Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014"

Transkript

1 Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 Sendt til mottakere Rapport for perioden Totalt antall komplette besvarelser: 320, dvs en responsrate på 22,5% Link til spørreskjema: https://easyfact.no/reply/xsvpnofwoop Innledende tekst til undersøkelsen: « trådte regelverk om obligatorisk uavhengig kontroll i kraft. Det er utarbeidet en veileder i regi av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) for å ivareta disse kravene. Standard Norges komité SN/K 516 har fått som mandat å utarbeide en frivillig standard som skal gi grunnlag for å ivareta både offentligrettslige (myndighetspålagte) og privatrettslige (byggherrestyrte) krav om kontroll. Vi ber om dine synspunkter for å kunne bidra til utvikling av best mulige verktøy for å oppnå vårt felles mål: Økt kvalitet og færre feil/mangler i byggeprosjekter. Undersøkelsen tar 5-10 min å besvare og er anonym.» Hvem er eier av den virksomhet du er ansatt i? Vennligst velg eierform som passer best 9 19 Statlig myndighet eller etat Kommunal eller fylkeskommunal enhet/etat Offentlig heleiet foretak (f eks KF, FKF, HF, AS) Privat foretak (AS, ENK, KS) 216 Annet Totalt antall svar: 320

2 Antall Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 i regi av Norges bygg- og eiendomsforening NBEF (v2) Din stilling i organisasjonen? Vennligst angi hvilken stillingskategori som passer best Adm.direktør / daglig leder Avdelings- / seksjonsleder 63 Prosjektleder, senioringeniør Saksbehandler, ingeniør Annet 128 Totalt antall svar: 320 Rolle i forbindelse med byggeprosjekter Vennligst angi hvilken rolle du ivaretar i forbindelse med meldepliktige tiltak (du kan sette flere kryss)

3 Antall Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 i regi av Norges bygg- og eiendomsforening NBEF (v2) Kommentarer: konsernets utviklingssjef i Norge og ansvarlig for markedsføring Arbeidsgiverorganisasjon Plassering og beliggenhetskontroll, landmåling Kvalitetsleder og har ansvar for å følge opp vår sentrale godkjenning Rådgiver i byggesak og systemkrav for entreprenører (utførende) Forsikringsselskap. Forsikringer for entreprenører og prosjekterende. Rådgivende konsulent PGL, KU, RIBr og mye mer... Undervisning, foreleser temaet for master studenter Ansvar for prosjektutvikling og prosjektering i regi av totalentreprenør (totalentrepriser) Forvalter/besitteransvar Forsikring FDV Rådgiver undervisning, rådgivning Prosjektleder Roller innen SHA Vi representerer tiltakshaver (byggherre) Materialprodusent konsulent KUT brannsikringstiltak Leverandør Prosjektutvikler tidlig fase ikke involvert i enkeltprosjekter Prosjekteringsleder Kontraktsansvarlig Type av byggeobjekter Vennligst angi hvilke typer objekter du/dere arbeider med (du kan sette flere kryss) Bolig og småhus Nærings- og yrkesbygg Skoler og barnehager Formålsbygg, kulturhus, helsebygg, idrettsanlegg Annet Totalt antall svar: 320

4 Kommentarer: Infrastruktur: Veier, tunneler, havner og lufthavner, Elenergi produksjon- og distributionsystemer industri Vei, bruer og annen energi installasjoner Alle mulige typer bygg og anlegg, både over og under bakken Fjellanlegg Alle typer søknadspliktige tiltak Forsikringsselskapets kunder utfører og prosjekterer alle typer landbaserte bygg og anlegg. Samferdsel Statoil sine byggeprosjekt på landanlegg, kontaktperson mot kommuner Store boligbygg (leilighetsbygg) Industri, infrastruktur, kraftverk Spesielle anlegg ikke dekket over kaier Tekniske installasjoner; kuldeanlegg, varmepumper, automasjon Separate avløpsanlegg undervisning, rådgivning Tomteopparbeidelse og infrastruktur Infrastrukturprosjekter Industri, olje o gass, anlegg mv. kommunal boliger flyplass T2 utbyggingen på Gardermoen universitet DIv anlegg bruer, kulverter og støttemurer sykehus, etc.

5 Antall Antall Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 i regi av Norges bygg- og eiendomsforening NBEF (v2) Erfaring med feil, reklamasjoner og sviktende kvalitet Hvor ofte har du/dere slitt med dårlig kvalitet eller feil i løpet av garantiperioden (5 år etter overlevering) på følgende områder Vet ikke, ikke relevant/ingen erfaring Aldri I sjeldne tilfeller Ganske ofte Svært ofte Totalt antall svar: 320 Samme spørsmål men gruppert på hyppighet Fuktsikring og lufttetthet Bygningsfysikk forøvrig Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Brannsikkerhet Energiytelser i drift vs prosjektert Universell utforming Tekniske anlegg - ventilasjon Tekniske anlegg - varme og kjøling Vet ikke, ikke relevant/ingen erfaring Aldri I sjeldne tilfeller Ganske ofte Svært ofte

6 Kommentarer: Ang tekn anlegg er det styringssystemene ofte beheftet med feil, både prosjektering og utførelse Vedkommende har ikke direkte erfaring i denne sammenheng de siste år En ofte forekommende feil / mangel er at spesifiserte tekniske krav ikke dokumenteres oppfylt av entreprenør / leverandør. Får vi det vi betaler for? Det slurves mye med avkryssede forhold. Spesielt utfordrende med SD-anlegg I løpet av de siste 5 år har vi fler og fler reklamasjonssaker som går på feil i konstruksjon ved tethet, lufting som medfører mugg/sopp. Er søker og prosjekterende arkitekturutforming (uten bygningsteknisk PRP). Er og takstmann Brannteknisk rådgiver blir i liten grad involvert etter at det er gitt brukstillatelse/ferdigattest Tetthet av fasader er et område som bør kontrolleres under utførelsen er PRO & UTF for plassering av bygg Problem knyttet til energi og ventilasjon knyttes mest til automatikk og samtidighet Vi har full fokus på kvalitet under produksjon Min erfaring gjelder garantiårene, ikke drift. Mindre prosjekter, eller prosjekter som ikke er så gamle Som saksbehandler får vi ikke vite så mye etter at bygget er ferdig. Det er imidlertid svært få som klagr til kommunal myndighet. Det er veldig sjelden å finne et bygg hvor god FDVU-dokumentasjon eksisterer, og bygget på den måten er klargjort for god fdvu Som PRO kommer vi sjeldent inn i denne problemstillingen. Er bygningsmyndighet Jeg svarer kun for de prosjekter jeg har vært prosjektleder for - kjenner ikke godt nok til øvrige prosjekter i bedriften. Jeg har svart på bakgrunn av privat erfaring og ikke som deltager i byggeprosjekt, unntatt som privat boligeier hvor jeg har vært med på omfattende rehabiliteringsprosjekter på egen bolig Driver med uavhengig kontroll. Spørsmålene er vel beregnet på tiltakshaver, byggeherrerepresentant I sjeldne tilfeller betyr her ett av hvert tilfelle og årsaken til avviket har ikke vært opplagt - dvs det er god kontroll i forbindelse med prosjekteringen Aldri har dårlig kvalitet eller feil Tilhører direktorat. Har ikke direkte ansvar for byggeprosjekter. Mangelfull eller utelatt vedlikehold er et stort problem som gir mange feil over tid Lang kamp ifm overtagelse av tekniske anlegg, rådgivere har ikke fulgt våre prosjekteringsanvisninger Forenkling i byggesak i forhold til ansvar for utførelse våtrom blir det store følgeskader av i fremtiden. Resultatet er ubehag og ikke forenkling for eier og forsikring. Vi bygger med moduler. Det oppleves at det gjøres mange feil i prosjekter, både utførende og prosjekterende. For prosjekterende gjøres de store feilene i kompliserte bygg, I kompliserte bygg er det ofte god kontroll på byggeplass. I mindre kompliserte bygg gjøres feilene på byggeplass, mens det er få feil som gjøres i prosjekteringen. Teknisk byggeleder burde bli engasjert i bygg av en viss kompleksitet Hyppigst forekommende feil registreres innenfor fagområde inneklima. Ellers opplever vi ofte at det er for dårlig kvalitet / m tilhørende feil og reklamasjoner knyttet til dører inkl. låssystemer, vinduer og en del elektronikk. Byggherre må ha med ITB-person, idefase, prosjektering, utførelse samtidig med arkitekt, spesielt med tanke på krav i TEK15 Kvaliteten i byggeprosjekter har aldri vært dårliger en den er i dag. Universell utforming krav ble for ofte ikke stilt. ofte store utfordring ift prosjektering, grensesnitt og utførelse rundt de tekniske fagene. rør-el-vent Som byggesaksbehandler er man sjelden i befatning med feil, reklamasjoner og sviktende kvalitet på bygget i ettertid Tekniske anlegg har ofte feil. Spesielt SD-anlegg. Mangler et punkt om dører og vinduer samt solavskjerming Kompetansen hos byggherrens driftspersonell er ofte for dårlig. Det holder ikke lengre med en "vaktmester". De må kunne forstå hvordan anleggene er prosjektert og er tenkt driftet.

