke barn: Hvorfor det? Da må vi kunne si Hva tror du? - vi må samarbeide for å finne løsninger og ikke gi dem de ferdige svarene. Dokumentasjon og vurdering Rammeplan for barnehager og Bærum kommune legger stor vekt på dokumentasjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Hensikten med dokumentasjonsarbeidet er å sikre god kvalitet på det pedagogiske arbeidet. Vi har ulike systemer for hvordan vi dokumenterer og vurderer det som foregår i barnehagen. Systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid skal bidra til at vi hele tiden endrer og utvikler barnehagen til beste for barnas trivsel, lek og læring. Dokumentasjon er å synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Primært blir det vist gjennom årsplan, månedsplaner, månedsbrev, bilder og barnas permer. Dokumentasjon skal være både et arbeidsredskap for personalet og informasjon til foreldrene. Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke det vi gjør og hvilken virkning det har. Vi vurderer og reflekterer kontinuerlig over det arbeidet vi utfører og det som skjer i barnehagen. Vurderingsarbeidet foregår på planleggingsdager, avdelingsmøter, personalmøter og veiledningsgrupper. Vi innhenter informasjon gjennom observasjon, samtaler med foreldre og barn og brukerundersøkelser. Vi vurderer målene som er satt opp i planene våre, arbeidsmåter og midlene vi bruker i prosessen.. Vurderingene legger grunnlaget for det videre pedagogiske arbeidet og neste års planer.

11 Samarbeid foreldre / barnehage Vårt mål er å skape en barnehage hvor barn, foreldre og personalet arbeider sammen for å skape et best mulig pedagogisk tilbud til barna og et hyggelig, trygt sted å være for alle. Vi arbeider for å skape et miljø for gjensidig tillit og åpenhet hvor vi kan gi hverandre nødvendig informasjon. Vi håper at dere foreldre føler dere så trygge at dere kan komme til oss med både positive og negative tilbakemeldinger. Konstruktiv kritikk kan gjøre oss enda bedre! Dere kjenner barnet deres best, vi er sammen med dem store deler av dagen, derfor er det viktig at vi samarbeider på en god måte. Vi bruker mye tid og krefter på å utarbeide planer, skrive referat og evalueringer. Dette er et nødvendig grunnlag for arbeidet med barna og viktig informasjon til dere. Vi håper dere tar dere tid til å lese det vi skriver. Tilvenning til barnehagen Et nytt barnehageår starter i august både for både gamle og nye barn. Vi har gode rutiner for tilvenning av nye barn (og foreldre). Vi inviterer alle nye foreldre til et informasjonsmøte etter hovedopptaket. Barna kan komme på besøk, avtal med pedagogisk leder. Tilvenningstid ved oppstart er individuell. Vi oppfordrer foreldre til å sette av minimum 3 dager. De første 3 dagene får dere får dere faste tider for å være i barnehagen. Erfaring viser at barn som opplever en god og trygg tilvenning, kommer fort inn i barnehagens rutiner og tar fornøyd farvel med foreldrene når de går. For de gamle barna er dette også en innkjøringsperiode. Selv om de kjenner barnehagen og mange av de voksne, vil mye endre seg etter ferien. De er blitt litt eldre, det er noe nytt personale og det kommer nye barn som gjør at sosial posisjon endres. Det er viktig at dere som foreldre og vi voksne i barnehagen tar hensyn til dette. Samarbeid barnehage / skole Det er laget klare samarbeidsrutiner for overgangene mellom barnehagen og skole i Bærum. Kommunen er opptatt av å trygge og sikre overgangene mellom de ulike læringsinstitusjonene. Les om helhetlig opplæringsløp på Bærum kommunes hjemmesider:

12 angsrutiner%20bk.pdf Vi har i hovedsak barn som skal til Eikeli- og Eiksmarka skole. Milepeler i overgangen: Oktober / November Foreldremøte i barnehagen med informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna på skolestart. April /mai Avslutnings / oppsummeringssamtaler. Siste foreldresamtalen i barnehagen med utfylling av overgangsskjema til skolen.

