Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 2: Mindemyren Områdereguleringsplan Plan ID:

Transkript

1 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen Delstrekning 2: Mindemyren Områdereguleringsplan Plan ID: Planbeskrivelse November 2016

2 Revisjonshistorie Kontraktsummer: Saksnummer: Oppdragsnummer D Rev. Dato: Tekst: Laget av: Kontrollert av: Godkjent av: Årstad Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen Delstrekning 2: Detaljreguleringsplan. PlanID Planbeskrivelse Olav Talle / Eirik Djupvik Tord Bakke Mats Mastervik Side 2 av 92

3 Forord Bybanen er en del av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bystyret vedtok i 2010 «Fremtidig bybanenett i Bergensområdet», og Bybanen til Fyllingsdalen er en del av dette nettet. Allerede i mars 2000 vedtok bystyret kommunedelplan for strekningen mellom Bergen sentrum til Flesland. Første delstrekning, mellom Bergen sentrum og Nesttun, ble satt i drift sommeren Andre byggetrinn, til Rådal, ble satt i drift i 2013 og byggetrinn tre til Flesland ble åpnet i august Videre utbygging av bybanenettet til Fyllingsdalen og Åsane er under planlegging. Denne planbeskrivelsen gjelder delstrekning 2, Mindemyren, og er en del av et samlet reguleringsplanforslag for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Planarbeidet er delt i fire strekninger: Midlertidig endeholdeplass i Kaigaten. PlanID , detaljreguleringsplan. Delstrekning 1, Nonneseter Kronstad. PlanID , områdereguleringsplan. Delstrekning 2, Mindemyren. PlanID , detaljreguleringsplan. Delstrekning 3, Mindemyren Fyllingsdalen. PlanID , områdereguleringsplan. Oppstart av planarbeidet for delstrekning 1 og 3 ble varslet i november 2014 etter vedtak i byrådet (sak ). Oppstart av planarbeidet for midlertidig endeholdeplass i Kaigaten, delstrekning 2 Mindemyren og utvidelse av plangrensene for delstrekning 1 og 3 ble varslet i mars 2016 etter vedtak i byrådet (sak og ). Det er utarbeidet planforslag med teknisk forprosjekt og konsekvensutredning for delstrekning 1 Nonneseter Kronstad, og delstrekning 3 Mindemyren Fyllingsdalen. For midlertidig endeholdeplass i Kaigaten og delstrekning 2, Mindemyren, er det utarbeidet planforslag med teknisk forprosjekt. For delstrekning 2 er bybanetraséen allerede konsekvensutredet i områdereguleringsplanen for Mindemyren, planid Planforslaget med underliggende dokumenter er utarbeidet i regi av Bergensprogrammet. SWECO AS, 3RW arkitekter og Smedsvig Landskapsarkitekter har vært konsulent for delstrekning 1, 2 og 3. COWI AS har vært konsulent for midlertidig endeholdeplass. Bergen kommune har vært kontraktspart og hatt prosjektledelse for arbeidet. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med partene i Bergensprogrammet i en prosjektgruppe. I tillegg har det vært et tett samarbeid med Bybanen utbygging. De tre partene har ulike roller å ivareta. Bergen kommune er forslagsstiller og planmyndighet etter Plan- og bygningsloven, og skal politisk behandle både konsekvensutredning og reguleringsplan. Hordaland fylkeskommunen er tiltakshaver, eier av anlegget, og er ansvarlig for driften av den tekniske infrastrukturen, samt har ansvaret for drift og utvikling av samlet kollektivtrafikk i fylket. Statens vegvesen har ansvar for overordnet vegnett, kollektivframkommelighet, trafikksikkerhet og sykkel. Både Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen er høringsparter som vurderer utredningsarbeidet i forhold til sitt sektoransvar. Det er forslagsstiller, Bergen kommune, som står ansvarlig for konklusjoner og anbefaling. Prosjektgruppen November 2016 Side 3 av 92

4 Sammendrag Formål med planen Denne planbeskrivelsen er en del av et samlet reguleringsplanforslag for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Bybanen skal være ryggraden i kollektivsystemet og den har to hovedmålsettinger: å styrke bymiljøet og gi en trygg og effektiv reise. Det tekniske forprosjektet og detaljreguleringsplan for Bybanen på Mindemyren har tatt utgangspunkt i føringer gitt i områdereguleringsplanen for Mindemyren, plan ID , som ble vedtatt i Bystyret april Gjennom arbeidet med det tekniske forprosjektet har det vist seg at utbygging av Bybanen har behov for areal som ikke er regulert i områdereguleringsplanen. I hovedsak omfatter dette midlertidige rigg- og anleggsområder og avkjørsler til eiendommer langs Kanalveien. Hovedformålet med detaljreguleringsplanen er å sikre areal til: Midlertidige rigg- og anleggsområder for bygging av Bybanen Atkomst til eiendommer langs Kanalveien Videre omfatter detaljreguleringsplanen: Videreføring av hovedruten for sykkel fra Minde allé og sør til tunnelpåhugget for Bybanen Justering av krysset mellom Minde allé og Kanalveien Fastsetting av høyder på banetraséen Bestemmelser mht. støy fra bane Mindre justeringer av banelinjen for å oppnå bedre linjeføring Oppdatering av VA-rammeplanen Vurdering av areal til likeretter Det tekniske forprosjektet viser de tekniske løsningene og sikrer gjennomførbarhet. Det er utarbeidet miljøoppfølgingsplan som skal følges opp i prosjekterings-, anleggs- og driftsfasen. Bekrivelse av planforslaget og endringer fra områdereguleringsplan Arealformål i godkjent områdereguleringsplan for Mindemyren ligger til grunn for detaljreguleringsplanen. Selve banetraséen ligger innenfor arealet som er regulert til samferdselsformål i områdereguleringsplanen, men utstrekningen av hele profilet med kjøreveg, sykkelveg, fortau og kanal avviker fra områdereguleringsplanen på deler av strekningen. Det vil si at samferdselsformålet går mer inn på deler av eiendommer og mindre inn på andre eiendommer enn i områdereguleringsplanen Dette er endret i forhold til områdereguleringsplanen: I teknisk forprosjekt er det vist lengdeprofil for banetraséen og kjøreveg Avkjørsler er justert og regulert inn Krysset Kanalveien/Minde allé er justert Sykkelveien langs Kanalveien er flyttet inn mot fortau slik at grøntbeltet blir liggende mellom sykkelveien og kjøreveien. Det er regulert inn en sammenhengende hovedrute for sykkel gjennom planområdet Grønnstruktur, park, torg/allmenninger og kanal er opprettholdt i hovedsak slik det er vist i områdereguleringsplanen. Områdene er gitt en videre detaljering i dette planforslaget, og det tekniske forprosjektet viser løsninger for den åpne vannkanalen langs Kanalveien med forslag til bruk av vegetasjon som vil bryte monotonien, tilføre biologisk mangfold, og bidra til rensing og generelt bedre levevilkår for fisk. I noen områder vil det bli prosjektert og bygget et redusert normalprofil som er tilpasset dagens situasjon og som vil fungere inntil byggeområdene langs banen og Kanalveien transformeres. Det gjelder Krohnhaugen 2, Side 4 av 92

