RÅDMANNENS INNLEDNING...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANNENS INNLEDNING..."

Transkript

1 RÅDMANNENS INNLEDNING POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Politisk virksomhet Organisering av kommunens administrasjon og tjenester REGNSKAP Styringskart økonomi Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SAMFUNNSUTVIKLING Styringskart samfunnsperspektivet Befolkningsutvikling Boligbygging Sysselsetting og arbeidsledighet Klima og miljø Beredskap Salgs-, serverings- og skjenkebevillinger Andre aktuelle saker i Kommuneplanprosessen BRUKERPERSPEKTIVET Oppveksttjenestene Skole Oppveksttjenestene - Barnehage Oppveksttjenestene Pedagogisk-psykologisk tjeneste Helse- og omsorgstjenestene Andre tjenester MEDARBEIDERE I ARENDAL KOMMUNE Styringskart medarbeiderperspektivet Arbeidsgiverstrategi Nærvær Likestilling og mangfold Implementering av nye dataløsninger/ikt ARENDAL EIENDOM KF Innledning Styret i Arendal Eiendom KF: Styremøter Organisering Hovedaktiviteter i foretaket Investeringsprosjekter Miljøservice Eiendomsforvaltning Tekniske tjenester Håndverkergruppen Prosjektgruppen Vaktmestertjenesten Planlagt vedlikehold Vedlikeholdsplan med alle tiltak

2 7. ARENDAL HAVNEVESEN KF Foretakets virksomhet og lokalisering Årsregnskapet Resultatdisponering Kort oversikt av havneaktiviteten Offshore utrustningshavn/rigghavn Avslutning...71 Vedlegg til årsberetningen Vedlegg 1: Enhetenes resultater kr...73 Vedlegg 2: Enhetenes bemanningsoversikt årsverk...74 Vedlegg 3: Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre...75 Vedlegg 4: Mindreforbruk enheter kroner...77 Vedlegg 5: Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA

3 RÅDMANNENS INNLEDNING Det store bildet forteller at Arendal er i en positiv utvikling. Også i 2010 har kommunen hatt en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet. Kommunens innbyggerantall økte i 2010 med 574 (1,38 %). 4/5 av økningen skyldes netto innflytting. Den store innflyttingen kommunen har hatt over lang tid, er et uttrykk for at Arendal oppfattes som et attraktivt sted å bo. Etter noen år med betydelige økonomiutfordringer er det tilfredsstillende å kunne legge fram et regnskap for 2010 som har balanse mellom løpende utgifter og inntekter. Dette innebærer at vi har lykkes med Dugnad 2010 som ble iverksatt i 2008 for å gjenvinne driftsbalanse i kommunens økonomi. Årsaken til at vi i 2010 har gjenvunnet driftsbalanse er sammensatt. Bystyrets vedtak for å styrke kommunens inntekter, de ansattes lojale budsjettoppfølging, historisk lavt rentenivå og økte inntekter fra staten forklarer det meste. Et uventet stort premieavvik på pensjon er hovedforklaringen på at regnskapet er blitt vesentlig mer positivt enn vedtatt budsjett. Aktiv tilrettelegging for boligbygging og næringsutvikling, vedvarende satsing på utvikling av tjenestetilbudet, sammen med systematisk kommunalt og frivillig arbeid på kulturområdet kan trolig forklare hvorfor så mange flytter hit. At Arendal kommune i 2010 ble kåret til årets kulturkommune i Agder, er et synlig tegn på at det jobbes godt på dette feltet og at andre ser det. Samtidig viser oppsummeringen av 2010 at arbeidsledigheten i Arendal og Aust Agder har vokst vesentlig, mens den i landet er redusert. Sammenholdt med de mange indikatorene vi har på levekårsutfordringer i kommunen, antyder dette at mange innbyggere har en vanskelig hverdag. Kommunens virksomhet er større enn noen gang. Årsberetningen viser at produksjonen er stor og resultatene alt i alt gode. Likevel er det en rekke områder hvor vi har langt igjen før vi kan hevde å ha nådd et ønsket nivå. Presset på omsorgstjenestene er i overkant av hva vi makter å levere, læringsresultatene i skolen er totalt sett ikke på et nivå vi kan være fornøyd med og vegvedlikeholdet lider under stramme budsjettrammer. Overgang til nytt lønns- og personalsystem i 2010 forårsaket urimelig belastning for de berørte ansatte og har i tillegg skapt problemer med å holde løpende oversikt over nærvær/fravær blant kommunens arbeidstakere. For året samlet er det gledelig å konstatere at nærværet har økt. I tillegg til synkende tendens på fraværet ser vi en utvikling mot færre uføre. 3

4 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 1.1 Politisk virksomhet Ordfører Torill Rolstad Larsen, Ap Varaordfører Tormod Vågsnes, Krf Komite for Kultur, miljø og næring Leder: Grundesen, Milly Olimstad (Sp) Arbeiderpartiet: - Haugland, Line (permisjon fra 1/3-1/9, da Jarl S. Odinsen møtte) - Hæier, Josef - Bjørndahl, Gjermund Orrego - Thorbjørnsen, Vigdis S. Sosialistisk venstreparti: - Landmark, Karen Høyre: - Syrdalen, Peder (nestleder) - Dagestad Øygarden, Linda (fram til mai Deretter har Kristoffer Lyngvi møtt som fast medlem.) Fremskrittspartiet: - Austenå, Arne - Pedersen, Øyvind - Nilsen Torbjørn Uavhengig: - Mørland, Knut Kristelig Folkeparti: - Vågsnes, Tormod Komite for oppvekst Leder: Eikin, Terje (Krf) Arbeiderpartiet: - Langås, Yngvar - Nilsen, Nils Johannes - Nordli, Robert Cornels Senterpartiet: - Bjormyr, Kristen Sosialistisk venstreparti: - Mahmoud, Hayette Aidaoui Høyre: - Solfrid Helle (fram til mai Deretter har Cato Norman møtt som fast medlem) - Skjulestad, Linda Fremskrittspartiet: - Haugland, Åshild K. (nestleder) - Kylland, Anders Pensjonistpartiet: - Lindset, Jon Kolbjørn Venstre: - Solsvik, Anne Tørå (fram til oktober Deretter har Dega Abdi Aman møtt som fast medlem) Komite for helse og omsorg Leder: Svendal, Atle (Ap) Arbeiderpartiet: - Hansen, Eldrup A. - Skyttemyr, Tove (fram til oktober 2010 repr. Ap. Deretter uavhengig) - Tjuslia, John T.(fram til september 2010 repr.ap. Fra september 2010 Pensjonistpartiet) Kristelig Folkeparti: - Strat, Tone H. Sosialistisk venstreparti: - Sævre, Rune Høyre: - Aune, Irene Henriksen (nestleder) - Halvorsen, Einar Fremskrittspartiet: - Longum, Odd (fram til juni Fra juni 2010 Pensjonistpartiet) - Skårmo Ingrid Venstre: - Kløvstad, Jan Uavhengig: - Knudsen, Kåre G.(fram til februar Deretter Trygve Møgster møtt som fast medlem på vegne av Pensjonistpartiet) Figur 1: Komiteene Bystyrerepresentant Edward Terjesen, Frp, - leder av kontrollutvalget er ikke komitemedlem Sammensetning av formannskap og planutvalg 2010: For Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre: Torill Rolstad Larsen (Ap), Tormod Vågsnes (Krf), Nils Johannes Nilsen (Ap), Anne T. Solsvik (V) fram til okt.10 (deretter Tone Helene Strat Krf), Kristen Bjormyr (Sp). For Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet: Arne Austenå (Frp), Ingrid Skårmo (Frp) 4

