RÅDMANNENS INNLEDNING...

Transkript

1 RÅDMANNENS INNLEDNING POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Politisk virksomhet Organisering av kommunens administrasjon og tjenester REGNSKAP Styringskart økonomi Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SAMFUNNSUTVIKLING Styringskart samfunnsperspektivet Befolkningsutvikling Boligbygging Sysselsetting og arbeidsledighet Klima og miljø Beredskap Salgs-, serverings- og skjenkebevillinger Andre aktuelle saker i Kommuneplanprosessen BRUKERPERSPEKTIVET Oppveksttjenestene Skole Oppveksttjenestene - Barnehage Oppveksttjenestene Pedagogisk-psykologisk tjeneste Helse- og omsorgstjenestene Andre tjenester MEDARBEIDERE I ARENDAL KOMMUNE Styringskart medarbeiderperspektivet Arbeidsgiverstrategi Nærvær Likestilling og mangfold Implementering av nye dataløsninger/ikt ARENDAL EIENDOM KF Innledning Styret i Arendal Eiendom KF: Styremøter Organisering Hovedaktiviteter i foretaket Investeringsprosjekter Miljøservice Eiendomsforvaltning Tekniske tjenester Håndverkergruppen Prosjektgruppen Vaktmestertjenesten Planlagt vedlikehold Vedlikeholdsplan med alle tiltak

2 7. ARENDAL HAVNEVESEN KF Foretakets virksomhet og lokalisering Årsregnskapet Resultatdisponering Kort oversikt av havneaktiviteten Offshore utrustningshavn/rigghavn Avslutning...71 Vedlegg til årsberetningen Vedlegg 1: Enhetenes resultater kr...73 Vedlegg 2: Enhetenes bemanningsoversikt årsverk...74 Vedlegg 3: Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre...75 Vedlegg 4: Mindreforbruk enheter kroner...77 Vedlegg 5: Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA

3 RÅDMANNENS INNLEDNING Det store bildet forteller at Arendal er i en positiv utvikling. Også i 2010 har kommunen hatt en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet. Kommunens innbyggerantall økte i 2010 med 574 (1,38 %). 4/5 av økningen skyldes netto innflytting. Den store innflyttingen kommunen har hatt over lang tid, er et uttrykk for at Arendal oppfattes som et attraktivt sted å bo. Etter noen år med betydelige økonomiutfordringer er det tilfredsstillende å kunne legge fram et regnskap for 2010 som har balanse mellom løpende utgifter og inntekter. Dette innebærer at vi har lykkes med Dugnad 2010 som ble iverksatt i 2008 for å gjenvinne driftsbalanse i kommunens økonomi. Årsaken til at vi i 2010 har gjenvunnet driftsbalanse er sammensatt. Bystyrets vedtak for å styrke kommunens inntekter, de ansattes lojale budsjettoppfølging, historisk lavt rentenivå og økte inntekter fra staten forklarer det meste. Et uventet stort premieavvik på pensjon er hovedforklaringen på at regnskapet er blitt vesentlig mer positivt enn vedtatt budsjett. Aktiv tilrettelegging for boligbygging og næringsutvikling, vedvarende satsing på utvikling av tjenestetilbudet, sammen med systematisk kommunalt og frivillig arbeid på kulturområdet kan trolig forklare hvorfor så mange flytter hit. At Arendal kommune i 2010 ble kåret til årets kulturkommune i Agder, er et synlig tegn på at det jobbes godt på dette feltet og at andre ser det. Samtidig viser oppsummeringen av 2010 at arbeidsledigheten i Arendal og Aust Agder har vokst vesentlig, mens den i landet er redusert. Sammenholdt med de mange indikatorene vi har på levekårsutfordringer i kommunen, antyder dette at mange innbyggere har en vanskelig hverdag. Kommunens virksomhet er større enn noen gang. Årsberetningen viser at produksjonen er stor og resultatene alt i alt gode. Likevel er det en rekke områder hvor vi har langt igjen før vi kan hevde å ha nådd et ønsket nivå. Presset på omsorgstjenestene er i overkant av hva vi makter å levere, læringsresultatene i skolen er totalt sett ikke på et nivå vi kan være fornøyd med og vegvedlikeholdet lider under stramme budsjettrammer. Overgang til nytt lønns- og personalsystem i 2010 forårsaket urimelig belastning for de berørte ansatte og har i tillegg skapt problemer med å holde løpende oversikt over nærvær/fravær blant kommunens arbeidstakere. For året samlet er det gledelig å konstatere at nærværet har økt. I tillegg til synkende tendens på fraværet ser vi en utvikling mot færre uføre. 3

4 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 1.1 Politisk virksomhet Ordfører Torill Rolstad Larsen, Ap Varaordfører Tormod Vågsnes, Krf Komite for Kultur, miljø og næring Leder: Grundesen, Milly Olimstad (Sp) Arbeiderpartiet: - Haugland, Line (permisjon fra 1/3-1/9, da Jarl S. Odinsen møtte) - Hæier, Josef - Bjørndahl, Gjermund Orrego - Thorbjørnsen, Vigdis S. Sosialistisk venstreparti: - Landmark, Karen Høyre: - Syrdalen, Peder (nestleder) - Dagestad Øygarden, Linda (fram til mai Deretter har Kristoffer Lyngvi møtt som fast medlem.) Fremskrittspartiet: - Austenå, Arne - Pedersen, Øyvind - Nilsen Torbjørn Uavhengig: - Mørland, Knut Kristelig Folkeparti: - Vågsnes, Tormod Komite for oppvekst Leder: Eikin, Terje (Krf) Arbeiderpartiet: - Langås, Yngvar - Nilsen, Nils Johannes - Nordli, Robert Cornels Senterpartiet: - Bjormyr, Kristen Sosialistisk venstreparti: - Mahmoud, Hayette Aidaoui Høyre: - Solfrid Helle (fram til mai Deretter har Cato Norman møtt som fast medlem) - Skjulestad, Linda Fremskrittspartiet: - Haugland, Åshild K. (nestleder) - Kylland, Anders Pensjonistpartiet: - Lindset, Jon Kolbjørn Venstre: - Solsvik, Anne Tørå (fram til oktober Deretter har Dega Abdi Aman møtt som fast medlem) Komite for helse og omsorg Leder: Svendal, Atle (Ap) Arbeiderpartiet: - Hansen, Eldrup A. - Skyttemyr, Tove (fram til oktober 2010 repr. Ap. Deretter uavhengig) - Tjuslia, John T.(fram til september 2010 repr.ap. Fra september 2010 Pensjonistpartiet) Kristelig Folkeparti: - Strat, Tone H. Sosialistisk venstreparti: - Sævre, Rune Høyre: - Aune, Irene Henriksen (nestleder) - Halvorsen, Einar Fremskrittspartiet: - Longum, Odd (fram til juni Fra juni 2010 Pensjonistpartiet) - Skårmo Ingrid Venstre: - Kløvstad, Jan Uavhengig: - Knudsen, Kåre G.(fram til februar Deretter Trygve Møgster møtt som fast medlem på vegne av Pensjonistpartiet) Figur 1: Komiteene Bystyrerepresentant Edward Terjesen, Frp, - leder av kontrollutvalget er ikke komitemedlem Sammensetning av formannskap og planutvalg 2010: For Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre: Torill Rolstad Larsen (Ap), Tormod Vågsnes (Krf), Nils Johannes Nilsen (Ap), Anne T. Solsvik (V) fram til okt.10 (deretter Tone Helene Strat Krf), Kristen Bjormyr (Sp). For Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet: Arne Austenå (Frp), Ingrid Skårmo (Frp) 4

