Hva er erfaringene? Trenger vi en standard?

Transkript

1 Uavhengig kontroll Hva er erfaringene? Trenger vi en standard? Medlemsmøte Eystein C. Husebye, daglig leder i NBEF, eystein@nbef.no 1

2 ..Hvem er NBEF? Visjon: Den foretrukne arena for kunnskapsdeling innen bærekraftig eiendomsledelse; Veien til beste praksis.. Formål: Samle byggherrer, bedrifter/institusjoner og personer som har sitt virkeområde innen bygg- og eiendomsledelse. Bistå medlemmene i å ivareta og utvikle verdier samt skape og synliggjøre nytteverdi og effektiviseringsgevinst for samfunnet og medlemmene gjennom samarbeid og nettverksbygging. Definere og sette agenda for byggherre-, eier- og forvaltningsrollen og være en pådriver for å gi medlemmene innflytelse ved utforming av rammebetingelser, lover og regler. Utvikle og formidle beste praksis og kommunisere eiendomsvirksomhetens betydning for samfunnet. 2

3 medlemmer mange sektorer 3S Prosjekt AS Hareid kommune Rogaland fylkeskommune A/S Stortingsgaten 28 Harstad kommune Rom Eiendom AS AFK Eiendom FKF Hedmark fylkeskommune Sandefjord kommune Alta kommune Helse Bergen HF Haukeland Univ.sjukehus Sandnes kommune Eiendom Arbeids- og Velferdsdirektoratet Helse Nord-Trøndelag HF Sarpsborg kommune - Bolig og Grunneiendm Arcusgruppen ASA Helse Sør-Øst RHF Sio Eiendom ART arkitekter og ingeniører AS Hjellnes Consult AS Sogn og Fjordane fylkeskommune Asker og Bærum Boligbyggelag AL Hordaland fylkeskommune Sortland kommune Askøy kommune Høgskolen i Bergen Sparebanken Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Høgskolen i Sør-Trøndelag Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS Astron AS ISS Facility Services AS St. Olavs Hospital HF Aust-Agder fylkeskommune IT Fornebu Properties AS Statoil ASA Avinor AS Jernbaneverket Statsbygg Basale AS Kristiansand kommune Eiendom Stavanger kommune Bergeland Eiendom AS Kruse Smith Eiendom AS Stavanger Universitetssykehus Bergen Bolig og Byfornyelse KF Lillehammer kommune Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Betong Consult AS Lydia AS Stjørdal kommune Bodø kommune Lørenskog kommune Studentsamskipnaden i Bergen Bryn Eiendom AS Malvik kommune Studentsamskipnaden i Oppland Brækhus Dege Advokatfirma DA Meløy kommune Sunndal kommune Brønnøy kommune Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Svendby Bygg Consult AS Buskerud fylkeskommune Multiconsult AS Sweco Norge AS Bydrift KF Longyearbyen Lokalstyre Møre og Romsdal fylkeskommune Sykehuset Asker og Bærum HF Caverion Norge AS Norconsult AS Sykehuset Telemark HF Clemens Eiendom KS Norconsult Informasjonssystemer AS Sør-Trøndelag fylkeskommune Coast Center Base AS Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Sørlandet Sykehus HF Compass Group Nord-Trøndelag fylkeskommune Tanum Fdvu-Rådgivning AS Direktoratet for Forvaltning og Ikt Nordland fylkeskommune Telenor Eiendom Holding AS DNB ASA Norges Idrettshøgskole TFK Eiendom FKF DNB Næringseiendom AS Norsk Tipping AS Tjuvholmen Drift AS Elverum kommune NTNU Eiendomsforvaltning Total E&P Norge AS Entra Eiendom AS Nøk Energi Eiendom AS Trondheim Kino AS Entro AS Omsorgsbygg Oslo KF Trondheim kommune Ernst & Young AS Oppland fylkeskommune Tysvær kommune Facility Management AS Optiofm AS Undervisningsbygg Oslo KF Fauske kommune Oslo Havn KF Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Faveo Prosjektledelse AS Oslo Katolske Bispedømme Universitetet i Bergen Finnmark fylkeskommune Oslo Lufthavn AS Universitetet i Oslo Fjell kommune Oslo Universitetssykehus HF Universitetet i Tromsø Flekkefjord kommune Porsgrunn kommune Veidekke Entreprenør AS Forsvarsbygg Pro Integrated Management AS Vest-Agder fylkeskommune Forsvarsbygg Utleie Pro-FM Consulting Glencore Nikkelverk AS Frelsesarmeens Eiendommer AS Rambøll Norge AS Østfold fylkeskommune Frogn kommune Reinertsen AS Ålesund Kommunale Eiendom KF Aas-Jakobsen dr. Ing AS Stat og kirke Kommune Høgskole/universitet HF Fylkeskommune Boligbyggelag/studentbolig Bank AS/DA/KS Tjeneste/teknisk leverandør Rådgiver/arkitekt Forvaltning/byggherre KF/FKF

