Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk"

Transkript

1 Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo

2 Modell for praktisk ferdighetsutøvelse Substans viser til at det inkluderes relevant innhold i form av bevegelser instruksjon og informasjon Sekvens gjenspeiler om bevegelser, instruksjon og informasjon utøves i en logisk rekkefølge Nøyaktighet innebærer presisjon i hver bevegelse og at den instruksjon og informasjon som er inkludert er korrekt og presis Flyt forekommer når hvert element i utøvelsen gir et inntrykk av letthet; når elementet virker «avsluttet» og uten nøling Integrasjon gjenspeiler evnen til å samkjøre de ulike elementene i en handling, for eksempel bevegelser, fysisk støtte og verbal kommunikasjon. Integrasjon innebærer også å se hva pasienten generelt har behov for parallelt med ivaretagelsen av de spesifikke behovene knyttet til den praktiske handlingen integrasjon nøyaktighet substans & sekvens flyt Omsorg viser seg ved at sykepleieren skaper en atmosfære preget av respekt, akseptasjon og oppmuntring. Omsorg omfatter omtanke for omsorg hele personen; det vil si at sykepleieren ikke bare forholder seg til pasientens følelser og reaksjoner i den konkrete handlingssituasjonen, men også til den totale opplevelsen av å være pasient Ida Torunn Bjørk

3 Utvikling av modellen Doktorgradsarbeid( ): En utforskende studie av praktisk ferdighetsutvikling hos nyutdannede sykepleiere Bakgrunn for studien var en vanlig uttrykt antagelse blant sykepleiere og lærere at: nye sykepleiere tar igjen sin manglende praktiske ferdighet i rimelig tid når de kommer ut i praksisfeltet Mitt spørsmål var er dette virkelig sant???

4 Studien Fire sykepleiere ble observert og intervjuet gjennom sitt første praksisår. Hver sykepleier videofilmet x 6 (tre ganger hver i to ulike ferdigheter) -1. gangs mobilisering av pasient etter større abdominalt inngrep - Stell av kirurgisk sår inkludert fjerning av vakuumdren Pasient og sykepleier intervjuet etter hvert videoopptak Også fire større intervjuer med hver sykepleier i løpet av året Materiale: 24 videoopptak, 40 intervjuer i tilknytning til opptakene og 16 større intervjuer

5 Teoretisk, empirisk og analytisk arbeid for å utvikle modellen Teoretisk litteratur om omsorg og utdanning til sykepleier Motorisk læringsteori Sosial kognitive teori Situert perspektiv i læring Forskningsstudier og lærebøker om praktisk ferdighetslæring A N A L Y S E 24 video-opptak av ferdighetsutøvelse

6 Tidslinje for utbredelse og utvikling av modell og instrumentelt supplement Passiv spredning Aktiv spredning Enkelte doktorgrads og master studenter begynte å bruke modellen som analyseredskap i sine prosjekt Etablering av Research in Nursing Skills (RiNS) Se referanseliste for artikkel om denne prosessen Bjørk et al Validering av modellen Utvikling av instrumentelt supplement Utvikling av felles prosjekter for implementering av modell og supplement Publisering av prosjekter

7 Instrumentelt supplement Klare definisjoner av kategoriene Nytt grafisk design Utvikle kvalitetskriterier for alle elementer i hver kategori Disse redskapene ligger til fritt bruk på

8 Bruk av modell og instrumentelt supplement Som teoretisk perspektiv i vitenskapelige arbeider Som analyseredskap i forskning om praktiske ferdigheter Som læringsredskap i klinisk ferdighetssenter Som læringsredskap i klinisk praksis

9 Læringsredskap i klinisk ferdighetssenter Observere og gi tilbakemelding på medstudenter s utførelse (peer learning mellom studenter) Refleksjon over og evaluering av egen utøvelse (studenter) Formativ evaluering av studentene (lærer) Til illustrasjon i undervisning og demonstrasjon (lærer)