5 For Høyre: Einar Halvorsen (H), Irene Henriksen Aune (H) Figur 2: Politisk organisering Politisk virksomhet: Det har vært et stort arbeidspress for de folkevalgte i Arendal kommune. Oversikt over behandlede saker: Bystyret Driftsstyret/planutvalget 372 Driftsstyret 177 Formannskapet Planutvalget Figur 3: Behandlede saker 1.2 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester Administrativ organisering Det er ikke gjort omfattende endringer i administrativ organisering i løpet av Overordnet ledelse består av rådmann og 5 kommunalsjefer med ansvar for ulike fagfelt. Nedenfor beskrives de endringer i organisering som er foretatt. Figur 4: Administrativ organisering 5

6 Personal og organisasjon Det er gjort organisatoriske endringer i Administrasjonsenheten og enhet for Publikum og Service med virkning fra september To enheter har blitt til tre ved at man har samlet Organisajon og IKT i en egen enhet, og at enhet Publikum og Service har byttet navn til Informasjon og Service begge deler fra og med 1. januar Dette innebærer at det for hele 2010 har vært to budsjettansvar og at enhetene for 2010 rapporterer etter gammel struktur. Oppvekst Fra 1. august ble Løddesøl skole og barnehage slått sammen til Løddesøl oppvekstsenter. Arendal eiendom KF Arendal Eiendom ble etablert som eget foretak fra 1. juli Tillitsvalgte og hovedverneombud I Arendal kommune er det tillitsvalgt/kontaktperson i 24 ulike arbeidstakerorganisasjoner. 11 personer er frikjøpt i til sammen 9,5 årsverk. Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta har i kraft av antall medlemmer blitt valgt som representanter i flest prosjektgrupper og utvalg. Hovedverneombud i 2010 har vært Erik Ose. Hovedverneombudet er medlem i Arbeidsmiljøutvalget. Styringskart Målet for styringssystemet i Arendal kommune er at det skal være et helhetlig rapporterings-, styrings- og kvalitetsutviklingssystem. Utvikling av systemet skjer samordnet med kommunens organisasjonsutviklingsarbeid. Styringskart på kommunenivå vises under sine respektive avsnitt/ perspektiv. Styringskart for alle enhetene er gjengitt i årsberetningen for enhetene. Det er for enkelte indikatorer i styringskartene og beretningen for øvrig brukt KOSTRA-tall fra SSB. Dette er foreløpige tall for 2010, og er tatt ut på konsernnivå for Arendal kommune og sammenligningsgruppene for å unngå at ulik selskapsorganisering skal ha en effekt. På denne lenken finnes bakgrunn og definisjoner for styringskart og indikatorer. 6

7 2. REGNSKAP 2010 Regnskapet for 2010 er framlagt i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. Årsberetningen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. I følge kommunelovens 48 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Netto driftsresultat for 2010 er 49,7 mill. kroner etter at det i de to foregående år (2008 og 2009) var negativt med hhv 129,8 og 1,2 mill. kroner. Resultatet for 2010 er svært gledelig sett i sammenheng med et revidert budsjettet for 2010 som la opp til et negativt netto driftsresultat på 22,7 mill. kroner. Driftsresultatet gir rom for avsetninger i regnskapet. Det har vært en innarbeidet rutine at de enheter som avslutter regnskapet med lavere netto utgift enn budsjettert, skal få beholde innsparte midler i form av avsetning til disposisjonsfond. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at det foreligger et positivt regnskapsresultat som gir rom for slike avsetninger. Med et negativt resultat for 2008 og 2009 var slik avsetning ikke mulig. Med et positivt resultat for 2010 har rådmannen avsatt til disposisjonsfond manglende avsetning fra 2008 og 2009 på 9,2 mill. kroner i tillegg til innsparte midler for 2010 på 19,3 mill. kroner. Vedlegg 4 viser hvilke de enheter som vil få tilført midler til disposisjonsfond som følge av innsparinger i perioden Det endelige regnskapet viser etter disse avsetningene fortsatt en udisponert merinntekt på 6,1 mill. kroner. I regnskapssaken anbefaler rådmannen at dette beløpet avsettes til disposisjonsfond. Det er grunn til å peke på at premieavvik pensjon for 2010 gir et positivt bidrag til regnskapsresultatet på hele 41 mill. kroner (inkl arbeidsgiveravgift). Premieavviket representerer ikke en faktisk tilførsel av midler. Merinntekten blir balanseført og skal i henhold til regelverket og bystyrets vedtak utgiftsføres over de kommende 15 årene. Dette representerer da isolert sett en kostnad på 2,8 mill. kroner pr år 15 år fremover. 7

8 2.1 Styringskart økonomi Figur 5: Styringskart økonomi Styringskartet for økonomi viser at det fortsatt er utfordringer knyttet å møte de oppsatte måltalene. Innenfor området bærekraftig kommuneøkonomi er tallene hentet fra KOSTRA og er derfor sammenlignbare tall med andre kommuner. Innenfor området god økonomistyring er vurderingen at både inntekter og utgifter har et større avvik i forhold til budsjett enn ønskelig. Forbruk i forhold til nettobudsjett er betydelig bedre i reelle tall, men avviket fra budsjettet gir en gul markering. Det er en positiv trend for endring i netto lånegjeld. 2.2 Driftsregnskapet Figur 7 viser et sammendrag av driftsregnskapet (økonomisk oversikt drift). I det følgende er det gitt kommentarer til elementer i denne oversikten. Fullstendig oppsett av driftsregnskapet er en del av regnskapsdokumentet. Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2010 Rev bud 2010 Regnskap 2009 %-vis endring Frie inntekter ,1 Brukerbetaling og salgsinntekter ,6 Andre inntekter ,8 Sum driftsinntekter ,9 Lønnsutgifter ,3 Sosiale utgifter ,8 Andre driftsutgifter ,3 Sum driftsutgifter ,3 Brutto driftsresultat ,1 Netto finansutgifter inkl motpost avskrivninger ,6 Netto driftsresultat ,4 Bruk av fonds ,8 Avsetning til fonds og overføring til inv.regnskapet ,1 Regnskapsmessig mindreforbruk Figur 6: Sammendrag økonomisk oversikt drift