7 Vesentlige dokumentasjonsmangler i forbindelse med bruk av kvalitetssystem, nedprioritering av FDV, prioritering av økonomi og tid (det går for fort). Genrelt litt lite gunnlag,har best grunnlag når det gjeld brannsikkerhet (uavhengig kontroll) Jobber kun med ventilasjon Bygningsfysikk: gjelder særlig taktekking, brannsikkerhet: manglende felles forståelse av brannstrategi og daglig drift / implementering. Universell utforming: Avvik mellom forventninger og hva som tilfredsstiller forskriftens krav, Teknisk anlegg - ventilasjon: Avvik mellom forventning og forskriftens krav, men også mangler i utførelse, Tekniske anlegg: varme og kjøling: Avvik mellom forventning og oppnådd krav, funskjon må prøves gjennom ulike årstider, værforhold og bruken av bygget - prøvedrift. Det blir ofte gjort en del arbeid på byggningene etter sluttføring. ofte att det er tatt hull i dampsperren for gjennomføring uten tilstrekkelig tetting. For dårlig planleggning av rørlegger og elektrikker i forbindelse med gjennomføringer i dampsperre. begynte i denne jobben i fjor hva er spørsmålet: om vi har gjort disse feilene eller andre? Ser ved kontroll av andre ang. prosjektering av konsruksjonssikkerhet (som er vårt hovedområde) at det er mye feil og mangler, manglende dokumentasjon (og atatt manglende egen/sidemannskontroll) manglende tegningsunderlag. Det er stor variasjon når det gjelder hva som blir definert som feil Erfaring med obligatorisk uavhengig kontroll Har du vært involvert i prosjekter der det har vært krav om uavhengig kontroll (ref f eks PBL 24 og SAK 14-2)? Ja Nei Vet ikke 241 Totalt antall svar: 320 Kommentarer: vedkommende har delegert utførelsen til andre Er bygningsmyndighet Jeg har akkurat kommet tilbake på jobb etter et års svangerskapspermisjon, så har ikke erfaring med det enda personlig Jeg har vært innvolvert/ bistått våre kontrollører. Ja, men det har aldri blitt utført Ingen kontroll utøvet så langt Kontrollen burde også gjelde utførte håndverksfag.

8 Antall Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 i regi av Norges bygg- og eiendomsforening NBEF (v2) Krav til uavhengig kontroll av brannprosjektering og statikk (før ) DiBKs regelverk og veileder - din erfaring med og vurdering av dette DiBK har med basis i lov og forskrift utarbeidet en veileder for uavhengig kontroll (se I hvilken grad er du enig eller uenig i at regelverk og veileder.. Vet ikke Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Totalt antall svar: 320 Kommentarer:

9 Uklart hvorfor kontroll av ventilasjons-mengder i ventilasjonssystemet skal følges opp av bygnings-fysiker, ansvar for dette bør være hos RIV. Jeg er ikke opptatt av "størst samfunnsmessig betydning", men vil fokusere på forhold som er av betydning for det enkelte prosjekt. Krav til bruk av ISO 9000 famelien, interne og eksterne revisjoner ville i stor grad erstattet behovet for uavhengig kontroll Krav til prosjektering og utførelse må bli mye tydeligere og ikke ha så mange muligheter for tolkning. Ved henvendelse til direktoratet får man også forskjellige svar på samme spørsmål. Veilederen fanger ikke opp problemet Nytteverdien for tiltakshaver er veldig liten og fordyrende når det gjelder KPR, men stor når det gjelder KUT For brannsikkerhet er veilederen ganske spesifikk, når det gjelder kontroll av prosjektering. Jeg føler at veilederen er dekkende for formålet. Det er mindre tilpasninger som skal til for at myndighetenes veiledning skal være tilstrekkelig. Regelverket fører til at "erlige" aktører får en ekstrakostnad. Uerlige aktører ender i rettsalen uansett dersom tiltakshaver har ressurser til dette. Alt for kompliserte standarder (f eks Eurocode 2-få forstår den lenger- bare de som ikke setter sin fot på byggeplass kan denne nå), TEK har for lite konkrete, lettforståelige krav. Obligatorisk uavhengig kontroll dekker et behov bygningsmyndighetene har,ikke byggherrens behov for kontroll av egne krav. Jeg tror at det vil være vanskelig å lage en standard som er fullt dekkende. Kontrollen idag gir en merkostnad på irrellevante ting, og det som burde kontrolleres og følges opp er tatt ut eller skal ikke kontrolleres utover å påpeke en gang at Fokus burde vært på kontroll av selve beregningen, istedenfor internkontrollsystemet. Det viktigste må være at bygget blir utført korrekt for å stå i mot de forutsatte laster. Satt på spissen; Vi trenger ikke et bygg som er feilprosjektert, selvom det ser ut til at internt kontrollsystemet er bra. Det er også for svake krav mhp å lukke avvik. Med fordel kan det lages en standard, og muligens en konkret kontrollplan med tilhørende sjekklister. På den måten vil kontrollen bli likt gjennomført uansett hvilket foretak som utfører kontrollen. Kontroll/3-parts kontroll av prosjektering/utførelse er mer viktig enn kontroll av at KS systemer er fulgt. Var ansatt i Oslo kommune plan og bygningsetaten, 15 år siden, vurderte søknader om kildesortering av bygningsavfall og skulle kontrollere gjennomføring av avfallslevering. Når kravet ble innført økte mottaket abv bygningsavfall betydelig. Så ble det så som så med den praktiske kontrollen og etter en tid sank leveringen til mottakstasjonene. Dette viser etter min mening at det er nødvendig med fysisk kontroll. Til de to siste punktene: Jeg som var ansatt i BE i 10 år har nok bedre forutsetning til å forstå dagens veiledning, men for at kontrolloppgavene skal gjennomføres så likt som mulig av kontrollørene vil nok en standard være nyttig. Mangler kontroll brann utførelse. Det er på utførelsen det blir feil. Uavhengig kontroll hever ikke kvakliteten og er et fordyrende mellomlegg. Det bør helelr vare slik at en sende inn sjekklistene slik til ansvarligb søker. Uavhengig kontroll er mer administrasjon enn til nytte. Jeg ville foretrukket mer kontroll av selve prosjekteringen. Ikke hatt mulighet til å sette meg inn i regelverket. Det er ikke de godt utdannede prosjekterende og kompetansebedriftene med sentral godkjenning klasse 3 som trenger kontroll. Vi kontrollerer tilstrekkelig selv og gjør alt vi kan for å prosjektere riktig. Kontroll er mer nødvendig på småhusprosjektering i små firma og for utførelse og de som driver med utførelse! Det må innføres uavhengig kontroll også på de tekniske fagene og det bør innføres en eller annen for for teknisk/ tevrrfaglig UK. Her svikter det flest ganger. Kontrollområdene er irrelevante og kontroll av KS burde vært rapportert til direktorate, og ikke til prosjektet. Det er vanskelig å la vær å sende ut kontrollerklæring med mangler i forhold til KS-system på ett produkt som holder mål etter gjentatte ganger med mas om tileggsdokumentasjon. Direktoratet skulle deretter fulgt opp firmaet i forhold til godkjenningen. Under de befaringer eg har utført observeres det langt oftere att det er feil i detaljprosjektering og utførelse heller enn i brannteknisk konsept. Det er også betydelig sprink i hvordan fravik og avvik håndteres. Med gjeldende kontrollregime fanges ikke dette opp, noe som gjør verdien av kontrollen avgrenset. Legges stor vekt på kontroll, men ikke kvaliteten i det som blirt kontrollert og ansvar for den som kontrollerer. For mye byråkrati tar fokus fra kvaliteten.

