Model for praktisk ferdighetsutøvelse. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014

Transkript

1 Model for praktisk ferdighetsutøvelse Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014

2 Opplegg for foredraget Historisk utvikling: betydningen av praktiske ferdigheter Praktiske ferdigheter som komplekse handlinger Utvikling av modell for praktisk ferdighetsutøvelse Videreutvikling av modell og instrumentelt supplement Bruk av modell og PPS i ferdighetssenter og klinikk PPS og Modell for praktisk ferdighetsutøvelse

3 Historisk utvikling: betydningen av praktiske ferdigheter Fra 1870 årene Praktisk ferdighet som kunsten i sykepleie God sykepleie er det praktiske Vid forståelse av praktisk ferdighet Fra 2000 I dag vektlegges praktisk ferdighetslæring igjen Pasientsikkerhet Faglig forsvarlighet Smal forståelse av praktisk ferdighet - teknikk Fra 1970 årene Det praktiske er et bakteppe for viktigere ferdigheter som psykososial omsorg, ledelse og kommunikasjon Kroppen er ute av fokus

4 En vid forståelse av praktisk ferdighet vurdere prioritere samarbeide med pasienten med annet personell kommunisere handle En kombinasjon av teknikk, samhandling og omsorg skaper større kompleksitet

5 Utvikling av Modell for praktisk ferdighetsutøvelse i et doktorgradsarbeid( ): En utforskende studie av praktisk ferdighetsutvikling hos nyutdannede sykepleiere Bakgrunn for studien var en vanlig uttrykt antagelse blant sykepleiere og lærere at: nye sykepleiere tar igjen sin manglende praktiske ferdighet i rimelig tid når de kommer ut i praksisfeltet Mitt spørsmål var er dette virkelig sant???

6 Studien Fire nyutdannede sykepleiere ble observert og intervjuet gjennom sitt første praksisår. Hver sykepleier videofilmet x 6 (tre ganger hver i to ulike ferdigheter) -1. gangs mobilisering av pasient etter større abdominalt inngrep - Stell av kirurgisk sår inkludert fjerning av vakuumdren Pasient og sykepleier intervjuet etter hvert videoopptak Også fire større intervjuer med hver sykepleier i løpet av året Materiale: 24 videoopptak, 40 intervjuer i tilknytning til opptakene og 16 større intervjuer Bjørk IT (1999a 1999b), Bjørk IT, Kirkevold M (1999, 2000)

7 Teoretisk og analytisk arbeid for å utvikle modellen Teoretisk litteratur om omsorg og utdanning til sykepleier Motorisk læringsteori Sosial kognitive teori Situert perspektiv i læring Forskningsstudier og lærebøker om praktisk ferdighetslæring Analyse av videoopptak Utviklet kodeskjema basert på detaljerte trinn i de to prosedyrene (46 og 56 trinn som omhandlet hva som skulle sies og gjøres). Kodet for hvert 10 sekund: - hvilke trinn som ble gjort og i hvilken rekkefølge - flyt i hvert trinn - ren eller aseptisk fremgangsmåte - berøring, støtte, instruksjon - informasjon fra pasient og sykepleier - sosial prat, vokalisasjoner, miljøfaktorer

8 Modell for praktisk ferdighetsutøvelse Substans viser til at det inkluderes relevant innhold i form av bevegelser instruksjon og informasjon Sekvens gjenspeiler om bevegelser, instruksjon og informasjon utøves i en logisk rekkefølge Nøyaktighet innebærer presisjon i hver bevegelse og at den instruksjon og informasjon som er inkludert er korrekt og presis Flyt forekommer når hvert element i utøvelsen gir et inntrykk av letthet; når elementet virker «avsluttet» og uten nøling Integrasjon gjenspeiler evnen til å samkjøre de ulike elementene i en handling, for eksempel bevegelser, fysisk støtte og verbal kommunikasjon. Integrasjon innebærer også å se hva pasienten generelt har behov for parallelt med ivaretagelsen av de spesifikke behovene knyttet til den praktiske handlingen integrasjon nøyaktighet substans & sekvens flyt Omsorg viser seg ved at sykepleieren skaper en atmosfære preget av respekt, akseptasjon og oppmuntring. Omsorg omfatter omtanke for omsorg hele personen; det vil si at sykepleieren ikke bare forholder seg til pasientens følelser og reaksjoner i den konkrete handlingssituasjonen, men også til den totale opplevelsen av å være pasient Ida Torunn Bjørk

9 Videreutvikling av modellen til et redskap i undervisning, veiledning, refleksjon og formative evaluering

10 Tidslinje for utbredelse/videre utvikling av modell og instrumentelt supplement Passiv spredning Aktiv spredning Enkelte forskere, doktorgrads og master studenter begynte å bruke modellen som analyseredskap i sine prosjekt Etablering av Research in Nursing Skills (RiNS) Validering av modellen Utvikling av instrumentelt supplement Utvikling av felles prosjekter for implementering av modell og supplement Bjørk IT, Lomborg K, Nielsen CM, Brynildsen G, Fredriksen A-M, Larsen K, Reierson I-Å, Sommer I, Stenholt B. (2013) From theoretical model to practical use: an example of knowledge translation. Journal of Advanced Nursing, 69(10), doi: /jan Publisering av prosjekter