9 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter i regnskapsåret. For 2010 viser regnskapet et positivt brutto driftsresultat på 84,3 mill. kroner. Dette representerer en vesentlig forbedring i forhold til regnskap 2009 da tilsvarende resultat var på 25,1 mill. kroner. I 2008 var brutto driftsresultat negativt 72,7 mill. kroner. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er differansen mellom sum drifts- og finansinntekter og sum drifts- og finansutgifter inkludert motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Netto driftsresultat endte for 2010 på et positivt resultat med 49,7 mill. kroner, eller 2,1 % av brutto driftsinntekter. Dette er en vesentlig endring i forhold til revidert budsjett og en forbedring av dette resultatmålet med nærmere 50,8 mill. kroner i forhold til Hovedforklaringen på avvik mellom revidert budsjett og regnskapsresultatet ligger i følgende oppsummering: 30 mill. kroner - Merinntekt premieavvik (beregnes i januar etter budsjettåret) 8 mill. kroner - Merinntekt Stoltenberg-milliard disponert i vedtatt budsjett mill. kroner - Merinntekt frie midler (beregnes i februar etter budsjettåret) 4 mill. kroner - Sum eksterne finansutgifter (lavere rentenivå) 5 mill. kroner - Avgiftspliktige gebyrer 8 mill. kroner - Post, bank, telefon, forsikringer I tillegg har det vært en merinntekt på sykerefusjon ift budsjettert beløp på 14 mill. kroner. Dette har sin motpost i at vikarlønn og overtid til sammen har et merforbruk på vel 12 mill. kroner. Regnskapsmessig resultat Etter sum netto avsetninger på 43,6 mill. kroner viser driftsregnskapet et regnskapsmessig mindreforbruk for 2010 på vel 6 mill. kroner. Regnskapsresultatet vil bli forelagt bystyret for disponering/avsetning. Regnskapsresultatet oppstår i første rekke på grunn av uforutsette inntekter. Dette vil bli omtalt under. Figur 8 viser utviklingen for resultatmålene de siste 5 år. Regnskapsåret 2010 er omtrent på høyden med resultatet fra 2006 etter 3 år med svake resultater. Regnskapsresultat (1000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat Figur 7: Regnskapsresultat : Driftsinntekter Veksten i driftsinntekter fra 2009 til 2010 var på 132,9 mill. kroner eller 5,9 %. Korrigert for deflator for 2010 (lønns- og prisvekst) på 3,25 % var den reelle veksten på 2,65 %. I forhold til revidert budsjett var merinntektene på 129,7 mill. kroner. Det tilsvarer en merinntekt på 5,9 %. Merinntektene 2010 refererer seg til følgende hovedområder: brukerbetalinger 4,9 mill. kroner, andre salgs- og leieinntekter 19,5 mill. kroner, overføringer 33,7 mill. kroner, rammetilskudd fra 9

10 staten 4 mill. kroner, andre statlige overføringer 30 mill. kroner, andre overføringer 27,3 mill. kroner, skatt på formue og inntekt 10,8 mill. kroner. Frie inntekter Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd fra staten. Regnskapet viser for 2010 en samlet inntekt for frie inntekter på mill. kroner, en økning på 6,1 % ift Dette inkluderer merinntekten som følge av en ekstrabevilgning til kommunene høsten I samsvar med bystyrets budsjettvedtak for 2011 er denne merinntekten, 8,4 mill. kroner, avsatt til disposisjonsfond ved regnskapsavslutningen. Beløpet er disponert i budsjettvedtaket for En av intensjonene til inntektssystemet er å justere den enkelte kommunes frie inntekter i forhold til en avvikende utvikling i skatteinntektene i forhold til kommunene på landsbasis. For Arendal kommune som er en lavinntekts -kommune, er dette et viktig sikkerhetsnett. Det er videre en fordel for kommunen jo høyere utjevningsgraden er. For 2010 gir utjevningen isolert sett en inntekt til Arendal kommune på 60 mill. kroner. 1 % 9 % 4 % Frie inntekter Brukerbetaling og salgsinntekter 15 % 14 % 57 % Overføring med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Eiendomsskatt og andre direkte og indirekte skatter Figur 8: Driftsinntektene 2010 fordelt på hovedområder Brukerbetaling og salgsinntekter. Brukerbetaling (77,9 mill. kroner) knytter seg hovedsakelig til betaling for opphold i sykehjem, barnehage og skolefritidsordning. Andre salgs- og leieinntekter (244,7 mill. kroner) omfatter eiendomsgebyrer, tilknytningsavgifter vann og avløp, salg matombringing, gebyrer byggeanmeldelse, utleie parkeringsplasser, leieinntekter kommunale boliger m.v. Dette er en reduksjon på 8,7 mill. kroner i forhold til Nedgangen har sammenheng med at husleieinntekter regnskapsføres i Arendal Eiendom KF s regnskap fra 1. juli Andre inntekter Overføringer med krav til motytelser (358,4 mill. kroner) omfatter introduksjonsstønad, tilskudd kvalifiseringsprogram, statstilskudd barnehage, statstilskudd fremmedspråklige, statstilskudd ulike prosjekter, sykelønnsrefusjon, momskompensasjon, refusjon fra andre kommuner, refusjon fra fylkeskommunen, refusjon gjesteelever m.v. Blant de største postene er sykelønnsrefusjon (71,1 mill. kroner), momskompensasjon (59,7 mill. kroner), refusjon toppfinansieringsordningen (34,8 mill. kroner), statstilskudd fremmedspråklige 10

11 (16 mill. kroner), refusjon brannsamarbeid (18 mill. kroner), statstilskudd kommunale barnehager (45,1 mill. kroner), diverse investeringstilskudd (16,6 mill. kroner), annet (97,1 mill. kroner). Andre statlige overføringer (218,2 mill. kroner) omfatter bl.a. integreringstilskudd flyktninger, etableringstilskudd boligsøkende, utbedringstilskudd boliger, investeringstilskudd private barnehager, statstilskudd private barnehager, skjønnsmidler private barnehager, m.v. De største postene er diverse tilskudd private barnehager med 156,5 mill. kroner, diverse tilskudd flyktninger 45,0 mill. kroner, annet 16,7 mill. kroner. Andre overføringer (34,6 mill. kroner) Beløpet omfatter bl.a. overføringer fra eget foretak (22,3 mill. kroner), overføringer fra fylkeskommunen (5,2 mill. kroner), annet (7,1 mill. kroner). Eiendomsskatt (99,8 mill. kroner) Beløpet omfatter eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og verker og bruk. Det var opprinnelig budsjettert med en inntekt på 80 mill. kroner. Budsjettet ble imidlertid økt med 20 mill. kroner til 100 mill. kroner ved behandling av tertialrapport 1 etter ny taksering av boliger og fritidseiendommer. Bystyret vedtok å bevilge 5,3 mill. kroner av merinntektene til tiltak innenfor omsorgsenheten, mens overskytende 14,7 mill. kroner ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond. Andre direkte og indirekte skatter (0,3 mill. kroner) Beløpet gjelder reguleringsavgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Figur 9: Driftsinntekter og utgifter (1000 kr) Driftsutgifter Driftsutgiftene beløper seg til 2.304,9 mill. kroner. Dette er 62,2 mill. kroner mer enn budsjettert og 73,6 mill. kroner høyere enn i Nominell vekst er på 3,3 %. Justert for deflatoren (3,25 %) er den reelle utgiftsveksten på 0,05 %. 11

12 Fordeling av driftsutgifter 13 % 2 % Lønn og sosiale utgifter 9 % 13 % 63 % Kjøp som inngår i kommunal prod. Kjøp som erstatter egen prod. Overføringer Avskrivninger og fordelte utgifter Figur 10: Driftsutgifter 2010 fordelt på hovedområder Lønn/sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten i regnskapet. Totalt er lønnskostnadene inklusive sosiale utgifter økt fra 1.392,9 mill. kroner i 2009 til mill. kroner i Økningen er på 46,1 mill. kroner eller 3,3 %. Målt mot revidert budsjett 2010 viser lønningsregnskapet 10,3 mill. kroner mer enn budsjettert. Avviket utgjør 0,7 %, og er mindre enn varslet i 2. tertialrapport. Fastlønn er høyere enn budsjettert med 928,5 mill. kroner mot budsjettert 911,0 mill. kroner. Lønn til vikarer, ekstrahjelp og overtid beløper seg til 149,6 mill. kroner mot budsjettert 132 mill. kroner. Sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift)beløper seg til 279,2 mill. kroner i Andre driftsutgifter Kjøp som inngår i kommunal produksjon (297,2 mill. kroner) Beløpet omfatter kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon. Det er utgiftsført 297,2 mill. kroner som er 9,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Målt mot regnskap 2009 er utgiftene redusert med 29,6 mill. kroner og har sammenheng med etableringen av Arendal Eiendom KF (juli 2010) og overføring av midler fra kommunen til selskapet. Kjøp som erstatter egen produksjon (217,3 mill. kroner) Blant de største postene er kjøp fra andre kommuner 52,2 mill. kroner, kjøp fra private beløper seg til 49,4 mill. kroner, tilskudd til private barnehager (skjønnsmidler) bokført med 46,4 mill. kroner, kjøp fra interkommunale selskap som kommunen er medeier i (41,7 mill. kroner), kommunalt driftstilskudd til private barnehager (8,9 mill. kroner), samt annet (18,7 mill. kroner). Overføringer (299,5 mill. kroner) Posten omfatter overføring til private 217,1 mill. kroner (herav 109,6 mill. kroner overføring av statstilskudd til private barnehager og, 45,8 mill. kroner til bostøtte og livsopphold), merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon (44,6 mill. kroner), overføring til foretak og særbedrifter i egen kommune (33,3 mill. kroner), samt annet (4,5 mill. kroner). 12

13 Netto finansutgifter Netto renter og avdrag (resultat eksterne finansieringstransaksjoner) økte fra 101,3 mill. kroner i 2009 til 111,2 mill. kroner i Isolert sett er utgifter til avdrag stabil på 88 mill. kroner fra 2009 til 2010, mens utgifter til renter og provisjoner reduseres med 1,8 % til 90,2 mill. kroner. Renteinntekter er lavere enn for 2009, men i tråd med revidert budsjett. Utbytte fra Agder Energi er regnskapsført med 51 mill. kroner som er 10,5 mill. kroner lavere enn i Ytterligere er 6,4 mill. kroner ført som investeringsinntekt som tilbakebetaling av innskutt kapital i selskapet. Motpost avskrivninger er en inntektspost. Posten er like stor som sum avskrivninger og føres for at avskrivninger ikke skal påvirke regnskapsresultatet Spesielle poster i driftsregnskapet Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift. For 2010 var det opprinnelig budsjettert med en total kompensasjon på 73,2 mill. kroner. Av dette var 29 mill. kroner forutsatt kompensasjon for moms betalt for varer og tjenester til investeringsformål. I løpet av året ble dette inntektsanslaget redusert med 10 mill. kroner ved behandling av 2. tertial. I tillegg ble posten ytterligere redusert med 4 mill. kroner i forbindelse med etablering av eget budsjett for Arendal Eiendom KF. Revidert budsjett er da på 15,1 mill. kroner. Ved regnskapsavslutningen var det inntektsført 15,2 mill. kroner i investeringskompensasjon. 20 % av denne inntekten er overført til investeringsregnskapet i samsvar med regnskapsforskriften. Momskompensasjon for driftsutgifter var budsjettert til 44,2 mill. kroner opprinnelig. Dette er justert til 44,5 mill. kroner i løpet av året, og dette samsvarer med regnskapsført inntekt. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester Tilskuddsordningen er etablert for at kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere skal kunne søke om refusjon til delvis utgiftsdekning. Ordningen forutsetter at det er fattet enkeltvedtak for tildeling av tjenester. Arendal kommune søkte i 2010 om en refusjon fra tilskuddsordningen for 48 tjenestemottakere. Kommunen fikk etter søknad tilsagn om tilskudd på 34,8 mill. kroner. I det opprinnelige budsjettet for 2010 var det budsjettert med et tilskudd på 28 mill. kroner. Dette ble i løpet av året justert opp til 34 mill. kroner. Justeringer i ordningen har likevel medført lavere kompensasjon og økte kostnader for kommunen enn hva den tidligere ordningen ville ha gitt av tilskudd. Pensjonsinbetalinger Kommunens faktiske premiebetaling til pensjonsordningene beløper seg til 124,8 mill. kroner i 2010 mot 109,5 mill. kroner i Økningen skyldes økt tilskuddssats i AKP i 2010 fra 12,3 % til 13,8 %. Satsene for SPK (Statens Pensjonskasse) og KLP (Kommunal Landspensjonskasse) var på hhv. 10,0 % og 15,9 %. Premieavvik Pensjonskassene beregner netto pensjonskostnad etter regler gitt av Kommunaldepartementet ved årets slutt. Differansen mellom årets betalte premie og årets netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Et positivt premieavvik, dvs at årets netto pensjonskostnad er lavere enn betalt premie, skal inntektsføres i regnskapet og bidrar til et forbedret resultat. Beløpet blir samtidig avsatt som kortsiktig fordring i balansen og må avregnes over driftsbudsjettet i de følgende 15 årene. Tilsvarende blir negativt premieavvik ført som utgift i regnskapet med motpost i kortsiktig gjeld. Ved utløpet av 2010 har kommunen en netto kortsiktig fordring i akkumulert premieavvik på 106,8 mill. kroner (115,3 mill. kroner 8,5 mill. kroner). 13

14 14 Årsberetning 2010 Ordningen med slik etterregning av kommunenes faktiske premiebetaling og beregnet netto pensjonskostnad har fungert siden I ettertid har utviklingen vært preget av at mange kommuner får positive premieavvik og dermed akkumulerer kortsiktige fordringer (gjeld) som må utgiftsføres over tid (pr 2009 var denne på 18 mrd kroner for kommunene samlet). Årsakene til at det oppstår positive premieavvik er i hovedsak: De økonomiske forutsetninger i beregningen av netto pensjonskostnad har høyere diskonteringsrente enn den forhåndsbestemte premien, dette gjør netto pensjonskostnad lavere enn premie. Den forhåndsbestemte premien for AKP inneholder en komponent for dekning av manglende finansiering som ikke har noe motsvar i netto pensjonskostnad. Dette gjør netto pensjonskostnad lavere enn premie. Netto pensjonskostnad blir lavere enn premie pga at det tas hensyn til frivillig avgang. Regjeringen har i en del sammenhenger antydet at det vil kunne bli fremmet forslag om at amortisering av akkumulert premieavvik skal skje raskere enn det som nå gjelder. Rent konkret dreier det seg om at nedbetalingsperioden reduseres fra 15 år til 10 år. Amortisering av premieavvik Premieavvik som blir ført i regnskapet som utgift eller inntekt avhengig av om det dreier seg om mer- eller mindreutgifter, blir ført mot balansen som kortsiktig gjeld eller fordring. I samsvar med bystyrets vedtak skal disse premieavvikene amortiseres over driftsregnskapet i løpet av 15 år. Arendal kommune har for det meste hatt positive premieavvik så lenge denne ordningen har fungert, selv om det også har forekommet negative avvik. Netto amortisering for 2010 er utgiftsført med 7,9 mill. kroner Enhetenes resultater Skjema 1 B i regnskapsdokumentet viser oversikt over enhetenes driftsresultat for 2010 etter bruk av egne fondsmidler. Rådmannen har sammen med enhetslederne hatt som mål for 2010 at ingen enheter skulle gå med merforbruk: ingen røde enheter. Med driftsenhetene menes enhet 01 til 89, dvs de enheter som produserer og yter kommunale tjenester. I sum viser enhetenes driftsresultat omtrent balanse i forhold til vedtatte rammer etter budsjetterte og pliktige avsetninger til og bruk av fondsmidler. Det er likevel stor variasjon i resultatene. Netto merforbruk beløper seg etter dette samlet til vel 0,5 mill. kroner. Fem av enhetene avsluttet regnskapet i balanse. 12 enheter har avsluttet med underskudd. Til sammen dreier det seg om et underskudd på 19,9 mill. kroner. De resterende 24 enhetene har avsluttet regnskapet med en samlet mindreutgift på 19,3 mill. kroner. Dette beløpet er avsatt til disposisjonsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen. I tillegg er det avsatt til disposisjonsfond 9,2 mill. kroner. Dette er sum innsparinger enhetene hadde i 2008 og 2009, men som ikke ble avsatt fordi det totale regnskapsresultatet ikke ga rom for dette. Det er avsatt 2,3 mill. kroner til disposisjonsfond etter trekk i budsjettrammene for de enhetene som avsluttet regnskapet med merforbruk. For de enhetene som har merforbruk i 2010 vil det i regnskapssaken bli foreslått at deler av merforbruket vil bli trukket av 2011-budsjettet. Trekket vil bli satt til 20 % av merutgiften begrenset til kr Avsetninger I regnskapet er det foretatt avsetninger i tråd med budsjettforutsetningene. I kommuneregnskapet er det to typer regnskapsmessige fond, ubundne og bundne fond. I tillegg klassifiseres fondene henholdsvis som driftsfond og investeringsfond.

15 Bruk av fonds (1000 kr) Regnskap 2010 Rev bud 2010 Regnskap 2009 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Netto avsetninger Figur 11: Bruk av og avsetninger til fonds (1.000 kr) Avsetninger til fond består av budsjetterte, planlagte avsetninger og avsetninger som er resultatavhengige. I oppstillingen er det derfor et stort avvik mellom regnskap og budsjett. Det er i 2010 foretatt avsetninger til disposisjonsfond med 66,7 mill. kroner. De største postene er avsetning enhetenes akkumulerte mindreforbruk i årene 2008, 2009 og 2010 (28,5 mill. kroner), avsetning merinntekter eiendomsskatt (14,7 mill. kroner), avsetning merinntekter rammetilskudd 2010 (8,4 mill. kroner), avsetning trekk enhetene (2,3 mill. kroner), avsetning konsesjonskraftinntekter (1,2 mill. kroner) og omgjøring bundet fond til disposisjonsfond (9,1 mill. kroner). Avsetninger til bundne fond kan bare gjøres for midler som er mottatt i løpet av regnskapsåret der bruken av midlene er bestemt gjennom lov, forskrift eller avtale med giver og der det er udisponerte midler ved slutten av året. Det er avsatt 30,7 mill. kroner til bundne fond i De største postene er avsetning til vannfond med 6,6 mill. kroner, avsetning til avløpsfond med 12,1 mill. kroner, avsetning til renovasjonsfond 1,1 mill. kroner, ulike avsetninger enhetene samlet 10,8 mill. kroner. 2.3 Investeringsregnskapet Figuren under inneholder tall fra økonomisk oversikt investering i komprimert form. Fullstendig hovedoversikt finnes i regnskapsdokumentet. Investeringsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2010 Rev 2010 bud Regnskap 2009 %-vis endring 2009/2010 Brutto investeringsinntekt Brutto investeringsutgift Finansutgifter Finansieringsbehov Bruk av lån Annen finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert Figur 12: Hovedtall investeringsregnskapet (1.000 kr) 15

16 Brutto investeringsinntekter omfatter diverse inntekter knyttet til kommunens aktivitet med bygging og anlegg av veier, ledningsnett, skoler mv. Salg av fast eiendom innbrakte i 2010 nesten 81 mill. kroner. Her inngår salg av Fagerheim omsorgsboliger og Røed bo- og omsorgssenter til Arendal kommunale pensjonskasse for 65,5 mill. kroner. I tillegg har kommunen betydelige inntekter fra salg av tomter. For øvrig er det mottatt andre tilskudd og overføringer knyttet til investeringer, herunder tippemidler, på om lag 19 mill. kroner. Vi har som tidligere nevnt også mottatt 6,4 mill. kroner fra Agder Energi AS. Beløpet er vår del av nedsettelse av aksjekapitalen i selskapet. Kapitalnedsettelsen ble gjennomført for å sikre eierkommunene det forutsatte samlede tilskuddet fra selskapet for 2010 etter at det ble klart at aksjeutbyttet måtte reduseres i forhold til opprinnelige forutsetninger. Brutto investeringsutgifter beløper seg til 211,6 mill. kroner. Disse utgiftene fordeler seg i 2010 på en rekke mindre investerings prosjekter. Blant de større investeringspostene er IKT i skoler (4,3 mill. kroner), Birkenlund skole ombygg/renovering (9,0 mill. kroner), Strømsbuåsen barnehage (3,8 mill. kroner), Bytunnelen sikring (5,9 mill. kroner), Idrettsparken grunnarbeid (7,8 mill. kroner), Idrettsparken p-plass (4,9 mill. kroner). Vann- og avløpsinvesteringer beløper seg samlet til 52,5 mill. kroner. Av inntektene fra salg av Røed og Fagerheim er 45,5 mill. kroner brukt som ekstraordinær premieinnbetaling til Arendal kommunale pensjonskasse, mens 20 mill. kroner er brukt som ekstraordinært egenkapitalinnskudd i pensjonskassa (ført som finansutgift). Disse transaksjonene ble gjennomført som videre oppfølging av de vedtatte styrkingstiltakene overfor pensjonskassa, jf. bystyresak 201/08. Investeringsnivået for 2010 reflekterer etterslepet innenfor investeringsbudsjettet. Det var budsjettert med investeringer i 2010 på drøyt 200 mill. kroner. I revidert budsjett er det lagt til ubrukte budsjettmidler fra tidligere års budsjettvedtak. Dette representerer i hovedsak ikkeavsluttede prosjekter, men det er også tillegg for vedtatte prosjekter som ennå ikke er satt i arbeid. Det arbeides med å få ajourført investeringsbudsjettet slik at budsjettet etter hvert bare omfatter prosjekter som det er konkrete planer om å få satt i arbeid. Finansutgifter beløper seg til 180 mill. kroner. Her inngår 27,4 mill. kroner i avdrag på formidlingslån. Dette er ordinære avdrag i samsvar med opprinnelige avdragsplaner med tillegg av ekstraordinære avdrag. Det er lånt ut 96,5 mill. kroner. Av dette er 45,3 mill. kroner lån til Arendal Eiendom KF, mens det resterende er utlån Startlån. Det er kjøpt aksjer/andeler for 20,9 mill. kroner (jf. Arendal kommunale pensjonskasse). Det er avsatt 34,4 mill. kroner til ubundne investeringsfond som følge av salg av tomter mv. Finansieringsbehovet basert på tallene ovenfor beløper seg til 283,1 mill. kroner. Den største delen av dette er dekket ved bruk av lån (227,5 mill. kroner). Øvrige bidrag består av mottatte avdrag (28,3 mill. kroner), overføring fra driftsregnskapet (7,5 mill. kroner) og bruk av ubundne investeringsfond (19,4 mill. kroner). 2.4 Balanseregnskapet Figur 14 viser hovedtall fra balanseregnskapet for 2010 og Fullstendig balanseregnskap finnes i det trykte regnskapet. 16

17 Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2010 Regnskap 2009 %-vis endring 2009/2010 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Figur 13: Hovedtall fra balanseregnskapet (1000 kr) Anleggsmidler øker fra 2009 til 2010 med 730 mill. kroner. Av dette er om lag 250 mill. kroner økning i pensjonsmidlene. Videre øker verdien av kommunale anlegg og bygninger med om lag 344 mill. kroner som følge av avslutning og aktivering av kommunale investeringsprosjekter. Kommunale utlån øker også med nesten 70 mill. kroner. Av dette er 45,3 mill. kroner utlån til Arendal Eiendom KF til finansiering av investeringsprosjekter i 2010, mens utlån til boligkjøpere (startlån) øker med om lag 25 mill. kroner. Blant kommunens anleggsmidler inngår også bokførte verdier for 172,5 mill kroner i aksjer i Agder Energi AS. Verdien av disse aksjene er vesentlig høyere ved et eventuelt salg og representerer en betydelig sikkerhet for kommunen i forhold til den betydelige gjelden som kommunen opparbeidet. Omløpsmidler øker fra 558 mill. kroner i 2009 til 831 mill. kroner i Bankbeholdningen har økt blant annet på grunn av ubrukte lånemidler til investeringer med om lag 88 mill. kroner. Kortsiktige fordringer har økt med om lag 75 mill. kroner, mens endring i balanseført premieavvik øker omløpsmidlene med om lag 33 mill. kroner. Kommunens likviditetssituasjon anses tilfredsstillende Egenkapital Egenkapitalen viste i 2009 et negativt beløp på 24 mill. kroner. Ved regnskapsavslutningen 2010 er regnskapsført egenkapital på 428 mill. kroner. Hovedårsaken til denne endringen er en betydelig økning i aktivering av bygg og anlegg i løpet av 2010 etter gjennomførte investeringer Fondsmidler Fondsmidlene er en del av kommunens egenkapital. Fondene deles i driftsfond og investeringsfond. Innenfor hver av disse gruppene deles disse igjen i frie og bundne fond. I figur 15 er vist kommunens fondsbeholdning fordelt på ulike fond pr ved utløpet av de 5 siste årene. Ved utløpet av 2006 var samlet fondsbeholdning på 318 mill. kroner. I 2009 var denne redusert til 173 mill. kroner, mens vi ved utløpet av 2010 har øket fondsbeholdningen til 225 mill. kroner. 17