10 Som geotekniker mener jeg den uavhengige kontrollen iht. PBL og SAK10 har liten verdi. Faglig kontroll er viktigere enn kontroll av sjekklister! Nye regelverk fører oftest til at kostnaden i prosjekteringsfasen øker, uten at resultatet nødvendigvis blir bedre. Regelverket "oppdrar" ikke tiltakshaver/byggherre til å ta gjøre sitt for å bringe kvalitet opp og kostnader ned. En ny frivillig standard vil bare gjøre de gode bedre, mens "cowboyene" vil slippe unna. Bedre med styrket forskrift Bør erstattes med revisjonsplikt. Dagens ordning er tung og forvirrende. Standard bør ikke supplere noe som bør fjernes. Type dokument er uvesentlig, hvorvidt det er NS eller temaveiledning. Etter å ha studert høringsutkastet av NS 8450, synes vi det er svært uheldig at denne prossessen har blitt fullbyrdet med en gyldig standard. Har ikke kjennskap til veilederen Mye av dagens pbl er å betrakte som skrivebordsteorier. Hovedproblemet er manglende fokus på faglig ansvar og opplæring til den enkelte aktør, altfor mye bruk av underentreprenører. Det erfremdelses for stor mulighet til at kontroll blir foretatt av samarbeidende selskap. (2 byggmestere, entreprenører fordeler oppgavene.) Veiledningen tar kun for seg de "obligatoriske" kravene, mens kommuner ofte stiller tilleggskrav etter 14-3, da mangler det retningslinjer på hva som skal kontrolleres, og hvordan dette skal gjøres. Vi har nettopp startet opp to prosjekter der Uavhengig Kontroll vil bli gjennomført. Det er våre første prosjekter og vi har derfor ikke høstet mye erfaring med dette enda. Sammenkoblingen mellom bygningskropp og styringssystem(tekniske anlegg) utgjør et faglig område som vi har liten erfaring med alle parter i byggeprosesser. Hvem og hvordan evt avvik skal følges opp i praksis må belegges med ansvar. F.eks Prosjekteringsleder eller Byggeleder. Evt definere myndighet til kontrollør. Kontroll av brannsikring ved utførelse må bli obligatorisk 1. Uklare ansvarsforhold: Veil. går utover SAK10 ved å kreve at SØK må sørge for at helheten i kontrollarbeidet blir ivaretatt av ett kontrollforetak.samstemmer ikke med at byggherre engasjerer kontrollforetak, og blir en "ekstra " rolle som noen må betale for. Medfører uoverenstemmelse mellom off.rettslig ansvarsbelegging og privatrettslige kontraktsforhold. Veil. bør klargjøres på dette punktet. 2. Klarere definisjon av SØKs rolle og ansvar: veiledningen bør klargjøres på SØKs roller og ansvar generelt, idag er den konsentrert om kontrollforetaket og det foretaket som kontrolleres. 3. Kontrolltidspunktet: Veiledningen idag bør revideres mhp illustrasjoner som er misvisende ifht tekst om når kontroll bør og skal gjennomføres. ilustrasjonene viser når kontrollerklæring senest kan sendes inn til kommunen i byggesaken, mens kontrollen må gjennomføres på tidligere tidspunkt. Som sikkerhet for byggherre og SØK, må kontrollerklæringer innhentes tidligere selv om de ifølge nåværende regler kan sendes inn sent i byggesaken. Dette skaper mye misforståelser og problemer som kunne vært unngått dersom illustrasjonene ble endret og viste når kontrollen skal utføres, både ifht prosjektering og ifht utførelse (idag er det kun en illustrasjon for begge deler). Områdene som har krav til uavhengig kontroll er ikke dekkene for å ta de vanligste feilene og som byggeier har mest problem med Det bør være de engasjerte rådgiverne som bærer ansvaret for et godt resultat. ITB-rådgiver bør benyttes i de fleste prosjekter av noe størrelse. Uavhengig kontroll av de prosjekterende er tull og svært byråkratiserende Veiledning fra DBK er ok Blandet erfaring med kontroll... Kommer veldig an på... Bransjen trenger mer presiserte veiledninger for at unødige uenigheter mellom aktører i prosjektet og mellom aktører og kommuner unngås. Ansvar mellom aktørar må i større grad avklarast i søknadsfase Vi har en standard for byggeledelse, uten sertifiseringskrav ovenfor myndigheter. Nyttig for byggherren å samle ansvaret (ikke splitte) for oppfølging byggeprosjektet i en kontrakt. Det er alt for mye tolkning i regelverket, og man kan komme opp i ubehaglige diskusjoner med entreprenør som tolker regelverket på sin måte. I dette faget så er det mange løsninger til å komme til samme mål, men det er ikke noe som sier hvem som er rett eller feil.

