Hva er erfaringene? Trenger vi en standard?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er erfaringene? Trenger vi en standard?"

Transkript

1 Uavhengig kontroll Hva er erfaringene? Trenger vi en standard? Medlemsmøte Eystein C. Husebye, daglig leder i NBEF, 1

2 ..Hvem er NBEF? Visjon: Den foretrukne arena for kunnskapsdeling innen bærekraftig eiendomsledelse; Veien til beste praksis.. Formål: Samle byggherrer, bedrifter/institusjoner og personer som har sitt virkeområde innen bygg- og eiendomsledelse. Bistå medlemmene i å ivareta og utvikle verdier samt skape og synliggjøre nytteverdi og effektiviseringsgevinst for samfunnet og medlemmene gjennom samarbeid og nettverksbygging. Definere og sette agenda for byggherre-, eier- og forvaltningsrollen og være en pådriver for å gi medlemmene innflytelse ved utforming av rammebetingelser, lover og regler. Utvikle og formidle beste praksis og kommunisere eiendomsvirksomhetens betydning for samfunnet. 2

3 medlemmer mange sektorer 3S Prosjekt AS Hareid kommune Rogaland fylkeskommune A/S Stortingsgaten 28 Harstad kommune Rom Eiendom AS AFK Eiendom FKF Hedmark fylkeskommune Sandefjord kommune Alta kommune Helse Bergen HF Haukeland Univ.sjukehus Sandnes kommune Eiendom Arbeids- og Velferdsdirektoratet Helse Nord-Trøndelag HF Sarpsborg kommune - Bolig og Grunneiendm Arcusgruppen ASA Helse Sør-Øst RHF Sio Eiendom ART arkitekter og ingeniører AS Hjellnes Consult AS Sogn og Fjordane fylkeskommune Asker og Bærum Boligbyggelag AL Hordaland fylkeskommune Sortland kommune Askøy kommune Høgskolen i Bergen Sparebanken Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Høgskolen i Sør-Trøndelag Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS Astron AS ISS Facility Services AS St. Olavs Hospital HF Aust-Agder fylkeskommune IT Fornebu Properties AS Statoil ASA Avinor AS Jernbaneverket Statsbygg Basale AS Kristiansand kommune Eiendom Stavanger kommune Bergeland Eiendom AS Kruse Smith Eiendom AS Stavanger Universitetssykehus Bergen Bolig og Byfornyelse KF Lillehammer kommune Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Betong Consult AS Lydia AS Stjørdal kommune Bodø kommune Lørenskog kommune Studentsamskipnaden i Bergen Bryn Eiendom AS Malvik kommune Studentsamskipnaden i Oppland Brækhus Dege Advokatfirma DA Meløy kommune Sunndal kommune Brønnøy kommune Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Svendby Bygg Consult AS Buskerud fylkeskommune Multiconsult AS Sweco Norge AS Bydrift KF Longyearbyen Lokalstyre Møre og Romsdal fylkeskommune Sykehuset Asker og Bærum HF Caverion Norge AS Norconsult AS Sykehuset Telemark HF Clemens Eiendom KS Norconsult Informasjonssystemer AS Sør-Trøndelag fylkeskommune Coast Center Base AS Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Sørlandet Sykehus HF Compass Group Nord-Trøndelag fylkeskommune Tanum Fdvu-Rådgivning AS Direktoratet for Forvaltning og Ikt Nordland fylkeskommune Telenor Eiendom Holding AS DNB ASA Norges Idrettshøgskole TFK Eiendom FKF DNB Næringseiendom AS Norsk Tipping AS Tjuvholmen Drift AS Elverum kommune NTNU Eiendomsforvaltning Total E&P Norge AS Entra Eiendom AS Nøk Energi Eiendom AS Trondheim Kino AS Entro AS Omsorgsbygg Oslo KF Trondheim kommune Ernst & Young AS Oppland fylkeskommune Tysvær kommune Facility Management AS Optiofm AS Undervisningsbygg Oslo KF Fauske kommune Oslo Havn KF Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Faveo Prosjektledelse AS Oslo Katolske Bispedømme Universitetet i Bergen Finnmark fylkeskommune Oslo Lufthavn AS Universitetet i Oslo Fjell kommune Oslo Universitetssykehus HF Universitetet i Tromsø Flekkefjord kommune Porsgrunn kommune Veidekke Entreprenør AS Forsvarsbygg Pro Integrated Management AS Vest-Agder fylkeskommune Forsvarsbygg Utleie Pro-FM Consulting Glencore Nikkelverk AS Frelsesarmeens Eiendommer AS Rambøll Norge AS Østfold fylkeskommune Frogn kommune Reinertsen AS Ålesund Kommunale Eiendom KF Aas-Jakobsen dr. Ing AS Stat og kirke Kommune Høgskole/universitet HF Fylkeskommune Boligbyggelag/studentbolig Bank AS/DA/KS Tjeneste/teknisk leverandør Rådgiver/arkitekt Forvaltning/byggherre KF/FKF

4 «Gode bygg for eit betre samfunn» Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø energibruk Mer effektive byggesaksprosesser Det offentlige som pådriver og forbilde 4