5 For Høyre: Einar Halvorsen (H), Irene Henriksen Aune (H) Figur 2: Politisk organisering Politisk virksomhet: Det har vært et stort arbeidspress for de folkevalgte i Arendal kommune. Oversikt over behandlede saker: Bystyret Driftsstyret/planutvalget 372 Driftsstyret 177 Formannskapet Planutvalget Figur 3: Behandlede saker 1.2 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester Administrativ organisering Det er ikke gjort omfattende endringer i administrativ organisering i løpet av Overordnet ledelse består av rådmann og 5 kommunalsjefer med ansvar for ulike fagfelt. Nedenfor beskrives de endringer i organisering som er foretatt. Figur 4: Administrativ organisering 5

6 Personal og organisasjon Det er gjort organisatoriske endringer i Administrasjonsenheten og enhet for Publikum og Service med virkning fra september To enheter har blitt til tre ved at man har samlet Organisajon og IKT i en egen enhet, og at enhet Publikum og Service har byttet navn til Informasjon og Service begge deler fra og med 1. januar Dette innebærer at det for hele 2010 har vært to budsjettansvar og at enhetene for 2010 rapporterer etter gammel struktur. Oppvekst Fra 1. august ble Løddesøl skole og barnehage slått sammen til Løddesøl oppvekstsenter. Arendal eiendom KF Arendal Eiendom ble etablert som eget foretak fra 1. juli Tillitsvalgte og hovedverneombud I Arendal kommune er det tillitsvalgt/kontaktperson i 24 ulike arbeidstakerorganisasjoner. 11 personer er frikjøpt i til sammen 9,5 årsverk. Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta har i kraft av antall medlemmer blitt valgt som representanter i flest prosjektgrupper og utvalg. Hovedverneombud i 2010 har vært Erik Ose. Hovedverneombudet er medlem i Arbeidsmiljøutvalget. Styringskart Målet for styringssystemet i Arendal kommune er at det skal være et helhetlig rapporterings-, styrings- og kvalitetsutviklingssystem. Utvikling av systemet skjer samordnet med kommunens organisasjonsutviklingsarbeid. Styringskart på kommunenivå vises under sine respektive avsnitt/ perspektiv. Styringskart for alle enhetene er gjengitt i årsberetningen for enhetene. Det er for enkelte indikatorer i styringskartene og beretningen for øvrig brukt KOSTRA-tall fra SSB. Dette er foreløpige tall for 2010, og er tatt ut på konsernnivå for Arendal kommune og sammenligningsgruppene for å unngå at ulik selskapsorganisering skal ha en effekt. På denne lenken finnes bakgrunn og definisjoner for styringskart og indikatorer. 6

7 2. REGNSKAP 2010 Regnskapet for 2010 er framlagt i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. Årsberetningen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. I følge kommunelovens 48 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Netto driftsresultat for 2010 er 49,7 mill. kroner etter at det i de to foregående år (2008 og 2009) var negativt med hhv 129,8 og 1,2 mill. kroner. Resultatet for 2010 er svært gledelig sett i sammenheng med et revidert budsjettet for 2010 som la opp til et negativt netto driftsresultat på 22,7 mill. kroner. Driftsresultatet gir rom for avsetninger i regnskapet. Det har vært en innarbeidet rutine at de enheter som avslutter regnskapet med lavere netto utgift enn budsjettert, skal få beholde innsparte midler i form av avsetning til disposisjonsfond. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at det foreligger et positivt regnskapsresultat som gir rom for slike avsetninger. Med et negativt resultat for 2008 og 2009 var slik avsetning ikke mulig. Med et positivt resultat for 2010 har rådmannen avsatt til disposisjonsfond manglende avsetning fra 2008 og 2009 på 9,2 mill. kroner i tillegg til innsparte midler for 2010 på 19,3 mill. kroner. Vedlegg 4 viser hvilke de enheter som vil få tilført midler til disposisjonsfond som følge av innsparinger i perioden Det endelige regnskapet viser etter disse avsetningene fortsatt en udisponert merinntekt på 6,1 mill. kroner. I regnskapssaken anbefaler rådmannen at dette beløpet avsettes til disposisjonsfond. Det er grunn til å peke på at premieavvik pensjon for 2010 gir et positivt bidrag til regnskapsresultatet på hele 41 mill. kroner (inkl arbeidsgiveravgift). Premieavviket representerer ikke en faktisk tilførsel av midler. Merinntekten blir balanseført og skal i henhold til regelverket og bystyrets vedtak utgiftsføres over de kommende 15 årene. Dette representerer da isolert sett en kostnad på 2,8 mill. kroner pr år 15 år fremover. 7

8 2.1 Styringskart økonomi Figur 5: Styringskart økonomi Styringskartet for økonomi viser at det fortsatt er utfordringer knyttet å møte de oppsatte måltalene. Innenfor området bærekraftig kommuneøkonomi er tallene hentet fra KOSTRA og er derfor sammenlignbare tall med andre kommuner. Innenfor området god økonomistyring er vurderingen at både inntekter og utgifter har et større avvik i forhold til budsjett enn ønskelig. Forbruk i forhold til nettobudsjett er betydelig bedre i reelle tall, men avviket fra budsjettet gir en gul markering. Det er en positiv trend for endring i netto lånegjeld. 2.2 Driftsregnskapet Figur 7 viser et sammendrag av driftsregnskapet (økonomisk oversikt drift). I det følgende er det gitt kommentarer til elementer i denne oversikten. Fullstendig oppsett av driftsregnskapet er en del av regnskapsdokumentet. Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2010 Rev bud 2010 Regnskap 2009 %-vis endring Frie inntekter ,1 Brukerbetaling og salgsinntekter ,6 Andre inntekter ,8 Sum driftsinntekter ,9 Lønnsutgifter ,3 Sosiale utgifter ,8 Andre driftsutgifter ,3 Sum driftsutgifter ,3 Brutto driftsresultat ,1 Netto finansutgifter inkl motpost avskrivninger ,6 Netto driftsresultat ,4 Bruk av fonds ,8 Avsetning til fonds og overføring til inv.regnskapet ,1 Regnskapsmessig mindreforbruk Figur 6: Sammendrag økonomisk oversikt drift