4 «Gode bygg for eit betre samfunn» Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø energibruk Mer effektive byggesaksprosesser Det offentlige som pådriver og forbilde 4

5 Bygningskontrollen før og nå.. 5

6 Disposisjon: Kvalitetsreform Om uavengig kontroll fra DiBK Standard Norge og arbeid med NS 8450 Resultater fra spørreundersøkelsen Kommentarer, spørsmål og diskusjon 6

7 Undersøkelsen: Dagens regelverk og veiledning i uavhengig kontroll, godt nok? På hvilke områder er det mest problemer med feil, mangler og reklamasjoner? Trenger vi en ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider? Hva med byggherrestyrte (privatrettslige) krav til verifikasjon av ytelser tekniske anlegg: Trenger vi en standard for dette? Innledere: daglig leder Eystein C. Husebye i NBEF og rådgiver byggetilsyn i Tromsø kommune, Frank Bjørkum. Vi har også invitert prosjektleder Lisbet Landfald i Standard Norge og senioringeniør Vidar Stenstad i DiBK til å kommentere resultatene. 7

8 Byggskader mrd/år.. 8

9 Kvalitetskostnader.. Kvalitetskostnad total Styringskostnader (positive) Feilkostnader (negative) Forebyggingskostnader Kontrollkostnader Interne feilkostnader Eksterne feilkostnader 9

10 Byggskader bks: 10

11 11

12 12

13 Formål hvorfor kontroll Forventet effekt Ansvar og rollefordeling Avvikshåndtering Presiseringer Om uavhengig kontroll DiBK) 13

14 Avklarende fra DiBK Kontrollen kommer for å bli Det vil bli tilstrekkelig antall kontrollforetak Det vil bli greit å bli kontrollert Kontrollen vil gi forventet effekt Det går bra 14

15 Fortid og nåtid Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll 2010 (2013) -? Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Kvalitetssikring og uavhengig kontroll Kvalitetssikring og uavhengig kontroll 15

16 Historikk Stortingsflertall mars 2009 (Bygningslov) Forslag (H og FrP) om periodisk revisjonsplikt og revisorerklæring, og noe mer avgrenset uavhengig kontroll Forskrifter Planlagt ikrafttreden Utsettelse til Utsettelse til

17 Mål Ved å Kontrollreformen fra Sikre et riktig nivå på kvalitetssikringen ved prosjektering og utførelse Unngå følgekostnader av feil løsningsvalg Gode bygg Definerer viktige og kritiske kontrollområder som har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige Si hvordan kontrollen skal skje 17

18 Forenklinger/avklaringer Presiseringer ny veiledning Kontrollforetak har ikke ansvar for lukking av avvik Prosjekterende (utførende) har ansvar for teknisk løsningsvalg den som har angitt løsningen Avklaring av ansvarsfordeling mellom kontrollforetak og øvrige foretak Mer detaljert om avvikshåndtering 18

19 Læring Bedre og mer dekkende kvalitetssikring/rutiner i foretakene Bedre oppfølging av egne rutiner Bedre oppfyllelse av pbl-krav Bedre kvalitet på arbeidet Bedre bygg Større fornøydhet Mindre konflikt Forventet langsiktig effekt Kortsiktig: noe usikkerhet og konflikt 19

20 Erfaringer m kontroll (Tyskland) Å arbeide både med prosjektering og kontroll er bra Gir gjensidig rolleforståelse Gir oppdatert kunnskap på området, for både kontrollør og den som kontrolleres Bidrar til å fremme kollegialitet 20