13 Fagområdene Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nyskjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert men vil være representert på ulike arenaer og i ulike situasjoner Rammeplanens 7 fagområder legger opp til progresjon på en slik måte at barn får en utvikling ut fra egne behov og forutsetninger, og som gir rom for mestring og glede i hverdagen. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er viktig. Personalet i barnehagen skal ha kunnskap om språkutvikling og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter. Vi har laget et språkrom i barnehagen som inneholder ulikt språkmateriell samt bibliotek med lesekrok. Personalet skal være tydelig rollemodeller i barnets språkutvikling. 70% av det vi kommuniserer utad er gjennom kroppsspråket. Det er derfor viktig å være klar og tydelig i den verbale kommunikasjonen. Det må være samsvar mellom det vi gjør og det vi sier. Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna utvikler evnen til å: Lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne Videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd Bruke språket for å uttrykke og sette ord på følelser, ønsker, opplevelser og erfaringer. Det er viktig å bruke språket i konfliktløsning og lage og mestre gode relasjoner i lek. Få et positivt forhold til tekst og bilde gjennom bøker, bilder og media. Tekst skal omfatte både skriftlig og muntlige fortellinger, rim, regler og sanger. Lytte til lyder og rytmen i språket. Bli fortrolig med symboler som bokstaver og tallsiffer

14 For å jobbe i retning av disse målene må personalet: Skape tillit mellom barn, barn og voksen slik at barna føler trygghet og tillit. Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser. Skape tid og rom i hverdagen til å bruke språket både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø for alle barna gjennom å lytte, samtale, lek med lyd, rim, rytme og fabulering ved hjelp av språk og sang Oppmuntre barn til å bruke språket aktivt. Skape miljøer der barn og voksne opplever spenning og glede ved lytte ulike måter språket brukes på Støtte barn som har kommunikasjonsvansker, sen språkutvikling eller er lite språklig aktive La barn møte bokstaver og siffer i daglige sammenhenger. Kropp, bevegelse og helse Barn utvikler grunnleggende fysiske og motoriske ferdigheter fra første dag. De tilegner seg kroppsbeherskelse, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Personalet i barnehagen skal ha kunnskap om og kjennskap til barns utvikling og helse. De skal tilrettelegge for og inspirere barna til å søke fysiske utfordringer, og vite hvilke aktiviteter som fremmer læring og utvikling. Variert fysisk aktivitet ute og inne gir grunnlag for god kroppsbeherskelse og motoriske ferdigheter. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for sosial kompetanse. Gjennom arbeidet med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfattning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.

15 Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, gorv- og finmotorikk, rytme og motoriskfølsomhet. Får gode erfaringer med uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning, kroppslige utfordringer og forståelse av hvordan en bruker og tar vare på miljøet og naturen. Utvikler forståelse for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Får kunnskap om kroppen betydningen av gode vaner og sundt kosthold. For å jobbe i retning av disse målene må personalet: Tilrettelegge for fysisk og motorisk aktivitet både ute og inne. Forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirere alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter. Følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap Bidra til et sunt og variert kosthold, frukt daglig Antall, rom og form Matematikk er språk. Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form, argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvaret for å tilrettelegge og oppmuntre barn til å telle, bli kjent med tallenes form, innhold, mengdebegreper, målinger, mønster og størrelser gjennom dagligtale. Personalet i barnehagen skal også flette inn matematiske utfordringer i hverdagen. De skal tilby ulikt materiale som fremmer kunnskap og ferdigheter innenfor dette området. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Blir kjent med ulike matematiske begreper

16 Erfarer, utforsker og leker med ulike mønstre og former Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: Ha kunnskap om matematiske begreper som de bruker gjennomtenkt og godt Gi barna matematiske ufordringer som å telle og måle Leke med og bevisstgjøre mengdebegrepet og bruk av begrepet som redskap/verktøy Bruke spill, eventyr og fortellinger konkreter, eksperimenter med matematiske utfordringer Bevisstgjøre ordet størrelser visuelt, gjennom lek og bruk av begrepet i dagligtale. Være lyttende i forhold til den matematikken barna bruker/uttrykker gjennom aktiviteter i hverdagen Resonere og undre seg over matematiske begreper og stimulere til at barna bruker språket som redskap for logisk tenkning Være nysgjerrig og utforskende omkring antall, rom og form sammen med barna Nærmiljø og samfunn Barnehagen er ofte det første møte med den store verdenen. Selv om barnehagen og de som er der er en del av nærmiljøet er dette et nytt sted og nye barn og voksne å forholde seg til. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nyskjerrighet. Barnehagen skal styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet gjennom medvirkning og utforskning av nærmiljøet. Hva finnes av natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner i lokalsamfunnet.