5 Bygningskontrollen før og nå.. 5

6 Disposisjon: Kvalitetsreform Om uavengig kontroll fra DiBK Standard Norge og arbeid med NS 8450 Resultater fra spørreundersøkelsen Kommentarer, spørsmål og diskusjon 6

7 Undersøkelsen: Dagens regelverk og veiledning i uavhengig kontroll, godt nok? På hvilke områder er det mest problemer med feil, mangler og reklamasjoner? Trenger vi en ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider? Hva med byggherrestyrte (privatrettslige) krav til verifikasjon av ytelser tekniske anlegg: Trenger vi en standard for dette? Innledere: daglig leder Eystein C. Husebye i NBEF og rådgiver byggetilsyn i Tromsø kommune, Frank Bjørkum. Vi har også invitert prosjektleder Lisbet Landfald i Standard Norge og senioringeniør Vidar Stenstad i DiBK til å kommentere resultatene. 7

8 Byggskader mrd/år.. 8

9 Kvalitetskostnader.. Kvalitetskostnad total Styringskostnader (positive) Feilkostnader (negative) Forebyggingskostnader Kontrollkostnader Interne feilkostnader Eksterne feilkostnader 9

10 Byggskader bks: 10

11 11

12 12

13 Formål hvorfor kontroll Forventet effekt Ansvar og rollefordeling Avvikshåndtering Presiseringer Om uavhengig kontroll DiBK) 13

14 Avklarende fra DiBK Kontrollen kommer for å bli Det vil bli tilstrekkelig antall kontrollforetak Det vil bli greit å bli kontrollert Kontrollen vil gi forventet effekt Det går bra 14

15 Fortid og nåtid Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll 2010 (2013) -? Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Kvalitetssikring og uavhengig kontroll Kvalitetssikring og uavhengig kontroll 15

16 Historikk Stortingsflertall mars 2009 (Bygningslov) Forslag (H og FrP) om periodisk revisjonsplikt og revisorerklæring, og noe mer avgrenset uavhengig kontroll Forskrifter Planlagt ikrafttreden Utsettelse til Utsettelse til

17 Mål Ved å Kontrollreformen fra Sikre et riktig nivå på kvalitetssikringen ved prosjektering og utførelse Unngå følgekostnader av feil løsningsvalg Gode bygg Definerer viktige og kritiske kontrollområder som har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige Si hvordan kontrollen skal skje 17

18 Forenklinger/avklaringer Presiseringer ny veiledning Kontrollforetak har ikke ansvar for lukking av avvik Prosjekterende (utførende) har ansvar for teknisk løsningsvalg den som har angitt løsningen Avklaring av ansvarsfordeling mellom kontrollforetak og øvrige foretak Mer detaljert om avvikshåndtering 18

19 Læring Bedre og mer dekkende kvalitetssikring/rutiner i foretakene Bedre oppfølging av egne rutiner Bedre oppfyllelse av pbl-krav Bedre kvalitet på arbeidet Bedre bygg Større fornøydhet Mindre konflikt Forventet langsiktig effekt Kortsiktig: noe usikkerhet og konflikt 19

20 Erfaringer m kontroll (Tyskland) Å arbeide både med prosjektering og kontroll er bra Gir gjensidig rolleforståelse Gir oppdatert kunnskap på området, for både kontrollør og den som kontrolleres Bidrar til å fremme kollegialitet 20

21 Gjennomføring av kontroll Forskriften er utgangspunktet for nivået Veiledningen gir konkrete anvisninger som oppfyller forskriften Kontrollens omfang reduseres når anvisninger i standard eller bransjenorm er fulgt Byggherre kan bestille mer kontroll, men slik kontroll omfattes ikke av pbl-reglene om kontroll 21

22 Obligatoriske kontrollområder Kontroll av samsvar Våtrom (fuktsikring) og lufttetthet Prosjektering TEK10 definerte ytelser (konsept) Prosjektering TEK10, definerte ytelser prosjekterte løsninger Utførelse Produksjonsunderlag utført byggearbeid Bygningsfysikk 2 og 3 2 og 3 Kontrollområde Konstruksjonssikkerhet x 2 og 3 2 og 3 Geoteknikk 2 og 3 2 og 3 Brannsikkerhet 2 og 3 x 22

23 Gjennomføring av kontroll Rutine Korrigere Foretak (pro/utf) Utføre Kvalitetssikre Kontroll av kvalitetssikring Kontrollforetak Kontroll av prosjektering og utførelse 23

24 Kontroll av kvalitetssikring Rutine Korrigere Foretak (pro/utf) Utføre Kvalitetssikre Utført kvalitetssikring 14-6 a og 14-7 a og b Kontrollforetak Foreligger det rutine med krav til kvalitetssikring av arbeidet? Er kvalitetssikringen utført som angitt i rutine? Hvilke hjelpemidler er benyttet? 24

25 Kontroll av prosjektering Kontrollforetaket skal blant annet: innhente tegningslister påvise at beregninger og tegninger foreligger Kan utføres som fagvurdering Brukes eurokoder skal det påvises at krav til kvalitetssikring i standarden er fulgt SAK , 3. ledd, bokstav c og d Kontrollforetak 25

26 Våtrom og lufttetthet Uavhengig kontroll for alle boliger, og for fritidsboliger med mer enn én boenhet omfatter: Våtrom Nybygging (ny bolig og tilbygg over 50 kvm) Søknadspliktig ombygging SAK , 1. ledd Lufttetthet Nybygging 26