21 Gjennomføring av kontroll Forskriften er utgangspunktet for nivået Veiledningen gir konkrete anvisninger som oppfyller forskriften Kontrollens omfang reduseres når anvisninger i standard eller bransjenorm er fulgt Byggherre kan bestille mer kontroll, men slik kontroll omfattes ikke av pbl-reglene om kontroll 21

22 Obligatoriske kontrollområder Kontroll av samsvar Våtrom (fuktsikring) og lufttetthet Prosjektering TEK10 definerte ytelser (konsept) Prosjektering TEK10, definerte ytelser prosjekterte løsninger Utførelse Produksjonsunderlag utført byggearbeid Bygningsfysikk 2 og 3 2 og 3 Kontrollområde Konstruksjonssikkerhet x 2 og 3 2 og 3 Geoteknikk 2 og 3 2 og 3 Brannsikkerhet 2 og 3 x 22

23 Gjennomføring av kontroll Rutine Korrigere Foretak (pro/utf) Utføre Kvalitetssikre Kontroll av kvalitetssikring Kontrollforetak Kontroll av prosjektering og utførelse 23

24 Kontroll av kvalitetssikring Rutine Korrigere Foretak (pro/utf) Utføre Kvalitetssikre Utført kvalitetssikring 14-6 a og 14-7 a og b Kontrollforetak Foreligger det rutine med krav til kvalitetssikring av arbeidet? Er kvalitetssikringen utført som angitt i rutine? Hvilke hjelpemidler er benyttet? 24

25 Kontroll av prosjektering Kontrollforetaket skal blant annet: innhente tegningslister påvise at beregninger og tegninger foreligger Kan utføres som fagvurdering Brukes eurokoder skal det påvises at krav til kvalitetssikring i standarden er fulgt SAK , 3. ledd, bokstav c og d Kontrollforetak 25

26 Våtrom og lufttetthet Uavhengig kontroll for alle boliger, og for fritidsboliger med mer enn én boenhet omfatter: Våtrom Nybygging (ny bolig og tilbygg over 50 kvm) Søknadspliktig ombygging SAK , 1. ledd Lufttetthet Nybygging 26

27 Tiltaksklasse 2 og 3 Uavhengig kontroll for arbeider i tiltaksklasse 2 og 3 omfatter kontrollområdene: bygningsfysikk konstruksjonssikkerhet geoteknikk brannsikkerhet SAK , 2. ledd 27

28 TKL 2 og 3 Bygningsfysikk Prosjektering Energieffektivitet Dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg Oppbygging av tak og terrasser Utførelse Lavt fuktinnhold før lukking av yttervegg Lufttetthet Ventilasjon - luftmengder 28

29 TKL 2 og 3: Konstruksjonssikkerhet Prosjektering Beregningsmessige laster Global likevekt Tversnitt og materialegenskaper Utførelse Utvalgte lastoverførende konstruksjonsdeler Materialegenskaper 29

30 TKL 2 og 3 Geoteknikk Prosjektering At det er gjort kvalifisert undersøkelse for å fastsette geoteknisk kategori Valg av pålitelighetsklasse Utførelse At forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen At rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori 30

31 Bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk Tidspunkt for kontroll tiltaksklasse 2 og 3 Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid Ferdigattest K Bekreft utført prosjekteringskontroll med kontrollerklæring, senest ved anmodning om ferdigattest for prosjektering og utførelse. Kontrolloppgaven avsluttes med kontrollerklæring. 31

32 TKL 2 + 3, Brannsikkerhetskonsept Kontroller at krav til ytelser er definert for: > bæreevne og stabilitet for hovedbæresystem > brannspredning mellom byggverk > overflater, kledning og isolasjon > oppdeling i brannseksjoner og brannceller > tekniske installasjoner > rømningsveier > alarmanlegg > slokkeutstyr > tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Merknad: 1. Det skal konstateres at rapporten definerer ytelsene. 2. De tekniske valg som er utført trenger ikke overprøves i kontrollen. 32

33 Brannkonsept Tidspunkt for kontroll tiltaksklasse 2 og 3 Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid K Ferdigattest Kontroll av brannkonsept før første IG 33