5 Kanalveien 51 53, Kanalveien 52, Kanalveien og i krysset mellom Minde allé og Kanalveien. Disse er vist i det tekniske forprosjektet. Banen vil ha en hastighet på maksimalt 50 km/t gjennom området. Beregninger av framtidig støy fra bane viser at gul støysone vil strekke seg m på hver side av banetraséen ved 50 km/t. Eksisterende bygninger er vurdert for støy, strukturlyd og vibrasjoner. Støykrav er sikret ivaretatt. Store deler av Mindemyren skal bygges ut med næring og boliger. Ved detaljregulering av byggeområdene må det for hvert enkelt område vurderes nærmere hvordan nye bygg skal plasseres og bygges for å sikre gode støykvaliteter både utendørs og innendørs. I planforslaget er det avsatt areal for midlertidige rigg- og anleggsområder, -veger og -avkjøringer. Etter at anleggsperioden er over og Bybanen er ferdig bygget vil områdereguleringsplanen gjelde for disse arealene. Arealer som er satt av til anleggsgjennomføring har tilstrekkelig robusthet til å kunne gjennomføre de planlagte aktivitetene på en sikker og effektiv måte. Det er tatt høyde for viktige rekkefølger i anleggsarbeidene. Beskrivelse av prosess og faseplaner for anleggsgjennomføring ligger i vedlagt rapport om teknisk forprosjekt. Bedriftene som har atkomst via Kanalveien vil i anleggsperioden få utfordringer med direkte atkomst. Atkomstene vil derfor måtte legges om midlertidig. Den gjennomgående separate hovedsykkelruten er sikret at skal opprettholdes både i anleggs- og i driftsfasen. Mindemyren har utfordrende grunnforhold med utfylling på krevende masser gjennom mange år. Det er påvist forurensninger i grunnen. Forholdene medfører behov for masseutskiftninger ned mot 7 meter under bakkenivå. Dette er beskrevet i dette dokumentet, i miljøoppfølgingsplanen (MOP), ROS-analysen og i teknisk forprosjekt. Eksisterende teknisk infrastruktur, som VA, el og fjernvarme ligger delvis i masser som skal skiftes ut. Det må foretas omlegginger av teknisk infrastruktur i forbindelse med anleggsarbeidet. Omleggingsarbeidet medfører dels utskifting til nyere teknisk infrastruktur. Konsekvenser av planforslaget Planen er i tråd med rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging gjennom tilrettelegging for konsentrert arealbruk i et sentrumsnært område, med god kollektivbetjening. Den forholder seg til kommuneplanens målsetting om å legge til rette for arealintensiv næring gjennom transformasjon og fortetting i næringskorridoren fra Solheimsviken til Fjøsanger. Planen viser trasé for Bybanen via Mindemyren til Fyllingsdalen og bygger opp under planlagt transformasjon av området slik dette foreligger i vedtatt områdereguleringsplan for Mindemyren. Det er utarbeidet et trafikknotat som beskriver veger og trafikksituasjonen. I Kanalveien prioriteres banetrafikken og tilrettelegging for gående og syklende. I kryss Minde allé-kanalveien vil Bybanen få førsteprioritet. Bil- og busstrafikken i Minde allé vil videre prioriteres foran trafikk i Kanalveien. Busser i Kanalveien vil fanges i øvrig trafikk. Kantstopp for buss vil videre påvirke trafikksituasjonen. Planforslaget har et normalprofil på mellom 25 og 37 meter og medfører endringer i atkomster til bedrifter langs Kanalveien. Ett bolighus og flere næringsbygg, eller deler av næringsbygg, må rives for å etablere det nye tverrsnittet for Kanalveien med bybane, kjøreveg, sykkel og gangarealer, grøntbelte og åpen vannkanal. Kostnadsvurderinger er gjennomført i en anslagsprosess for alle tre delstrekninger for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Side 5 av 92

6 Innhold Revisjonshistorie... 2 Forord... 3 Sammendrag Innledning Formelt grunnlag Formål med planarbeidet Planprogram, konsekvensutredning Ett prosjekt, tre planer Mål med Bybanen Planområdet Organisering og prosess Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Overordnede planer Områdereguleringsplan for Mindemyren Godkjente reguleringsplaner og pågående relevant planarbeid Skissefasen Valgt trasé Beskrivelse av planområdet Eksisterende bebyggelse / bystruktur Offentlig og privat service/ målpunkt Topografi og landskapsforhold, landskapsbilde bybilde Kulturminner og kulturmiljø Grunnforhold og forurensning Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Nærmiljø og friluftsliv Trafikksystem og kollektivdekning Sykkel Infrastruktur over og under bakken Støy Eiendomsforhold Beskrivelse av planforslaget Detaljreguleringsplan for Mindemyren Utviklingen av Mindemyren over tid Endringer/justeringer fra områdereguleringsplan for Mindemyren Kjøretid og betjening Byutvikling langs Bybanen Passasjergrunnlag, holdeplasser Bane Veg og trafikk Buss Sykkel Gående Støy - luftoverført støy, strukturlyd, vibrasjoner Sikkerhet Grunnforhold og forurensning Massebalanse i prosjektet Konstruksjoner Infrastruktur (vann og avløp, overvann, strøm, fjernvarme) Anleggsområder, midlertidige tiltak Fleksibilitet Side 6 av 92

7 5.20. Oppsummering av virkninger Konsekvenser av planforslaget Forholdet til gjeldende overordnede planer og mål Vurdering etter naturmangfoldloven Konklusjon ROS-analyse Konklusjon MOP - miljøoppfølging Konklusjon KU Konsekvenser for naboer, grunneiere og næringsinteresser langs traséen Gjennomføring av planforslaget Juridiske/økonomiske konsekvenser Kostnader Konsekvenser for andre planer Avsluttende kommentarer Plandokumenter og vedlegg Side 7 av 92