11 Validering Systematisk undersøkelse av innhold og utførelse av flere praktiske ferdigheter for å se om de var i tråd med modellens kategorier. Ferdigheter undersøkt Sårstell Mobilisering Kroppsstell Hjelpe med mat og drikke Sette bekken, urinflaske Leiring i seng Undersøke vitale tegn Stell av kateter, dren, intravenøs Sette injeksjoner Undersøkelses steder 4 Kliniske ferdighetssentre 17 Avdelinger på universitetssykehus 4 Avdelinger på regionale sykehus 9 Sykehjem Undersøkelsesland Metoder Deltagende observasjon Video-observasjon Konsensusdiskusjoner i ekspertgruppe (RiNS)

12 Instrumentelt supplement Klare definisjoner av kategoriene Nytt grafisk design Utvikle kvalitetskriterier for alle elementer i hver kategori Folderen kan fritt lastes ned fra Learning Educational material Folder dansk

13 Den vide forståelsen av praktisk ferdigheter som komplekse får konsekvenser for fagdidaktiske valg Fleksibilitet i innlæringen Øve ferdigheten i ulike scenario Omsorg og integrasjon av den praktiske handlingen krever pasientspesifikk tilnærming Ikke hovedfokus på rutinisering i innlæringen Dette krever tid det er langsom læring

14 Læring av praktiske ferdigheter skjer i to pedagogiske rom Skolen Praksis Personen som lærer Teoretisk undervisning Ferdighets senter der ferdigheten skal innlæres Hva fremmer overføring? Klinisk setting der ferdigheten skal utøves og utvikles Vi kan ikke se overføring Læringsredskaper kan bidra i denne prosessen PPS og Modell m/instrumentelt supplement

15 Veileder/lærer Studenter Bruk av modellen overordet tenkning Ferdighetssenter Klinikk Refleksjon over egen utøvelse og selvvurdering Observasjon av og veiledning av medstudent Veilede/undervise studenten under utøvelse/videreutvikling Formativ vurdering av studentens handlinger Reflektere over egen veiledning av studenter

16 Positive erfaringer ved bruk av modell og supplement Får en oversikt over elementer som er i spill under gjennomføring av praktiske ferdigheter og stimulerer til å se på variasjoner i egen utøvelse til ulike pasienter Gir et sett av begreper som fremmer felles diskusjon og forståelse i lærings og veiledningsprosesser Studenter, lærere og sykepleiere stimuleres til å fokusere på kvaliteten i utførelse av praktiske ferdigheter Studenter forstår grunnlaget for evaluering av sin ferdighetsutøvelse og opplever mer målrettet evaluering av prestasjon, ikke av person Veiledere opplever at de gir mer strukturert og nyansert tilbakemelding

17 Utfordringer i bruk av modell og supplement Vanskeligheter med å plassere elementer av handling innenfor de ulike kategoriene (til å begynne med), stiller spørsmål om det er et eksempel på den ene eller andre kategorien Integrasjon oppfattes som komplisert. Å integrere en spesifikk ferdighet i pasientens totale situasjon krever evne til å samtidig analysere pasientens situasjon og egne handlinger Artikler om bruk av modellen i ferdighetssenter, sykehus og sykehjem Brynildsen G og Bjørk IT. Improving the quality of nursing students clinical placements in nursing homes: an evaluation study. Nurse Education in Practice. Akseptert Nielsen C, Sommer I, Larsen K, Bjørk IT (2013) Model of practical skill performance as an instrument for supervision and formative assessment. Nurse Education in Practice, 13, Reierson IÅ, Hvidsten A, Wighus M, Brungot S, Bjørk IT. (2013) Key issues and challenges in developing a pedagogical intervention in the clinical skills centre an action research study. Nurse Education in Practice, 13,

18 Modellen og PPS Fra PPS Rammeverket i PPS speiler en tenkning om sykepleie som ivaretakelse av grunnleggende behov. En grunnleggende idé i utviklingen av PPS har vært å tydeliggjøre praktiske ferdigheter som noe mer enn teknisk kompetanse.

19 Tenkningen i PPS har vært basert på modell for praktisk ferdighetsutøvelse siden år å gjennomføre praktiske ferdigheter er komplekst - det krever en bred tilnærming som går utover det tekniske/manuelle -substans og sekvens i prosedyrene må bygge på forskningskunnskap og erfaringsbasert kunnskap -det er fokus på kompleksitet ved at oppmerksomhet mot pasienten, ikke bare teknikken, er en del av prosedyren gjennom den informasjon og instruksjon som skal gis før, under og etter prosedyrene -det er fokus på pasientrettigheter og pasientomsorg som ligger i etiske og juridiske retningslinjer i sykepleien, samt fokus på forskning om pasienterfaringer som ligger i kunnskapsstoffet -begrunnelsene som ligger i den mest omfattende prosedyrevarianten viser til kunnskapene bak de enkelte trinnene og dermed til kompleksiteten som preger praktiske ferdigheter i sykepleie