34 Statsbyggs PROSJEKTMODELL OVERORDNEDE DOKUMENTER V1 Oppdr. brev OM OM OM OM OM Overlev. til forvalter KS1 Initiering Programfase Forprosjektfase KS2 Detaljprosjektfase Byggefase Reklamasjonsfase Prosjekt- Etablering/ akkvisisjon Behovsutredning Byggeprog. Plan- og prog.- utvikling Kontrahering av Rådgivere / Konkurranse For- Prosjektering Detaljprosjekt - ering Kontrahering av entr. / Konkurranse Bygging Skisse- Prosje ktering Overtakelse Bygg Tekn. Overtakelse prøvedrift Teknis Rekl. k bygg Reklamasjon IG1 IG2 IG3 IG4 IG5 IG5a IG6 IG7 IG8 IG9 PE Godkj. PE Godkj. PE Godkj. PE Godkj. PE Godkj. Eva. Eva. Styringsdok v.1 Styringsdok v.n Styringsdok v.n Styringsdok v.n OM: Byggeprogram Romprogram Kostnadsest. OM: Kostnadsram. Styringsramme Leieavtale Konk.- grunnlag rådgivere Kostnestimat Konk.- grunnlag entrepr. Tilbudsinnstilling Tilbudsinnstilling Prosjekteval. Evaluering Sluttrapport Regnskapsmessig avslutte prosjekt Godkjent dato: Godkjent av: B-direktør side 1 av 2 Doculivenr Dokumenteier: B-direktør Revisjon: 4/ Utgiver:: BP1 34

35 Kontroll alt ok Søker Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør K Rapport fra kontroll Kontrollerklæring Gjennomføringsplan Kommune 35

36 Kontroll påvist avvik - lukking Søker Kontrollerklæring Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør K Rapport fra kontroll Utbedring Lukket avvik Gjennomføringsplan Kommune 36

37 Åpent avvik - kommunens muligheter Søker Ikke utstede ferdigattest Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør Avvik 1 2 Pålegg om utbedring tvangsmulkt Åpne Utbedring T tilsyn Ny kontroll K Kommune 3 37

38 Krav til kontrollerende foretak Utdanning Praksis og erfaring Systemkrav 38

39 Norsk Standard prns Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, ikke godkjent Ville gitt kontrollrabatt, begrenset til å påse at rutinene i standarden er fulgt Utkast foreligger, god kilde for inspirasjon/ideer til hvordan kontrollen kan operasjonaliseres Kontraktstandard uavhengig kontrollør 8404 Standarder for brann/geoteknikk/konstruksjonssikkerhet 39

40 Standardisering etter NS8450-forliset Komitéarbeidet NS 8450 (ytelses-beskrivelsen), startet våren 2010 Lagt frem for høring i 2011 BNL/EBA/Boligprodusenten e trakk seg fra komiteen Arbeidet gjenopptatt

41 Kontraktsforhold Byggherre Kontrakt Kontrakt Entreprenør Uavhengig kontroll Kontrollforetak 41

42 Mandat SN/K 516 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Komiteen skal utarbeide en standard for gjennomføring av kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider med sikte på å sikre kvaliteten i byggeprosjekter. Standarden skal gi grunnlag for kontroll som angitt i plan- og bygningsloven og i forskrift om byggesak, dvs både obligatorisk kontroll og krav til kontroll stilt av kommunen i den enkelte byggesak. I tillegg skal den gi et grunnlag for byggherrestyrt kontroll. Standarden skal så langt som mulig gi klare skiller mellom obligatorisk kontroll, krav om kontroll etter kommunens vurdering og byggherrestyrt kontroll, og må derfor kobles tett mot offentlige krav slik de fremstår på utgivelsestidspunktet, samt være tilrettelagt for enklest mulig delrevisjon med tanke på fremtidige endringer i offentlige krav. Standarden skal angi prinsippene som benyttes som grunnlag for å bestemme nødvendig omfang av kontroll for det enkelte tiltak omfanget av kontroll innenfor de ulike fagområdene avhengig av kompleksitet og risiko for feil 42