8 1. Innledning Nytt byggetrinn for Bybanen er planlagt fra sentrum til Fyllingsdalen, via Haukeland og Mindemyren. Planen er delt i tre delstrekninger: 1) Nygårdstangen Kronstad, 2) Mindemyren, 3) Mindemyren sør Spelhaugen. Denne rapporten utgjør planbeskrivelsen for detaljreguleringsplan for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen, delstrekning 2: Mindemyren. Planbeskrivelsen er sammen med plankart og bestemmelser de formelle plandokumentene. Planbeskrivelsen skal fungere som et oppklarende tolkningsgrunnlag for kart og bestemmelser. Innledningsvis i planbeskrivelsen er dagens situasjon skildret. Videre er det planlagte tiltaket gjort rede for, med de virkninger og konsekvenser det vil ha. Planbeskrivelsen er tematisk bygget opp ut i fra hvilke forhold som er mest relevant for den fremtidige traséen, og hvordan en ny bybanetrasé påvirker omgivelsene Formelt grunnlag Med bakgrunn i de politiske vedtak i bystyret , er det startet en planprosess for bybane fra sentrum til Fyllingsdalen. Bakgrunnen er vedtak om at Bybanen skal utgjøre ryggraden i kollektivsystemet i Bergen, noe som er nedfelt i flere planer og planvedtak i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Oppstart av planarbeidet for delstrekning 1 og 3 ble varslet i november 2014 etter vedtak i byrådet (sak ). Dersom det gjennom arbeidet med teknisk forprosjekt viste seg behov for å justere traséen på Mindemyren, skulle dette gjøres gjennom en endring av gjeldende plan. Arbeidet har vist at det er behov for slike justeringer. Med bakgrunn i politisk vedtak i bystyret den ble det den varslet oppstart av detaljreguleringsplan for Mindemyren Formål med planarbeidet Hovedformålet med detaljreguleringsplanen var å sikre areal til: Midlertidige rigg- og anleggsområder for Bybanen. I reguleringsplanen for Mindemyren er det ikke satt av areal til rigg- og anleggsområder Atkomst til eiendommer langs Kanalveien Videre omfatter detaljreguleringsplanen: Videreføring av hovedruten for sykkel fra Minde allé og sør til tunnelpåhugget for Bybanen Mulig justering av krysset mellom Minde allé og Kanalveien Fastsette høyder på banetraséen Bestemmelser mht. støy fra bane Vurdere mindre justeringer av banelinjen for å oppnå bedre linjeføring Oppdatering av VA-rammeplanen iht. evt. endringer som er gjort 1.3. Planprogram, konsekvensutredning Av Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 855) 2 f) og vedlegg 1 punkt 30, framgår det at forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kroner alltid skal konsekvensutredes. Investeringskostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen vil overstige dette, og skal således konsekvensutredes. I forbindelse med områdereguleringsplan for Mindemyren, vedtatt , ble det utarbeidet og godkjent planprogram og konsekvensutredning som gjelder for strekningen. Det går fram av planprogrammet at områdereguleringsplanen for Mindemyren skulle avklare sentral infrastruktur som: Side 8 av 92

9 Åpning av kanal Hovedvegnett Gjennomgående gang- og sykkelveger Store byrom (plasser, torg), grønne arealer Tverrforbindelser Ny bybanetrasé Dessuten skulle planen vise ambisjonene med Mindemyren næringsområde, soneinndele området og definere arealbruk. I prosessen med detaljreguleringsplanen er det vurdert om planen omfattes av forskriften om konsekvensutredninger. Det er ikke kommet fram vesentlige forhold som tilsier at tiltakene må konsekvensutredes utover den konsekvensutredningen som ble gjort i områdereguleringsplanen for Mindemyren. Prissatte konsekvenser utføres for hele strekningen og foreligger i konsekvensutredning for delstrekning 1 og 3. Virkningene av planen er beskrevet i henhold til pbl. 4-2 (konsekvensvurdering) og går fram av kapittel 5. Konsekvenser av planforslaget er oppsummert i kapittel Ett prosjekt, tre planer Byggetrinn 4 av Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen er ett samlet prosjekt som er fordelt på tre reguleringsplaner. Konsekvensutredningen er i et felles dokument og omhandler delstrekning 1 og 3, og delvis delstrekning 2 når det gjelder prissatte konsekvenser. ROS-analysen er felles for alle tre delstrekningene. Reguleringsplanene omhandler hver sin delstrekning, men med noen overgripende tema der prosjektet beskrives samlet i planbeskrivelsen. Dette gjelder primært kjøretid, kostnadsanslag og massehåndtering Mål med Bybanen For tidligere utredninger og utbygginger av Bybanen har traséen blitt vurdert opp mot noen klare målsetninger. Målene danner grunnlaget for de valg som gjøres i planlegging av traséen. I områdene hvor Bybanen bygges utgjør den et nytt og synlig element i bybildet samt et nytt transporttilbud. Traséen til Fyllingsdalen vil etablere en ny transportakse på tvers av etablerte transportårer gjennom Løvstakken, via Haukeland sykehus og videre mot Bergen sentrum. En viktig del av Bybanens funksjon er at den skal bidra til god byutvikling og styrke bystrukturen. På den måten skal Bybanen bidra til den gode byen og den gode reisen. Bybanen skal styrke og bygge opp under bymiljøet ved å: Bygge opp under mål for byutvikling Bidra til miljøvennlig ressursbruk Være et synlig og integrert identitetsskapende element i bymiljøet Bidra til miljøvennlig byutvikling Bybanen skal videre gi en trygg og effektiv reise ved å: Være trafikksikker Gi forutsigbarhet mht. reisemål og reisetid Ha høy frekvens Ha høy prioritet, og fremkommelighet og uhindret kjøring Ha en linjeføring som gir høy fremføringshastighet Gi gode overgangsmuligheter med andre kollektivreiser, forgjengere, syklister og bilister Ha holdeplasser med god tilgjengelighet Være økonomiske å drive og vedlikeholde Side 9 av 92

10 I tillegg er det er vesentlig at Bybanen i størst mulig grad går i egen trasé slik at man sikrer banens plassbehov og prioritet. Blandet trafikk bør kun planlegges i gateløp og byrom med begrenset trafikk eller gater med kun kollektivtrafikk. Bybanen skal være ryggraden i kollektivsystemet, og tilstrekkelig kapasitet er en viktig forutsetning for å nå dette målet. Viktige faktorer for å oppnå god kapasitet er høy frekvens, vognlengde og fleksibilitet til å videreutvikle et godt linjenett. Det må planlegges vendespor i områdene hvor det er aktuelt å ende bybanelinjer. Framkommelighet for banen er en annen viktig forutsetning, og fremtidig strekning bør i utgangspunktet være trafikerbar med to minutters frekvens Planområdet Figur 1-1 Illustrasjon av planområdet med bybanetrasé. Svart stiplet linje er varslet plangrense. Planområdet inkluderer en liten utvidelse i østlig retning i Minde Allé. Side 10 av 92

11 Figur 1-2 Oversiktskart over hele bybanetraséen med de to alternativene i Møllendal. Planprogrammets varianter for Haukeland og Fyllingsdalen i grønt. Side 11 av 92