9 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter i regnskapsåret. For 2010 viser regnskapet et positivt brutto driftsresultat på 84,3 mill. kroner. Dette representerer en vesentlig forbedring i forhold til regnskap 2009 da tilsvarende resultat var på 25,1 mill. kroner. I 2008 var brutto driftsresultat negativt 72,7 mill. kroner. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er differansen mellom sum drifts- og finansinntekter og sum drifts- og finansutgifter inkludert motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Netto driftsresultat endte for 2010 på et positivt resultat med 49,7 mill. kroner, eller 2,1 % av brutto driftsinntekter. Dette er en vesentlig endring i forhold til revidert budsjett og en forbedring av dette resultatmålet med nærmere 50,8 mill. kroner i forhold til Hovedforklaringen på avvik mellom revidert budsjett og regnskapsresultatet ligger i følgende oppsummering: 30 mill. kroner - Merinntekt premieavvik (beregnes i januar etter budsjettåret) 8 mill. kroner - Merinntekt Stoltenberg-milliard disponert i vedtatt budsjett mill. kroner - Merinntekt frie midler (beregnes i februar etter budsjettåret) 4 mill. kroner - Sum eksterne finansutgifter (lavere rentenivå) 5 mill. kroner - Avgiftspliktige gebyrer 8 mill. kroner - Post, bank, telefon, forsikringer I tillegg har det vært en merinntekt på sykerefusjon ift budsjettert beløp på 14 mill. kroner. Dette har sin motpost i at vikarlønn og overtid til sammen har et merforbruk på vel 12 mill. kroner. Regnskapsmessig resultat Etter sum netto avsetninger på 43,6 mill. kroner viser driftsregnskapet et regnskapsmessig mindreforbruk for 2010 på vel 6 mill. kroner. Regnskapsresultatet vil bli forelagt bystyret for disponering/avsetning. Regnskapsresultatet oppstår i første rekke på grunn av uforutsette inntekter. Dette vil bli omtalt under. Figur 8 viser utviklingen for resultatmålene de siste 5 år. Regnskapsåret 2010 er omtrent på høyden med resultatet fra 2006 etter 3 år med svake resultater. Regnskapsresultat (1000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat Figur 7: Regnskapsresultat : Driftsinntekter Veksten i driftsinntekter fra 2009 til 2010 var på 132,9 mill. kroner eller 5,9 %. Korrigert for deflator for 2010 (lønns- og prisvekst) på 3,25 % var den reelle veksten på 2,65 %. I forhold til revidert budsjett var merinntektene på 129,7 mill. kroner. Det tilsvarer en merinntekt på 5,9 %. Merinntektene 2010 refererer seg til følgende hovedområder: brukerbetalinger 4,9 mill. kroner, andre salgs- og leieinntekter 19,5 mill. kroner, overføringer 33,7 mill. kroner, rammetilskudd fra 9

10 staten 4 mill. kroner, andre statlige overføringer 30 mill. kroner, andre overføringer 27,3 mill. kroner, skatt på formue og inntekt 10,8 mill. kroner. Frie inntekter Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd fra staten. Regnskapet viser for 2010 en samlet inntekt for frie inntekter på mill. kroner, en økning på 6,1 % ift Dette inkluderer merinntekten som følge av en ekstrabevilgning til kommunene høsten I samsvar med bystyrets budsjettvedtak for 2011 er denne merinntekten, 8,4 mill. kroner, avsatt til disposisjonsfond ved regnskapsavslutningen. Beløpet er disponert i budsjettvedtaket for En av intensjonene til inntektssystemet er å justere den enkelte kommunes frie inntekter i forhold til en avvikende utvikling i skatteinntektene i forhold til kommunene på landsbasis. For Arendal kommune som er en lavinntekts -kommune, er dette et viktig sikkerhetsnett. Det er videre en fordel for kommunen jo høyere utjevningsgraden er. For 2010 gir utjevningen isolert sett en inntekt til Arendal kommune på 60 mill. kroner. 1 % 9 % 4 % Frie inntekter Brukerbetaling og salgsinntekter 15 % 14 % 57 % Overføring med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Eiendomsskatt og andre direkte og indirekte skatter Figur 8: Driftsinntektene 2010 fordelt på hovedområder Brukerbetaling og salgsinntekter. Brukerbetaling (77,9 mill. kroner) knytter seg hovedsakelig til betaling for opphold i sykehjem, barnehage og skolefritidsordning. Andre salgs- og leieinntekter (244,7 mill. kroner) omfatter eiendomsgebyrer, tilknytningsavgifter vann og avløp, salg matombringing, gebyrer byggeanmeldelse, utleie parkeringsplasser, leieinntekter kommunale boliger m.v. Dette er en reduksjon på 8,7 mill. kroner i forhold til Nedgangen har sammenheng med at husleieinntekter regnskapsføres i Arendal Eiendom KF s regnskap fra 1. juli Andre inntekter Overføringer med krav til motytelser (358,4 mill. kroner) omfatter introduksjonsstønad, tilskudd kvalifiseringsprogram, statstilskudd barnehage, statstilskudd fremmedspråklige, statstilskudd ulike prosjekter, sykelønnsrefusjon, momskompensasjon, refusjon fra andre kommuner, refusjon fra fylkeskommunen, refusjon gjesteelever m.v. Blant de største postene er sykelønnsrefusjon (71,1 mill. kroner), momskompensasjon (59,7 mill. kroner), refusjon toppfinansieringsordningen (34,8 mill. kroner), statstilskudd fremmedspråklige 10

