Sykepleierutdanningen behov i framtiden

Transkript

1 Sykepleierutdanningen behov i framtiden Førstelektor Jan Gunnar Dale Universitetet i Agder Jan Gunnar Dale, UiA 1

2 Utfordringer Samfunnet er i endring Fra industrisamfunnet til kunnskaps- og informasjonssamfunnet Helsevesenet er i endring Mottakere av helsetjenester er i endring Sykepleie(rollen) er i endring Fra håndverk til kunnskapsbasert praksis Utdanningen er i endring Fra fagutdanning til høgskole- og universitetsutdanning Endres disse i takt?? Jan Gunnar Dale, UiA 2

3 Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching (Benner 2010) Har evaluert/studert ulike profesjonsutdanninger: Ingeniørutdanningen Juristutdanningen Teologiutdanningen Legeutdanningen Sykepleierutdanningen 4-årig forskningsprosjekt ledet av professor Patricia Benner. De studerte de høyest rankede utdanningene ved 9 universiteter i USA Jan Gunnar Dale, UiA 3

4 Vurdering av sykepleierutdanningen Hovedkonklusjon:»Behov for radikale endringer» Forskerne dokumenterer et betydelig gap mellom utdanningens innhold og de krav som stilles til dagens sykepleierarbeid Jan Gunnar Dale, UiA 4

5 Forslag fra forskergruppen Studentene må utvikle sine evner til å resonnere klinisk, trenger da: 1. «Klinisk fantasi» dvs evne til å se muligheter, ressurser og begrensninger i pasienters og pårørende sin situasjon 2. «Evner til relevansvurdering» dvs hvilken type kunnskaper som er relevant å aktivere i ulike kliniske situasjoner 1 og 2 krever erfaringslæring Jan Gunnar Dale, UiA 5

6 Forslag fra forskergruppen Situert læring dvs evnen til integrasjon av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Undervisning som skal øve opp studentenes evner til relevansvurdering og foregår innenfor en ramme av konkrete situasjoner. Jan Gunnar Dale, UiA 6

7 Forslag fra forskergruppen Fokusere mer på: Problem- og ressursanalyser Integrasjon Refleksjon Jan Gunnar Dale, UiA 7

8 Mulige årsaker til at sykepleiere kun utfører håndhygiene i halvparten av tilfellene de er pålagt Jan Gunnar Dale, UiA 8

9 Forslag fra forskergruppen Fire endringer for å styrke integrering 1. Legge om fra en undervisning med presentasjon av kunnskap til en undervisning med vekt på at studentene skal utvikle evne til relevansvurdering, situert læring og handling 2. Integrere undervisningen i klasserom og klinikk 3. Større vektlegging av klinisk resonnement 4. Fra å vektlegge sosialisering til vektlegging av profesjonell dannelse Jan Gunnar Dale, UiA 9

10 Foreslår tre brede og omfattende læringsområder for sykepleierutdanningen 1. Læringsområde for kunnskap og vitenskap 2. Læringsområde for ferdigheter og klinisk resonnering 3. Læringsområde for etiske holdninger og profesjonell dannelse Jan Gunnar Dale, UiA 10

11 Kunnskapsbasert sykepleie kan defineres slik: Å utøve kunnskapsbasert sykepleie er å ta sykepleiefaglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forsknings basert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Jan Gunnar Dale, UiA 11

12 Ressurser Empirisk Teoretisk Etisk Estetisk Personlig Etisk Estetisk Jan Gunnar Dale, UiA 12

13 Forskningsbasert kunnskap I kunnskapsbasert praksis er vi opptatt av anvendt forskning som er rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. I denne modell av kunnskapsbasert praksis er det slik anvendt forskning vi betegner "forsknings basert kunnskap". Dette er kunnskap som kan være en veiviser for valg i praksis- og pasientnære situasjoner og i utøvelsen av praktisk og klinisk sykepleie Jan Gunnar Dale, UiA 13

14 Erfaringsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap eller praksiskunnskap er en hjørnestein i sykepleie og er kunnskap som erverves gjennom å praktisere. Det er kunnskap som "utvikles gjennom refleksive prosesser der praktikere lærer fra erfaring". Det er gitt mange navn til denne kunnskapen, blant annet skjønn, taus kunnskap, klinisk blikk, intuisjon eller klinisk ekspertise. Mye er også skrevet om hvordan slik erfaring utvikles, og hvordan den kan overføres til andre. Slik praksiskunnskap kan også være evnen en sykepleier har til å sette sammen hele kunnskaps-baserte praksismodellen i den virkelige verden. Gode møter mellom sykepleier og pasient forutsetter at sykepleieren kan finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i lys av sin erfaring i møte med den individuelle pasient. Jan Gunnar Dale, UiA 14

15 Kontekst Kontekst er knyttet til: Kultur Forståelsesramme Ressurser Etiske forhold Politikk.. Den kliniske situasjonen Jan Gunnar Dale, UiA 15