27 Tiltaksklasse 2 og 3 Uavhengig kontroll for arbeider i tiltaksklasse 2 og 3 omfatter kontrollområdene: bygningsfysikk konstruksjonssikkerhet geoteknikk brannsikkerhet SAK , 2. ledd 27

28 TKL 2 og 3 Bygningsfysikk Prosjektering Energieffektivitet Dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg Oppbygging av tak og terrasser Utførelse Lavt fuktinnhold før lukking av yttervegg Lufttetthet Ventilasjon - luftmengder 28

29 TKL 2 og 3: Konstruksjonssikkerhet Prosjektering Beregningsmessige laster Global likevekt Tversnitt og materialegenskaper Utførelse Utvalgte lastoverførende konstruksjonsdeler Materialegenskaper 29

30 TKL 2 og 3 Geoteknikk Prosjektering At det er gjort kvalifisert undersøkelse for å fastsette geoteknisk kategori Valg av pålitelighetsklasse Utførelse At forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen At rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori 30

31 Bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk Tidspunkt for kontroll tiltaksklasse 2 og 3 Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid Ferdigattest K Bekreft utført prosjekteringskontroll med kontrollerklæring, senest ved anmodning om ferdigattest for prosjektering og utførelse. Kontrolloppgaven avsluttes med kontrollerklæring. 31

32 TKL 2 + 3, Brannsikkerhetskonsept Kontroller at krav til ytelser er definert for: > bæreevne og stabilitet for hovedbæresystem > brannspredning mellom byggverk > overflater, kledning og isolasjon > oppdeling i brannseksjoner og brannceller > tekniske installasjoner > rømningsveier > alarmanlegg > slokkeutstyr > tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Merknad: 1. Det skal konstateres at rapporten definerer ytelsene. 2. De tekniske valg som er utført trenger ikke overprøves i kontrollen. 32

33 Brannkonsept Tidspunkt for kontroll tiltaksklasse 2 og 3 Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid K Ferdigattest Kontroll av brannkonsept før første IG 33

34 Statsbyggs PROSJEKTMODELL OVERORDNEDE DOKUMENTER V1 Oppdr. brev OM OM OM OM OM Overlev. til forvalter KS1 Initiering Programfase Forprosjektfase KS2 Detaljprosjektfase Byggefase Reklamasjonsfase Prosjekt- Etablering/ akkvisisjon Behovsutredning Byggeprog. Plan- og prog.- utvikling Kontrahering av Rådgivere / Konkurranse For- Prosjektering Detaljprosjekt - ering Kontrahering av entr. / Konkurranse Bygging Skisse- Prosje ktering Overtakelse Bygg Tekn. Overtakelse prøvedrift Teknis Rekl. k bygg Reklamasjon IG1 IG2 IG3 IG4 IG5 IG5a IG6 IG7 IG8 IG9 PE Godkj. PE Godkj. PE Godkj. PE Godkj. PE Godkj. Eva. Eva. Styringsdok v.1 Styringsdok v.n Styringsdok v.n Styringsdok v.n OM: Byggeprogram Romprogram Kostnadsest. OM: Kostnadsram. Styringsramme Leieavtale Konk.- grunnlag rådgivere Kostnestimat Konk.- grunnlag entrepr. Tilbudsinnstilling Tilbudsinnstilling Prosjekteval. Evaluering Sluttrapport Regnskapsmessig avslutte prosjekt Godkjent dato: Godkjent av: B-direktør side 1 av 2 Doculivenr Dokumenteier: B-direktør Revisjon: 4/ Utgiver:: BP1 34

35 Kontroll alt ok Søker Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør K Rapport fra kontroll Kontrollerklæring Gjennomføringsplan Kommune 35

36 Kontroll påvist avvik - lukking Søker Kontrollerklæring Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør K Rapport fra kontroll Utbedring Lukket avvik Gjennomføringsplan Kommune 36

37 Åpent avvik - kommunens muligheter Søker Ikke utstede ferdigattest Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør Avvik 1 2 Pålegg om utbedring tvangsmulkt Åpne Utbedring T tilsyn Ny kontroll K Kommune 3 37

38 Krav til kontrollerende foretak Utdanning Praksis og erfaring Systemkrav 38

39 Norsk Standard prns Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, ikke godkjent Ville gitt kontrollrabatt, begrenset til å påse at rutinene i standarden er fulgt Utkast foreligger, god kilde for inspirasjon/ideer til hvordan kontrollen kan operasjonaliseres Kontraktstandard uavhengig kontrollør 8404 Standarder for brann/geoteknikk/konstruksjonssikkerhet 39

40 Standardisering etter NS8450-forliset Komitéarbeidet NS 8450 (ytelses-beskrivelsen), startet våren 2010 Lagt frem for høring i 2011 BNL/EBA/Boligprodusenten e trakk seg fra komiteen Arbeidet gjenopptatt