11 (16 mill. kroner), refusjon brannsamarbeid (18 mill. kroner), statstilskudd kommunale barnehager (45,1 mill. kroner), diverse investeringstilskudd (16,6 mill. kroner), annet (97,1 mill. kroner). Andre statlige overføringer (218,2 mill. kroner) omfatter bl.a. integreringstilskudd flyktninger, etableringstilskudd boligsøkende, utbedringstilskudd boliger, investeringstilskudd private barnehager, statstilskudd private barnehager, skjønnsmidler private barnehager, m.v. De største postene er diverse tilskudd private barnehager med 156,5 mill. kroner, diverse tilskudd flyktninger 45,0 mill. kroner, annet 16,7 mill. kroner. Andre overføringer (34,6 mill. kroner) Beløpet omfatter bl.a. overføringer fra eget foretak (22,3 mill. kroner), overføringer fra fylkeskommunen (5,2 mill. kroner), annet (7,1 mill. kroner). Eiendomsskatt (99,8 mill. kroner) Beløpet omfatter eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og verker og bruk. Det var opprinnelig budsjettert med en inntekt på 80 mill. kroner. Budsjettet ble imidlertid økt med 20 mill. kroner til 100 mill. kroner ved behandling av tertialrapport 1 etter ny taksering av boliger og fritidseiendommer. Bystyret vedtok å bevilge 5,3 mill. kroner av merinntektene til tiltak innenfor omsorgsenheten, mens overskytende 14,7 mill. kroner ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond. Andre direkte og indirekte skatter (0,3 mill. kroner) Beløpet gjelder reguleringsavgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Figur 9: Driftsinntekter og utgifter (1000 kr) Driftsutgifter Driftsutgiftene beløper seg til 2.304,9 mill. kroner. Dette er 62,2 mill. kroner mer enn budsjettert og 73,6 mill. kroner høyere enn i Nominell vekst er på 3,3 %. Justert for deflatoren (3,25 %) er den reelle utgiftsveksten på 0,05 %. 11

12 Fordeling av driftsutgifter 13 % 2 % Lønn og sosiale utgifter 9 % 13 % 63 % Kjøp som inngår i kommunal prod. Kjøp som erstatter egen prod. Overføringer Avskrivninger og fordelte utgifter Figur 10: Driftsutgifter 2010 fordelt på hovedområder Lønn/sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten i regnskapet. Totalt er lønnskostnadene inklusive sosiale utgifter økt fra 1.392,9 mill. kroner i 2009 til mill. kroner i Økningen er på 46,1 mill. kroner eller 3,3 %. Målt mot revidert budsjett 2010 viser lønningsregnskapet 10,3 mill. kroner mer enn budsjettert. Avviket utgjør 0,7 %, og er mindre enn varslet i 2. tertialrapport. Fastlønn er høyere enn budsjettert med 928,5 mill. kroner mot budsjettert 911,0 mill. kroner. Lønn til vikarer, ekstrahjelp og overtid beløper seg til 149,6 mill. kroner mot budsjettert 132 mill. kroner. Sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift)beløper seg til 279,2 mill. kroner i Andre driftsutgifter Kjøp som inngår i kommunal produksjon (297,2 mill. kroner) Beløpet omfatter kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon. Det er utgiftsført 297,2 mill. kroner som er 9,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Målt mot regnskap 2009 er utgiftene redusert med 29,6 mill. kroner og har sammenheng med etableringen av Arendal Eiendom KF (juli 2010) og overføring av midler fra kommunen til selskapet. Kjøp som erstatter egen produksjon (217,3 mill. kroner) Blant de største postene er kjøp fra andre kommuner 52,2 mill. kroner, kjøp fra private beløper seg til 49,4 mill. kroner, tilskudd til private barnehager (skjønnsmidler) bokført med 46,4 mill. kroner, kjøp fra interkommunale selskap som kommunen er medeier i (41,7 mill. kroner), kommunalt driftstilskudd til private barnehager (8,9 mill. kroner), samt annet (18,7 mill. kroner). Overføringer (299,5 mill. kroner) Posten omfatter overføring til private 217,1 mill. kroner (herav 109,6 mill. kroner overføring av statstilskudd til private barnehager og, 45,8 mill. kroner til bostøtte og livsopphold), merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon (44,6 mill. kroner), overføring til foretak og særbedrifter i egen kommune (33,3 mill. kroner), samt annet (4,5 mill. kroner). 12

13 Netto finansutgifter Netto renter og avdrag (resultat eksterne finansieringstransaksjoner) økte fra 101,3 mill. kroner i 2009 til 111,2 mill. kroner i Isolert sett er utgifter til avdrag stabil på 88 mill. kroner fra 2009 til 2010, mens utgifter til renter og provisjoner reduseres med 1,8 % til 90,2 mill. kroner. Renteinntekter er lavere enn for 2009, men i tråd med revidert budsjett. Utbytte fra Agder Energi er regnskapsført med 51 mill. kroner som er 10,5 mill. kroner lavere enn i Ytterligere er 6,4 mill. kroner ført som investeringsinntekt som tilbakebetaling av innskutt kapital i selskapet. Motpost avskrivninger er en inntektspost. Posten er like stor som sum avskrivninger og føres for at avskrivninger ikke skal påvirke regnskapsresultatet Spesielle poster i driftsregnskapet Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift. For 2010 var det opprinnelig budsjettert med en total kompensasjon på 73,2 mill. kroner. Av dette var 29 mill. kroner forutsatt kompensasjon for moms betalt for varer og tjenester til investeringsformål. I løpet av året ble dette inntektsanslaget redusert med 10 mill. kroner ved behandling av 2. tertial. I tillegg ble posten ytterligere redusert med 4 mill. kroner i forbindelse med etablering av eget budsjett for Arendal Eiendom KF. Revidert budsjett er da på 15,1 mill. kroner. Ved regnskapsavslutningen var det inntektsført 15,2 mill. kroner i investeringskompensasjon. 20 % av denne inntekten er overført til investeringsregnskapet i samsvar med regnskapsforskriften. Momskompensasjon for driftsutgifter var budsjettert til 44,2 mill. kroner opprinnelig. Dette er justert til 44,5 mill. kroner i løpet av året, og dette samsvarer med regnskapsført inntekt. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester Tilskuddsordningen er etablert for at kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere skal kunne søke om refusjon til delvis utgiftsdekning. Ordningen forutsetter at det er fattet enkeltvedtak for tildeling av tjenester. Arendal kommune søkte i 2010 om en refusjon fra tilskuddsordningen for 48 tjenestemottakere. Kommunen fikk etter søknad tilsagn om tilskudd på 34,8 mill. kroner. I det opprinnelige budsjettet for 2010 var det budsjettert med et tilskudd på 28 mill. kroner. Dette ble i løpet av året justert opp til 34 mill. kroner. Justeringer i ordningen har likevel medført lavere kompensasjon og økte kostnader for kommunen enn hva den tidligere ordningen ville ha gitt av tilskudd. Pensjonsinbetalinger Kommunens faktiske premiebetaling til pensjonsordningene beløper seg til 124,8 mill. kroner i 2010 mot 109,5 mill. kroner i Økningen skyldes økt tilskuddssats i AKP i 2010 fra 12,3 % til 13,8 %. Satsene for SPK (Statens Pensjonskasse) og KLP (Kommunal Landspensjonskasse) var på hhv. 10,0 % og 15,9 %. Premieavvik Pensjonskassene beregner netto pensjonskostnad etter regler gitt av Kommunaldepartementet ved årets slutt. Differansen mellom årets betalte premie og årets netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Et positivt premieavvik, dvs at årets netto pensjonskostnad er lavere enn betalt premie, skal inntektsføres i regnskapet og bidrar til et forbedret resultat. Beløpet blir samtidig avsatt som kortsiktig fordring i balansen og må avregnes over driftsbudsjettet i de følgende 15 årene. Tilsvarende blir negativt premieavvik ført som utgift i regnskapet med motpost i kortsiktig gjeld. Ved utløpet av 2010 har kommunen en netto kortsiktig fordring i akkumulert premieavvik på 106,8 mill. kroner (115,3 mill. kroner 8,5 mill. kroner). 13