16 Pasient/brukerkunnskap I NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt heter det at: "... pasienten representerer en kunnskapsressurs for tjenesteyterne i vurderingen av hvilken helsehjelp som skal gis". Demokratiseringen av helsevesenet faller sammen med den plass pasienter og brukere har i kunnskapsbasert praksis, nemlig at deres syn skal imøtekommes og vektlegges når beslutninger om dem skal fattes. Jan Gunnar Dale, UiA 16

17 Å anvende kunnskapsbasert praksis å sette modellen sammen Kunnskapsbasert praksis innebærer å sette elementene i modellen sammen i praksis. Praksis kan være møter med individuelle brukere eller grupper av befolkningen eller i undervisning av studenter. En kunnskapsbasert praksis krever mer enn forskningsbasert kunnskap. En god sykepleier integrerer kunnskap fra forskning sammen med sin erfaringsbaserte kunnskap og sine ferdigheter på en slik måte at pasienten oppnår optimal sykepleie. Empati og evne til kommunikasjon/refleksjon er også nødvendig for å få dette til. Jan Gunnar Dale, UiA 17

18 Trinnene i kunnskapsbasert praksis: Oppsummering Å sette modellen sammen beskrives også som trinnene i kunnskapsbasert praksis. De vanlige trinnene er: Formulere et godt spørsmål (Problemanalyse) Finne forskningsbasert kunnskap. Kritisk vurdere kunnskapen Integrere gyldig og anvendbar forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens preferanser og overføre dette til praksis Evaluere egen praksis Jan Gunnar Dale, UiA 18

19 Fasiliteter ved UiA: Mini-sykehus Jan Gunnar Dale, UiA 19

20 Hjemmehjelptjenesten: trening og evaluering Jan Gunnar Dale, UiA 20

21 450 m 2 ehelse-lab et Mini helse-norge Klinikklaboratorium med: Sykehus Sykehjem Helseklinikk Mobile hjemmetjenester Pasienthjem med sensorer og smarthus teknologi Undervisning Forskning Utvikling Utprøving av ny teknologi Til nytte for brukere Jan Gunnar Dale, UiA 21

22 ehelse Lab et Mini helse-norge Høyteknologisk infrastruktur for samhandling Jan Gunnar Dale, UiA 22

23 Person-Centered Communication and Reflection Model (Zoffmann m.fl 2008) Jan Gunnar Dale, UiA 23

24 Kommunikasjonssoner: Sone 5: fokusert kommunikasjon tar opp vanskelige/utfordrende temaer som er aktuelle her og nå i forhold til pasientens opplevelse av sin situasjon Sone 4: kommunikasjon om pasientens dagligliv, men tar ikke opp aktuelle vanskelige situasjoner Sone 3: kommunikasjonen handler om temaer som viktige for den aktuelle pasientgruppen generelt Sone 2: kommunikasjonen handler om generelle helseproblemer med lite fokus på den aktuelle sykdom/situasjon Sone 1: kommunikasjonen handler overhodet ikke om pasientens sykdom eller situasjon Jan Gunnar Dale, UiA 24

25 Hindringer for å få til en fokusert kommunikasjon Situasjonens kompleksitet Tidsmangel Motvilje/tilbakeholdenhet mot å ta opp vanskelige tema (fra begge sider) Eksplisitte, fokuserte problemer blir ikke artikulert Samtalen blir for mye sykdomsorientert Vanskelig å bygge bro mellom sykdommen og dagliglivet Jan Gunnar Dale, UiA 25

26 Refleksjonsnivåer: I: sykepleieren reflekterer over observasjoner som ble gjort uten at pasienten er involvert i refleksjonene (observerer tegn, symptomer, osv) II: sykepleieren reflekterer fortsatt alene, - om temaer som er vanskelige å observere. Refleksjonen er basert på profesjonelle antagelser om hva som er vanskelig og viktig - uten å innhente pasientens bekreftelse III: sykepleier og pasient reflekterer sammen tema/fokus for refleksjonen og hvordan dette ble oppfattet ble delt gjennom å utveksle tanker, følelser og ideer IV: pasienten har kommet så langt gjennom refleksjon på nivå III at han når et dypere nivå hvor han reflekterer uavhengig av sykepleieren. Selv om sykepleieren ikke er direkte involvert kan hun utfordre pasienten til å starte refleksjon. Jan Gunnar Dale, UiA 26

27 Reelle handlingsalternativer Å ikke reflektere selv om problemet presenteres Refleksjonen er og forblir generell og ikke-situasjonell Situasjonell refleksjon: man beveger seg fra observasjonsstadiet (I) til en gjensidig og uavhengig refleksjon (IV) Situasjonell refleksjon ga bedre problemløsning person-spesifikk kunnskap ble skapt i fellesskap Jan Gunnar Dale, UiA 27

28 Referanser Benner, P., Sutpen, M., Leonard, V. og Day, L. (2010). Å utdanne sykepleiere. Behov for radikale endringer. Oslo: Akribe. Nortvedt, M., Jamtvedt, G., Graverholt, B. og Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert. Oslo: Norsk sykepleierforbund Zoffmann, V., Harder, I. og Kirkevold, M. (2008). Person-Centered Communication and Reflection Model: Sharing Decision-Making in Chronic Care. Qualitative Health Research, 18, Jan Gunnar Dale, UiA 28