11 Antall Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 i regi av Norges bygg- og eiendomsforening NBEF (v2) Det burde vært krav om uavhengig kontroll av utførelse brannsikkerhet - det er her feilene som gir størst konsekvens ift. brannsikkerhet forekommer, ikke under prosjekteringen. roll av detaljprosjektering og utførelse av brannsikkerhet er spesielt viktig. Ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Gi din vurdering av hva en evt standard bør dekke/bygge på ved å prioritere følgende utsagn Vet ikke Ikke viktig, laveste prioritet Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig, høyeste prioritet Statlige krav om obligatorisk uavhengig kontroll, ref SAK 14-2 (offentligrettslige) Lokale myndigheters krav ved utvidet kontroll, ref SAK 14-3 (offentligrettslige) Byggherrens krav om kontroll for å følge opp bestilte leveranser (privatrettslige krav) Den bør beskrive systematikk, prosedyre og definisjoner (ikke ytelser) Den bør angi ytelsesbeskrivelser for prosjekter av ulik kompeksitet Totalt antall svar: 320 Kommentarer: Påse at du som byggeier, får riktig leveranse i forhold til krav og offentlige forskrifter, samt ivareta egne krav til leveransen UK bør kontrollere og gi uoppfordret uttalelser om andre og mer optimale løsninger på de tekniske løsninger som er til kontroll. UK bør kunne i noen grad / utstrakt grad (?) kunne opptre som en dialogkonsulent for BH i mange saker. Mye strengere krav og kontroll av KS-system i bruk hos aktører i prosjekter - dette slurves det forferdelig mye med og det er sjelden tilsyn fra kommunen/offentlige på dette. Bør beskrive minimumskrav til systematikk og prosedyre (åpne muligheten til å gjøre det bedre ved behov) Spørsmålene treffer ikke helt Vi trenger ikke ennå flere retningslinjer gitt av enno ett foretak. Det er viktig å nevne punkter som må kontrolleres og beskrive hva dette innebærer, slik blir det lettere å henvise til noe som må utarbeides av prosjekterende og lettere for kontrollerende å ha en henvisning til hva som mangler og hvorfor

12 Mindre skjema, prosedyrer, byråkrati. Må inn med kontroll av hva som bygges, ikke hva vi sier vi bygger gjennom dokumenter. Kontroll av utførelse. ITB problematikk. Det er de tekniske anleggene sine evner til å fungere sammen som er svakhet. Grensesnittene. Det bør utarbeides samordnede kontrollplaner for alle fag, men maler for hvordan kontrollen skal gjennomføres/dokumenteres. Vektlegging av foretakenes gjennomføringsevne mht. byggfaglig/ teknisk kompetanse, organisering/ administrativ ledelse og økonomisk gjennomføringsevne Offentlig standard for merking av bygningsmasse og bruk av merkesystemer, utvikle en standard for hvem som er ansvarlig for hva. VIKTIG å få med særpunkter for fag med ulik kontrollfokus. Brann og GEO skal sjekke faglige krav, ikke bare om standarder er fulgt. Egen kontroll må prioriteres (fagstolthet) i kombinasjon med uavhengig kontroll av kritiske områder Det kunne nevnes i forordet at hensikten med standarden var å hindre/redusere skader på våtrom hvor utbedringer er svært kostbare. Så bør den gjøres så lettforståelig som mulig. Da blir den brukt. Obligatorisk uavhengig kontroll brann utførelse Glass og fasadeelementer. Ofte store tunge konstruksjoner, med stor påvirkning av byggets kvalitet. Kompleksiteten på prosjektene bør gi flere forskjellige Detter er bare for å monopolisere gjennom Norsk Standard slik at Norsk-Standard-Trollet tar fra folk muligheten til å ha en rimelig bolig. Norsk Standard er ikke mer norsk enn den Amerikanske dollat tilhører USA. Det er privat monopolisert virksomhet som øpdlegger for folk. Romania har for eksempel sine standarder gratis liggende på nettet for alle å bruke. I Norge er dette så dyrt og sært at bare de største rådiverfirmaene har råd til å bruke det. og de fleste ingeniører jobber ut i fra gamle standarder fordi de ikke har råd til å kjøpe de nyeste. Det er ikke behov for ett nytt prosedyredokument. Det er imidlertid viktigere å avklare hva som er god nok kvalitet i de ulike leddene i byggefasen. Staten bør som her og på andre områder følge norsk standard og ikke lage egne blåbøker. småhus bebyggelse og hytter m.m. enkle tiltak fysisk kontroll utført offentlig organ Vurdere nye samspillmodeller basert på nye metoder/verktøy BIM-logistikk og produksjonsplanlegging Dette bør dekkes av bedriftenes kvalitetssikringssystem der de er sertifisert etter ISO 9001, 9002, 9003 Detaljprosjektering brann (ikke brannkonsept) og samspill prosjektering av bygningskropp i forhold til prosjektering av styresystemer. At det utarbeides standardiserte rutiner og sjekklister for utøvelse av kontroll etter SAK Må angi prosedyrer/ytelser for oppfølging av avvik. Dette er vanskelig. Vi er "fanget" av lover og forskrifter så en standard må være slik at lover og forskrifter er oppfylt ved å følge standarden. Den bør være konkret. viktig å bygge en felles forståelse av uttrykk og definisjoner. per i dag er det for store muligheter til tolkningsfeil og misforståelser Dersom det kommer en standard for uavhengig kontroll er det viktigste at den samsvarer med det øvrige regelverket i PBL og SAK10, samt temaveiledningen som selv oppgir at dersom den følges har kontrollforetaket oppfylt minimumskravet iht regelverket. Dersom byggherren velger at kontrollforetaket skal utføre uavhengig kontroll utover det lovpålagte minimumskravet, bør det være samme standard som gjelder. Det samme gjelder uavhengig kontroll som pålegges av kommunen i den enkelte byggesaken. minimumskravet Spm om system, prosedyre kontra ytelser er vanskelig å besvare og er avhengin av hvordan dette er utformet, kan være en konbinasjn av begge deller.feks kan man ha forslag til systematikk, men krav til leveranse er en ytelse Stille klare krav til de engasjerte rådgiverne og deres ansvar. Det offentlige, kommunene, bør styrkes for kontroll av det arbeidet som utføres på byggeplass Veileder fra DBK dekke Få prosjekt med uavhengig er ferdigstillt. Se kommentar til forrige punkt.

13 Praktiske prosedyrer, maler og entydig forståelse av hvordan kontroll skal utføres, og som også ivaretar det at byggeprosjekter er en prosess over tid og med endringer. Kontroll av detaljprosjektering og utførelse av brannsikkerhet er spesielt viktig. Separate standarder for offentligrettslige og privatrettslige krav? Mange har argumentert med at det er uheldig at en standard skal dekke begge deler. Bør det lages to standarder? Ja Nei Vet ikke 129 Totalt antall svar: 320 Kommentarer: Sannsynligvis, siden dette er 2 ulike juridiske forhold som lett kan sammenblandes og misforstås av partene.. Dropp hele standardarbeidet!! Sålenge det er kapittel-inndelinger og klare overskrifter, er det mye enklere å håndtere 1 standard. Dette ble vanskelig. I mitt virke vil det være enklere å kun forholde meg til de offentligrettslige krav. Det kan jeg takle. Men de privatsretslige forhold i tilknytning til en byggesak er for meg temmelig upløyd mark. Samtidig kan jeg fostå at jo færre dokumenter jo bedre. større grad av valgmuligheter og egne definisjoner av behov kan være nødvendig Norsk standard må bli gratis ute på nettet, NBI-bladene bør ligge gratis på nettet. Da hadde det ikke vært noe problemer med dårlige bygg i Norge. Og standarden på norske bygg er nå på et nivå som ikke er til for folk, men heller til for å tilfredstille spesielt interesserte professorer som er heller burde hatt yrket sitt som en hobby. Det er veldig avhengig av byggherrens bestillerkompetanse Nei, bare en standard for privatrettslige krav tilpasset kontraktstandardene. Det vil være en fordel med en standard, så lenge den ivaretar begges behov tilfredsstillende. Jeg synes det er vanskelig å en klar mening om dette på nåværende tidspunkt. Grensene mellom myndighetsoppgaver og privatrettslige forhold er uklare og forvirrende. Vi har kontraktsstadarder.