14 14 Årsberetning 2010 Ordningen med slik etterregning av kommunenes faktiske premiebetaling og beregnet netto pensjonskostnad har fungert siden I ettertid har utviklingen vært preget av at mange kommuner får positive premieavvik og dermed akkumulerer kortsiktige fordringer (gjeld) som må utgiftsføres over tid (pr 2009 var denne på 18 mrd kroner for kommunene samlet). Årsakene til at det oppstår positive premieavvik er i hovedsak: De økonomiske forutsetninger i beregningen av netto pensjonskostnad har høyere diskonteringsrente enn den forhåndsbestemte premien, dette gjør netto pensjonskostnad lavere enn premie. Den forhåndsbestemte premien for AKP inneholder en komponent for dekning av manglende finansiering som ikke har noe motsvar i netto pensjonskostnad. Dette gjør netto pensjonskostnad lavere enn premie. Netto pensjonskostnad blir lavere enn premie pga at det tas hensyn til frivillig avgang. Regjeringen har i en del sammenhenger antydet at det vil kunne bli fremmet forslag om at amortisering av akkumulert premieavvik skal skje raskere enn det som nå gjelder. Rent konkret dreier det seg om at nedbetalingsperioden reduseres fra 15 år til 10 år. Amortisering av premieavvik Premieavvik som blir ført i regnskapet som utgift eller inntekt avhengig av om det dreier seg om mer- eller mindreutgifter, blir ført mot balansen som kortsiktig gjeld eller fordring. I samsvar med bystyrets vedtak skal disse premieavvikene amortiseres over driftsregnskapet i løpet av 15 år. Arendal kommune har for det meste hatt positive premieavvik så lenge denne ordningen har fungert, selv om det også har forekommet negative avvik. Netto amortisering for 2010 er utgiftsført med 7,9 mill. kroner Enhetenes resultater Skjema 1 B i regnskapsdokumentet viser oversikt over enhetenes driftsresultat for 2010 etter bruk av egne fondsmidler. Rådmannen har sammen med enhetslederne hatt som mål for 2010 at ingen enheter skulle gå med merforbruk: ingen røde enheter. Med driftsenhetene menes enhet 01 til 89, dvs de enheter som produserer og yter kommunale tjenester. I sum viser enhetenes driftsresultat omtrent balanse i forhold til vedtatte rammer etter budsjetterte og pliktige avsetninger til og bruk av fondsmidler. Det er likevel stor variasjon i resultatene. Netto merforbruk beløper seg etter dette samlet til vel 0,5 mill. kroner. Fem av enhetene avsluttet regnskapet i balanse. 12 enheter har avsluttet med underskudd. Til sammen dreier det seg om et underskudd på 19,9 mill. kroner. De resterende 24 enhetene har avsluttet regnskapet med en samlet mindreutgift på 19,3 mill. kroner. Dette beløpet er avsatt til disposisjonsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen. I tillegg er det avsatt til disposisjonsfond 9,2 mill. kroner. Dette er sum innsparinger enhetene hadde i 2008 og 2009, men som ikke ble avsatt fordi det totale regnskapsresultatet ikke ga rom for dette. Det er avsatt 2,3 mill. kroner til disposisjonsfond etter trekk i budsjettrammene for de enhetene som avsluttet regnskapet med merforbruk. For de enhetene som har merforbruk i 2010 vil det i regnskapssaken bli foreslått at deler av merforbruket vil bli trukket av 2011-budsjettet. Trekket vil bli satt til 20 % av merutgiften begrenset til kr Avsetninger I regnskapet er det foretatt avsetninger i tråd med budsjettforutsetningene. I kommuneregnskapet er det to typer regnskapsmessige fond, ubundne og bundne fond. I tillegg klassifiseres fondene henholdsvis som driftsfond og investeringsfond.

15 Bruk av fonds (1000 kr) Regnskap 2010 Rev bud 2010 Regnskap 2009 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Netto avsetninger Figur 11: Bruk av og avsetninger til fonds (1.000 kr) Avsetninger til fond består av budsjetterte, planlagte avsetninger og avsetninger som er resultatavhengige. I oppstillingen er det derfor et stort avvik mellom regnskap og budsjett. Det er i 2010 foretatt avsetninger til disposisjonsfond med 66,7 mill. kroner. De største postene er avsetning enhetenes akkumulerte mindreforbruk i årene 2008, 2009 og 2010 (28,5 mill. kroner), avsetning merinntekter eiendomsskatt (14,7 mill. kroner), avsetning merinntekter rammetilskudd 2010 (8,4 mill. kroner), avsetning trekk enhetene (2,3 mill. kroner), avsetning konsesjonskraftinntekter (1,2 mill. kroner) og omgjøring bundet fond til disposisjonsfond (9,1 mill. kroner). Avsetninger til bundne fond kan bare gjøres for midler som er mottatt i løpet av regnskapsåret der bruken av midlene er bestemt gjennom lov, forskrift eller avtale med giver og der det er udisponerte midler ved slutten av året. Det er avsatt 30,7 mill. kroner til bundne fond i De største postene er avsetning til vannfond med 6,6 mill. kroner, avsetning til avløpsfond med 12,1 mill. kroner, avsetning til renovasjonsfond 1,1 mill. kroner, ulike avsetninger enhetene samlet 10,8 mill. kroner. 2.3 Investeringsregnskapet Figuren under inneholder tall fra økonomisk oversikt investering i komprimert form. Fullstendig hovedoversikt finnes i regnskapsdokumentet. Investeringsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2010 Rev 2010 bud Regnskap 2009 %-vis endring 2009/2010 Brutto investeringsinntekt Brutto investeringsutgift Finansutgifter Finansieringsbehov Bruk av lån Annen finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert Figur 12: Hovedtall investeringsregnskapet (1.000 kr) 15