12 1.7. Organisering og prosess Organisering av arbeidet Planarbeidet er ledet av Bergen kommune som planmyndighet. Arbeidet er gjennomført med en prosjektgruppe med representanter fra Statens vegvesen, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune, som har bistått i gjennomføringen av planarbeidet i henhold til prosjektets mandat, politisk vedtak og framdrift. I tillegg har det vært et tett samarbeid med Bybanen utbygging. Prosjektgruppen har deltatt aktivt med sin fagkompetanse i prosjektet, og hentet inn kompetanse fra egne organisasjoner. Konsulent har deltatt i prosjektgruppens møter med diskusjonsgrunnlag, presentasjoner og faglige anbefalinger. Styringsgruppen i Bergensprogrammet har vært holdt orientert i planprosessen. I tillegg til prosjektgruppens møter har det vært gjennomført en rekke arbeids- og temamøter med etater i Bergen kommune og offentlige faginstanser. I Bergen kommune har VA-etaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren, Etat for utbyggingsavtaler, Etat for bygg- og eiendom, Idrettsseksjonen og Klimaseksjonen vært viktige bidragsytere og diskusjonspartnere. Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen har bidratt med fagkompetanse, spesielt innenfor plan, bane og drift, kulturminner og miljøvern og klima. Koordinering med pågående plan og utbyggingsprosjekter Det har vært fokus samarbeid med de store plan og utbyggingsprosjektene langs linjen og det er holdt møter med bl.a. Haukeland sykehus, Jernbaneverket, Statsbygg, Oasen storsenter og grunneiere/utbygger i transformasjonsområdene på Mindemyren og Spelhaugen. Det har også vært gjennomført møter med eiere av infrastrukturen både over og under bakken. Planforslaget er godt koordinert med pågående planprosess for den offentlige områderegulerings-planen for Fyllingsdalen sentrale deler. Prosessen med Jernbaneverket Løsninger for bybaneprosjektet er samordnet med løsninger for effektivisering av godsterminalen på strekningen fra Nygårdstangen til Møllendal. Reguleringsplanen for godsterminalen utarbeides og behandles parallelt med reguleringsplanen for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Reguleringsplanen for godsterminalen vil ivareta Jernbaneverkets behov for økt kapasitet til godshåndtering og bybaneprosjektets behov for banetrasé i området. Løsningen for terminalen på Nygårdstangen legger til rette for at Jernbaneverkets aktivitet på Mindemyren kan flyttes til Nygårdstangen, og terminalområdet på Mindemyren, samt jernbanesporet mellom Kronstad og Mindemyren, kan frigis til bybane og byutviklingsformål. Prosess med grunneiere og naboer Ved oppstart av planarbeidene er det holdt offentlige informasjonsmøter. I planprosessen har kommunen hatt møter med en rekke offentlige og private grunneiere langs traséen. Det har vært fokus på å gi rett og tidligst mulig informasjon til grunneierne som blir mest berørt av tiltaket. Oppsummering av skissefasen - offentlig informasjon underveis i planprosessen Som første del av planarbeidet ble det gjennomført en skissefase der det var sett på flere mulige varianter og løsninger langs hele traséen. Våren 2016 ble det lagt frem en orienteringssak til byrådet og byutviklingskomiteen der oppsummeringsrapport fra skissefasen ble presentert. Traséen som ble anbefalt i denne saken ble lagt til grunn for videre reguleringsplanarbeid. Oppsummeringsrapporten og orienteringssaken ble offentliggjort på Bergensprogrammets og Bergen kommunes nettsider. Side 12 av 92

13 2. Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Overordnede planer Kommuneplanens arealdel for viser til at området fra Solheimsviken til Fjøsanger (Næringskorridoren) har et betydelig potensial for fortetting. Næringsområdet Mindemyren, fra Fabrikkgaten i nord til Kristianborgvannet i sør, er på om lag 500 dekar. Store, flate tomter, jernbanetrasé og god biltilgjengelighet har vært det historiske grunnlaget for fremveksten av et industri- og lagerområde. Kommuneplanen viser et plankonsept for utvikling av Mindemyren næringspark som er basert på: Transformasjonsområdene får en tomteutnyttelse (TU) på 200 %, og det forutsettes at % av bygningsarealene blir kontorarbeidsplasser og % boliger og serviceanlegg. Det legges vekt på å utvikle området med nye kvartalsstrukturer som vil kunne medvirke til en høyere utnyttingsgrad. Byggehøyden bør være 4-5 etasjer. Framtidig bybanenett i Bergensområdet, 2009, er lagt til grunn for overordnet trasévalg. Mål og strategier fra Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, og sykkelstrategi for Bergen har vært styrende for veivalg tatt i prosjektet Områdereguleringsplan for Mindemyren Områdereguleringsplan for Mindemyren, plan ID , vedtatt , viser til at kommuneplanen beskriver strekningen som en fremtidig næringskorridor med stort potensial for sentral næringsutvikling. Planen peker på at bybanetraséen vil gjøre dette området attraktivt for arbeidsplassintensive bedrifter og publikumsattraktive funksjoner. En gradvis transformasjon og fortetting mot kontorer og andre typer arbeidsplassintensive og publikumsattraktive næringer bør ha en planmessig og overordnet avklaring. Det vises til at næringskorridoren fra Danmarksplass til Fjøsanger i dag inneholder hovedsakelig større lagerbedrifter og andre bedrifter som krever god biltilgjengelighet, og at det er generelt lite effektiv arealutnyttelse i området. Planen peker på godkjent reguleringsplan for Kronstadparken som modell for utvikling av området videre sørover. Området grenser mot allerede utbygd bybane i øst. Framtidig bybane til Fyllingsdalen får trasé gjennom Mindemyren. Dette gir grunnlag for høy utnyttelse og grunnlag for transformasjon i et område under utvikling. Samtidig vil krav til separat trasé for god framkommelighet for Bybanen være arealkrevende og komplisere det lokale kjøremønsteret. Bybane prioriteres og biltilgjengelighet underordnes. Samordnet areal- og trafikkplanlegging i praksis er fortetting i sentrale områder og langs kollektivakser. Samtidig kan en sterk fortetting lokalt på Mindemyren basert på dagens parkeringsnormer medvirke til økt lokal trafikkgenerering, som det lokale vegsystemet og omgivelsene ikke er tjent med. Sterk fortetting forutsetter økt kollektivandel og kan ikke løses ved økt biltilgjengelighet. Økt utnyttelse prioriteres lavere parkeringsnormer følger av KPA og forutsetter økt kollektivdekning. Det er ønskelig at holdeplassene langs Bybanen blir basis for utviklingen av knutepunkter som samler boliger, service og publikumstilbud omkring attraktive og aktive offentlige byrom. Fremtidig næringsvirksomhet vil være knyttet til arbeidsplassintensive og kunnskapsbaserte næringer hvor urbane kvaliteter er en viktig lokaliseringsfaktor og basis for utvikling av nye næringsklynger. Side 13 av 92