41 Kontraktsforhold Byggherre Kontrakt Kontrakt Entreprenør Uavhengig kontroll Kontrollforetak 41

42 Mandat SN/K 516 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Komiteen skal utarbeide en standard for gjennomføring av kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider med sikte på å sikre kvaliteten i byggeprosjekter. Standarden skal gi grunnlag for kontroll som angitt i plan- og bygningsloven og i forskrift om byggesak, dvs både obligatorisk kontroll og krav til kontroll stilt av kommunen i den enkelte byggesak. I tillegg skal den gi et grunnlag for byggherrestyrt kontroll. Standarden skal så langt som mulig gi klare skiller mellom obligatorisk kontroll, krav om kontroll etter kommunens vurdering og byggherrestyrt kontroll, og må derfor kobles tett mot offentlige krav slik de fremstår på utgivelsestidspunktet, samt være tilrettelagt for enklest mulig delrevisjon med tanke på fremtidige endringer i offentlige krav. Standarden skal angi prinsippene som benyttes som grunnlag for å bestemme nødvendig omfang av kontroll for det enkelte tiltak omfanget av kontroll innenfor de ulike fagområdene avhengig av kompleksitet og risiko for feil 42

43 Mandat SN/K 516 forts Standarden skal dekke planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider. Standarden skal tilstrebes å holdes så enkel og operativ som mulig og samtidig gi et system som gir tilstrekkelig sikkerhet for at arbeider av betydning for byggverkets brukbarhet, risiko for skader som påvirker brukernes helse, risiko for skade på miljø og risiko for skade som forringer byggverkets verdi betydelig (bestandighet), blir prosjektert og utført i henhold til forutsetningene. Standarden skal etablere referanser og felles terminologi der dette er mulig til viktige standarder som NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - Redigering og innhold av konkurransegrunnlag, NS-EN-ISO 9000 Systemer for kvalitetsstyring og eventuelle andre norske standarder komiteen vurderer som relevante. Standarden skal angi mulighet for at resultatet av kontrollen kan tilrettelegges for registrering i sentral database. Som del av arbeidet skal komiteen vurdere hvilke krav som må stilles til dokumentasjon for at den skal være hensiktsmessig som grunnlag for kontroll. 43

44 Mandat SN/K 516 forts Forslaget til standard som ble utviklet i 2010, prns 8450 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, sammen med DiBKs veiledning om uavhengig kontroll, skal benyttes som del av underlag for komiteens arbeid. Komiteen skal fremlegge de grunnleggende problemstillinger og utfordringer for sektorstyre BAE så snart disse er kartlagt. På sitt første møte skal komiteen velge leder (lederen skal ansees som nøytral) og fastsette en framdriftsplan i samsvar med mandatet. I tillegg skal komiteen på første møtet fastsette en møteplan for f.eks. et halvt år om gangen. Arbeidet i komiteen skal tilpasses budsjettet for Markedsområde BAE og eventuelle endringer i ekstern finansiering. Bortfall eller store reduksjoner i ekstern finansiering kan føre til at komiteen blir nedlagt. Komiteen oppnevnes for en periode til standardene er utgitt, og inntil 3 år. 44

45 Undersøkelse medio mars

46 Undersøkelse medio mars

47 Hvem er eier av den virksomhet du er ansatt i? Statlig myndighet eller etat 15 Kommunal eller fylkeskommunal enhet/etat Offentlig heleiet foretak (f eks KF, FKF, HF, AS) Privat foretak (AS, ENK, KS) 213 Annet 47

48 Din stilling i organisasjonen? Adm.direktør / daglig leder Avdelings- / seksjonsleder 61 Prosjektleder, senioringeniør Saksbehandler, ingeniør Annet

49 Antall Rolle i forbindelse med byggeprosjekter

50 Antall Type av byggeobjekter Bolig og småhus Nærings- og yrkesbygg Skoler og barnehager Formålsbygg, kulturhus, helsebygg, idrettsanlegg Annet 50

51 Antall Erfaring med feil, reklamasjoner og sviktende kvalitet Fuktsikring og lufttetthet Bygningsfysikk forøvrig Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Brannsikkerhet Energiytelser i drift vs prosjektert Universell utforming Tekniske anlegg - ventilasjon Tekniske anlegg - varme og kjøling 0 Vet ikke, ikke relevant/ingen erfaring Aldri I sjeldne tilfeller Ganske ofte Svært ofte 51