16 Brutto investeringsinntekter omfatter diverse inntekter knyttet til kommunens aktivitet med bygging og anlegg av veier, ledningsnett, skoler mv. Salg av fast eiendom innbrakte i 2010 nesten 81 mill. kroner. Her inngår salg av Fagerheim omsorgsboliger og Røed bo- og omsorgssenter til Arendal kommunale pensjonskasse for 65,5 mill. kroner. I tillegg har kommunen betydelige inntekter fra salg av tomter. For øvrig er det mottatt andre tilskudd og overføringer knyttet til investeringer, herunder tippemidler, på om lag 19 mill. kroner. Vi har som tidligere nevnt også mottatt 6,4 mill. kroner fra Agder Energi AS. Beløpet er vår del av nedsettelse av aksjekapitalen i selskapet. Kapitalnedsettelsen ble gjennomført for å sikre eierkommunene det forutsatte samlede tilskuddet fra selskapet for 2010 etter at det ble klart at aksjeutbyttet måtte reduseres i forhold til opprinnelige forutsetninger. Brutto investeringsutgifter beløper seg til 211,6 mill. kroner. Disse utgiftene fordeler seg i 2010 på en rekke mindre investerings prosjekter. Blant de større investeringspostene er IKT i skoler (4,3 mill. kroner), Birkenlund skole ombygg/renovering (9,0 mill. kroner), Strømsbuåsen barnehage (3,8 mill. kroner), Bytunnelen sikring (5,9 mill. kroner), Idrettsparken grunnarbeid (7,8 mill. kroner), Idrettsparken p-plass (4,9 mill. kroner). Vann- og avløpsinvesteringer beløper seg samlet til 52,5 mill. kroner. Av inntektene fra salg av Røed og Fagerheim er 45,5 mill. kroner brukt som ekstraordinær premieinnbetaling til Arendal kommunale pensjonskasse, mens 20 mill. kroner er brukt som ekstraordinært egenkapitalinnskudd i pensjonskassa (ført som finansutgift). Disse transaksjonene ble gjennomført som videre oppfølging av de vedtatte styrkingstiltakene overfor pensjonskassa, jf. bystyresak 201/08. Investeringsnivået for 2010 reflekterer etterslepet innenfor investeringsbudsjettet. Det var budsjettert med investeringer i 2010 på drøyt 200 mill. kroner. I revidert budsjett er det lagt til ubrukte budsjettmidler fra tidligere års budsjettvedtak. Dette representerer i hovedsak ikkeavsluttede prosjekter, men det er også tillegg for vedtatte prosjekter som ennå ikke er satt i arbeid. Det arbeides med å få ajourført investeringsbudsjettet slik at budsjettet etter hvert bare omfatter prosjekter som det er konkrete planer om å få satt i arbeid. Finansutgifter beløper seg til 180 mill. kroner. Her inngår 27,4 mill. kroner i avdrag på formidlingslån. Dette er ordinære avdrag i samsvar med opprinnelige avdragsplaner med tillegg av ekstraordinære avdrag. Det er lånt ut 96,5 mill. kroner. Av dette er 45,3 mill. kroner lån til Arendal Eiendom KF, mens det resterende er utlån Startlån. Det er kjøpt aksjer/andeler for 20,9 mill. kroner (jf. Arendal kommunale pensjonskasse). Det er avsatt 34,4 mill. kroner til ubundne investeringsfond som følge av salg av tomter mv. Finansieringsbehovet basert på tallene ovenfor beløper seg til 283,1 mill. kroner. Den største delen av dette er dekket ved bruk av lån (227,5 mill. kroner). Øvrige bidrag består av mottatte avdrag (28,3 mill. kroner), overføring fra driftsregnskapet (7,5 mill. kroner) og bruk av ubundne investeringsfond (19,4 mill. kroner). 2.4 Balanseregnskapet Figur 14 viser hovedtall fra balanseregnskapet for 2010 og Fullstendig balanseregnskap finnes i det trykte regnskapet. 16

17 Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2010 Regnskap 2009 %-vis endring 2009/2010 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Figur 13: Hovedtall fra balanseregnskapet (1000 kr) Anleggsmidler øker fra 2009 til 2010 med 730 mill. kroner. Av dette er om lag 250 mill. kroner økning i pensjonsmidlene. Videre øker verdien av kommunale anlegg og bygninger med om lag 344 mill. kroner som følge av avslutning og aktivering av kommunale investeringsprosjekter. Kommunale utlån øker også med nesten 70 mill. kroner. Av dette er 45,3 mill. kroner utlån til Arendal Eiendom KF til finansiering av investeringsprosjekter i 2010, mens utlån til boligkjøpere (startlån) øker med om lag 25 mill. kroner. Blant kommunens anleggsmidler inngår også bokførte verdier for 172,5 mill kroner i aksjer i Agder Energi AS. Verdien av disse aksjene er vesentlig høyere ved et eventuelt salg og representerer en betydelig sikkerhet for kommunen i forhold til den betydelige gjelden som kommunen opparbeidet. Omløpsmidler øker fra 558 mill. kroner i 2009 til 831 mill. kroner i Bankbeholdningen har økt blant annet på grunn av ubrukte lånemidler til investeringer med om lag 88 mill. kroner. Kortsiktige fordringer har økt med om lag 75 mill. kroner, mens endring i balanseført premieavvik øker omløpsmidlene med om lag 33 mill. kroner. Kommunens likviditetssituasjon anses tilfredsstillende Egenkapital Egenkapitalen viste i 2009 et negativt beløp på 24 mill. kroner. Ved regnskapsavslutningen 2010 er regnskapsført egenkapital på 428 mill. kroner. Hovedårsaken til denne endringen er en betydelig økning i aktivering av bygg og anlegg i løpet av 2010 etter gjennomførte investeringer Fondsmidler Fondsmidlene er en del av kommunens egenkapital. Fondene deles i driftsfond og investeringsfond. Innenfor hver av disse gruppene deles disse igjen i frie og bundne fond. I figur 15 er vist kommunens fondsbeholdning fordelt på ulike fond pr ved utløpet av de 5 siste årene. Ved utløpet av 2006 var samlet fondsbeholdning på 318 mill. kroner. I 2009 var denne redusert til 173 mill. kroner, mens vi ved utløpet av 2010 har øket fondsbeholdningen til 225 mill. kroner. 17