43 Mandat SN/K 516 forts Standarden skal dekke planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider. Standarden skal tilstrebes å holdes så enkel og operativ som mulig og samtidig gi et system som gir tilstrekkelig sikkerhet for at arbeider av betydning for byggverkets brukbarhet, risiko for skader som påvirker brukernes helse, risiko for skade på miljø og risiko for skade som forringer byggverkets verdi betydelig (bestandighet), blir prosjektert og utført i henhold til forutsetningene. Standarden skal etablere referanser og felles terminologi der dette er mulig til viktige standarder som NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - Redigering og innhold av konkurransegrunnlag, NS-EN-ISO 9000 Systemer for kvalitetsstyring og eventuelle andre norske standarder komiteen vurderer som relevante. Standarden skal angi mulighet for at resultatet av kontrollen kan tilrettelegges for registrering i sentral database. Som del av arbeidet skal komiteen vurdere hvilke krav som må stilles til dokumentasjon for at den skal være hensiktsmessig som grunnlag for kontroll. 43

44 Mandat SN/K 516 forts Forslaget til standard som ble utviklet i 2010, prns 8450 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, sammen med DiBKs veiledning om uavhengig kontroll, skal benyttes som del av underlag for komiteens arbeid. Komiteen skal fremlegge de grunnleggende problemstillinger og utfordringer for sektorstyre BAE så snart disse er kartlagt. På sitt første møte skal komiteen velge leder (lederen skal ansees som nøytral) og fastsette en framdriftsplan i samsvar med mandatet. I tillegg skal komiteen på første møtet fastsette en møteplan for f.eks. et halvt år om gangen. Arbeidet i komiteen skal tilpasses budsjettet for Markedsområde BAE og eventuelle endringer i ekstern finansiering. Bortfall eller store reduksjoner i ekstern finansiering kan føre til at komiteen blir nedlagt. Komiteen oppnevnes for en periode til standardene er utgitt, og inntil 3 år. 44

45 Undersøkelse medio mars

46 Undersøkelse medio mars

47 Hvem er eier av den virksomhet du er ansatt i? Statlig myndighet eller etat 15 Kommunal eller fylkeskommunal enhet/etat Offentlig heleiet foretak (f eks KF, FKF, HF, AS) Privat foretak (AS, ENK, KS) 213 Annet 47

48 Din stilling i organisasjonen? Adm.direktør / daglig leder Avdelings- / seksjonsleder 61 Prosjektleder, senioringeniør Saksbehandler, ingeniør Annet

49 Antall Rolle i forbindelse med byggeprosjekter

50 Antall Type av byggeobjekter Bolig og småhus Nærings- og yrkesbygg Skoler og barnehager Formålsbygg, kulturhus, helsebygg, idrettsanlegg Annet 50

51 Antall Erfaring med feil, reklamasjoner og sviktende kvalitet Fuktsikring og lufttetthet Bygningsfysikk forøvrig Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Brannsikkerhet Energiytelser i drift vs prosjektert Universell utforming Tekniske anlegg - ventilasjon Tekniske anlegg - varme og kjøling 0 Vet ikke, ikke relevant/ingen erfaring Aldri I sjeldne tilfeller Ganske ofte Svært ofte 51