52 Erfaring med feil, reklamasjoner og sviktende kvalitet - Ang tekn anlegg er det styringssystemene ofte beheftet med feil, både prosjektering og utførelse - Vedkommende har ikke direkte erfaring i denne sammenheng de siste år - En ofte forekommende feil / mangel er at spesifiserte tekniske krav ikke dokumenteres oppfylt av entreprenør / leverandør. Får vi det vi betaler for? - Det slurves mye med avkryssede forhold. - Spesielt utfordrende med SD-anlegg - I løpet av de siste 5 år har vi fler og fler reklamasjonssaker som går på feil i konstruksjon ved tethet, lufting som medfører mugg/sopp. - Er søker og prosjekterende arkitekturutforming (uten bygningsteknisk PRP). Er og takstmann - Brannteknisk rådgiver blir i liten grad involvert etter at det er gitt brukstillatelse/ferdigattest - Tetthet av fasader er et område som bør kontrolleres under utførelsen - er PRO & UTF for plassering av bygg - Problem knyttet til energi og ventilasjon knyttes mest til automatikk og samtidighet - Vi har full fokus på kvalitet under produksjon - Min erfaring gjelder garantiårene, ikke drift. - Mindre prosjekter, eller prosjekter som ikke er så gamle - Som saksbehandler får vi ikke vite så mye etter at bygget er ferdig. Det er imidlertid svært få som klagr til kommunal myndighet. - Det er veldig sjelden å finne et bygg hvor god FDVU-dokumentasjon eksisterer, og bygget på den måten er klargjort for god fdvu - Som PRO kommer vi sjeldent inn i denne problemstillingen. - Er bygningsmyndighet - Jeg svarer kun for de prosjekter jeg har vært prosjektleder for - kjenner ikke godt nok til øvrige prosjekter i bedriften. - Jeg har svart på bakgrunn av privat erfaring og ikke som deltager i byggeprosjekt, unntatt som privat boligeier hvor jeg har vært med på omfattende rehabiliteringsprosjekter på egen bolig - Driver med uavhengig kontroll. Spørsmålene er vel beregnet på tiltakshaver,byggeherrerepresentant - I sjeldne tilfeller betyr her ett av hvert tilfelle og årsaken til avviket har ikke vært opplagt - dvs det er god kontroll i forbindelse med prosjekteringen - Aldri har dårlig kvalitet eller feil - Tilhører direktorat. Har ikke direkte ansvar for byggeprosjekter. - Mangelfull eller utelatt vedlikehold er et stort problem som gir mange feil over tid - Lang kamp ifm overtagelse av tekniske anlegg, rådgivere har ikke fulgt våre prosjekteringsanvisninger - Forenkling i byggesak i forhold til ansvar for utførelse våtrom blir det store følgeskader av i fremtiden. Resultatet er ubehag og ikke forenkling for eier og forsikring. 52

53 Erfaring med obligatorisk uavhengig kontroll Har du vært involvert i prosjekter der det har vært krav om uavhengig kontroll (ref f eks PBL 24 og SAK 14-2)? Ja Nei Vet ikke

54 Antall DiBKs regelverk og veileder DiBK har med basis i lov og forskrift utarbeidet en veileder for uavhengig kontroll (se I hvilken grad er du enig eller uenig i at regelverk og veileder er nødvendig for å sikre bedre kvalitet på byggeprosjekter 112..har fokus på kontrollpunkter med størst samfunnsmessig betydning 84..har fokus på kontrollpunkter som i vesentlig grad øker verdien for eier og buker..øker kostnader mer enn nytteverdien det gir for tiltakshaver/byggherre 56..avklarer ansvarsforhold mellom aktørene på en god måte 28..gir en tilstrekkelig veiledning i hvordan man gjør dette i praksis 0 Vet ikke Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig..ikke dekker behovet, og må suppleres med en ny norsk standard for kontroll av prosjektering og utførelse 54

55 DiBKs regelverk og veileder Uklart hvorfor kontroll av ventilasjons-mengder i ventilasjonssystemet skal følges opp av bygnings-fysiker, ansvar for dette bør være hos RIV. Jeg er ikke opptatt av "størst samfunnsmessig betydning", men vil fokusere på forhold som er av betydning for det enkelte prosjekt. Krav til bruk av ISO 9000 famelien, interne og eksterne revisjoner ville i stor grad erstattet behovet for uavhengig kontroll Krav til prosjektering og utførelse må bli mye tydeligere og ikke ha så mange muligheter for tolkning. Ved henvendelse til direktoratet får man også forskjellige svar på samme spørsmål. Veilederen fanger ikke opp problemet Nytteverdien for tiltakshaver er veldig liten og fordyrende når det gjelder KPR, men stor når det gjelder KUT For brannsikkerhet er veilederen ganske spesifikk, når det gjelder kontroll av prosjektering. Jeg føler at veilederen er dekkende for formålet. Det er mindre tilpasninger som skal til for at myndighetenes veiledning skal være tilstrekkelig. Regelverket fører til at "erlige" aktører får en ekstrakostnad. Uerlige aktører ender i rettsalen uansett dersom tiltakshaver har ressurser til dette. Alt for kompliserte standarder (f eks Eurocode 2-få forstår den lenger- bare de som ikke setter sin fot på byggeplass kan denne nå), TEK har for lite konkrete, lettforståelige krav. Obligatorisk uavhengig kontroll dekker et behov bygningsmyndighetene har,ikke byggherrens behov for kontroll av egne krav. Jeg tror at det vil være vanskelig å lage en standard som er fullt dekkende. Kontrollen idag gir en merkostnad på irrellevante ting, og det som burde kontrolleres og følges opp er tatt ut eller skal ikke kontrolleres utover å påpeke en gang at Fokus burde vært på kontroll av selve beregningen, istedenfor internkontrollsystemet. Det viktigste må være at bygget blir utført korrekt for å stå i mot de forutsatte laster. Satt på spissen; Vi trenger ikke et bygg som er feilprosjektert, selvom det ser ut til at internt kontrollsystemet er bra. Det er også for svake krav mhp å lukke avvik. 55

56 Antall Ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Gi din vurdering av hva en evt standard bør dekke/bygge på ved å prioritere følgende utsagn Statlige krav om obligatorisk uavhengig kontroll, ref SAK 14-2 (offentligrettslige) 87 Lokale myndigheters krav ved utvidet kontroll, ref SAK 14-3 (offentligrettslige) Byggherrens krav om kontroll for å følge opp bestilte leveranser (privatrettslige krav) Den bør beskrive systematikk, prosedyre og definisjoner (ikke ytelser) Den bør angi ytelsesbeskrivelser for prosjekter av ulik kompeksitet 0 Vet ikke Ikke viktig, laveste prioritet Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig, høyeste prioritet 56

57 Ny standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider - Påse at du som byggeier, får riktig leveranse i forhold til krav og offentlige forskrifter, samt ivareta egne krav til leveransen - UK bør kontrollere og gi uoppfordret uttalelser om andre og mer optimale løsninger på de tekniske løsninger som er til kontroll. UK bør kunne i noen grad / utstrakt grad (?) kunne opptre som en dialogkonsulent for BH i mange saker. - Mye strengere krav og kontroll av KS-system i bruk hos aktører i prosjekter - dette slurves det forferdelig mye med og det er sjelden tilsyn fra kommunen/offentlige på dette. - Bør beskrive minimumskrav til systematikk og prosedyre (åpne muligheten til å gjøre det bedre ved behov) - Spørsmålene treffer ikke helt - Vi trenger ikke ennå flere retningslinjer gitt av enno ett foretak. - Det er viktig å nevne punkter som må kontrolleres og beskrive hva dette innebærer, slik blir det lettere å henvise til noe som må utarbeides av prosjekterende og lettere for kontrollerende å ha en henvisning til hva som mangler og hvorfor - Mindre skjema,prosedyrer,byråkrati. Må inn med kontroll av hva som bygges, ikke hva vi sier vi bygger gjennom dokumenter. - Kontroll av utførelse. - ITB problematikk. Det er de tekniske anleggene sine evner til å fungere sammen som er svakhet. Grensesnittene. - Det bør utarbeides samordnede kontrollplaner for alle fag, men maler for hvordan kontrollen skal gjennomføres/dokumenteres. - Vektlegging av foretakenes gjennomføringsevne mht. byggfaglig/ teknisk kompetanse, organisering/ administrativ ledelse og økonomisk gjennomføringsevne - Offentlig standard for merking av bygningsmasse og bruk av merkesystemer, utvikle en standard for hvem som er ansvarlig for hva. - VIKTIG å få med særpunkter for fag med ulik kontrollfokus. Brann og GEO skal sjekke faglige krav, ikke bare om standarder er fulgt. 57

58 Separate standarder for offentligrettslige og privatrettslige krav? Mange har argumentert med at det er uheldig at en standard skal dekke begge deler. Bør det lages to standarder? Ja Nei Vet ikke

59 Separate standarder for offentligrettslige og privatrettslige krav? - Sannsynligvis, siden dette er 2 ulike juridiske forhold som lett kan sammenblandes og misforstås av partene.. - Dropp hele standardarbeidet!! - Sålenge det er kapittel-inndelinger og klare overskrifter, er det mye enklere å håndtere 1 standard. - Dette ble vanskelig. I mitt virke vil det være enklere å kun forholde meg til de offentligrettslige krav. Det kan jeg takle. Men de privatsretslige forhold i tilknytning til en byggesak er for meg temmelig upløyd mark. Samtidig kan jeg fostå at jo færre dokumenter jo bedre. - større grad av valgmuligheter og egne definisjoner av behov kan være nødvendig - Norsk standard må bli gratis ute på nettet, NBI-bladene bør ligge gratis på nettet. Da hadde det ikke vært noe problemer med dårlige bygg i Norge. Og standarden på norske bygg er nå på et nivå som ikke er til for folk, men heller til for å tilfredstille spesielt interesserte professorer som er heller burde hatt yrket sitt som en hobby. - Det er veldig avhengig av byggherrens bestillerkompetanse - Nei, bare en standard for privatrettslige krav tilpasset kontraktstandardene. - Det vil være en fordel med en standard, så lenge den ivaretar begges behov tilfredsstillende. - Jeg synes det er vanskelig å en klar mening om dette på nåværende tidspunkt. - Grensene mellom myndighetsoppgaver og privatrettslige forhold er uklare og forvirrende. Vi har kontraktsstadarder. 59

60 Antall Byggherrens behov for kontroll og verifikasjon etter overlevering/ferdigstillelse En ny standard for byggherrestyrt kontroll bør dekke følgende emner eller faser System for gjennomføring av revisjon av prosjekterte vs leverte ytelser (f eks slik man har i BREEAM) Et kontrollregime for prøvedrift av tekniske anlegg 66 Metode for stikkprøvekontroll av utvalgte ytelser (etter overlevering) 33 Måling av brukertilfredshet i garantiperioden 0 Vet ikke Ikke viktig, laveste prioritet Mindre viktig Ganske viktig Svært viktig, høyeste prioritet 60

61 Byggherrens behov for kontroll og verifikasjon etter overlevering/ferdigstillelse - Brukertilfredshet, interessant, men den vil jo være svært subjektiv. Lyd vil da bli et gjentakende tema - Opplæring i hva prosjeketering er, klart definerte ytelser (gjerne flere alternativer) - Funksjonskontroll av de enkelte tekniske anleggene og deretter tverrfaglig samvirkekontroll - Kontroller ytelser alt i prosjekteringsfasen. Etter overlevering er det meste for sent å korrigere! Husk grensesnittene mellom de ulike fagområder og samhandling disse aktører mellom! - mer oppdeling/spesifisert innen hver yrkesgruppe, eks bygg, EL, rørlegger, landmåler osv - Bør være fokus på kontroll på tvers av fagene, spesielt for tekniske anlegg relatert til brannsikkerhet - Kvalitetssikring av leveranse er viktig. Altfor mange saker knytter seg til reklamasjoner. - BH bør også være mer innvolvert i forbindelse med kontroll i byggeperioden. Da vil de få innblikk i hvor my det kreves for å bygge uten feil og mangler. På den måten vil vi kunne få en mer realistisk bygge tid, slik at vi ikke bygger for raskt me tanke på fukt og kvalitet. - Stikkontroller i byggefasen - Engelsk litteratur har utviklet noe som kalles Soft Landings initiativet( Myk overgang ved bruksfase) og kan være en god ide dvs, et evalueringsteam som jobber i bygget fram til drift og brukere er godt fornæøyd med bruken av bygget og som kan hjelpe til med å tilpasse bruk og optimnalisere driften. Dett evalueringsteamet tilbakefører erfaringene tilbake til prosjekterings team, byggeteam og eier. Ganske nyttig! Det bør vurderes også i Norge. se mer info https://www.bsria.co.uk/news/article/soft-landings-framework// - Høyere krav til utførende. Gratis tilgang til byggforsk og standarder slik at disse er allment tilgjengelige for alle, også de mindre firmaene og enkeltmannsforetak som i dag ikke har råd til dette. Da vil utprøvd praksis og krav til produkt og utførelse være tilgjengelig for alle og det er større sjanse for at alle kan følge opp og prosjektere/bygge riktig. Mer kunnskap til utførelsesleddet og stille høyere krav til de som utfører. - Områdene dette svikter mest på er de tekniske fagene som SD anlegg, ventilasjon og elektro og samspillet mellom disse. 61

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige

Detaljer

Visjon: Den mest markante forening for kunnskapsdeling innen bærekraftig eiendomsledelse.

Visjon: Den mest markante forening for kunnskapsdeling innen bærekraftig eiendomsledelse. Visjon og formål Visjon: Den mest markante forening for kunnskapsdeling innen bærekraftig eiendomsledelse. Formål: Samle byggherrer, bedrifter/institusjoner og personer som har sitt virkeområde innen bygg-

Detaljer

Energimeldingen innspill NBEF

Energimeldingen innspill NBEF Energimeldingen innspill NBEF Hvem er NBEF? Innspill og høringsuttalelser Mål: Optimal bærekraft Forventninger til Energimeldingen Behov for avklaringer! Presentasjon på innspillmøte i OED, Oslo, 9. desember

Detaljer

TEK10 -> TEK17 med fokus på kostnadsreduksjoner- innspill NBEF

TEK10 -> TEK17 med fokus på kostnadsreduksjoner- innspill NBEF Grunnlag for regulering Forenkling og kostnadsreduksjon Aktive vs passive tiltak Indeksbygg, LCC og BIM Eier vs bruker, organisatorisk vs teknisk, systemgrenser TEK insentiver og etterlevelse TEK10 ->

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Hvorfor være medlem i NBEF?

Hvorfor være medlem i NBEF? Hvorfor være medlem i NBEF? Visjon og formål Medlemsmasse Prioriterte aktiviteter Verdier for eier, leietaker og investor Eystein C. Husebye Daglig leder i Norges bygg- og eiendomsforening www.nbef.no

Detaljer

Grønn skattekommisjon - innspill NBEF

Grønn skattekommisjon - innspill NBEF Grønn skattekommisjon - innspill NBEF Hvordan skal vi bygge, forvalte og drifte en offentlig eiendomsmasse med verdi på mer enn NOK 1.500 mrd på en bærekraftig måte? Denne utgjør en viktig strategisk faktor

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF Uavhengig kontroll Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF RIF er rådgiverbransjen Den eneste bransjeforeningen kun for rådgivende ingeniørfirmaer Medlemmer: 207 firmaer (8800 ansatte)

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19 RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk Ingve Ulimoen - 2015-11-19 1 Hvorfor har vi utarbeidet en tjenesteveileder? SAK10: Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10

08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10 08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10 Dette gjør vi for å fremme kvalitet Bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget Sikrer et hensiktsmessig regelverk Utvikler metoder og verktøy Sprer informasjon og støtter

Detaljer

5 Gjennomføring av kontroll

5 Gjennomføring av kontroll 5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tredjepartskontroll Driftskonferansen 2012 Morten Meyer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hva er nytt - kortversjon Foretak (pro / utf) Utføre Kvalitetssikret prosess Korrigere Kontrollere Kontrollforetak

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll Kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Internsamling for Statsbygg 18.03.13 Eystein C. Husebye, daglig leder i NBEF, eystein@nbef.no 1 Visjon: Den foretrukne arena for kunnskapsdeling

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

«Gode bygg for et bedre samfunn» Vi tar utfordringen! BAE næringens reaksjoner

«Gode bygg for et bedre samfunn» Vi tar utfordringen! BAE næringens reaksjoner «Gode bygg for et bedre samfunn» Vi tar utfordringen! BAE næringens reaksjoner Kompetanse for bedre eiendomsledelse 10.01.13 Eystein C. Husebye daglig leder i NBEF, leder av BAE rådet 1 Visjon: Den foretrukne

Detaljer

Veileder om uavhengig kontroll

Veileder om uavhengig kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.09.2012 Veileder om uavhengig kontroll 1 Innledning Denne veilederen er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen beskriver anbefalt gjennomføring

Detaljer

Hvem er kontrolløren?

Hvem er kontrolløren? Hvem er kontrolløren? Uavhengig solid fagperson Kjenner regelverket Har tillit får tillit Kan ha sentral godkjenning 104 Når kreves kontroll? Kun ved søknadspliktige tiltak etter pbl. 20-1 Obligatoriske

Detaljer

Generelt om kontroll

Generelt om kontroll 26.11. Norsk bygningsfysikkdag Kvalitetssikring, prosjektkontroll og nye krav til obligatorisk uavhengig kontroll hvordan kan dette gjennomføres? Olav Ø. Berge STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Generelt om

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes BYGGING EIENDOMSFORVALTNING RÅDGIVNING INNHOLD I PRESENTASJONEN Hvorfor LCC-analyse? LCC i et leiemarked Bakgrunn for LCC-satsing

Detaljer

Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014

Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 Kontroll og kvalitet undersøkelse mars 2014 Sendt til 1.420 mottakere 19.03.14. Rapport for perioden 19.03-10.05. Totalt antall komplette besvarelser: 320, dvs en responsrate på 22,5% Link til spørreskjema:

Detaljer

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Uavhengig kontroll Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Gjennomføringsplan Kort om det generelle lovverket Kontroll av prosjektering Innhold Gjennomføring Forberedelse

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll. Konsekvenser for prosjekteringsleder? Advokat/partner Reidar Sverdrup, KLUGE Advokatfirma DA reidar.sverdrup@kluge.no 23 11 00 00 Hva betyr

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 UAVHENGIG KONTROLL HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 HVORFOR UAVHENGIG KONTROLL? TROR IKKE MYNDIGHETENE PÅ OSS? KANSKJE

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato 22.02.2011 Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard

Detaljer

3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III...

3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III... VEILEDER OM UAVHENGIG KONTROLL versjon 26.10 Innhold 1 Innledning... 4 2 Kontrollområder... 4 2.1 Fuktsikring og lufttetthet i tiltaksklasse 1-3... 5 2.2 Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3... 5 2.3

Detaljer

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring.

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/2635-15.07.2013 Høring av forslag til veilederen Grad av utnytting T-1530 Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. En arbeidsgruppe

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase.

1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase. Standard Norge Postboks 242 1326 LYSAKER Deres ref.: Vår ref. (journal ID): Saksbehandler: Dato: K. Løe og H. Thorkildsen 15/245 (15/8136) Åse Røstum Norang 17.04.2015 Høringssvar på utkast forslag Norsk

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Praktiske konsekvenser for bransjen

Praktiske konsekvenser for bransjen Obligatorisk, uavhengig kontroll: Praktiske konsekvenser for bransjen Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Krav om sentral godkjenning for uavhengig kontroll av utvalgte områder i (nesten)

Detaljer

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 ForBd og frembd 1997 Søke Prosjektere UBøre Ferdiga;est Egenkontroll eller uavhengig

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 30. mars 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov Ny lovs oppbygning

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.9.24 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Dr. ing. Vidar Stenstad Foto:

Detaljer

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011 Kontrollreglene Hva betyr de for kommunene NKF Fagseminar 7.11.2011 Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum Hva jeg omtaler Kommunal bygningsmyndighets oppgaver, og naturlig prioritering av disse Om saksbehandling

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet

Roller og ansvar for brannsikkerhet Byggeregler Roller og ansvar for brannsikkerhet VIDAR STENSTAD Byggverket - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi/ konsept B Detalj- prosjektering C U7ørelse A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Oslo, 6. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Rettighetslov Lovens oppbygning

Detaljer

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig?

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig? SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig? Erik Østby 27.11.2014 Realistisk framdriftsplan Hvordan lykkes? Entrepriseform - samspill

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Fremtidens bygningskontroll

Fremtidens bygningskontroll Fremtidens bygningskontroll BKP Prosjektledersamling juni 2009 Svein Bjørberg 1 Bakgrunn for engasjement Veien til riktig utførte bygg (RUB) Hurtig-Erfa Bygningssakkyndige (BS) Treningsleire 2 Overtagelsesprosess

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

A brief presentation of the Norwegian Facilities Management Association (NBEF) www.nbef.no

A brief presentation of the Norwegian Facilities Management Association (NBEF) www.nbef.no A brief presentation of the Norwegian Facilities Management Association (NBEF) www.nbef.no By Eystein C. Husebye, general manager 1 TFS AS Administrative support NBEF Board Knowledge sharing Networking

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Plan- og byggesaksseminar i Tromsø 7. og 8. februar 2011 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Tiltaksklasser Bestemmelsene er forenklet og veiledningen utvidet

Detaljer