14 Antall Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 i regi av Norges bygg- og eiendomsforening NBEF (v2) Byggherrens behov for kontroll og verifikasjon etter overlevering/ferdigstillelse En ny standard for byggherrestyrt kontroll bør dekke følgende emner eller faser Vet ikke Ikke viktig, laveste prioritet Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig, høyeste prioritet System for gjennomføring av revisjon av prosjekterte vs leverte ytelser (f eks slik man har i BREEAM) Et kontrollregime for prøvedrift av tekniske anlegg Metode for stikkprøvekontroll av utvalgte ytelser (etter overlevering) Måling av brukertilfredshet i garantiperioden Totalt antall svar: 320 Kommentarer: Brukertilfredshet, interessant, men den vil jo være svært subjektiv. Lyd vil da bli et gjentakende tema Opplæring i hva prosjeketering er, klart definerte ytelser (gjerne flere alternativer) Funksjonskontroll av de enkelte tekniske anleggene og deretter tverrfaglig samvirkekontroll Kontroller ytelser alt i prosjekteringsfasen. Etter overlevering er det meste for sent å korrigere! Husk grensesnittene mellom de ulike fagområder og samhandling disse aktører mellom! mer oppdeling/spesifisert innen hver yrkesgruppe, eks bygg, EL, rørlegger, landmåler osv Bør være fokus på kontroll på tvers av fagene, spesielt for tekniske anlegg relatert til brannsikkerhet Kvalitetssikring av leveranse er viktig. Altfor mange saker knytter seg til reklamasjoner. BH bør også være mer innvolvert i forbindelse med kontroll i byggeperioden. Da vil de få innblikk i hvor my det kreves for å bygge uten feil og mangler. På den måten vil vi kunne få en mer realistisk bygge tid, slik at vi ikke bygger for raskt me tanke på fukt og kvalitet. Stikkontroller i byggefasen Engelsk litteratur har utviklet noe som kalles Soft Landings initiativet( Myk overgang ved bruksfase) og kan være en god ide dvs, et evalueringsteam som jobber i bygget fram til drift og brukere er godt fornæøyd med bruken av bygget og som kan hjelpe til med å tilpasse bruk og optimnalisere driften. Dett evalueringsteamet tilbakefører erfaringene tilbake til prosjekterings team, byggeteam og eier. Ganske

15 nyttig! Det bør vurderes også i Norge. se mer info https://www.bsria.co.uk/news/article/soft-landingsframework// Høyere krav til utførende. Gratis tilgang til byggforsk og standarder slik at disse er allment tilgjengelige for alle, også de mindre firmaene og enkeltmannsforetak som i dag ikke har råd til dette. Da vil utprøvd praksis og krav til produkt og utførelse være tilgjengelig for alle og det er større sjanse for at alle kan følge opp og prosjektere/bygge riktig. Mer kunnskap til utførelsesleddet og stille høyere krav til de som utfører. Områdene dette svikter mest på er de tekniske fagene som SD anlegg, ventilasjon og elektro og samspillet mellom disse. Denne undersøkelsen er falsk og kun til for å promotere Norsk Standard. For å tyne mer ut av folk og monopolisere virksomhet. Norsk Standard er et drittfirma, sjekk hjemmesiden deres og tenk deg at du må kjøpe 100 standarder for å få lov til å drive ingeniørvirksomhet. Automasjon faller ofte mellom to stoler elektro og VVS - dette bør være et eget område/fag Ulempe ved brukertilfredshet kan være at man ikke alltid får svar på om tekniske anlegg, inneklima etc fungerer. Opplever ofte at man får dette sammenblandet med egne meninger om f.eks baseskole mot avdelingsskole. Byggherre bør tørre å ta større risiko og ikke overlate "ALT" til totalentreprenøren Pålegge Tiltakshaver/byggherre ansvar for å definere og kontrollere sine behov. Kompetanseoverføring fra prosjektet til driftsorganisasjonen. Opplæringsprosedyrer. Jeg opplever at dokumenter du ber om som kontrollerende ikke blir prioritert, og er ofte ufullstendige. har opplevd å ikke komme tidsnok inn i prosessen selv etter purring. løsning vil være å kreve at kontrollerende er engasjert og materiell oversendt før byggetillatelse gis. Satningsområdene må være bedre intressang utdanning, system som knebler useriøse aktører. Sjekk ut at konstruksjonesdokumenter bygg samsvarer med konstruksjonsdokumenter tekniske anlegg. kontrollregima for prøvedrift av tekniske anlegg er Standard Norge i gang med Std for oppfølging av bygget etter at det er overlevert, feks i første driftsår Som nevnt, byggeforskrifter skal oppfylles, definert i anbudsbeskrivelsen, og de engasjerte rådgivere, evt entreprenørene, må ansvarliggjøres for at de valgte løsningene holder den standard som er beskrevet. Endringshåndtering, grensesnittproblematikk, kvatifisering og konkretisering av dokumentasjonskrav, stikkprøveomfang etc. etc. Uavhengig Kontrollør bør ta egen trykktest, samt kreve gjennomgang av våtrom før det legges flis, Her må utførende være med å tilrettelegge slik at dette er fysisk mulig. Kontroll av detaljprosjektering og utførelse av brannsikkerhet er spesielt viktig. Har du andre kommentarer til oss? Fritekst Minst mulig byråkrati og papir, sikre at ressursene blir brukt til å få bedre prosjekt. Ikke flotte skjemaer og rapporter. I tillegg unngå at kontrollerende blir "konge på haugen", det finnes allerede i dag foretak som kun bedriver kontroll og har antall timer pr. kontroll som sin eneste inntektskilde... Det jeg har opplevd er at kvaliteten i leveransen ikke stemmer med beskrivelsen av prosjektet For å få en ned konflikter og byggefeil i prosjekter må det pålegges en mye strengere kontroll av et uavhengig kontrollforetak. Det bør også tillegges større ansvar til kontrollforetaket for å utføre kontrollen. Pr. i dag så utføres uavhengig kontroll hos flere slik den alltid har blitt gjort, og kommuner godkjenner dette, da med tanke på uavhengighet. Og flere kontrollforetak er aldri ute på byggeplassen og kontrollerer men mottar bilder fra utførende. Dette har medført at det i ettertid har oppstått flere skader grunnet f.eks lekkasjer i våtrom. Og i tillegg så foreligger ikke KS-system i bruk, tilstrekkelig prosjektering etc, hos prosjekterende og utførende. Kontrollen bør strammes til betydelig i forhold til slik veileder angir at kontroll skal utføres i dag. Vi har så langt lite erfaring med uavhengig. Må nok "modnes" litt mer. Kjenner litt til utarbeidet utkast til standarden. Den har en pedagogisk utfordring. Forstår man den, oppfattes den som grei. Men det er viktig at prosedyrene er utformet som et minimumskrav til kvaliteten på gjennomføring. Hei. Har jobbet svært mye med kontroll av våtrom. Kravene i veilederen er diffuse og det viktigste er ikke medtatt som krav. Forbrukerne blir lurt men skal betale for dette. anbefaler FFV våtromsdagene. Jeg holder et innlegg der. og ønsker gjerne en diskusjon. mvh VTB AS Arne Hansen