18 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Figur 14: Kommunale fond, utvikling fra (1000 kr) 2.5 Finansforvaltning Arendal bystyre vedtok nytt finansreglement i sitt møte 17. juni Etter den tid har rådmannen utarbeidet nye interne rutiner for finansforvaltningen. Disse er nylig godkjent av kommunens revisor. I et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune ble det sendt ut anbudsinnbydelse til ny hovedbankavtale for kommunen. Etter gjennomførte forhandlinger ble det besluttet å inngå avtale med Nordea for kommende 3 års-periode Utvikling på rentemarkedet Den økonomiske veksten rundt om i verden har vært større enn forventet i Samtidig har de store industrilandene store budsjettunderskudd og handelsbalansen i mange land er svært skjev har vært et godt økonomisk år for Norge. Arbeidsledigheten har vært stabilt lav og investeringene har tatt seg opp. Utfordringene framover for Norges Bank blir å dempe kjøpefesten blant nordmenn og samtidig sørge for at den norske krona ikke blir for sterk har vært kontrastenes år. I den ene enden har vi Kina som har vært et økonomisk lokomotiv med en BNP- vekst på 10,3 %, inflasjon på rundt 5 % og stigende utlånsrente. I den andre enden av skalaen USA og en rekke europeiske land med økende budsjettunderskudd og tilnærmet null i styringsrente. Denne situasjonen var med på å prege rentebildet i verden i

19 4,4 4,2 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 3 månders NIBOR 5 års swap Januar Januar Februar Mars Mars April Mai Mai Juni Juni Juli August August September September Oktober November November Desember Desember Figur 15: Renteutvikling Selv om den norske økonomien har vært sterk igjennom hele 2010, har styringsrenten til Norges Bank holdt seg lav igjennom hele året. Ved inngangen på 2010 var styringsrenten på 1,75 %. I. mai 2010 valgte Norges Bank å sette opp renten med 25 punkter. Etter denne oppgangen er styringsrenten holdt på 2 % ut året. Sentralbanksjefen understreket flere ganger gjennom 2010 at Norge hadde en kunstig lav rente sett opp mot økonomien i landet. Det som forhindret flere renteoppganger i Norge var økonomiske uroligheter rundt om i verden og stor gjeldskrise i flere land. En for rask renteoppgang hos oss ville kunne gjøre den norske krona for sterk og dermed ramme norsk industri. Markedet forventer at renten skal opp på lengre sikt. Dette viser blant annet kurven over 5 års swap-rente. Tre måneders NIBOR økte fra januar til juni, og holdt seg mellom 2,6 % og 2,8 % ut året. Den lave renten og en gjennomsnittlig reallønnsvekst på rundt 1,5 % gjorde at boligprisene fortsatte å stige i Dette kan bidra til et stigende rentenivå Langsiktig lånegjeld og kommunale innlån Kommunens lagsiktige gjeld består av to hovedposter: lån og pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene gir utrykk for verdien av de pensjonsrettighetene kommunalt ansatte har opparbeidet i løpet av sitt ansettelsesforhold i kommunen. Pensjonskassene kommunen har avtaler med står for oppfølgingen av forpliktelsene. Kommunens ordinære lån består av investeringslån og formidlingslån. Ved inngangen av 2010 hadde kommunen 2.497,2 mill. kroner i investeringslån. I løpet av året tok kommunen opp årets låneramme på 203,3 millioner. I tillegg har rådmannen for 2010 også øket låneopptaket med 46,7 mill. kroner i samsvar med enkeltsaker fra årene 2006 til 2009 (manglende opptak). Totalt innlån ble da på 250 mill. kroner. Lånet ble tatt opp i Kommunalbanken til en rente på 2,6 % (flytende rente). Det ble betalt avdrag på 88,8 mill. kroner. Ved slutten av året hadde kommunen investeringsgjeld på 2.658,4 mill. kroner. En del av kommunens investeringslån belaster ikke kommunens driftsbudsjett direkte. Eksempler på dette er lån hvor kalkulatoriske renter og avdrag knyttet til VA-anlegg dekkes gjennom de kommunale eiendomsgebyrene. I tillegg mottar kommunen rente- og avdragskompensasjon for enkelte lån knyttet til omsorgs- og skoleinvesteringer. I figur 17 vises total låneportefølje fordelt 19

20 på lån som dekkes over driften, lån finansiert med gebyrer eller tilskudd (betegnet som inntektsbringende investeringslån) , , , , , ,0 500,0 0,0 Figur 16: Utvikling lånegjeld (mill. kroner) Formidlingslån (mill kr) 160,4 178,1 201,8 219,2 256,9 Gjeld med rentekompensasjon/selvkost 532,9 520,1 548,0 552,8 585,1 Investeringsgjeld pr , , , , ,4 Figur 18 gir en oversikt over kommunens gjeldsforpliktelser. Her er også vist nivået på gjeld pr innbygger, samt økningen i investeringsgjeld pr innbygger de siste årene. Som det framkommer i figuren har låneveksten vært betydelig. I 2010 var det en noe svakere økning enn de foregående årene. Lånegjeld pr (mill. kroner) Investeringslån pr Herav inntektsbringende investeringslån Formidlingslån (mill. kr) Pensjonsforpliktelser (mill. kr) Sum langsiktig gjeld (mill. kr) Langsiktig gjeld eks pensj.forpl. kr pr innbygger Investeringslån - kr pr innbygger Økning langsiktig gjeld pr innbygger 10,0 % 8,9 % 10,5 % 7,3 % Figur 17: Gjeldsutvikling (mill. kroner) Arendal kommunen har lån i Kommunalbanken, DnB NOR og KLP. 77 % av lånene opptatt i Kommunalbanken, 12 % i DnB og 11 % i KLP. Fordelingen av rentebindingen på de forskjellige lånene kommunen har er vist i figur

21 Låneportefølje (1000) Tidsperiode per Rentebinding gjeldsportefølje Hovedstrategi Flytende/kort rentebinding 0-1 år ,8 % 50 % Mellomlang rentebinding 1-5 år ,0 % 25 % Lang rentebinding 5-10 år ,2 % 25 % Sum % Figur 18: Låneporteføljen fordelt på bindingsperioder pr Kommunen opptrer i samsvar med finansreglementet. Reglementet angir at porteføljen kan avvike fra hovedstrategien 25 % begge veier for flytende rente og 15 % for mellomlang og lang rentebinding. Per har Arendal kommune bare ett lån med ordinær rentebinding. Dette lånet er i Kommunalbanken med en fastrente på 4,86 %. De resterende rentebindinger er gjort i form av 5 rentebytteavtaler, der motparten til kommunen får flytende 3 måneders NIBOR og kommune får en fastrente i en avtalt periode. Alle disse avtalene er inngått med Nordea og beløper seg i alt til mill. kroner. Gjennomsnittlig rente på hele låneporteføljen er på 3,5 %. Med dagens porteføljesammensetning vil 1 %-poeng renteøkning føre til økte rentekostnader på om lag 16,5 millioner Plassering av kortsiktig likviditet Kommunen har siden 2007 hatt et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder om plassering av ledig likviditet. Som følge av vedtatt finansreglement, foreligger det ikke lenger et formelt grunnlag for de plasseringene som var gjort. Midlene er derfor trukket inn og all ledig likviditet er pr i dag plassert som innskudd i kommunens hovedbankforbindelse Kultur-, nærings-, og utviklingsfondet Figur 20 viser saldo for kultur-, nærings- og utviklingsfondet for 2010 sammen med bevegelser i løpet av året. Saldo pr Mottatte avdrag Hove drifts- og utvikl.selskap Aksjer Arendal By Aksjer Visit Sørlandet AS Saldo pr Figur 19: Utvikling siste år av KNU-fondet Kultur-, næring- og utviklingsfondets rentefond hadde ved begynnelsen av året innestående kr Det er inntektsført renter bank og renter lån til Hove drifts- og utviklingsselskap på til sammen kr Det er gitt tilskudd til diverse tiltak (Canal Street kr , Norwegian Grand Prix kr ) samt en del mindre tilskudd på til sammen kr Saldo ved utløpet av året er på kr