14 Holdeplasser blir nav i en urban byromstransformasjon Fjøsangervassdragets økologiske status skal bedres. Åpning av kanal er et bidrag, samtidig som en slik løsning tilfører omgivelsene opplevelsesmessig kvaliteter og inngår i en mer robust overvannshåndtering. Gjennom nedtrappinger av kanalkanter, etablering av terskler og et variert snitt kan det sikres både kontakt med vannet fra omgivelsene og flomkapasitet. Kanalen reetableres i dagen med et variert løp hvor breddeutvidelser sikrer kapasitet Andre viktige mål: Områdereguleringsplanen prioriterer fastleggelse av en overordnet romlig struktur hvor byggelinjer definerer fellesrommene, gate, allmenninger og grøntområder. For arealer mot allmenninger, mot holdeplasser og andre knutepunkt bør det sikres et minimum av publikumsrettet arealbruk på gateplan. Aktivitetsmuligheter over et bredt spekter i allmenninger og parkarealer prioriteres av hensyn til barn og unge, men vil også kunne bli et tilskudd til et moderne arbeidsmiljø. En romlig struktur av hovedgate og allmenninger på tvers har trerekker, fortau og sykkelfelt som danner en urban grøntstruktur og gir tilgjengelighet til natur- og rekreasjonskvaliteter i naboområdene Godkjente reguleringsplaner og pågående relevant planarbeid Ved igangsettelse av områdereguleringsplanen for Mindemyren (plan ID ) var det i alt 31 godkjente reguleringsplaner innenfor området. Disse planene ble erstattet med områdereguleringsplanen og en stor del av planene var mer enn 30 år gamle. I tillegg var det den gang igangsatt 15 reguleringsplaner. Prinsipp-programmet for det offentlige rom er en del av områdereguleringsplanen og legger føringer for utviklingen av delområdene og vil være retningsgivende for utviklingen av byromsforløp i detaljreguleringsplaner. Prinsipprogrammet er derfor premissgivende for utforming av denne planen og videre utbygging. Disse planene blir delvis erstattet av denne planen. I tillegg til at deler av disse planene blir erstattet har samtlige planer også midlertidige rigg og anleggsområde knyttet til seg dvs. deler av planene blir erstattet av denne planen og for andre deler av planene skal dagens formål gjelde: Tabell 2-1 Tabell over planer med helt eller delvis overlappende planområde i vertikalnivå 2, på bakken. Område PlanID Ikrafttredelsesdato Reguleringsplan for Bergensdalens midtre dele Reguleringsplan for Mindemyren containerterminal Reguleringsplan for strøket Fjøsangerveien Fabrikkgaten Solheimsvannet Årstad bydel. Bybane i Bergen. Strekningen Bjørnsonsgate - Wergeland Reguleringsplan for opprusting av Kanalveien og krysset Fjøsangerveien/Minde allé. ÅRSTAD, gnr 159 bnr 969 m.fl., KANALVEIEN Gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten Årstad. Kronstad, gnr 162 bnr 530, mfl Verksted og depot for Bybanen Mindemyren Områderegulering Wergeland sentrum. Områderegulering Side 14 av 92

15 Kartene nedenfor gir en oversikt over gjeldende planer og pågående planprosesser: Figur 2-1 Samlekart over alle godkjente reguleringsplaner knyttet til planområdet. Side 15 av 92

16 Figur 2-2 Samlekart over alle igangsatte reguleringsplaner knyttet til planområdet. Side 16 av 92

17 3. Skissefasen I prosessen med å fastsette detaljering av trasé for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen er det for delstrekning 1 og 3 jobbet frem og vurdert en rekke løsningsforslag. Arbeidet i skissefasen er en del av reguleringsarbeidet og det tekniske forprosjektet for å få en optimal sammenhengende linje. For delstrekning 2 er det tatt utgangspunkt i gjeldende områdereguleringsplan. Gjennom optimaliseringsfasen for bybanetraséen har det kommet fram at det er nødvendig å utarbeide en detaljreguleringsplan for det aktuelle området, jf. punktet Formål med planarbeidet under 1.2 over Valgt trasé Linjen strekker seg fra kobling med eksisterende linje sør for Nonneseter til foreløpig endeholdeplass i Spelhaugen, og er delt inn i tre delstrekninger. Traséen har 8 holdeplasser og er ca. 10 km lang, der ca. 5 km er i dagen og ca. 5 km er i tunnel. I arbeidet med løsningsforslagene har traséen vært inndelt i åtte områder: Nygårdstangen, Store Lungegårdsvannet, Fløen/Møllendal, Haukeland, Kronstad, Mindemyren sør, Oasen og Spelhaugen. Side 17 av 92

18 4. Beskrivelse av planområdet Planområdet for delstrekning 2 går fra Inndalsveien på Kronstad og Fabrikkgaten i nord, til søndre del av Kanalveien til like forbi NRK-bygget. Figur 4-1 Planområde for delstrekning 2 Mindemyren. Side 18 av 92

19 Figur 4-2 Fabrikkgaten x Kanalveien i nord, sett sørover Kanalveien. Figur 4-3 Inndalsveien/Fabrikkgaten i nordøst (Google Maps). Side 19 av 92

20 Figur 4-4 Her skal Bybanen krysse Kanalveien. Figur 4-5 Kanalveien sett fra der kanalen krysser og nordover, med Posten på høyre side. Side 20 av 92

21 Figur 4-6 Sett mot Minde allé fra nord Eksisterende bebyggelse / bystruktur Banestrekningen fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen dekker et variert urbant område - fra tett sentrumssituasjon i starten ved Bystasjonen, gjennom parkdrag, transformasjonsområder, sentrale bydelssentre og næringsområder fram til endestopp på Spelhaugen. Mindemyren er i sin helhet et transformasjonsområde. Området er et stort og sentrumsnært areal, med lav utnyttelse og kvalitet. Området domineres av tidlig lettere industri, lager- og transportvirksomhet, men har de siste tiår fått et økende innslag av rene kontorbygg, forretninger og enkelte boligbygg. Jernbanen sitt godsareal opptar store områder. Bebyggelsesmønster og arkitektur skaper et byområde med få lesbare sammenhenger i bebyggelsens uttrykk og svakt definerte romlige sammenhenger. I områdereguleringsplan for Mindemyren (2014), der det er lagt opp til at området skal transformeres gjennom en flyttekjede hvor større kontorvirksomheter søker til området og arealkrevende og støyende virksomheter flytter ut. Områdeplanen har prioritert å fastlegge en overordnet romlig struktur hvor byggelinjer definerer fellesrommene; gate, allmenninger og grøntområder. Planen legger opp til å genere en stor økning i antall kontorarbeidsplasser gjennom fortetting og økt utnyttelse Offentlig og privat service/ målpunkt Mindemyren domineres av lett industri, transportvirksomhet, lager og handel med plasskrevende varer. Utviklingen av området går i retning kontorarbeidsplasser og noe bolig. Per i dag er det ingen spesielle målpunkt lokalisert innen planområdet. Publikumsrettete funksjoner er begrenset til plasskrevende handel. Det er ingen offentlig tjenestetilbud eller tjenesteyting av vesentlig omfang. Det er heller ingen vesentlige målpunkt i umiddelbarnærhet av planområdet.» 4.3. Topografi og landskapsforhold, landskapsbilde bybilde Mindemyren befinner seg sentralt i Bergensdalen. I vest har Løvstakken den bratteste og mest markerte fjellsiden ned til boligområdet Solheim/Løberg, hvor terrenget faller slakere ned mot Fjøsangerveien. I øst ligger Kronstad, Wergeland og Storetveit på et platå over Mindemyren, oppover mot Nattlandsfjellet. Mindemyren ligger i nord sør retning, åpner seg mot nord, og smalner av mot sør, sør for Kristianborgvannet. Som navnet antyder er dette landskapsrommet preget av å ha vært tidligere myr. Den gjenfinnes som den flate dalbunnen som strekker seg mellom Fabrikkgaten og Kristianborgvannet. Dalbunnen heller svakt mot syd med et fall på 5,2 meter fra Solheimsvannet på kote + 17,5 meter og ned til Kristiansborgvannet på kote + 12,3 meter. Side 21 av 92

22 Ved siden av det store landskapsrommet som Bergensdalen danner, kan vi i området oppleve ulike lokalt avgrensede rom omkring de to vannene, eller der topografiske variasjoner skaper «vegger» og avgrensninger. Vannflatene utgjør markerte åpninger innenfor en romlig avgrensing av bebyggelse, høydedrag og vegetasjon. De gir en åpenhet som romlig blir en kontrast til de trangere partiene av dalforløpet hvor både topografi og bebyggelse begrenser visuell og romlig utstrekning. Vannene er omgitt av en frodig strandsone med store visuelle og opplevelsesmessige kvaliteter - i kontrast til de sentrale deler av Mindemyren hvor det er få innslag av vegetasjon eller opprinnelige landskapstrekk. Midtpartiet omkring Minde allé fremstår også som et markert lokalt landskapsrom. Her poses dalbunnen ut mellom høydedragene i sør (Storetveitsåsen) og nord (Leaparken) som avgrenser rommet. I tverrsnittet har de parallelle veiforløpene på øst- og vestsiden, Fjøsangerveien og Inndalsveien/Svaneviksveien, en høydeforskjell som i flere områder er på flere etasjer. Kanalveien ligger i dalbunnen Kulturminner og kulturmiljø Mindemyren ble planlagt som industriområde etter at Årstad herred ble innlemmet i Bergen i Kulturminnene og kulturmiljøene som ligger i og ved planområdet har alle tilknytning til områdets industrifase. I områdeplanen er bygningen i Minde allé 26 b omtalt som Minde apotek. Bygningen er vurdert å ha middels til høy kulturhistorisk verdi på grunn av sitt historiefortellende element og sin arkitektoniske verdi. I gjeldende reguleringsplan er bygningen markert som «Bygg, kulturminner, mm som skal bevares» på plankartet. I bestemmelsene heter det at bygningen skal vurderes bevart i reguleringsplan. Bygningen som i dag huser NRK på Minde ble opprinnelig bygd for Martens brødfabrikk. Fabrikken ble bygget årene og er tegnet av Geir Grung sammen med Georg Greve. Den er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk av prefabrikkerte elementer. I gjeldende reguleringsplan er Martens brødfabrikk regulert med hensynssone bevaring H570_3. Utover bygninger har Minde allé og Vossabanen verdi som historiefortellende elementer. Minde allé finnes på kart fra begynnelsen av 1900-tallet. Alléen er fjernet, men vegfaret har tilnærmet samme løp fra Kanalveien og østover til Inndalsveien/Storetveitveien. Den er fortsatt en viktig tverrforbindelse i området. Den smalsporete Vossabanen som ble åpnet i 1883 er i dag ombygd til gang- og sykkelveg. Ingen av disse er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplan. Arbeiderbolig i Kanalveien 14 er ifølge godkjent områdereguleringsplan regulert til torg, og er også et registrert kulturminne. Iht. kravene i reguleringsbestemmelsene for områdereguleringsplanen er det i forbindelse med detaljreguleringsplanen utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for Kanalveien 14. Denne ligger som vedlegg til planbeskrivelsen Grunnforhold og forurensning Mindemyren består som navnet tilsier av gammel myr med fyllmasser. Generelt viser grunnforholdene fyllmasser over sand, grus og morene, med innslag av bløtere lag av antatt torv og/eller mer finstoffholdige masser, over berggrunn. Terrenghøyden varierer fra kote +20 til +21 i nord, og der bergnivået varierer fra kote +18 til +10. Sør for Minde allé varierer terrengnivået mellom kote +17 og +20, med berg mellom ca. kote +8 og +17. Bergkotene er generelt høyere på vestsiden av Kanalveien enn på østsiden. Dybde til berg varierer fra 5 til 15 meter. Teknisk forprosjekt oppsummerer de grunnundersøkelser som er utført for Mindemyren, både i forbindelse med framtidig trasé for Bybanen BT4, og tidligere utførte grunnundersøkelser i området. Videre gis det en grov oversikt over grunnforholdene på strekningen, og peker på eventuelle steder med vanskeligere grunnforhold. Forurenset grunn er kartlagt ved hjelp av kommunens aktsomhetskart, gjennomgang av tidligere undersøkelser og eldre flyfoto, samt prøvetakning gjort i forbindelse med bybaneprosjektet i 2015/16. Side 22 av 92

23 Undersøkelser viser at Mindemyren ligger i aktsomhetskategori «1-Aktsomhet Høy sannsynlighet for forurenset grunn og tiltaksplan kreves.», og -kategori «2-Aktsomhet Mulig forurenset område». Kartet viser også utfylte områder i vann, samt andre utfyllinger og deponier, men kartet er ikke uttømmende og helt oppdatert per I den nordre halvdel av planområdet er det ifølge aktsomhetskartet stor sannsynlighet for forurensning. På nordvestsiden av Solheimsvannet er det i tillegg et ca. 400m 2 stort område registrert som lokalitetstype «Forurenset grunn» Mindemyren (LBK), oljeforurensning gnr. 159 bnr. 136, 943 og 989 (MD lokalitetsnr: ). Lokaliteten står oppført med påvirkningsgrad 02 akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Lokaliteten er registrert med middels usikker utstrekning. Ved gravearbeider og ombygging er dette et aktsomhetspunkt som bør undersøkes videre før igangsetting for å best mulig hindre uønsket utslipp eller spredning av forurensede masser. På søndre del av strekningen på Mindemyren er det registrert noe mindre forurensing. Forurensingsnivåene varierer med rene og forurensede områder om hverandre. Ved prøvetakning er det påvist ulik grad av forurensning i området, og i ulike dybder, men generelt kan det antas moderat til sterk forurensningsgrad i løsmassene. Prøver viser omfattende forurensing i enkelte områder Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Bybanetraséen vil gå i sterkt urbaniserte områder og det er således ikke store innslag av hverken vegetasjon, dyreliv eller andre naturforhold som blir påvirket av den nye linjen. Planområdet grenser mot Kristiansborgsvannet som er en lokalt viktig lokalitet, som blant annet huser arten krustjønnaks. Av andre arter kan nevnes sjøsivaks, vassgro og sverdlilje. Hele Solheimsvannet er sterkt påvirket av fyllinger langs det meste av strandkanten. Det er noen eldre, store bøketrær langs Minde allé, vest for Kanalveien Nærmiljø og friluftsliv Planområdet starter i området nord for Solheimsvatnet som fungerer som et rekreasjonsrom for nærområdene. Solheimsvannet har først og fremst en lokal funksjon, men er til en viss grad også brukt som utfluktsområde for nærliggende skoler og barnehager. Solheimsvatnet kan også ha en funksjon som møteplass. På østsiden av Mindemyren, sør for Solheimsvatnet ligger Leaparken, som et attraktivt nærmiljøområde, men uten tydelig funksjonell kobling til Mindemyren. For øvrig er strekningen preget av næringsbebyggelse og store trafikk- og parkeringsareal. Selve dalbunnen har få kvaliteter knyttet til nærmiljø og friluftsliv, utover sykkelveien som går langs deler av Mindemyren. Sykkelveien benyttes først og fremst til gjennomgangstrafikk, men med noe trafikk til og fra målpunkt på Mindemyren enten i form av arbeidsplasser eller tilgrensende boligområder. Den flate dalbunnen med høydene rundt gir identitet til Mindemyren, men fra et bakkeperspektiv er området utflytende og uten sterke markører. Solheimsvannet og Leaparken stikker seg ut som grønne oaser og setter således preg på området. Bygningselementene knyttet til Tine og NRK, sammen med restene av det gamle jernbanesporet som delvis går parallelt med sykkelveien, er med på å gi karakter til området. Jernbanesporet skal legges ned. Side 23 av 92

24 4.8. Trafikksystem og kollektivdekning E39 er den dominerende vegstrekningen langs planområdet med Minde allé som den viktigste tverrforbindelsen. I tillegg blir Mindemyren betjent av Conrad Mohns vei i sør med rundkjøring på E39 og Fabrikkgaten i nord. I dalbunnen ble Kanalveien anlagt parallelt med Fjøsangerveien når sistnevnte ble utvidet og Kanalveien ble etablert som lokalbusstrasé og lokal mategate. Det er tidvis kødannelser på E39 og inn mot E39 fra tilfartsveiene. Kanalveien har en utforming som gjør den lite attraktiv som gjennomkjøringsvei. Figuren nedenfor viser dagens trafikkmengder for Mindemyren. ÅDT for Kanalveien og Minde allé er utledet fra en manuell trafikktellingen i krysset Minde allé x Kanalveien Tellingen ble utført i periodene kl , kl og kl Det bemerkes at det er en betydelig usikkerhet i ÅDT betraktninger basert på denne typen tellinger. De nye beregnede tellingene ligger høyere enn tidligere trafikktall for området fra Dette skyldes trolig i hovedsak at krysset er bygget om til rundkjøring. Figur 4-7 Basert på krysstellingen for krysset Kanalveien og Minde allé i rushperioden og maskinelle tellinger i Fjøsangerveien og Inndalsveien, er det utledet et trafikkgrunnlag. For å fordele trafikken mellom de ulike vegvalgene er det benyttet data fra en eldre trafikkberegningsmodell i Contram. Side 24 av 92

25 Buss Bussholdeplasser i nærheten av bybanestoppet på Mindemyren nord er Løbergsveien, Reperbanen og Kanalveien ved Minde allé. Følgende busser betjener disse holdeplassene: 10 Mulen Wergeland 14 Bergen Busstasjon Fjøsanger Bønes 26 Åsane terminal Birkelandskrysset 51 Sentrum Minde 53 Minde snuplass Festplassen 60 Bergen sentrum Fyllingsdalen Bønes 67 Sentrum Nesttun Lagunen Nordås Søråshøgda 530 Stolmen Hufthamar Bergen 600 Bergen Busstasjon Osøyro-Halhjemsmarka 740 Bergen-Eikelandsosen-Gjermundshavn Figur 4-8 Rutekart pr. august Rute 14 Bønes-Fjøsanger-Bergen busstasjon og rute 83 Øyjorden-Sentrum-Nesttun passerer i Kanalveien. Eksisterende bussholdeplasser i Kanalveien: I søndre planavgrensning, bussholdeplasser på begge sider av Kanalveien. Like nord for krysset Minde Allé/Kanalveien, bussholdeplass øst for Kanalveien, retning sentrum. Ved Posten/Mowinckel-bygget. Bussholdeplasser på begge sider av Kanalveien. Like nord for der hvor bybanetraséen tar av fra Kanalveien, sør for planlagt rundkjøring, på vestre side av Kanalveien. Side 25 av 92

26 Gangtrafikk Fotgjengertrafikken på Mindemyren følger i hovedsak dagens hovedgatenett med Kanalveien og Fjøsangerveien på langs, og Minde allé og Fabrikkgaten på tvers. Eksisterende underganger under E39 er viktig for å binde Mindemyren sammen med områdene vest for Fjøsangerveien. Gatene i området har i dag relativt stort innslag av tungtrafikk og lite attraktive omgivelser for bevegelse til fots. Spesielt Kanalveien har dårlig standard på fortau og sidearealer, og trygghetsfølelse og trafikksikkerhet er ikke optimal Sykkel Sykkelstrategien for Bergen kommune viser hovedrute langs Bergensdalen gjennom Mindemyren (Fanaruten; Bergen sentrum Fjøsanger Rådal/Lagunen), og Minde allé/storetveitveien som hovedrute på tvers av Bergensdalen (Slettebakksruten; Nattlandsveien- Kanalveien). Det er et overordnet mål for Bergen å øke bruk av sykkel til arbeidsreiser. Det er opparbeidet gang-/sykkelveg inn mot Mindemyren til rundkjøring Conrad Mohrs veg x Kanalveien, videre nordover er det egen sykkelveg til Minde allé. Traséen følger den tidligere jernbanetraseen for Vossabanen. Den har gode stigningsforhold og høy standard fra Kristianborgvannet til Minde allé. Traséen er attraktiv, spesielt for transportsyklister i Bergensdalen. Nordover fra Minde allé opphører egne sykkelløsninger. Sykkelruten gjennom Mindemyren fremstår derfor fortsatt løsrevet fra omgivelsene og mangler kontinuitet. Fra Minde allé til Fabrikkgaten har Statens vegvesen utarbeidet reguleringsplan til trase for gang- og sykkelveg. Traseen er en del av hovedruten for sykkel fra Fana til sentrum. Planen ble vedtatt i (Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Planid ) En sterk økning i antall arbeidsplasser på Mindemyren og et stort antall studenter på Høgskolen på Kronstad utgjør et stort potensial av framtidige brukere for sykkelvegnett gjennom Mindemyren. Side 26 av 92

27 4.10. Infrastruktur over og under bakken Veg og gater Innenfor planområdet ligger det i dag statlige, kommunale og private veger, gater og atkomster. Figur 4-9 Oversikt over veger, kryss og avkjøringer. Side 27 av 92