16 Dersom det skal lages en ny standard for uavhengig kontroll, så må det fokuseres på KUT-funksjonen. Det som idag praktiseres på KPR nivå er en farse der UKPR i en rekke tilfeller rir formaliteter og detaljer som ikke har betydning for sikkerheten i det hele tatt. Hele KPR prosessen er veldig fordyrende og gir ingen spesielt god positiv effekt. Kontroll burde ligge til bygningsmyndighetene! Kontroll av kvalitetsstyringssystemene får for stor fokus! Kontrollér prosjektering, utførelse og montasje! Få fart på konkrete krav til CE-godkjenning, og la dette bli gjeldende for alle. Nå kan uønskede konstruksjoner settes opp, bare det utføres direkte på byggeplass. Alt dette gir merarbeid for de samvittighetsfulle bedrifter, mens useriøse aktører fortsetter som før. Ta med økonomisk troskap til den norske, økonomiske lovgivningen med i vurderingen! Gi konkret bistand og forståelige veiledere til de aktører som KAN og ØNSKER å oppfylle alle krav innen næringen. La det bli lønnsomt å kunne det man gjør, og samtidig kunne dokumentere det. Nå er alt dette en kjempestor utgiftspost, og de useriøse "konkurerer" (setter sine priser!) i et enda høyere prisleie! Eletriker bryr seg lite om kravene til tømreren osv Uavh kontroll er såpass nytt at erfaringsgrunnlaget fortsatt er tynt. Min oppfatning er at vi har kjørt oss helt fast i systemer-skjema-prosedyrer-dokumentasjon-osv-osv. Vi kontrollerer ikke hva som fysisk er utført lenger, bare at ting er signert riktig. Må tilbake til kontroll(fysisk) av hva som utføres på en byggeplass. Er redd en uavhengig kontroll bare blir en ny "papirkontroll"- ennå et fordyrende ledd som ikke vil ha noen virkning på kvaliteten Jeg er mest interessert i hvordan vi sikrer oss at det bygges riktig og uten feil og mangler gjennom kontrollplaner og kontroller. Før hvert fag starter sin utførelse på plassen må en kontrollere at alt grunnlag foreligger og at den utførelsesmetode entreprenøren har valgt vil gi det beskrevne resultat. System for revisjon av prosjekterte vs leverte ytelser forutsetter at de prosjekterte ytelser er korrekte og kvalitetssikret. Her sliter bransjen svært i dag. Byggsøk.no er vel litt på siden av deres ansvarsfelt, men tar det med allikevel: Jeg liker ideen godt med et elektronisk system for innlevering. Men dersom du ikke har et "rett fram" prosjekt så er det kronglete i bruk. For meg virker det mer som en betaversjon. Når jeg har kommet med ønsker for forbedring blir man møtt med "vi får kanskje/om mulig (lite sannsylig) se til neste oppdatering. Selv om de er forholdsvis flinke til å svare på mail. Jeg har også sett at de skal ha møter med programmerere for å videreutvikle løsningen. Jeg føler de som faktisk bruker løsningen, og som har praktiske og konkrete forslag til forbedringer ikke tas med i tilstrekkelig grad. Kunne vært løst på en enkel måte, ved å sette opp en mailadresse med forslag til forbedringer. Er dette noe dere kunne prøvd å påvirke? Jeg syntes det er veldig stor forskjell på hvordan forskjellige foretak bygger opp kvalitetssytemene sine. Med bagrunn i det tenker jeg det med fordel kunne vært lagd mer konkrete retninglinjer med maler/ eks for hvordan dette skal bygges opp. Alle foretak må ha en lik forståelse for hvordan dette skal håndteres, selv internt i foretakene kan det være forskjellig oppfatning. En slik standard kunne vært bygd opp på en slik måte at det var helt klart for hva som skal kontrolleres i prosjektering og hva som skal kontrolleres i utførelse. På den måten vil det være helt klart for de utførende hva prosjekteringen skal kontrollere hos seg og omvendt. Bør ikkje øke byggekostnadene i vesentlig grad Jeg spurte en av våre jurister da jeg var offentlig ansatt om en kunne gjøre plan og bygningsloven så enkel at de som brukte den kunne forstå den. Da svarte juristen: Men hva skal vi drive med da? Gjør det enkelt! Det jeg forstår bruker jeg. Lykke til med ny standard. Fokuset bør flyttes fra kontrollsystem/rutiner til valg av løsninger og utførelse. Selv om det er noe på kanten av det dere spør om mener jeg at det må legges opp til mere kontroll av kommunen og gi de lovene som skal til for å få en smidig gjennomføring av pålegg som kommer fra kommunen (tilsvarende gammel bygningskontroll). I dag så er det veldig mye dårlig utførelse som foregår, spesielt i småhusbygging. I tillegg har den menige mann ingen hjelp fra kommunen i konfliktsaker med entreprenør da kommunen (der jeg jobber) er snar med å si at dette er privatsrettslig og er kommunen uvedkommende. Vanlige folk er derfor velldig negativ til bygnkingsmyndighetene i kommunene da de ikke har noen hjelp derfra men betaler bare gebyrer. Mitt ansvarsområde dekker ikke helt i forhold til det jeg skal uttale meg om her. Det blir derfor vanskelig å mene noe om dette når det blir så konkret. Fokuser på kontroll som foregår internt hos den prosjekterende - det er her den gjør mest nytte ;) nei Nei Offentligrettslige krav bør ligge i statlig forskrift. Jeg opplever at særlig ved Totalentrepriser at det er et stort behov for å få til eksterne kontrollere (UK) på de

17 tekniske fagene. Dette kommer jo selvfølgelig av at TE som oftest er et byggefirma og ikke et teknisk firma. En annen utfordring er her at Byggherrens påvirkningsmulighet for sanksjoner mot UE er tilnærmet lik 0 i dagens NS8407. Med mangel på erfaring på tverrfaglighet hos TE får man da dårlig resultat på prosjektene. Her svikter det ofte. Slutt med denne promoteringen av Norsk Standard og tenk heller på folk som må betale for all denne monopoliseringen og hobbyvirksomheten. Jeg kan ikke støtte et slikt drittfirma. Når NBI-bladene og Norsk Standard ligger gratis på nettet slik at alle får mulighet til å bruke det, er hele problemet med kvalitet i byggebransjen løst. Norsk Standard og NBI er det største hinderet for kvalitet i byggebransjen slik systemet er nå. Det er vesentlig at det sikres en kontinuitet igjennom byggefasen i stedet for at man i hvert ledd får inn nye aktører som må "gjette" hva foregående har tenkt og ment (eks. som i samspillsprosjekt). Det er viktig at nye regler for uavhengig kontroll skal ivareta behovet for kvalitetssikring i de ulike fasene, ikke at det blir en utgift for å tilfredstille dokumenter kommune/stat krever, som verken utbygger eller entreprenør ser noen verdi i. Uavhengig kontroll skaper ekstra kostnader inn i prosjekter. Mange spørsmål, men tilsynelatende lite ansvar tillagt den som kontrollerer. Har foreløpig opplevd dette som ekstra byråkrati, forskjellig praksis, og minst fokus på selve kvaliteten. Tror det er viktig å bygge større regionale byggherremiljøer som sitter på riktig kompetanse og kan gjøre mye av kontrollene i prosjekteringsfase og byggefase selv. Like viktig med uavhengig kontroll i mindre byggetiltak, som for større. Samme feilene gjøres i dag som det ble gjort for 5 år siden. Trenger høyeste fokus på gjennomføring/planlegging og KS-kunnskap/egenkontroll i bedriftene. Innser at dette er feil fora, men tar det med uansett. Det bør innføres et nytt begrep for byggeperioden: Brannteknisk byggeledelse. Dette kunne redusert faktiske feil som gjøres på byggeplass. Brannteknisk byggeledelse er vanligere i land som Tyskland og kunne erstattet kontroll av branntekniskprosjektering i tiltaksklasse 2, og kommet som et tillegg til kontroll av prosjektering i tiltaksklasse 3. Branntekniske tiltak er svært kostbart, det være seg alt fra brannvegger til røykdetektorer. Feil på branntekniske installasjoner er bortkastede penger. Brannteknisk byggeledelse kan gjøre noe med dette, men behøver ikke å være en egen funksjon i alle byggeprosjekter, men en tilleggsfunksjon. Man kan da også åpne for at malere, elektrikere og rørleggere kan utføre dette selv, uten bruk av unødvendige spesialfirmaer, hvorpå entreprenør tar ansvar for dette. Det er i så måte lagt opp til dette i dagens system for ansvarsrett, da spesialfirmaer for branntetting ikke har egen ansvarsrett. Bransjen er oversvømmet av useriøse aktører, både norske og utenlandske. Det må utføres bedre kontroll i alle ledd fra søknad til ferdig bygg. Ingen av de utenlandske vi kjenner til kan norsk språk, og derav lite kjennskap til norske byggeregler. Dette er vansklig å svare på fordi premissen synes å være at offentlig krav om uavhengig kontroll skal fortsette. Derved blir det hele ledende spørsmål. UK etter pbl bør fjernes. Standard for private krav (derunder at byggverket stemmer med off krav) tilpasset kontraktstandardene bør lages for mye byråkrati og papirer er det mulig å lage det så komplisert i små prosjekter, stor anlegg helt greit I de få tilfellene vi har vært i kontakt med systemet, står ikke kost/nytte- verdien i forhold til hverandre - Det må en opprydding i regler og system/krav til å drive som utførende håndverker og entreprenør. markedet flyter over av selskap uten den minste elementære kunnskap. Det må et solid kontrollsystem til når det skal vurderes en aktør. Og det kan være enkelt. Kunne gi mange råd om det, men det er det ikke plass til. - Opplæring i fagene må bli mer respektfull og gi deltaker en framtidig respekt som kunnskapsrik utøver. Opplæringen må være i forkant med bruk at nyvinning, samtidig som det må faghistorie inn. bl.a. ved reiser ut i verden for å se å hente entusiasme. - Selvbygging bør ut av systemet. det bygges hus etter alle kjente regler, ganske så snart etter alt er kontrollert og funnet i god stand, starter mange med ombygging "moderne tilpasning som radbrekker både konstruksjoner og energi-økonomi. Men det verste er sikkerheten som mange blir ganger vesentlig redusert eller borte. Og det gjelder ikke bare boliger. Jeg har sett mange hårreisende eksempler på industribygg. Vi i Norge skal passe oss for ikke å bli en energimafia med blårussstempel i panna, med hovedfokus på kwh/m2 og kr/m2. Opplevelse av hele tomten, bygget og omgivelser preger oss i hverdagen. Mest mulig dagslys, luftige lokaler, fin utforming av bygningsdetaljer, funskjonelle løsninger for daglige oppgaver, sosiale møteplasser rundt omkring i bygninger og kunstneriske utsmykking gir oss velvære. Ikke kwh/m2. I dag pågår det en kwh og m2 jakt som går på bekostning av ikke teknisk målbare ytelse, opplevelse av bygget, følelse av velbehag og valg av framtidsrettede løsninger for de neste generasjonene. Jeg har i flere tiår lest

18 tyske og danske artikler om helhetstankegang og livsmiljø og stiller meg undrende til knallharde kwh krav uten at det satses likeverdig på å definere ikke tekniske krav. Den viktigste standarden er offentlige krav SAK 10, Den må kun ta seg av offentligrettslige krav. Det kan ikke innblandes privatrettslige krav for da brytes SAK forskriftens formål. Privatretslige saker må holdes utenfor og sørges for i andre avtaler eller standarder. F.eksl NS 8404, eller evt. NS Om privatretslige krav innblandes, så vil ikke standarden tas godt i mot i bransjen. Da er det for mange meninger om alt mulig. Dersom man ønsker å bedre kvaliteten i byggebransjen, så må man innføre uavhengig kontroll av utførte håndtverksfag. Ordningen med sentralgodkjenning er i dag på ville veier og er i ferd med å ekskludere flere bedrifter p.g.a feil fokus på høyskole / mesterbrev og ikke på erfaring, fagbrev og referanser. Det er viktig for byggenæringen og byggeiere at det jobbes med denne problemstillingen. Ulempen med standarer kan være et de i for stor grad er kostnadsdrivere, det er derfor viktig at man lager en std som er en pådriver for å bedre resultatet ikke nødvendigvis hva og hvordan. I dag er rådgivernes kontroll underveis i byggefasen og ved ferdigstillelse svært varierende og stort sett svært dårlig og overfladisk. Varmeanlegg og ventilasjon blir vanligvis ikke stikkprøvet, måleprotokoller ofte ikke etterspurt eller kontrollert, trykkprøving, renhold, innregulering etc etc ikke fulgt opp. VAV-anlegg for ventilasjon med tilhørende styringsparametre og automatikk er så kompliserte at både rådgiver og entreprenør har problemer med å oppfylle egne mål og tanker ved valgte løsninger. Noe av det samme ses i forbindelse med mengderegulering knyttet til vannbårne varmeanlegg. Konklusjon: Rådgiverne må utføre en fagmessig dyktig jobb selv og ansvarliggjøres i mye større grad. Uavhengig kontroll er rett og slett bortkastet. Denne undersøkelsen er viktig og nødvendig for å få klarhet i de ulike interessentenes syn på uavhengig kontroll; hvorfor og hvordan. Ser frem til resultatet! Mer fokus på uavhengigheten mellom foretakene. Dette utføres i praksis ofte som en "vennetjeneste" og man blir enige om løsninger for å kunne lukke avvik. Det vil i praksis si at kontrollforetaket tar del i prosjekteringen som ikke er intensjonen bak kontrollregimet og kontrollen blir ikke reell. Viktig med å øke forståelsen for bruk av et fungerende kvalitetssystem. Det er bruk av kvalitetssystemet som øker kvaliteten. Det bør være uavhengig kontroll av utførelse, dette anser vi som minst like viktig eller viktigere enn uavhengig kontroll av prosjektering. Dette da vår erfaring ved kontroll av utførelse ( hvor vi har utført uavhengig kontroll av brannteknisk utførelse ) stadig har avdekket til dels store avvik mellom prosjekterte løsninger og utførte. Uavhengig kontroll bør ikke pålegges. Det vil alltid forekomme byggefeil. Byggebransjen er kompleks og hvert prosjekt er unikt. Løsningene for gjennomføring og kontroll kan vanskelig standardiseres. En ny standard vil fjerne fokus fra de viktigste oppgavene i prosjektet - det å skape rasjonelle og optimaliserte løsninger. Uavhengig kontroll vil bidra til å øke byggekostnaden og spesielt administrasjons- og prosjekteringskostnadene ytterligere. Kommunene må bli mer aktiv med tilsyn. Det er de som har myndighet til å sanksjonere og gi pålegg. Dessuten har byggesaksbehandlere godt av å komme seg ut for å se byggeplasser og snakke med folk for å forstå rollen sin.. Bransjen og offentlige myndigheter preges fortsatt av usikkerhet omkring kravet om uavhengig kontroll. Kontroll og standardveldet med tilhørende floskler bør konkretiseres og rettes mer mot praktisk hverdag på byggeplass, og i større grad utarbeides av praktiker med erfaring fra byggeplassadministrasjon. Tar for meg kontroll av prosjektering av konstruksjonssikkerhet, fordi det er vårt hovedfagfelt: Mange argumenterer her med at kontrollen kun skal være en dokumentkontroll, dvs " vi sender dere noen papirer som sier et eller annet om vår KS, og så underskriver dere kontrollerklæring". Når vi påpeker at bygget faktisk skal kontrolleres for prosjektert konstruksjonssikkerhet (Global likevekt) går man motvilligst med på å oversende noen lastforutsetninger og beregninger av en søyle og en bjelke, siden det skal være stikkprøvekontroll, med henvisning til veilederen. Det kan ikke sies tydelig nok: GLOBAL LIKEVEKT KAN IKKE STIKKPRØVEKONTROLLERES! MAN KAN IKKE PÅVISE AT EN LIKNING ER KORREKT (I LIKEVEKT) VED Å KONTROLLERE BARE NOEN AV LEDDENE PÅ HVER SIDE. ALLE BEREGNINGENE FOR HOVEDBÆRESYSTEMET MÅ DERFOR KONTROLLERES HVIS DETTE OVERHODE SKAL GI NOEN MENING. Det sies da også indirekte i veilederen: «Global likevekt innebærer å påse at alle ytre laster er i likevekt med tilsvarende lastopptak i grunnen». Derfor er det så forvirrende med at det over i samme avsnitt angis kontroll av beregninger ved stikkprøvekontroll. Man kan man kanskje etterpå stikkprøvekontrollere om tegningene er i overensstemmelse med det som er prosjektert. Tiltakshaver får ingenting for tjenesten som kontrollør utfører og føler at det ikke er noe tilfreds stillende med kontroll. Her burde det vært en rapport mal som tiltakshaver får ettergjennomgang, slik at de sitter med noe

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19 RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk Ingve Ulimoen - 2015-11-19 1 Hvorfor har vi utarbeidet en tjenesteveileder? SAK10: Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Uavhengig kontroll Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Gjennomføringsplan Kort om det generelle lovverket Kontroll av prosjektering Innhold Gjennomføring Forberedelse

Detaljer

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF Uavhengig kontroll Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF RIF er rådgiverbransjen Den eneste bransjeforeningen kun for rådgivende ingeniørfirmaer Medlemmer: 207 firmaer (8800 ansatte)

Detaljer

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig?

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig? SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig? Erik Østby 27.11.2014 Realistisk framdriftsplan Hvordan lykkes? Entrepriseform - samspill

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

Hva er erfaringene? Trenger vi en standard?

Hva er erfaringene? Trenger vi en standard? Uavhengig kontroll Hva er erfaringene? Trenger vi en standard? Medlemsmøte 07.04.14 Eystein C. Husebye, daglig leder i NBEF, eystein@nbef.no 1 ..Hvem er NBEF? Visjon: Den foretrukne arena for kunnskapsdeling

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tredjepartskontroll Driftskonferansen 2012 Morten Meyer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hva er nytt - kortversjon Foretak (pro / utf) Utføre Kvalitetssikret prosess Korrigere Kontrollere Kontrollforetak

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Hvem er kontrolløren?

Hvem er kontrolløren? Hvem er kontrolløren? Uavhengig solid fagperson Kjenner regelverket Har tillit får tillit Kan ha sentral godkjenning 104 Når kreves kontroll? Kun ved søknadspliktige tiltak etter pbl. 20-1 Obligatoriske

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase.

1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase. Standard Norge Postboks 242 1326 LYSAKER Deres ref.: Vår ref. (journal ID): Saksbehandler: Dato: K. Løe og H. Thorkildsen 15/245 (15/8136) Åse Røstum Norang 17.04.2015 Høringssvar på utkast forslag Norsk

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Hvem gjør hva? De viktige grensesnittene RIFs veileder Ari Soilammi Utviklingssjef RIF Ari s mini-cv: 20 år i byggebransjen: Siv ing, utdannet ved UMIST, UK

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Medlemsundersøkelse juni 2013

Medlemsundersøkelse juni 2013 Medlemsundersøkelse juni 2013 Skreddersydd rapport Totalt antall besvarelser: 106 Hvem er eier av den virksomhet du er ansatt i? Vennligst velg eierform som passer best Statlig myndighet eller etat Statlig

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner

NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner Tor I. Hoel, ÅF Advansia 21.09.2015 Prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner Tor I. Hoel, ÅF Advansia, Områdeleder S3 ved T2-prosjektet Oslo Lufthavn

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Intergrerte brannsikringsanlegg

Intergrerte brannsikringsanlegg Intergrerte brannsikringsanlegg FDV FDV Brannalarm Adgangskontroll Låser, dører, porter, Brannventilasjon, Trykksettingsvifter Ventilasjon, Røykluker, Lys, Ledesystem, CCTV, Inergen, Vanntåke FDV Beskrivelse

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

Hva jeg skal snakke om?

Hva jeg skal snakke om? OVERTAGELSE OG DRIFT AV BYGNINGER 6. MAI 2013 Rådgiverne er viktig for en god ferdigstillelse Utviklingssjef Ari Soilammi, RIF Hva jeg skal snakke om? Hva må byggherren tenke på for at de skal få : Prosjektering

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 UAVHENGIG KONTROLL HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 HVORFOR UAVHENGIG KONTROLL? TROR IKKE MYNDIGHETENE PÅ OSS? KANSKJE

Detaljer

Fremtidens bygningskontroll

Fremtidens bygningskontroll Fremtidens bygningskontroll BKP Prosjektledersamling juni 2009 Svein Bjørberg 1 Bakgrunn for engasjement Veien til riktig utførte bygg (RUB) Hurtig-Erfa Bygningssakkyndige (BS) Treningsleire 2 Overtagelsesprosess

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

Praktiske konsekvenser for bransjen

Praktiske konsekvenser for bransjen Obligatorisk, uavhengig kontroll: Praktiske konsekvenser for bransjen Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Krav om sentral godkjenning for uavhengig kontroll av utvalgte områder i (nesten)

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato 22.02.2011 Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard

Detaljer

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge Plan-og byggesaksseminar i Tromsø 25. januar 2010 Med en stor takk til Anders Kirkhus Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk

Detaljer

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.9.24 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Dr. ing. Vidar Stenstad Foto:

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet

Roller og ansvar for brannsikkerhet Byggeregler Roller og ansvar for brannsikkerhet VIDAR STENSTAD Byggverket - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi/ konsept B Detalj- prosjektering C U7ørelse A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Bakgrunn Lokal godkjenning strider mot EØS-avtalen og tjenestedirektivet Norge dømt i EFTA-domstolen

Detaljer

Alt henger sammen med alt. en temaveiledning om styringssystemer i små byggeprosjekter

Alt henger sammen med alt. en temaveiledning om styringssystemer i små byggeprosjekter Alt henger sammen med alt en temaveiledning om styringssystemer i små byggeprosjekter Innledning Mange regelverk setter krav til systematisk styring i byggevirksomheten. Temaveilederen anviser hvordan

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg

Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg Sivilingeniør Erling Malm NKF - Bygg og eiendom 21.10.2014 2 Retningslinjer for prøvedrift av tekniske anlegg i nybygg Prøvedrift skal utføres etter ferdig bygg, men

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Innledning Byggene vi overtar tilfredsstiller ofte ikke våre forventninger. Uforholdsmessig mye tid går med til

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK.) skal forestå de arbeider som normalt tillegges arkitektrollen i en byggesak

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Hvem har ansvaret for fuktskadene?

Hvem har ansvaret for fuktskadene? Hvem har ansvaret for fuktskadene? Fokus på byggherrens rolle Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2007, 28. November, Oslo Fuktskader Fordeling av byggskader på skadeårsak (fra Byggforsks

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.06.2016 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

BRANNVERNKONFERANSEN 2013

BRANNVERNKONFERANSEN 2013 BRANNVERNKONFERANSEN 2013 Hvordan har kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge utviklet seg? Håvard Grønstad, FNO Oslo, 14.05.2013 Sprinkler, et produkt i utvikling! Historie fra 80-tallet 2013 - Norge er

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer