Byggmestrene Nilsen & Haukland AS

Transkript

1 Byggmestrene Nilsen & Haukland AS Stiftet 12.februar 1987 av Steinar Nilsen og Sveinung Haukland som på den tiden på langt nær var byggmestre,men sjøllærte tømrere. Begge hadde da jobbet i ca 10 år i andre firma og/eller som selvstendig næringsdrivende. Et oppdrag med å bygge et bofellesskap i Medkila med fire arkitekttegnede eneboliger knyttet sammen med et felleshus, ble for stort å ta ansvar for uten at vi etablerte et Aksjeselskap. Det var altså en ganske pragmatisk avgjørelse og i liten grad en visjonær strategi, som lå bak stiftelsen av selskapet.

2 Visjon Etter at vi begge hadde blitt oppsagt et par ganger, og et par firma hadde gått konkurs og lagt ned sin avdeling i Harstad, var vi begge rimelig lei av den utryggheten dette medførte. Vi ønsket rett og slett trygge arbeidsplasser for oss selv og de vi knyttet til oss. Vi hadde sans for bevaring av den fine gamle trehusbebyggelsen i Harstad, og vi ønsket å bygge kvalitetsboliger. Vi ønsker oss en trygg og trivelig arbeidsplass for oss selv og de vi ansatte.

3 Kapital Aksjekapitalen ble skrudd sammen av litt utstyr, en arbeidsbrakke og en samarbeidsvillig revisor.. Det var en utfordring å skulle betale skatt av et overskudd som vi hadde så uendelig bruk for til å investere i egen virksomhet. Vi tenkte at man burde se skatten i et lengre perspektiv og heller betale den etter 3 år. Problemene med å skaffe startkapital er sikkert ikke så mye lettere i dag.

4 Utvikling Nilsen & Haukland AS siste 5 år 2007 : Oms: 97.5 Res Res Res Res Res 10.0 Prognose ,0 Res 11,0 Budsjett

5 Kvalitet uten kvalitetssystem Vi var opptatt av riktig kvalitet fra første dag. Kvalitet basert på en genuin yrkesstolthet Vi leverte god kvalitet uten å ha noe form for system, skjema eller sjekkliste. Det er derfor fullt mulig å levere riktig kvalitet uten de hjelpemidlene som ligger i sjekklister, prosedyrer og system. Det er imidlertid umulig å dokumentere kvaliteten uten disse hjelpemidlene

6 Krav til dokumentert kvalitet I 1997 var kravene til kvalitetssystem så påtrengende høylytt at vi satte det seriøst på dagsorden. Vi engasjerte Øystein Nermo som akkurat var sluttet som teknisk sjef i Harstad kommune, til å lede en prosess med å bygge opp et kvalitetssystem. Vi kunne kjøpt et fiks ferdig system i 4 fine permer med tydelig etikett, som kunne stå på et godt synlig sted i bokhylla, men valgte den tunge veien.

7 Stort, byråkratisk og komplett ubrukelig Det ble en kostbar men likevel nyttig prosess. Vi lærte oss hva som mentes med et system. Vi lærte oss at dersom noe skal virke så må det ha en nytteverdi i tillegg til at det er et krav eller et pålegg om dokumentasjon. Vi kunne ikke lage prosedyrer og sjekklister for postmottak. Vi hadde drukna i papir før vi kom oss ut av kontordøra, om dette systemet skulle vært fulgt.

8 Til den andre ytterligheta Vi måtte lage en kontrollplan til hvert prosjekt. Her bestemte vi oss for å kontrollere etter følgende prinsipper : 1. kontroller der vi vet at det er lett å gjøre feil 2.kontroller der en feil får store økonomiske konsekvenser. Bruke enkle sjekklister med minst mulig skriving.

9 Dokumentert kvalitet Svakheten med den siste varianten var at kundene ikke nødvendigvis fikk dokumentert kvaliteten på det kunden mente var viktig å ha dokumentasjon på. Systemet ble litt ensidig rettet mot å sikre oss selv mot alvorlige avvik, selv om det også tjener kunden kan oppdragsgiver ofte også ha andre behov. Systemet må dekke begge formål.