18 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Figur 14: Kommunale fond, utvikling fra (1000 kr) 2.5 Finansforvaltning Arendal bystyre vedtok nytt finansreglement i sitt møte 17. juni Etter den tid har rådmannen utarbeidet nye interne rutiner for finansforvaltningen. Disse er nylig godkjent av kommunens revisor. I et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune ble det sendt ut anbudsinnbydelse til ny hovedbankavtale for kommunen. Etter gjennomførte forhandlinger ble det besluttet å inngå avtale med Nordea for kommende 3 års-periode Utvikling på rentemarkedet Den økonomiske veksten rundt om i verden har vært større enn forventet i Samtidig har de store industrilandene store budsjettunderskudd og handelsbalansen i mange land er svært skjev har vært et godt økonomisk år for Norge. Arbeidsledigheten har vært stabilt lav og investeringene har tatt seg opp. Utfordringene framover for Norges Bank blir å dempe kjøpefesten blant nordmenn og samtidig sørge for at den norske krona ikke blir for sterk har vært kontrastenes år. I den ene enden har vi Kina som har vært et økonomisk lokomotiv med en BNP- vekst på 10,3 %, inflasjon på rundt 5 % og stigende utlånsrente. I den andre enden av skalaen USA og en rekke europeiske land med økende budsjettunderskudd og tilnærmet null i styringsrente. Denne situasjonen var med på å prege rentebildet i verden i

19 4,4 4,2 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 3 månders NIBOR 5 års swap Januar Januar Februar Mars Mars April Mai Mai Juni Juni Juli August August September September Oktober November November Desember Desember Figur 15: Renteutvikling Selv om den norske økonomien har vært sterk igjennom hele 2010, har styringsrenten til Norges Bank holdt seg lav igjennom hele året. Ved inngangen på 2010 var styringsrenten på 1,75 %. I. mai 2010 valgte Norges Bank å sette opp renten med 25 punkter. Etter denne oppgangen er styringsrenten holdt på 2 % ut året. Sentralbanksjefen understreket flere ganger gjennom 2010 at Norge hadde en kunstig lav rente sett opp mot økonomien i landet. Det som forhindret flere renteoppganger i Norge var økonomiske uroligheter rundt om i verden og stor gjeldskrise i flere land. En for rask renteoppgang hos oss ville kunne gjøre den norske krona for sterk og dermed ramme norsk industri. Markedet forventer at renten skal opp på lengre sikt. Dette viser blant annet kurven over 5 års swap-rente. Tre måneders NIBOR økte fra januar til juni, og holdt seg mellom 2,6 % og 2,8 % ut året. Den lave renten og en gjennomsnittlig reallønnsvekst på rundt 1,5 % gjorde at boligprisene fortsatte å stige i Dette kan bidra til et stigende rentenivå Langsiktig lånegjeld og kommunale innlån Kommunens lagsiktige gjeld består av to hovedposter: lån og pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene gir utrykk for verdien av de pensjonsrettighetene kommunalt ansatte har opparbeidet i løpet av sitt ansettelsesforhold i kommunen. Pensjonskassene kommunen har avtaler med står for oppfølgingen av forpliktelsene. Kommunens ordinære lån består av investeringslån og formidlingslån. Ved inngangen av 2010 hadde kommunen 2.497,2 mill. kroner i investeringslån. I løpet av året tok kommunen opp årets låneramme på 203,3 millioner. I tillegg har rådmannen for 2010 også øket låneopptaket med 46,7 mill. kroner i samsvar med enkeltsaker fra årene 2006 til 2009 (manglende opptak). Totalt innlån ble da på 250 mill. kroner. Lånet ble tatt opp i Kommunalbanken til en rente på 2,6 % (flytende rente). Det ble betalt avdrag på 88,8 mill. kroner. Ved slutten av året hadde kommunen investeringsgjeld på 2.658,4 mill. kroner. En del av kommunens investeringslån belaster ikke kommunens driftsbudsjett direkte. Eksempler på dette er lån hvor kalkulatoriske renter og avdrag knyttet til VA-anlegg dekkes gjennom de kommunale eiendomsgebyrene. I tillegg mottar kommunen rente- og avdragskompensasjon for enkelte lån knyttet til omsorgs- og skoleinvesteringer. I figur 17 vises total låneportefølje fordelt 19

20 på lån som dekkes over driften, lån finansiert med gebyrer eller tilskudd (betegnet som inntektsbringende investeringslån) , , , , , ,0 500,0 0,0 Figur 16: Utvikling lånegjeld (mill. kroner) Formidlingslån (mill kr) 160,4 178,1 201,8 219,2 256,9 Gjeld med rentekompensasjon/selvkost 532,9 520,1 548,0 552,8 585,1 Investeringsgjeld pr , , , , ,4 Figur 18 gir en oversikt over kommunens gjeldsforpliktelser. Her er også vist nivået på gjeld pr innbygger, samt økningen i investeringsgjeld pr innbygger de siste årene. Som det framkommer i figuren har låneveksten vært betydelig. I 2010 var det en noe svakere økning enn de foregående årene. Lånegjeld pr (mill. kroner) Investeringslån pr Herav inntektsbringende investeringslån Formidlingslån (mill. kr) Pensjonsforpliktelser (mill. kr) Sum langsiktig gjeld (mill. kr) Langsiktig gjeld eks pensj.forpl. kr pr innbygger Investeringslån - kr pr innbygger Økning langsiktig gjeld pr innbygger 10,0 % 8,9 % 10,5 % 7,3 % Figur 17: Gjeldsutvikling (mill. kroner) Arendal kommunen har lån i Kommunalbanken, DnB NOR og KLP. 77 % av lånene opptatt i Kommunalbanken, 12 % i DnB og 11 % i KLP. Fordelingen av rentebindingen på de forskjellige lånene kommunen har er vist i figur

21 Låneportefølje (1000) Tidsperiode per Rentebinding gjeldsportefølje Hovedstrategi Flytende/kort rentebinding 0-1 år ,8 % 50 % Mellomlang rentebinding 1-5 år ,0 % 25 % Lang rentebinding 5-10 år ,2 % 25 % Sum % Figur 18: Låneporteføljen fordelt på bindingsperioder pr Kommunen opptrer i samsvar med finansreglementet. Reglementet angir at porteføljen kan avvike fra hovedstrategien 25 % begge veier for flytende rente og 15 % for mellomlang og lang rentebinding. Per har Arendal kommune bare ett lån med ordinær rentebinding. Dette lånet er i Kommunalbanken med en fastrente på 4,86 %. De resterende rentebindinger er gjort i form av 5 rentebytteavtaler, der motparten til kommunen får flytende 3 måneders NIBOR og kommune får en fastrente i en avtalt periode. Alle disse avtalene er inngått med Nordea og beløper seg i alt til mill. kroner. Gjennomsnittlig rente på hele låneporteføljen er på 3,5 %. Med dagens porteføljesammensetning vil 1 %-poeng renteøkning føre til økte rentekostnader på om lag 16,5 millioner Plassering av kortsiktig likviditet Kommunen har siden 2007 hatt et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder om plassering av ledig likviditet. Som følge av vedtatt finansreglement, foreligger det ikke lenger et formelt grunnlag for de plasseringene som var gjort. Midlene er derfor trukket inn og all ledig likviditet er pr i dag plassert som innskudd i kommunens hovedbankforbindelse Kultur-, nærings-, og utviklingsfondet Figur 20 viser saldo for kultur-, nærings- og utviklingsfondet for 2010 sammen med bevegelser i løpet av året. Saldo pr Mottatte avdrag Hove drifts- og utvikl.selskap Aksjer Arendal By Aksjer Visit Sørlandet AS Saldo pr Figur 19: Utvikling siste år av KNU-fondet Kultur-, næring- og utviklingsfondets rentefond hadde ved begynnelsen av året innestående kr Det er inntektsført renter bank og renter lån til Hove drifts- og utviklingsselskap på til sammen kr Det er gitt tilskudd til diverse tiltak (Canal Street kr , Norwegian Grand Prix kr ) samt en del mindre tilskudd på til sammen kr Saldo ved utløpet av året er på kr

22 22 Årsberetning Formidlingslån For 2010 lånte Arendal kommune inn 65 mill. kroner i startlån fra Husbanken for videre utlån. Det ble behandlet ca. 350 søknader i Arendal kommune mottar i tillegg mellom 4 og 5 mill. kroner årlig fra Husbanken i tilskuddsmidler til etablering i egen bolig, samt ca. 1 million årlig fra Husbanken til utbedring/tilrettelegging av bolig. Dette ble fordelt på henholdsvis 15 og 40 søkere. Formidlingslån (1 000 kroner) Samlet utlånsmasse pr Avskrevene lån/tap i året Gjennomsnittlig lånebeløp Antall utlån Utlån til innfordring/overvåkning Figur 20: Utvikling av formidlingslån Figur 21 viser en del sentrale tall for utlånssituasjonen for perioden Samlet utlånsmasse ved slutten av 2010 beløper seg til over 220 mill. kroner. Totalt er det 759 løpende lån. Gjennomsnittlig lånebeløp har vært uendret fra 2009 til Utlån til innfordring/overvåking hadde en nedadgående tendens fra 2005 til Etter det har det vært en sterk økning i lån til innfordring/overvåking. Muligens kan dette ses som et utslag av at en del låntakere hadde problemer pga finanskrisen i Økningen av utlån til innfordring/overvåking har imidlertid fortsatt også i Det er ikke avskrevet lån/tap i Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SSB legger frem foreløpige KOSTRA-tall pr. 15. mars hvert år. Etter hvert som kommunene i større grad skiller ut tjenester i egne enheter og selskaper, har SSB lagt til rette for å presentere konsern -regnskap for kommunene. Med begrepet konsern menes kommunens hovedregnskap inklusive tall for kommunale foretak. 39 kommuner i gruppe 13 Arendal Karmøy Ringerike Asker Kongsberg Ringsaker Askøy Kristiansand Sandefjord Bodø Larvik Sandnes Bærum Lier Sarpsborg Drammen Lillehammer Skedsmo Fredrikstad Lørenskog Ski Gjøvik Molde Skien Halden Moss Steinkjær Hamar Nedre Eiker Tromsø Harstad Oppgård Tønsberg Haugesund Porsgrunn Ullensaker Horten Rana Ålesund Figur 21: Oversikt over kommuner i KOSTRA-gruppe 13. Nedenfor følger et utdrag av de mest sentrale økonomiske indikatorene i KOSTRA. Oversiktene for 2010 viser at kommunen har forbedret sitt økonomiske handlingsrom med et positivt driftsresultat, forbedret arbeidskapital og økt avsetning til disposisjonsfond. Samtidig er det

23 tydelig at Arendal fortsatt har høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner, men veksten er redusert fra tidligere år. Flere indikatorer kan hentes fra SSB s nettside. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Resultatene for kommunesektoren samlet er noe svakere i 2010 enn det var for Kommunegruppe 13 fikk en reduksjon i resultatet fra 2009 på 0,6 %- poeng, og ligger nå lavere enn Arendal kommune for Departementet signaliserer et ønsket netto driftsresultat på 3,0 %, og kommunesektoren har slitt med å møte dette de senere år. Også Arendal kommune har et mål om 3.0 % netto driftsresultat nedfelt i kommuneplanen Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,3-0,6-1,5 0, ,2 2,7 1,5 3, ,3 2,1 2,8 2,3 Figur 22: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Det har vært en positiv utvikling av frie inntekter for Arendal kommune siste år. Kommunen ligger likevel fortsatt betydelig lavere enn snittet for kommunene i gruppe 13. Inntektsnivået til snittet i gruppe 13 ville gitt Arendal kommune vel 40 mill. kroner i økt inntekt. Dette er en utfordring når innbyggerne har det samme forventningsnivået til en kommune med lave inntekter som til en kommune med større rammer Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner Figur 23: Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Utviklingen i kommunens netto lånegjeld inkluderer alle investeringslån som kommunen hefter for, også der hvor rente og avdragsutgiften dekkes av brukere (vann og avløp) eller delvis kompenseres av andre. Utviklingen for kommunen viser en liten reduksjon fra 2009 til Dette kan forklares med en sterkere vekst i folketallet enn veksten i gjeldsnivået. Kommunens lånegjeld er likevel betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner og innebærer en risiko for økte utgifter knyttet til eventuelle renteøkninger Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner Figur 24: Netto lånegjeld i kroner per innbygger 23