52 Erfaring med feil, reklamasjoner og sviktende kvalitet - Ang tekn anlegg er det styringssystemene ofte beheftet med feil, både prosjektering og utførelse - Vedkommende har ikke direkte erfaring i denne sammenheng de siste år - En ofte forekommende feil / mangel er at spesifiserte tekniske krav ikke dokumenteres oppfylt av entreprenør / leverandør. Får vi det vi betaler for? - Det slurves mye med avkryssede forhold. - Spesielt utfordrende med SD-anlegg - I løpet av de siste 5 år har vi fler og fler reklamasjonssaker som går på feil i konstruksjon ved tethet, lufting som medfører mugg/sopp. - Er søker og prosjekterende arkitekturutforming (uten bygningsteknisk PRP). Er og takstmann - Brannteknisk rådgiver blir i liten grad involvert etter at det er gitt brukstillatelse/ferdigattest - Tetthet av fasader er et område som bør kontrolleres under utførelsen - er PRO & UTF for plassering av bygg - Problem knyttet til energi og ventilasjon knyttes mest til automatikk og samtidighet - Vi har full fokus på kvalitet under produksjon - Min erfaring gjelder garantiårene, ikke drift. - Mindre prosjekter, eller prosjekter som ikke er så gamle - Som saksbehandler får vi ikke vite så mye etter at bygget er ferdig. Det er imidlertid svært få som klagr til kommunal myndighet. - Det er veldig sjelden å finne et bygg hvor god FDVU-dokumentasjon eksisterer, og bygget på den måten er klargjort for god fdvu - Som PRO kommer vi sjeldent inn i denne problemstillingen. - Er bygningsmyndighet - Jeg svarer kun for de prosjekter jeg har vært prosjektleder for - kjenner ikke godt nok til øvrige prosjekter i bedriften. - Jeg har svart på bakgrunn av privat erfaring og ikke som deltager i byggeprosjekt, unntatt som privat boligeier hvor jeg har vært med på omfattende rehabiliteringsprosjekter på egen bolig - Driver med uavhengig kontroll. Spørsmålene er vel beregnet på tiltakshaver,byggeherrerepresentant - I sjeldne tilfeller betyr her ett av hvert tilfelle og årsaken til avviket har ikke vært opplagt - dvs det er god kontroll i forbindelse med prosjekteringen - Aldri har dårlig kvalitet eller feil - Tilhører direktorat. Har ikke direkte ansvar for byggeprosjekter. - Mangelfull eller utelatt vedlikehold er et stort problem som gir mange feil over tid - Lang kamp ifm overtagelse av tekniske anlegg, rådgivere har ikke fulgt våre prosjekteringsanvisninger - Forenkling i byggesak i forhold til ansvar for utførelse våtrom blir det store følgeskader av i fremtiden. Resultatet er ubehag og ikke forenkling for eier og forsikring. 52

53 Erfaring med obligatorisk uavhengig kontroll Har du vært involvert i prosjekter der det har vært krav om uavhengig kontroll (ref f eks PBL 24 og SAK 14-2)? Ja Nei Vet ikke

54 Antall DiBKs regelverk og veileder DiBK har med basis i lov og forskrift utarbeidet en veileder for uavhengig kontroll (se I hvilken grad er du enig eller uenig i at regelverk og veileder er nødvendig for å sikre bedre kvalitet på byggeprosjekter 112..har fokus på kontrollpunkter med størst samfunnsmessig betydning 84..har fokus på kontrollpunkter som i vesentlig grad øker verdien for eier og buker..øker kostnader mer enn nytteverdien det gir for tiltakshaver/byggherre 56..avklarer ansvarsforhold mellom aktørene på en god måte 28..gir en tilstrekkelig veiledning i hvordan man gjør dette i praksis 0 Vet ikke Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig..ikke dekker behovet, og må suppleres med en ny norsk standard for kontroll av prosjektering og utførelse 54

55 DiBKs regelverk og veileder Uklart hvorfor kontroll av ventilasjons-mengder i ventilasjonssystemet skal følges opp av bygnings-fysiker, ansvar for dette bør være hos RIV. Jeg er ikke opptatt av "størst samfunnsmessig betydning", men vil fokusere på forhold som er av betydning for det enkelte prosjekt. Krav til bruk av ISO 9000 famelien, interne og eksterne revisjoner ville i stor grad erstattet behovet for uavhengig kontroll Krav til prosjektering og utførelse må bli mye tydeligere og ikke ha så mange muligheter for tolkning. Ved henvendelse til direktoratet får man også forskjellige svar på samme spørsmål. Veilederen fanger ikke opp problemet Nytteverdien for tiltakshaver er veldig liten og fordyrende når det gjelder KPR, men stor når det gjelder KUT For brannsikkerhet er veilederen ganske spesifikk, når det gjelder kontroll av prosjektering. Jeg føler at veilederen er dekkende for formålet. Det er mindre tilpasninger som skal til for at myndighetenes veiledning skal være tilstrekkelig. Regelverket fører til at "erlige" aktører får en ekstrakostnad. Uerlige aktører ender i rettsalen uansett dersom tiltakshaver har ressurser til dette. Alt for kompliserte standarder (f eks Eurocode 2-få forstår den lenger- bare de som ikke setter sin fot på byggeplass kan denne nå), TEK har for lite konkrete, lettforståelige krav. Obligatorisk uavhengig kontroll dekker et behov bygningsmyndighetene har,ikke byggherrens behov for kontroll av egne krav. Jeg tror at det vil være vanskelig å lage en standard som er fullt dekkende. Kontrollen idag gir en merkostnad på irrellevante ting, og det som burde kontrolleres og følges opp er tatt ut eller skal ikke kontrolleres utover å påpeke en gang at Fokus burde vært på kontroll av selve beregningen, istedenfor internkontrollsystemet. Det viktigste må være at bygget blir utført korrekt for å stå i mot de forutsatte laster. Satt på spissen; Vi trenger ikke et bygg som er feilprosjektert, selvom det ser ut til at internt kontrollsystemet er bra. Det er også for svake krav mhp å lukke avvik. 55