17 Gjennom arbeide med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barn: Blir kjent med verden i og utenfor barnehagen. Erfarer at alle mennesker uansett alder og forutsetninger er betydningsfulle og tilhører og deltar i nærmiljøets fellesskap. Opplever at det ikke er forskjell på gutter og jenter. Blir kjent med og deltar i historie/kultur og forandringer i lokal samfunnet og nærmiljøet. Være gode forbilder og opptre slik at barna får støtte i egen identitet og respekt for hverandre uansett alder og forutsetninger. Får kjennskap til verdier og holdninger. Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: Skape rom for barns medvirkning, deltagelse og påvirkning av fellesskapet. Ta barna på alvor og la dem få lov til å erfare at deres varg og erfaringer kan påvirke en situasjon både for dem selv og andre. Behandle gutter og jenter likt Vise interesse for barnas bo- og lokalmiljø Bruke nærmiljøets ressurser Bruke nærmiljø og kommunen til ulike turer. (Trafikkregler). Snakke om forskjellige steder og hvor vi bor. Besøke skolen barna skal gå på

18 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er viktige områder i barns hverdag og oppvekst. Vi har ulike måter å oppfatte verden og mennesker på. Dette preger ofte våre holdninger og verdier. Fagområdet legger grunnlaget for en del etiske normer og holdninger. Det er flere religioner og kulturer i Norge i dag. I barnehagen skal det være plass til ulike religioner og kulturer. Det er derfor viktig at vi respekterer det mangfoldet som er samtidig som barnehagen skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen må også gjennom den etiske veiledningen den gir barna ta hensyn til barnas forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse tilknytning. Det er viktig at den enkelte voksne i barnehagen har et bevisst og gjennomtenkt forhold til sitt verdigrunnlag, sine normer og sitt menneskesyn. Kommunen og barnehagen har sine verdier å jobbe etter. Hele personalet må reflektere og vise lojalitet mot disse. Man skal være seg bevisst sin rolle som formidler og gi rom for å gruble, spørre og svare på ulike spørsmål og/eller utsagn fra barna. Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: Blir tatt på alvor og at det er rom og anledning til å undre seg og tenke over spørsmål. Samtaler og fortellinger er også viktige aspekter i dette fagområdet. At vi utviler toleranse, interesse og respekt for hverandre uansett bakgrunn, kultur og religion. Blir presentert for tradisjoner knytte til høytider og tradisjoner. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: Være seg bevisst sine holdninger og etiske verdier Møte barna med respekt og ha til å lytte. Ta barna på alvor, gi dem tid til undring Hjelpe barna å finne konstruktive løsninger i konfliktsituasjoner. Legge til rette for tradisjoner og høytidsmarkeringer som bursdager, jul, påske.

19 Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet gir rom for opplevelser og aktiviteter både ute og inne hele året. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Barn elsker å være ute og naturen er en kilde til opplevelser. Den gir inspirasjon til etiske uttrykk. Barnhagen følger naturlig årstidene og det disse har å by på. Fagområdet skal gi barna kjennskap til naturen og dens innhold slik at de gradvis får et forhold til og opplever utviklingen i de forskjellige årstidene og i naturen generelt.barna skal også etter hvert forstå samspill i naturen og mellom naturen og menneskene. Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna: Får kjennskap til de fire årstidene og opplever glede ved å ferdes i naturen. Får erfaringer og kunnskaper om forskjellige dyr og det som vokser i naturen. Lærer å lytte til lyder i naturen. Undrer seg over ting som skjer i naturen. Eksperimentere og systematisere, beskrive og snakke om ting som skjer i den fysiske verdenen. Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: Ha en viss kunnskap om planter, dyr og om samspillet og prosessene i naturen. Overføre noe av denne kunnskapen til barna. Gi barna tid til undring undre seg sammen med dem og stimulere til nyskjerrighet og vitebegjær både ute og inne. Presentere barna for ulike friluftsaktiviteter og inkludere disse og barnehagens uteliv i hverdagen. Gi barna kunnskap om og erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen La barna få ta del i ulike prosjekter med planter, dyr og insekter. Lære barna å ta vare på naturen ikke kaste fra seg papir, ikke brekke grener på trær og busker o.l

20 Kunst, kultur og kreativitet Fagområdet skal gi muligheter og rom for å oppleve kunst og kultur. De skal få mulighet til selv å uttrykke seg estetisk gjennom for eksempel sang, dans, tegning, maling, lek. Kulturelle opplevelser som deles gjør noe med fellesskapet og det bidrar til å styrke samhørigheten blant både store og små. Barn skaper sin kultur ut fra egne opplevelser. Fagområdet omhandler ulike former for kunst, kultur og kreativitet og er med på å bidra til å skape fortrolighet med og tilhørighet til det å kunne uttrykke seg kulturelt. Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: Utvikle evnen til å lytte, observere, og uttrykke seg. Refleksjon over det barnet ser og opplever Bevisst forhold til samspill mellom kunst, kultur og lek Legge til rette for fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse For å arbeide i retning av disse målene må personalet: Sørge for at barn har tilgang til bøker, bilder, instrumenter og ellers variert lekemateriell. Skape rom for både voksen- og barnestyrte aktiviteter. Være lyttende og oppmerksomme i forhold til barns kulturelle uttrykk. Motivere barna til å uttrykke seg gjennom kunst, kultur og kreativ Gi barna anledning til å bli kjent med ulike måter å bygge hus på, håndverk, kulturminner og naturens oppbygging.

21 PROGRESJON Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år Alt til sin tid I løpet av barnehagetiden skal barna tilegne seg et sett med ferdigheter og kunnskaper ut fra alder og modenhet. Fra å bable i vei til å utrykke seg verbalt med ord og setninger. Fra å holde en skje til å spise med kniv og gaffel. Alle skal ha noe å strekke seg etter og glede seg til. Når jeg blir elefant/hai skal jeg gå i Luciatog Vi har laget en progresjonsplan for noen ferdigheter for å illustrere hvordan vi tenker.

22 Progresjonsplan 1-2-åringene: Vi jobber mot at de skal kunne: Lek Sosialt samspill Språk/ kommunikasjon Motorikk Barns medvirkning Selvstendighet i hverdagsaktiviteter Vise interesse og nysgjerrighet. Utforske og oppleve (sanselek) Parallell-lek (å leke ved siden av hverandre) Begynne med samlek/rollelek Ta initiativ til lek Ha gruppetilhørighet og glede av samvær med andre. Være med å trøste og vise omsorg (empati) Begynnende turtaking. ( bytte på å bestemme og å ta initiativet) Ha humor Forstå enkle beskjeder. (eks. skal vi lese? Kan du hente boken?) Enkle begreper ( motsetninger, preposisjoner) Vite hvor nesen, munnen, øynene er Si enkle ord 2-ords setninger (2-åringen) Lære å gå, hoppe, løpe Gjenkjenne en del kroppsdeler Tegne Pusle Holde fargeblyanter Uttrykke ønsker og behov, og kunne hente det de vil ha. (Med kroppsspråk og etter hvert verbalt språk) Være med å velge aktiviteter, leker og lignende. (eks.trekke ting (sanger el.l.) ut av språkposer) Vise interesse for å spise/drikke selv. Drikke av kopp Ta på enkle plagg, som tøfler. Medvirke i påkledning. Kjenne rutiner ( rydde, dekke på, vaske hender ) ordensbarn Kunne hjelpe til Kjenne igjen navnet sitt. Fysisk velge aktiviteter/ leker Kjenne igjen og etter hvert kunne sanger/ regler/sangleker Uttrykke følelser