28 Kanalveien nord I nord ligger Fabrikkgaten (fv. 254/HP1) rett utenfor planens avgrensning. Langs Kanalveien sørover til rundkjøringen ved dagens jernbanespor er det atkomster til eiendommene på begge sider. Det begynner med atkomst til bensinstasjonen helt i nord (Kanalveien 1). Videre fortsetter det med flere atkomster til parkering på begge sider (Fabrikkgaten 3, Kanalveien 3-5 og Kanalveien 6-14) og ender i dette området med en privat veg østover som betjener eiendommen med adresse Fabrikkgaten 5. Denne private veien har fysisk kobling mot Krohnhaugen, men er i dag regulert for gjennomkjøring til denne med private skilt. Rett etter krysset med den private veien krysser Kanalveien dagens jernbanespor som har signalregulering og bom ved togpasseringer. I rundkjøringen rett utenfor kanalvegen 50 (Møbelringen) har kollektivtrafikk et direkte filterfelt med busstopp i nordgående retning. Rundkjøringen betjener ellers vestre del av Mindemyren-området via en tredje arm. Denne armen krysser på nytt jernbanesporet. Gaten mellom næringsbyggene i vest heter også Kanalveien et stykke, men flere av næringsbyggene har adresse Fjøsangerveien (E39). Videre sørover går denne armen av Kanalveien over til å hete Minde allé og er det mulig å kjøre opp et nivå via flere private atkomster for å nå et parkeringsnivå i plan med Fjøsangerveien. Dette planet ble tidligere betjent fra Fjøsangerveien, men er nå i sin helhet betjent fra Kanalveien. Kanalveien midt Etter rundkjøringen betjener to atkomster et større næringsområde på østsiden av Kanalveien med Posten som største aktør. På vestsiden ligger Univest-byggene (Kanalveien 51-53). Dette har i dag flere atkomster, både regulerte og «egendefinerte». Univest-bygget i Kanalveien 51 rommer i dag flere aktiviteter, men i hovedsak et lager for frukt og grønt. (BaRe=Bama Eiendom AS og Rema 1000 AS). Dette fruktlageret har en daglig omsetning på varer tilsvarende neste hele arealet de disponerer, og det er to lasteramper med til sammen plass for 7 lastebiler/vogntog dedikert denne aktiviteten. Betjening av disse rampene krever i dag manøvrering i både gaten og arealer som deles med fotgjengere. Mellom Kanalveien 51 og 53 er det bygget en rampe for å betjene parkering på takene til disse byggene, samt atkomst til arealene på nivået over. (Som også har atkomst fra Fjøsangervei-siden). Etter rampe-atkomsten er det også atkomst til eiendommene i Kanalveien 53 og 55a. Hele strekningen bærer preg av høy aktivitet av kjøretøy med forskjellige formål, store manøvreringsarealer og i praksis er det ikke er fullverdig tilbud for gående på vestsiden av Kanalveien på denne strekningen. På andre siden, mot Kanalveien 52b (Posten) er det kun en kjøreatkomst på strekningen, og gangatkomst til parkanlegget rundt Solheimsvatnet. Posten har parkeringsanlegg under byggets sørside som betjenes fra hovedatkomsten lengre nord. Videre, på vestsiden av Kanalveien frem til krysset med Minde allé, disponerer Jernbaneverket arealet. Her er det en uregulert atkomst for kjøretøy. Området er i dag hoved-lossested for biltransport til Bergen. På østsiden av Kanalveien ligger nummer 52 med en halvt utbygget næringseiendom (Kanalveien 52c). Her er det per i dag ikke fysisk atkomst i nordenden av eiendommen, og all kjøring til bygget skjer via en atkomst i søndre delen også til parkeringskjelleren ett nivå under Kanalveien. Neste adresse, Kanalveien 54 («Geitangerbygget»), har tre atkomster. En i hver ende og en omtrent på midten med kjøreport inn i bygget og anlegget i fjellet. Den midterste atkomsten betjener også de store kjøretøyene opp til vogntog størrelse, men disse må bruke begge kjørebanen i Kanalveien for å manøvrere seg inn og ut av denne. Det finnes vedtatt detaljreguleringsplan for Kanalveien 60 som nå skal realiseres. Denne har regulert atkomst via allerede etablert atkomst for Kanalveien 62. Denne planen har for øvrig regulert bort den søndre atkomsten til Kanalveien 54. Kanalveien 62 har kjøreatkomst i begge ender og deler disse med naboeiendommene. Siste bygning før krysset med Minde allé, Kanalveien 64-66, har kjøreatkomst fra både Kanalveien og Minde allé. Side 28 av 92

29 Kryss Kanalveien Minde allé (fv. 253) Dagens kryss mellom Kanalveien og Minde allé er utformet som en fem-armet-rundkjøring med forskjellig antall kjørefelt inn og ut. Den er merket som ett-felts-rundkjøring (mangler oppmerking i sirkulasjonsarealet), men er i praksis en to-felts-rundkjøring da alle hovedarmene har to felt inn i den. Minde allé østover har ingen kryss eller atkomster innenfor planen. (Både atkomst til Tine og Kanalveien 64 ligger utenfor planens begrensning) Den «femte armen» i rundkjøringen er til næringsområdet som Jernbaneverket disponerer. Mot vest er det atkomst til Minde allé nummer 26b («Apoteket») rett etter rundkjøringen. På andre siden, mot nord, er det en atkomst til næringsbygget i Minde allé 43 (Montér Bygg). Her har også Minde allé en arm som går sørover parallelt med jernbanetomta til den møter armen av Kanalveien i nord. Det er mulig å kjøre hele veien til rundkjøringen nord i planområdet. Kanalveien sør Videre sør i Kanalveien etter rundkjøringen har eiendommene på begge sider («Apoteket» og TINE) driftsatkomster. Etter det har næringsbygget i Kanalveien 89 sin hovedatkomst. Et godt stykke lengre sør har TINE sin hovedatkomst dimensjonert for store kjøretøy. Her ligger også annen næringsvirksomhet inne på området. I krysset med Elvebakken (kommunal veg 5332) har blant annet NRK sin atkomst. Vann og avløp Eksisterende kulvert fra Solheimsvannet og sørover går parallelt med Kanalveien under godsterminalområdet og fram til krysset mellom Minde allé og Kanalveien. Tidligere rør under krysset er nylig erstattet med kulvert som er koblet til eksisterende kulvert i Kanalveien sørover. Den svinger inn foran NRK-bygget der den går inn i flomtunnel. For eksisterende kulvert fra Solheimsvannet sørover til Kristiansborgvannet anbefales vurdering av eksisterende dimensjonering med hensyn til flomfare. Solheimsvannet har en relativt god vannkvalitet. Fra Minde allé og sørover er tilkoplet vann i kanalen fra østsiden av noe mer varierende kvalitet. Det arbeides kontinuerlig med bedre separering av vann for å heve vannkvaliteten. Det tillates ikke overbygging av kanal eller det offentlige ledningsnettet, og ved eventuell konflikt med ny bebyggelse må ledningsanlegget legges om. Energi Mindemyren ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg knyttet til forbrenningsanlegget i Rådalen. Det er lagt fram fjernvarmeledning til området, slik at framtidig og eksisterende bebyggelse kan få energiforsyning fra fjernvarmenettet. Hovedforsyning for fjernvarme følger langs Kanalveien fra Kristianborsvannet til Fabrikkgaten. Det er en rekke mindre tversgående stikkledninger som forsyner enkeltbygg Støy Området på Mindemyren preges av vegtrafikkstøy fra Kanalveien og Minde Alle. Mesteparten av E39 er skjermet bak langsgående bygninger. Figuren under viser støysituasjonen for dagens vegnett og eksisterende Bybanen for prognoseåret Sweco er ikke bekjent med at det er andre vesentlige støykilder i området. Side 29 av 92