56 Antall Ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Gi din vurdering av hva en evt standard bør dekke/bygge på ved å prioritere følgende utsagn Statlige krav om obligatorisk uavhengig kontroll, ref SAK 14-2 (offentligrettslige) 87 Lokale myndigheters krav ved utvidet kontroll, ref SAK 14-3 (offentligrettslige) Byggherrens krav om kontroll for å følge opp bestilte leveranser (privatrettslige krav) Den bør beskrive systematikk, prosedyre og definisjoner (ikke ytelser) Den bør angi ytelsesbeskrivelser for prosjekter av ulik kompeksitet 0 Vet ikke Ikke viktig, laveste prioritet Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig, høyeste prioritet 56

57 Ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider - Påse at du som byggeier, får riktig leveranse i forhold til krav og offentlige forskrifter, samt ivareta egne krav til leveransen - UK bør kontrollere og gi uoppfordret uttalelser om andre og mer optimale løsninger på de tekniske løsninger som er til kontroll. UK bør kunne i noen grad / utstrakt grad (?) kunne opptre som en dialogkonsulent for BH i mange saker. - Mye strengere krav og kontroll av KS-system i bruk hos aktører i prosjekter - dette slurves det forferdelig mye med og det er sjelden tilsyn fra kommunen/offentlige på dette. - Bør beskrive minimumskrav til systematikk og prosedyre (åpne muligheten til å gjøre det bedre ved behov) - Spørsmålene treffer ikke helt - Vi trenger ikke ennå flere retningslinjer gitt av enno ett foretak. - Det er viktig å nevne punkter som må kontrolleres og beskrive hva dette innebærer, slik blir det lettere å henvise til noe som må utarbeides av prosjekterende og lettere for kontrollerende å ha en henvisning til hva som mangler og hvorfor - Mindre skjema,prosedyrer,byråkrati. Må inn med kontroll av hva som bygges, ikke hva vi sier vi bygger gjennom dokumenter. - Kontroll av utførelse. - ITB problematikk. Det er de tekniske anleggene sine evner til å fungere sammen som er svakhet. Grensesnittene. - Det bør utarbeides samordnede kontrollplaner for alle fag, men maler for hvordan kontrollen skal gjennomføres/dokumenteres. - Vektlegging av foretakenes gjennomføringsevne mht. byggfaglig/ teknisk kompetanse, organisering/ administrativ ledelse og økonomisk gjennomføringsevne - Offentlig standard for merking av bygningsmasse og bruk av merkesystemer, utvikle en standard for hvem som er ansvarlig for hva. - VIKTIG å få med særpunkter for fag med ulik kontrollfokus. Brann og GEO skal sjekke faglige krav, ikke bare om standarder er fulgt. 57

58 Separate standarder for offentligrettslige og privatrettslige krav? Mange har argumentert med at det er uheldig at en standard skal dekke begge deler. Bør det lages to standarder? Ja Nei Vet ikke

59 Separate standarder for offentligrettslige og privatrettslige krav? - Sannsynligvis, siden dette er 2 ulike juridiske forhold som lett kan sammenblandes og misforstås av partene.. - Dropp hele standardarbeidet!! - Sålenge det er kapittel-inndelinger og klare overskrifter, er det mye enklere å håndtere 1 standard. - Dette ble vanskelig. I mitt virke vil det være enklere å kun forholde meg til de offentligrettslige krav. Det kan jeg takle. Men de privatsretslige forhold i tilknytning til en byggesak er for meg temmelig upløyd mark. Samtidig kan jeg fostå at jo færre dokumenter jo bedre. - større grad av valgmuligheter og egne definisjoner av behov kan være nødvendig - Norsk standard må bli gratis ute på nettet, NBI-bladene bør ligge gratis på nettet. Da hadde det ikke vært noe problemer med dårlige bygg i Norge. Og standarden på norske bygg er nå på et nivå som ikke er til for folk, men heller til for å tilfredstille spesielt interesserte professorer som er heller burde hatt yrket sitt som en hobby. - Det er veldig avhengig av byggherrens bestillerkompetanse - Nei, bare en standard for privatrettslige krav tilpasset kontraktstandardene. - Det vil være en fordel med en standard, så lenge den ivaretar begges behov tilfredsstillende. - Jeg synes det er vanskelig å en klar mening om dette på nåværende tidspunkt. - Grensene mellom myndighetsoppgaver og privatrettslige forhold er uklare og forvirrende. Vi har kontraktsstadarder. 59

60 Antall Byggherrens behov for kontroll og verifikasjon etter overlevering/ferdigstillelse En ny standard for byggherrestyrt kontroll bør dekke følgende emner eller faser System for gjennomføring av revisjon av prosjekterte vs leverte ytelser (f eks slik man har i BREEAM) Et kontrollregime for prøvedrift av tekniske anlegg 66 Metode for stikkprøvekontroll av utvalgte ytelser (etter overlevering) 33 Måling av brukertilfredshet i garantiperioden 0 Vet ikke Ikke viktig, laveste prioritet Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig, høyeste prioritet 60

61 Byggherrens behov for kontroll og verifikasjon etter overlevering/ferdigstillelse - Brukertilfredshet, interessant, men den vil jo være svært subjektiv. Lyd vil da bli et gjentakende tema - Opplæring i hva prosjeketering er, klart definerte ytelser (gjerne flere alternativer) - Funksjonskontroll av de enkelte tekniske anleggene og deretter tverrfaglig samvirkekontroll - Kontroller ytelser alt i prosjekteringsfasen. Etter overlevering er det meste for sent å korrigere! Husk grensesnittene mellom de ulike fagområder og samhandling disse aktører mellom! - mer oppdeling/spesifisert innen hver yrkesgruppe, eks bygg, EL, rørlegger, landmåler osv - Bør være fokus på kontroll på tvers av fagene, spesielt for tekniske anlegg relatert til brannsikkerhet - Kvalitetssikring av leveranse er viktig. Altfor mange saker knytter seg til reklamasjoner. - BH bør også være mer innvolvert i forbindelse med kontroll i byggeperioden. Da vil de få innblikk i hvor my det kreves for å bygge uten feil og mangler. På den måten vil vi kunne få en mer realistisk bygge tid, slik at vi ikke bygger for raskt me tanke på fukt og kvalitet. - Stikkontroller i byggefasen - Engelsk litteratur har utviklet noe som kalles Soft Landings initiativet( Myk overgang ved bruksfase) og kan være en god ide dvs, et evalueringsteam som jobber i bygget fram til drift og brukere er godt fornæøyd med bruken av bygget og som kan hjelpe til med å tilpasse bruk og optimnalisere driften. Dett evalueringsteamet tilbakefører erfaringene tilbake til prosjekterings team, byggeteam og eier. Ganske nyttig! Det bør vurderes også i Norge. se mer info - Høyere krav til utførende. Gratis tilgang til byggforsk og standarder slik at disse er allment tilgjengelige for alle, også de mindre firmaene og enkeltmannsforetak som i dag ikke har råd til dette. Da vil utprøvd praksis og krav til produkt og utførelse være tilgjengelig for alle og det er større sjanse for at alle kan følge opp og prosjektere/bygge riktig. Mer kunnskap til utførelsesleddet og stille høyere krav til de som utfører. - Områdene dette svikter mest på er de tekniske fagene som SD anlegg, ventilasjon og elektro og samspillet mellom disse. 61