10 Læringsredskap i klinikken Observasjon av og veiledning av medstudent (student) Refleksjon over egen utøvelse og selvevaluering (student) Veiledning og evaluering av studentenes utøvelse av praktiske ferdigheter (kontaktsykepleier og lærer) Refleksjon over egen veiledning av studentene (kontaktsykepleier og lærer)

11 Positive erfaringer ved bruk av modell og supplement Får en oversikt over elementer som er i spill under gjennomføring av praktiske ferdigheter og stimulerer til å se på variasjoner i egen utøvelse til ulike pasienter Fungerer som et redskap i undervisning, observasjon, veiledning, refleksjon og formativ evaluering av praktiske ferdigheter Gir et sett av begreper som fremmer felles diskusjon og forståelse i lærings og veiledningsprosesser Studenter, lærere og sykepleiere stimuleres til å fokusere på kvaliteten i utførelse av praktiske ferdigheter Studenter forstår grunnlaget for evaluering av sin ferdighetsutøvelse og opplever mer målrettet evaluering av prestasjon, ikke av person Veiledere opplever at de gir mer strukturert og nyansert tilbakemelding

12 Utfordringer i bruk av modell og supplement Vanskeligheter med å plassere elementer av handling innenfor de ulike kategoriene (til å begynne med), stiller spørsmål om det er et eksempel på den ene eller andre kategorien Integrasjon oppfattes som komplisert. Å integrere en spesifikk ferdighet i pasientens totale situasjon krever evne til å samtidig analysere pasientens situasjon og egne handlinger

13 Eksempel på prosjekt Hensikt Å utvikle og gjennomføre et nytt pedagogisk opplegg for klinisk ferdighetslæring i klinisk Ferdighetssenter (KFS) Metode Aksjonsforskningsdesign Aksjonsforskningsgruppe av 4 lærere som hadde 10 møter, implementering av 10 lærere for ett kull 1. års studenter Intervensjonen besto av: Systematisk bruk av Modell for praktisk ferdighetsutøvelse av lærerne under demonstrasjonen av ferdigheten i felles klasse, student-observatør som ga tilbakemelding til medstudentene i liten treningsgruppegruppen med hjelp av modell og supplement etter hver øvelsesrunde, gjendemonstrasjon av én gruppe på slutten av dagen i hel klasse med tilbakemelding fra de andre studentene ved hjelp av modell og supplement. Empiriske data: - videopptak av trening i KFS under leiring og gi mat og drikke + opptak av etter refleksjon, i studentkullet før nytt opplegg og i studentkullet etter nytt opplegg -referater fra møtene i aksjonsforskningsgruppen - referat fra 4 dialogmøter med de andre lærerne - loggbok skrevet av prosjektleder under hele arbeidet - intervju i fokusgrupper med studenter og lærere etter implementering av det nye opplegget SE REFERANSELISTEN Reierson et al 2013

14 Eksempel på prosjekt Hensikt: Å forbedre studentenes kliniske undervisning i fem utvalgte sykehjem Metode: Utforskende design Implementering av et forbedringsprogram over to år Deltagere var 80 kliniske veiledere, 230 studenter fra 1. og 3. studieår, 10 lærere Programmet besto av: -Et heldags felles introduksjonsprogram hvert semester hvor både studenter, veiledere, lærere og ledere i sykehjemmene var tilstede - Tett oppfølging de første 14 dagene i praksis -Felles rammer for veiledning og læring i alle sykehjemmene - Bruk av Modell for praktisk ferdighetsutøvelse av veiledere og studenter - Studentene skrev - jevnlige møter mellom kliniske veiledere og lærere - 1. og 3. års studenter arbeidet sammen i sykehjemmene for å styrke peer-learning Empiriske data - Logger med tema: 1) introduksjonsdag og de første 14 dagene, 2)bruk og nytte av modellen - Spørreskjema med Clinical Learning Environment Inventory og egenutviklede spørsmål knyttet til forbedringsprogrammet Artikkel er under skriving

15 Eksempel på prosjekt Hensikt: Undersøke om modellen kunne styrke ferdighetslæring i en klinisk setting Metode: Aksjonsforskning over to semestre. Setting var medisinske og kirurgiske avdelinger Deltagere var 9 kliniske veiledere og 44 sykepleiestudenter Aksjonen besto av: - Introduksjon av modellen til studentene før de gikk ut i praksis - En dags møte for veiledere med undervisning om modellen og analyse av video-opptak fra klinisk undervisning med bruk av modellen -Ti halvdags samlinger for de kliniske veilederne hvor de presenterte og diskuterte egne erfaringer med veiledning, hjelpemiddel var logger som de skrev i forbindelse med veiledningen, analyse av videoopptak av veiledningssituasjoner og diskusjon av disse med hjelp av modellen Empiriske data var: -72 loggbøker - to fokusgruppe intervju med de kliniske veilederne - to fokusgruppe intervju med studenter etter praksisperioden (i alt fire intervju) Se referanselisten Nielsen et al 2012

16 Litteratur Bjørk IT (1999a) Hands-on nursing: new graduates practical skill development in the clinical setting. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, Norge. Bjørk IT (1999b) Practical skill development in new nurses. Nursing Inquiry 6(1): Bjørk IT, Kirkevold M (1999) Issues in nurses practical skill development in the clinical settng. Journal of Nursing Care Quality 14(1): Bjørk IT, Kirkevold M (2000) From simplicity to complexity: developing a model of practical skill performance. Journal of Clinical Nursing 9(4): Bjørk IT, Breievne G. (2011) Kropp og velvære i sykepleien. Grunnleggende sykepleie. Bind 2. (tidligere utgave 2005, bind 1) Gyldendal ad Notam, Oslo, Norge. Bjørk IT, Lomborg K, Nielsen C, Brynildsen G, Fredriksen AMS, Larsen K, Reierson IÅ, Sommer B, Stenholt B (2013). From theoretical model to practical use: an example of knowledge translation. Early view doi: /jan Nielsen C, Sommer I, Larsen K, Bjørk IT (2012) Model of practical skill performance as an instrument for supervision and formative assessment. Nurse Education in Practice Early view Reierson IÅ, Hvidsten A, Wighus M, Brungot S, Bjørk IT. Key issues and challenges in developing a pedagogical intervention in the simulation skills centre an action research study. Accepted in Nurse Education in Practice. Utgivelse ca. septemeber 2013.

Model for praktisk ferdighetsutøvelse. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014

Model for praktisk ferdighetsutøvelse. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014 Model for praktisk ferdighetsutøvelse Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014 Opplegg for foredraget Historisk utvikling: betydningen av praktiske ferdigheter Praktiske ferdigheter som

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten i utøvelse av praktiske ferdigheter. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 22. januar 2015

Hvordan styrke kvaliteten i utøvelse av praktiske ferdigheter. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 22. januar 2015 Hvordan styrke kvaliteten i utøvelse av praktiske ferdigheter Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 22. januar 2015 Oversikt Betydningen av praktiske ferdigheter i sykepleie: historisk utvikling En vid

Detaljer

God utøvelse av intensivsykepleie: om læring av prak7ske ferdigheter. Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo

God utøvelse av intensivsykepleie: om læring av prak7ske ferdigheter. Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo God utøvelse av intensivsykepleie: om læring av prak7ske ferdigheter Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo Prak7sk ferdighet - en vesentlig del av intensivsykepleierens

Detaljer

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor

Detaljer

Modell for praktisk ferdighetsutøvelse som lærings- og veiledningsredskap

Modell for praktisk ferdighetsutøvelse som lærings- og veiledningsredskap 1 Modell for praktisk ferdighetsutøvelse som lærings- og veiledningsredskap RiNS 2011 Irene Sommer, Karin Larsen, Carsten Nielsen, Anne-Marie Skovsgaard Frederiksen, Ida Torunn Bjørk, Kirsten Lomborg,

Detaljer

Betydningen av Ida Torunn Bjørks forskning

Betydningen av Ida Torunn Bjørks forskning Betydningen av forskning på kompetanse og kompetanseutvikling i sykepleie Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap Betydningen av Ida Torunn Bjørks forskning Siden

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Fra teoretisk model til anvendelse i uddannelse, klinik og forskning: et eksempel på knowledge translation.

Fra teoretisk model til anvendelse i uddannelse, klinik og forskning: et eksempel på knowledge translation. Fra teoretisk model til anvendelse i uddannelse, klinik og forskning: et eksempel på knowledge translation. RiNS gruppen præsenterer Britta Stenholt, Sygeplejerskeuddannelsen, VIA University College, Dannmark.

Detaljer

Integrering av medisinske/naturvitenskaplige emner i ferdighetstrening. Laila Garberg Hagen, Høgskolen i Østfold

Integrering av medisinske/naturvitenskaplige emner i ferdighetstrening. Laila Garberg Hagen, Høgskolen i Østfold Integrering av medisinske/naturvitenskaplige emner i ferdighetstrening Laila Garberg Hagen, Høgskolen i Østfold Ferdigheter Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Om utdanningsforskning i sykepleieutdanningen. Ida Torunn Bjørk Professor emerita Avdeling for sykepleievitenskap

Om utdanningsforskning i sykepleieutdanningen. Ida Torunn Bjørk Professor emerita Avdeling for sykepleievitenskap Om utdanningsforskning i sykepleieutdanningen Ida Torunn Bjørk Professor emerita Avdeling for sykepleievitenskap Utdanning i sykepleie har generelt ikke vært oppfattet som interessant å forske i Noen omtrentlige

Detaljer

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Sykepleiepraksis Etablert lenge før sykepleievitenskapen Sykepleievitenskap

Detaljer

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Fiona M. Flynn, universitetslektor og stipendiat, USN ALNSF fagkongress, Tønsberg 2018 Gå inn på Menti.com Legg inn kode 62 22 34

Detaljer

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse:12.45 Mb Boken gir en systematisk fremstilling

Detaljer

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse: 14.03 Mb Boken gir en systematisk fremstilling

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2007

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2007 splan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2007 Emneansvarlig: Foss og Ida Torunn Bjørk Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 33 t.o.m. uke 38, 2007 Undervisningsdager:

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene Anne-Karine Hjortnæs, Spesialrådgiver og redaktør Marit Solhaug, Redaksjonssjef Ann Kristin Rotegård, Avdelingssjef Bakgrunn Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover krav til koordinering

Detaljer

Utfordringer i ferdighetslæring og overføring mellom ferdighetssenter og klinikk

Utfordringer i ferdighetslæring og overføring mellom ferdighetssenter og klinikk Utfordringer i ferdighetslæring og overføring mellom ferdighetssenter og klinikk Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Institutt for helsefag, Høgskolen i Telemark Noen

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite

Detaljer

Nyutdannede sykepleieres manglende praktiske sykepleieferdigheter

Nyutdannede sykepleieres manglende praktiske sykepleieferdigheter Klinisk sygepleje 20. årgang nr. 4 2006 23 Nyutdannede sykepleieres manglende praktiske sykepleieferdigheter Lack of professional skill in newly trained nurses This article discusses possible reasons for

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Vurdering av ikke-tekniske ferdigheter

Vurdering av ikke-tekniske ferdigheter Vurdering av ikke-tekniske ferdigheter Kjersti F. Henriksen og Fiona M. Flynn Universitetslektorer og doktorgradsstipendiater Institutt for sykepleie- og helsevitenskap 03.09.2018 Vurdering av ikke-tekniske

Detaljer

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelorutdanningen i sykepleie Student: Studentummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå Bachelor

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1MAKOMSA/1 Kommunikasjon, samhandling og Relasjonsarbeid er viktig i alt helse- og sosialfaglig arbeide med barn, unge og familier. Kompetanse i omfatter blant annet å kunne etablere,

Detaljer

Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet

Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet Norgesuniversitetets høstkonferanse i Tromsø, Thrina Loennechen og Martin Burman Disposisjon Beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2010

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2010 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2010 Emneansvarlig: Foss og Line K. Bragstad Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 33 t.o.m. uke 38, 2010 Undervisningsdager:

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 24.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE DET ER IKKE BARE TEKNISK KOMPETANSE SOM ER VIKTIG OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE GURI RASMUSSEN 1 STILLINGSBESKRIVELSE FRA 1892 DET PÅLIGGER OVERSØSTEREN Å BISTÅ VED OPERASJONER, SAMT

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 18.01.2016 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

(Wiliam, 2007, s. 187)

(Wiliam, 2007, s. 187) Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Videreutdanningen i operasjonssykepleie er et heltidsstudium på tre semester. Studiet bygger

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han

Detaljer

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI BAKGRUNN OG KONTEKST Bakgrunn Studiebarometeret viser for

Detaljer

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Studentaktiv avdeling

Studentaktiv avdeling Øya Helsehus Studentaktiv avdeling Hvorfor og hvordan? ØYA PROSJEKTET Helsehus i samme hus som ASP gir : Unike muligheter for samarbeid Mulighet for å utvikle modeller for læring i praksis i samarbeid

Detaljer

Pilotprosjektet «Kombinerte stillinger» Samarbeidsorgan HMN rhf, og HNT, Fylkesmannen i NT

Pilotprosjektet «Kombinerte stillinger» Samarbeidsorgan HMN rhf, og HNT, Fylkesmannen i NT Pilotprosjektet «Kombinerte stillinger» Samarbeidsorgan HMN rhf, og HNT, Fylkesmannen i NT Utprøvingen skulle gi svar på: Hvordan forenkle/forbedre samarbeidetmellom universitet og praksisfeltet? Hvordan

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng.   Sist justert Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 20.09.19 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet Hensikt På bakgrunn av tidligere og pågånde prosjekt: å

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

BACHELORUTDANNING- SYKEPLEIE - heltid

BACHELORUTDANNING- SYKEPLEIE - heltid Høgskolen i Telemark Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for helsefag - Sykepleierutdanningen BACHELORUTDANNING- SYKEPLEIE - heltid Plan for Kliniske studier - generell del Vedtatt i Instituttstyret

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

I vårsemesteret 2012 ble pbl-undervisningen i 3.semester evaluert av lærere og studenter.

I vårsemesteret 2012 ble pbl-undervisningen i 3.semester evaluert av lærere og studenter. Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Evaluering av pbl-veiledere og studentgrupper i 3. semester uke 9 18 våren 2012, kull v11 I vårsemesteret 2012 ble pbl-undervisningen i 3.semester evaluert

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Last ned Arbeids- og organisasjonspsykologi. Last ned

Last ned Arbeids- og organisasjonspsykologi. Last ned Last ned Arbeids- og organisasjonspsykologi Last ned ISBN: 9788202343071 Antall sider: 473 Format: PDF Filstørrelse:27.37 Mb Målet med denne boka er å analysere og utfordre etablerte forestillinger om

Detaljer

FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS

FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS Berit Mosseng Sjølie FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS VINN - VINN VINN (?) Prosjekt 2011-2013 for utprøving av nye læringsmetoder i praktiske studier Hvorfor er ikke nyutdannede sykepleierne bedre

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016 Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Dagrunn Nåden Dyrstad Intensivsykepleier, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger uis.no Læringsnettverket for utvikling av gode pasientforløp

Detaljer