10 Ny kontrollstandard NS 8450 fra 1.juli 2012?? Etter å ha vært utsatt i 1 år kan vi nå se fram til en ny kontrollstandard for byggebransjen som snart skal tre i kraft. Det betyr at det er BESTEMT hva som skal kontrolleres, hvordan kontrollen skal utføres, hvem som skal /kan utføre kontroll. Dette vil være et minimum, men i tillegg skal man da legge andre forhold som man ønsker å gjøre en kvalitetskontroll på i prosjektet. SISTE Kan bli ytterligere utsatt BNL m.fl har trukket seg

11 Avviksbehandling Sentralt i denne standarden står avviksbehandling. Avvik må lukkes, og gjøres ikke det vil det resultere i rapportering til Statens Byggtekniske etat ( nytt navn fra 1. januar 2012: Direktoratet for byggkvalitet. Alle kontrollforetak må ha sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet. Det å ha et effektivt system for avviksregistering og behandling blir avgjørende.

12 Formålet er å skille klinten fra hveten En viktig bi-effekt er å få til et skille mellom de seriøse selskapene og de useriøse, som vår bransje dessverre har svært mange av. Særlig de mindre oppdragene i privat regi er utsatt for svindel med kvalitet, skatt og mva. Derfor har det også vært planen at selv en oppussing av badet, dersom det gjøres en totalrenovering, skal underlegges ekstern kontroll.

13 Søknadsplikt Et tiltak som har søknadsplikt kommer inn under kontrollstandarden. Det nytter lite å hevde at badet er nyrenovert i 2012, når takstmannen eller forsikringsselskapet ikke finner noen dokumenter i de kommunale byggesakarkiv på at det har foregått noe som helst på badet ditt. Oppgaven er å finne en mest mulig ubyråkratisk og kostnadseffektiv måte å gjøre dette på.

14 Kultur for kontroll Det er en stor utfordring å skape kultur for kvalitetskontroll og avviksbehandling. Selv på sykehusene der avviksbehandling kan utgjøre skillet mellom liv og død er det å registrere egne avvik en stor utfordring. Det å skape den tilliten og tryggheten som er nødvendig å føle, er første forutsetning for å komme videre.

15 Alle må med Arbeidet med å få på plass et aktivt kvalitetssystem er en krevende oppgave som alle må involveres i. Man må sette seg lokale målsettinger med for eksempel minimum tre avviksregisteringer pr uke. Avvikene må registreres og de må behandles videre oppover i systemet. De som har gjort registreringene må få omgående tilbakemelding, slik at de ser at det de gjør, fører til noe.

16 Belønning For å komme i gang, må man holde fram de gode eksemplene. De som tar ansvar og tar tak, må bli belønnet for det. En liten påskjønnelse som alle blir kjent med vil virke motiverende på andre til å følge opp. Noen må ha overordnet ansvar for å drifte kvalitetssystemet. Tidsfrister og milepæler blir viktige virkemidler i tillegg til belønning. Mange vil trenge hjelp til å komme i gang, og den hjelpa må finnes.

17 System for all virksomhet i bedriften Et komplett kvalitetssystem skal være det systemet som sikrer kvaliteten på ALT som bedriften driver med. Ikke bare selve leveransen/varen Det skal ikke minst omfatte HMS Personalpolitikk, Lønnssystem, Mediestrategi Videreutdanning Rekruttering Behandling av reklamasjoner Drift /revisjon av kvalitetssystemet Er det noe som ikke bør omfattes av kvalitetssystemet?

18 Sertifisering etter ISO 9001 Innholdet i denne standarden kan oppsummeres slik : Helhetlig kvalitetsstyringssystem Ledelsens ansvar Ressursstyring (Alle ressurser i bedriften både menneskelige og materielle) Produktsalg Måling, analyse og forbedring

19 Hva skal man velge? Noen ganger har man kunder som velger for en: Du må ha en ISO sertifisering eller så får du ikke levere til oss. De fleste er fornøyd dersom man på en overbevisende måte kan forsikre om at det man leverer har riktig kvalitet. Jeg tror at når man forstår at det man ikke har et system for, skjer etter innfallsmetoden, så ser man behovet for å lage seg bedriftsinterne regler for hvordan bedriften skal drives. Det blir et verktøy for daglig drift, som gjør livet enklere for alle ansatte, ikke minst for lederen.