22 22 Årsberetning Formidlingslån For 2010 lånte Arendal kommune inn 65 mill. kroner i startlån fra Husbanken for videre utlån. Det ble behandlet ca. 350 søknader i Arendal kommune mottar i tillegg mellom 4 og 5 mill. kroner årlig fra Husbanken i tilskuddsmidler til etablering i egen bolig, samt ca. 1 million årlig fra Husbanken til utbedring/tilrettelegging av bolig. Dette ble fordelt på henholdsvis 15 og 40 søkere. Formidlingslån (1 000 kroner) Samlet utlånsmasse pr Avskrevene lån/tap i året Gjennomsnittlig lånebeløp Antall utlån Utlån til innfordring/overvåkning Figur 20: Utvikling av formidlingslån Figur 21 viser en del sentrale tall for utlånssituasjonen for perioden Samlet utlånsmasse ved slutten av 2010 beløper seg til over 220 mill. kroner. Totalt er det 759 løpende lån. Gjennomsnittlig lånebeløp har vært uendret fra 2009 til Utlån til innfordring/overvåking hadde en nedadgående tendens fra 2005 til Etter det har det vært en sterk økning i lån til innfordring/overvåking. Muligens kan dette ses som et utslag av at en del låntakere hadde problemer pga finanskrisen i Økningen av utlån til innfordring/overvåking har imidlertid fortsatt også i Det er ikke avskrevet lån/tap i Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SSB legger frem foreløpige KOSTRA-tall pr. 15. mars hvert år. Etter hvert som kommunene i større grad skiller ut tjenester i egne enheter og selskaper, har SSB lagt til rette for å presentere konsern -regnskap for kommunene. Med begrepet konsern menes kommunens hovedregnskap inklusive tall for kommunale foretak. 39 kommuner i gruppe 13 Arendal Karmøy Ringerike Asker Kongsberg Ringsaker Askøy Kristiansand Sandefjord Bodø Larvik Sandnes Bærum Lier Sarpsborg Drammen Lillehammer Skedsmo Fredrikstad Lørenskog Ski Gjøvik Molde Skien Halden Moss Steinkjær Hamar Nedre Eiker Tromsø Harstad Oppgård Tønsberg Haugesund Porsgrunn Ullensaker Horten Rana Ålesund Figur 21: Oversikt over kommuner i KOSTRA-gruppe 13. Nedenfor følger et utdrag av de mest sentrale økonomiske indikatorene i KOSTRA. Oversiktene for 2010 viser at kommunen har forbedret sitt økonomiske handlingsrom med et positivt driftsresultat, forbedret arbeidskapital og økt avsetning til disposisjonsfond. Samtidig er det

23 tydelig at Arendal fortsatt har høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner, men veksten er redusert fra tidligere år. Flere indikatorer kan hentes fra SSB s nettside. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Resultatene for kommunesektoren samlet er noe svakere i 2010 enn det var for Kommunegruppe 13 fikk en reduksjon i resultatet fra 2009 på 0,6 %- poeng, og ligger nå lavere enn Arendal kommune for Departementet signaliserer et ønsket netto driftsresultat på 3,0 %, og kommunesektoren har slitt med å møte dette de senere år. Også Arendal kommune har et mål om 3.0 % netto driftsresultat nedfelt i kommuneplanen Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,3-0,6-1,5 0, ,2 2,7 1,5 3, ,3 2,1 2,8 2,3 Figur 22: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Det har vært en positiv utvikling av frie inntekter for Arendal kommune siste år. Kommunen ligger likevel fortsatt betydelig lavere enn snittet for kommunene i gruppe 13. Inntektsnivået til snittet i gruppe 13 ville gitt Arendal kommune vel 40 mill. kroner i økt inntekt. Dette er en utfordring når innbyggerne har det samme forventningsnivået til en kommune med lave inntekter som til en kommune med større rammer Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner Figur 23: Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Utviklingen i kommunens netto lånegjeld inkluderer alle investeringslån som kommunen hefter for, også der hvor rente og avdragsutgiften dekkes av brukere (vann og avløp) eller delvis kompenseres av andre. Utviklingen for kommunen viser en liten reduksjon fra 2009 til Dette kan forklares med en sterkere vekst i folketallet enn veksten i gjeldsnivået. Kommunens lånegjeld er likevel betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner og innebærer en risiko for økte utgifter knyttet til eventuelle renteøkninger Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner Figur 24: Netto lånegjeld i kroner per innbygger 23

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsberetning 2011. Side 1

Årsberetning 2011. Side 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 5 1.1. Politisk virksomhet... 5 1.2. Bystyrets sammensetning 2007-2011... 6 1.3. Bystyrets sammensetning 2011-2015... 7 1.4. Kommunestyrevalget

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Arendal kommune Innholdsfortegnelse

Arendal kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 2. POLITISK ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 3. REGNSKAP 2012 3.1 Driftsregnskapet 3.2 Spesielle poster i driftsregnskapet 3.3 Enhetenes resultater 3.4 Investeringsregnskapet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET...

POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... INNHOLD Rådmannens innledning... 2 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 4 1.1 Politisk virksomhet... 5 1.2 Stortingsvalg 2009... 5 1.3 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester... 6 2.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015

Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015 Innhold: RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET... 5 2. ÅRSBERETNING... 7 3. KONSERNREGNSKAP... 7 4. ARENDAL EIENDOM KF... 8 5. ARENDAL HAVNEVESEN KF... 8 6. ARENDAL KOMMUNE...

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Innhold. Vedlegg til årsberetningen 66

Innhold. Vedlegg til årsberetningen 66 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 5 1.1. Politisk virksomhet 5 1.2. Organisering av kommunens administrasjon og tjenester 6 1.3. Oppbygging og innhold i årets beretning

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer