HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag"

Transkript

1 HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag Avsluttende oppgave i Sykepleierens dokumentasjon og elektronisk pasientjournal FRA PENN TIL TASTATUR: KAN DET BLI FLERE OG BEDRE SJUKEPLEIEDIAGNOSER I PLEIEPLANENE ETTER INNFØRING AV ELEKTRONISK DOKUMENTASJONSVERKTØY? Skrevet av Gro Wangensteen Totalt antall sider inkludert forsiden: 35 Antall ord: 5998 Innleveringsfrist: kl. 10:00

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Innledende bakgrunn for oppgaven Bakgrunn for problemstillinga Begreper og definisjoner Disposisjon av oppgaven 5 2. METODE Begrunnelse for valg av metode Beskrivelse av prosessen av datainnsamling Holdbarhet, pålitelighet knytta til materialet Kildekritikk Etiske aspekter knytta til metodevalg 7 3. TEORIDEL Sjukepleiediagnose og sjukepleieprosessen Sjukepleieprosessen og kvalitet Sjukepleiediagnoser i lovverket og som offentlige standard Sjukepleiediagnoser som standardiserte begreper 13 4 ANALYSER AV PLEIEPLANER Funn av sjukepleiediagnoser 15 5 DRØFTING Funn av sjukepleiediagnoser sett mot litteraturen Sjukepleiediagnoser i sjukepleieprosessen som tegn på kvalitet Sjukepleiediagnoser sett i forhold til lovverket Funn i materiale av NANDA sjukepleiediagnoser 21 6 AVSLUTNING problemstillinga og bakgrunn Oppsummering og konklusjon 24

3 LITTERATURLISTE VEDLEGG 1 MANDATET TIL PROSJEKTGRUPPA VEDLEGG 2 TABELL 1 VEDLEGG 3 TABELL 2 VEDLEGG 4 TABELL 3 VEDLEGG 5 TABELL 4

4 1 FRA PENN TIL TASTATUR: KAN DET BLI FLERE OG BEDRE SJUKEPLEIEDIAGNOSER I PLEIEPLANENE ETTER INNFØRING AV ELEKTRONISK DOKUMENTASJONSVERKTØY? 1 INNLEDNING 1.0 Innledende bakgrunn for oppgaven Jeg har ofte hørt og ofte sett referert det kjente sitatet om sjukepleiedokumentasjon fra Clark og Lang: Hvis vi ikke kan beskrive det, kan vi ikke kontrollere det, finansiere det, undervise det, utforske det eller inkludere det i helsepolitiske programmer (Clark og Lang 1992 sitert i Ruland 2000, side132) Jeg forstår sitatet som et uttrykk for sjukepleiens ønske om autonomi og synlighet og det i stolthet over egen stand og yrkespraksis. I vår tid er det en oppfatning at alt skal være konkret og etterprøvbart fordi vår tids vitenskapelige kausalitetsforståelse ofte er knytta opp mot kravet om målbarhet for finansiering (NSF OSLO 2005). I en avhandling om etikk og IT i sjukepleien forteller Berge at sjukepleien skviser seg inn i et spenningsfelt mellom det konkret empiriske/positivistiske og den mellommenneskelige sfære karakterisert som hermeneutikk/fenomenologi. Det kvantitative settes opp mot det kvalitative og det er Berges påstand at det er her sjukepleieren har inntatt en unik og modig posisjon (Berge 1998, side 10). I dette feltet finner vi sjukepleierens dokumentasjon som virkemiddel for å vise sitt bidrag til pasientens helsehjelp, som en synliggjøring av yrket, men også som et virkemiddel for å sikre sjukepleien dens legitimitet.

5 2 Sjukepleiedokumentasjonen har imidlertid vanskelige kår da det å fange kompleksiteten i vår virkelighetsoppfatning og virkefelt vil være for reduksjonisme å regne (Berge 1998). Undersøkelser angående sjukepleiens dokumentasjonsferdigheter er heller ikke bare oppløftende. Ehrenberg, Ehnfors og Smeby skriver i en artikkel om vurdering av sjukepleieplaner at god kvalitet ikke nødvendigvis karakteriserer det sjukepleieren dokumenterer av egen praksis (Ehrenberg, Ehnfors og Smeby 2001). Det er i skjæringspunktet mellom sjukepleiens ønske om synlighet og autonomi og evnen og muligheten til å formulere seg om sin virksomhet at jeg finner drivkraft til å skrive denne oppgaven. 1.1 Bakgrunn for problemstillinga Etter innføring av elektronisk verktøy ser jeg endringer på sjukepleiedokumentasjonen i sengeposten hvor jeg arbeider. Det viser seg på flere måter, men i denne oppgaven vil det handle om pleieplanene og sjukepleiediagnosene de inneholder. Det er blitt flere sjukepleiediagnoser i pleieplanene og i denne oppgaven vil jeg se på hvordan dette kan forstås. Utgangspunktet mitt er jo flere jo bedre og det vil prege oppgaven. Jeg sammenlikner pleieplaner før og etter data og ser på denne endringen. Eksemplene jeg viser er ikke ment å ha noen vitenskapelig verdi for andre men er vår erfaring. Å se på hele pleieplanens oppbygging og faser vil bli et for stort tema for oppgavens størrelse og jeg valgte å se på sjukepleiediagnosene fordi de er forutsetningen for å sette i gang tiltak i sjukepleiepraksis. Litteraturen jeg har lest for å forstå problemstillinga vil omfatte hele sjukepleieprosessen fordi sjukepleiediagnoser er del av denne. Jeg finner ut hva lovverket bidrar med for at sjukepleieprosessen og dermed sjukepleiediagnosene gis legitimitet i sjukepleiedokumentasjonen.

6 3 Jeg undersøker sjukepleiediagnosene ved å sammenlikne antall og kvalitet i sjukepleiediagnoser før og etter innføring av elektronisk verktøy. Programvaren vi benytter har brakt med seg muligheten for å kunne velge kodete begreper såkalte klassifikasjoner eller sjukepleievokabularer. For denne oppgaven vil jeg omtale vår posts bruk av begreper om sjukepleieproblemer fra North American Nursing Diagnosis Association (NANDA)(NANDA ). Organisasjonens sjukepleiediagnoser representer for pleierne våre det signifikante andre nye mens innføring av dataverktøyet er det første nye. Andre endringer ved sjukepleiedokumentasjonene er også tydelige. Det gjelder både formelle og innholdsmessige aspekter. De formelle aspektene som datering og signering, påførte personalia i sjukepleiedokumentasjonen og lignende vil ikke bli drøfta i denne oppgaven, sjøl om de innlysende er kriterier på kvalitet/standard eller også er krav til dokumentasjonen fra lovverket i helsepersonellovens 40 (Lov om helsepersonell 1999) og journalforskriftens 7 og 8.(Sosial- og helsedepartementet 2002). Med det innholdsmessige mener jeg i denne oppgaven sjukepleieprosessens faser nedtegnet i pleieplanen med fokus på sjukepleiediagnosene. Hvor mange sjukepleiediagnoser/faser som er nedtegnet/beskrevet og bruk av fritekst versus standardbegreper. Det innholdsmessige vil ikke omfatte det pasientprivate innholdet i planene, men altså hvordan vi pleiere nytter sjukepleieprosessen som metode for dokumentasjon. Jeg vil heller ikke skrive om programvaren. Formålet med oppgaven er å se sjukepleiediagnosene i fagperspektiv etter endringsprosjektet med å innføre nytt dokumentasjonsverktøy. Det betyr ikke at jeg er uoppmerksom på de store spørsmålene rundt dataverktøyets betydning for informasjonsbehandling, men ser en begrensning her gitt oppgavens rammer. Mine sjukepleieledere ønsker å se noe konkret i retning av en vurdering av endringsprosjektet. Det er min ambisjon å si noe om det vi har oppnådd i faglig retning. Deres ønske var ikke bare å ta i bruk dataverktøy for å dokumentere sjukepleie, men å se om dette verktøyet kunne bidra til at sjukepleiedokumentasjonen ble mer presis og med det forhåpentligvis kunne danne grunnlag for fagutvikling og forskning (vedlegg 1).

7 4 1.2 Begreper og definisjoner I dette avsnittet følger noen begreper som har betydning for oppgaven. Klassifikasjonssystemer eller sjukepleievokabularer: Består av sjukepleiebegreper(som i en ordbok) som er klassifisert, det vil si satt sammen i grupper eller klasser på en strukturert måte: (Ruland 2000, side 135) Og for denne oppgaven vil det klassifikasjonssystemet jeg omtaler være NANDA sjukepleiediagnose: En klinisk bedømmelse av reaksjoner på aktuelle eller potensielle helseproblemer/livsprosesser hos individ, familie eller nærmiljø. En sykepleiediagnose utgjør grunnlaget for valg av sykepleietiltak for å oppnå resultater som sykepleieren er ansvarlig for. (NANDA side 243) Kvalitetsbegrepet: kvalitet og kvalifisert: Kvalitet er et ord som beskriver hvor vellaget, hvor funksjonelt, hvor holdbart eller lignende et objekt er. F.eks. "Linux er virkelig et høykvalitets operativsystem." (Wikipedia lest ) Med kvalitet leser jeg fra et annet leksikon det som angår verdi i form av dyktighet og kompetanse og det å være brukbar (Kunnskapsforlagets lille norske leksikon, 1998). Standard betyr norm eller målestokk, en kvalitet målt opp mot en godkjent/anerkjent standardiseringsorgan (Kaplex nettleksikon) Kvalitetsbegrepet vil ha betydning for oppgaven når det gjelder å forstå endringen som har kommet etter oppstart med data. Jeg forstår om kvalitet i denne oppgaven at noe er godt, målt i forhold til en anerkjent norm i vårt fags teori og kunnskapsfelt. Ordene fra leksika gir pekepinn om at kvalitet forstås som noe som er vellaget, noe holdbart som innehar dyktighet og kompetanse.

8 5 1.3 Disposisjon av oppgaven Oppgaven fortsetter i kapittel 2 med en beskrivelse av valg av metode som benyttes i oppgaven for å besvare dens spørsmål. Kapittel 3 legger fram sjukepleieprosessen som arbeidsmetode og som bakgrunn for arbeid med pleieplaner som dokumentasjonsform. Jeg vil også se på hva lovverket sier ifht sjukepleieprosessen og standardiserte begreper. Deretter vil jeg i kapittel 4 legge fram funn fra mine undersøkelser av pleieplanene når det gjelder sjukepleiediagnoser. I kapittel 5 drøfter jeg endringene når det gjelder sjukepleiediagnoser i min post etter innføring av dataverktøy. Jeg ser denne endringen i forhold til den teori jeg har framvist i kapittel 3. Avslutningskapittelet 6 oppsummerer og avslutter med å besvare oppgavens spørsmål.

9 6 2 METODE 2.1 Begrunnelse for valg av metode Denne oppgavens metode er en kombinasjon av litteraturstudie og dokumentanalyse. Metoden følger naturlig for hvis jeg ønsker å se på min egen posts sjukepleiediagnoser på sjukepleiefaglig bakgrunn, da bør jeg undersøke hva sjukepleielitteraturen kan bidra med for å svare på oppgavens tema. Jeg har lest litteratur med det formål å forstå hvordan jeg kan analysere mitt eget materiale av postens pleieplaner. Dokumentene jeg har analysert er pleieplaner fra egen post og disse bruker jeg for å vise eksempler om det jeg har lest i litteraturen. Funnene fra min pleieplanundersøkelse er lagt med som vedlegg. 2.2 Beskrivelse av prosessen av datainnsamling Noen dager før vi tok i bruk dataverktøy for å dokumentere sjukepleien kopierte jeg alle pasientenes pleieplaner fra papirkardex. Et halvt år seinere gjorde jeg det samme med alle datapleieplanene som var skrevet på postens inneliggende pasienter. Jeg innhentet tillatelse til denne datainnsamlinga fra postens avdelingssjukepleier og seksjonsoverlegen. Jeg klippet vekk personalia fra alle pleieplanene og oppbevarte dem i et innelåst skap hos avdelingssjukepleier i påvente av ny datainnsamling og en samlet analyse Sengeposten er i spesialisthelsetjenesten og har 14 sengeplasser og har utredning og behandling som oppgave. Gjennomsnittlig liggetid er 6-8 uker. Derav følger at det er ikke de samme pasientens planer jeg vurderer opp mot hverandre, men planer som er laget for pasienter med samme problematikk. 2.3 Holdbarhet og pålitelighet knytta til materialet

10 7 Mitt materiale er kilde og danner bakgrunn for å oppnå innsikt i vår posts dokumentasjonspraksis og har ikke vitenskapelig holdbarhet som ambisjon. Materialet er for lite og pleieplanene legges ikke ved oppgaven for at andre skal kunne se analysene mine. Materialet er kun ment som eksempler for å se på tilstedeværelsen av sjukepleiediagnoser i pleieplaner og hvordan disse kan være uttrykk for endring og kvalitet i sjukepleiedokumentasjonen. 2.4 Kildekritikk Når det gjelder analysen av pleieplanene er det bare jeg som har analysert disse planene som kan gå god for det jeg har sett og tolket av funn. Jeg har tilnærmet meg pleieplanene på ulikt vis fordi formen er forskjellig for papirplaner og dataplanene; fastlagte navngitte kolonner for tekst i dataprogrammet og åpne ark med linjer for papirplanene, For dataplanene er databildet slik at alle sjukepleiediagnosene står under samme overskrift. Disse er derfor lette å identifisere, telle og vurdere opp mot tiltakene som følger dem. Når det gjelder sjukepleiediagnosene i papirplanene har jeg måttet gå grundigere til verks fordi formen planene er ført i har stor variasjon. Det har vært nødvendig å lese hele teksten for så å identifisere de ulike fasene i sjukepleieprosessen. Det har vært et arbeid hvor jeg sjøl har måttet bestemme meg for hva et utsagn skal illustrere hvis det ikke er innlysende ut fra plassering i teksten og gjenkjennbar ordbruk. Her vil kanskje en annen valgt å behandle teksten annerledes. Det forholdet vil vi ikke bli drøfta videre i oppgaven. 2.5 Etiske aspekter knytta til metodevalg Jeg har ikke spurt pasientene om anledning til å bruke deres pleieplaner som materiale for mine undersøkelser. Ved drøftelse med mine overordnede fant vi dette akseptabelt fordi ingen personopplysninger skulle med i oppgaven. Denne oppgaven

11 8 ser på pleiernes dokumentasjonsferdigheter og pleieplanene er derfor materiale for gransking når det gjelder metode og håndverk. De temaene pleieplanene omhandler som angår pasientens private opplysninger og helseforhold vi ikke framkomme og de har heller ikke blitt studert. Det vil være umulig for leserne av denne oppgaven å finne noe om våre pasienters helseopplysninger slik jeg bruker materialet. Jeg ser på hvor mange sjukepleiediagnoser som er formulert, ikke hva de inneholder av personsensitiv informasjon. Der hvor jeg bruker eksempler fra pleieplanene i drøftingsdelen vil disse være av allmennmenneskelig karakter som man finner i alle sengeposter i pleieinstitusjoner eller der sjukepleiere arbeider.

12 9 3 TEORIDEL 3.1 Sjukepleiediagnose og sjukepleieprosessen For å kunne forklare begrepet sjukepleiediagnose må jeg forklare begrepets plass og del i sjukepleieprosessen fordi den er bakgrunn og metode for pleieplanutforming. Innledningsvis viste jeg til ønsket innen sjukepleien om markere seg via språket. Dette er et arbeid som startet for lenge siden. Som en del av arbeidet med å profesjonalisere seg, og derigjennom løsrive sjukepleien fra medisinen, beskrev sjukepleieteoretikere i USA sjukepleiens arbeidsprosess og sjukepleierens særegne funksjon (Karoliussen og Smeby, 1981). Sjukepleieprosessen er et begrep jeg oppfatter som en av hovedingrediensene i min sjukepleieutdanning. Min introduksjon kom via boka Sykepleie fag og prosess (Karoliussen og Smeby, 1981). Her blir sjukepleieprosessen forklart som sjukepleierens arbeidsmetode med to hovedkomponenter. Disse er: 1) prosessens mellommenneskelige aspekt. 2) den analytiske problemløsende del. (side 117) Prosessens mellommenneskelige del benevner det likeverdige møtet og forholdet over tid mellom pasienten og pleieren som en forutsetning for sjukepleie (side 121). Jeg går ikke mer inn på dette i denne oppgaven fordi det er sjukepleieprosessen som problemløsings metode som danner grunnlag for den skriftlige pleieplanen. Sjukepleieprosessen har alt ettersom hvem som beskriver den ulike ordvalg og antall stadier. Den er likevel gjenkjennelig fordi den beskriver en analytisk og gjentakende prosess hvor hovedfasene er som følgende: 1. datasamling 2. problemidentifisering

13 10 3. mål 4. tiltak 5. evaluering (Karoliussen og Smedby, 1981, side ) Hensikten med å analysere pasientens situasjon er å kunne gi individuell pleie sier forfatterne. Fra å behandle alle likt med samme rutine skulle problemløsningen bidra til å individualisere sykepleien (side 118). Det hevdes videre at problemløsningsprosessen er mer enn pleieplaner sjøl om den i norsk sjukepleiepraksis som regel benyttes som grunnlaget for pleieplanutformingen (side 120). Moen, Hellesø, Quivey og Berge hevder i sin bok at sjukepleieprosessen bidrar til struktur og systematikk for planlegging av sjukepleie (Moen, Hellesø, Quivey og Berge, 2002) og kan gi en disposisjon med anvisninger for hva man konkret arbeider med og henimot som sjukepleier (Moen et al side 68). Forfatterne framhever aspektet som kritikere av modellen mener savnes; at prosessen er en samarbeidsmodell mellom pasient og sjukepleier. Se skannet figur under

14 11 Figur 3.1.: skannet fra Moen et al 2002 side 69) Forfatterne sier videre at sjukepleieprosessen gir retning for hva som skal nedtegnes i sjukepleiedokumentasjonen (Moen et al side 68). I denne oppgaven skal jeg se på sjukepleiediagnoser før og etter at min post tok i bruk av dataverktøy i dokumentasjonen av sjukepleie. Sjukepleiediagnoser vil tilsvare det som i dette avsnittet kalles: Problemidentifisering (Karoliussen og Smeby 1981) Fokus for sjukepleie (Moen et al 2002) 3.2 Sjukepleieprosessen og kvalitet Ved anvendelse av sjukepleieprosessen skal den sjukepleiepraksis man utøver være resultat av en sjukepleiefaglig kvalifisert vurdering av pasientens situasjon, hans problemer og ressurser i forhold til grunnleggende behov. På bakgrunn av disse innhentede opplysninger finner sjukepleieren grunnlaget for å kunne sette sjukepleiediagnoser.

15 12 Pasienter med samme medisinske diagnose har individuelle sjukepleiebehov slik at å sette fokus for sjukepleie (= sjukepleiediagnoser) er et virkemiddel for å gi pasienten tilpasset pleie. Sjukepleiediagnoser inkluderer både ressurser og klargjøring av mål eller forventninger om et resultat av sjukepleien (Moen et al 2002 side 76). Sjukepleieprosessen er et bidrag for å sikre pasienten tilrettelagt og individualisert pleie og er den mest generelt beskrevne arbeidsmetoden i sjukepleien.( Moen et al 2002 side 68) Som indikasjon for kvalitet er sjukepleieprosessen utfordret. Flere studier kritiserer sjukepleieprosessen for å være for lineær og endimensjonal og for ikke å fange inn kompleksitet og dynamikk i sjukepleieutøvelsen. (Moen et al side 86) Heggdal sier at dokumentasjon er et middel til kvalitetssikring fordi andre; sjukepleiere, sjukepleieledere og annet personell kan se og vurdere den sjukepleie som er gitt og vurdere denne opp mot standarder for god sjukepleie (Heggdal 1999, side 14). Hva som er god standard vil variere i forhold til den aktuelle tidsepokes kunnskapsbase og det virkefelt hvor sjukepleieren utøver sitt arbeid. Hun sier videre at god pleie er planlagt pleie og at den kan gis kontinuitet med pleieplanen som arbeidsredskap (Heggdal 1999). I pensumlitteraturen finner jeg mer om sjukepleieprosessen og kvalitet. Forfatterne Ehrenberg, Ehnfors og Smeby beskriver et vurderingsverktøy der antall elementer fra sjukepleieprosessen nedtegnet i pleieplanen identifiseres og gis poeng på en skala fra 1-5. Metoden er en av flere kvalitetsmålemetoder som viser hvordan en kan vurdere sjukepleieplaner med tanke på kvalitet. Dette hevdes å være en metode som skårer høyt i forhold til reliabilitet og gir et sikkert grunnlag for å vurdere en pleieplanplans kvalitet (Ehrenberg, et al 2001). Sjukepleiediagnoser i en pleieplan gir enten score 1 eller 2. Score 1 gis hvis pleieplanen enten har en sjukepleiediagnose eller et tiltak beskrevet. Score 2 gis hvis det både er sjukepleiediagnose og sjukepleietiltak beskrevet Sjukepleiediagnoser i lovverket og som offentlige standard

16 13 Helsepersonelloven 1 sier at lovens formål er å sikre kvalitet i helsetjenestene (Lov om helsepersonell 1999). I helsepersonelloven finner vi også beskrevet plikten som sjukepleieren har til å dokumentere sin gitte helsehjelp og pleie i 39. Journalforskriften (Sosial- og helsedepartementet 2002) som regulerer journalnedtegnelsenes innhold nevner ikke eksplisitt at sjukepleieren skal dokumentere etter sjukepleieprosessens faser. Men i journalforskriften 8 e) og f) finner vi ord som kan forstås som sjukepleieprosessens faser og som krav om sjukepleiediagnoser. Dette gjelder for eksempel 8 e): bakgrunn for helsehjelp, beskrivelse av pasientens tilstand og 8 f) diagnose, behandling, pleie og annen oppfølging.. Disse begrepene setter jeg i sammenheng med tilsvarende begreper som sjukepleiediagnose, problemidentifisering og fokus for sjukepleie. I helsepersonelloven sier 46 at journalen kan føres elektronisk. For å tilrettelegge for elektronisk dokumentasjon har Kompetansesenter for IT i helse- og omsorgssektoren AS (KITH) utarbeidet en nasjonal kravspesifikasjon for elektronisk sjukepleiedokumentasjon. Der sies det at kravet og standarden for sjukepleiedokumentasjon er at den skal tuftes på sjukepleieprosessens faser. (KITH 2003 side 2). Kravspesifikasjonen bygger på sykepleieprosessen som grunnlag for dokumentasjon der en først kartlegger, vurderer, identifiserer pasientens ressurser/behov/problem, setter mål for behandlingen, hvilke intervensjoner og tiltak som skal iverksettes og til slutt foretar en evaluering på grunnlag av dette. Dokumentasjon av denne arbeidsprosessen kalles i mange sammenhenger også for en pleieplan. (side 26 (min utheving)). 3.4 Sjukepleiediagnoser som standardiserte begreper

17 14 For å imøtekomme noen av utfordringene som elektronisk pasientjournal fører med seg og utnytte informasjons- og kommunikasjonsverktøyets (IKT) muligheter har arbeidet med klassifikasjoner og kodeverk fått utbredelse. På oppdrag fra helse og sosialdepartementet har KITH ansvar for og i oppgave å utarbeide klassifikasjoner og kodeverk i KOK programmet (se Klassifikasjoner skal inneholde nøyaktige og pålitelige begreper som brukes i beskrivelsen av sjukepleiepraksis og de fenomener vi møter og identifiserer i vårt arbeid. De skal bidra til en pålitelig statistikk fra helsesektoren der registrering skal gi et riktig bilde av aktiviteten. Klassifikasjonene for sjukepleien kalles også sjukepleievokabularer. De viser et arbeid som er evigvarende da kunnskapen som ligger i begrepene vil forandre seg over tid. Klassifikasjonene er gruppert i forskningsbaserte begreper som alle er systematisert i forhold til sjukepleieprosessens faser. Det er flere klassifikasjoner som eksiterer men for denne oppgaven gjelder NANDA, sjukepleiediagnoser Vi kan videre i kravspesifikasjonene lese følgende: Det er her tatt hensyn til to hovedmetoder for dokumentasjon av sykepleie. Den ene metoden er å benytte fritekst og eller strukturert tekst i den form man er vant med ved den papirbaserte dokumentasjonen. Den andre metoden er å benytte klassifikasjonssystem kombinert med strukturert tekst og/eller fritekst. ( KITH 2003 side 26)

18 15 4 ANALYSER AV PLEIEPLANER 4.1. Funn av sjukepleiediagnoser Jeg lette etter sjukepleierdiagnoser i papirplaner og i pleieplaner skrevet på data. Før innføring av data kalte vi sjukepleiediagnoser for problemformulering, men for enkelthets skyld kaller jeg det for sjukepleierdiagnoser også i papirplanene. Dette vil tilsvare trinn to i sjukepleieprosessen (se kapittel 3). PAPIR PLEIEPLANER: Se tabell 1 vedlegg 2. Det var på datasamlingstidspunktet 14 inneliggende pasienter. Tre av pasientene hadde ingen pleieplan. Det vil si at en kan se resultater om sjukepleiediagnoser i materialet fra 11 pleieplaner. Videre har alle pleieplanene mangler av sjukepleiediagnoser (ulikt antall mangler) i forhold til de tema pleieplanene beskriver. DATA PLEIEPLANER: Seks måneder etter innføring av data hadde posten 10 inneliggende pasienter og tabell 2 vedlegg 3 viser følgende funn: 2 pleieplaner mangler hver kun 1 sjukepleiediagnose i forhold til de tema som pleieplanene beskriver. NANDA SJUKEPLEIEDIAGNOSER: Jeg lette også etter bruken av NANDA diagnoser versus fritekst diagnoser i dataplanene tabell 3 vedlegg 4: Her viser materialet at 2 av pleieplanene bruker fritekst sjukepleiediagnoser mens resten er NANDA sjukepleiediagnoser (i alt 3 fritekstsjukepleiediagnoser og 35 NANDA sjukepleiediagnoser).

19 16 Jeg undersøkte også hvorvidt en NANDA sjukepleiediagnose kan stå aleine eller trenger tillegg av fritekst for å individualisere standardbegrepet. Tabell 4 vedlegg 5 viser at 7 av 10 pleieplaner som bruker NANDA sjukepleiediagnoser har koblet fritekst til standardbegrepene. Det er nesten halvparten sjukepleiediagnosene som har fått tillegg av fritekst koblet til seg (16 av 38 sjukepleiediagnoser).

20 17 5 DRØFTING 5.1. Funn av sjukepleiediagnoser sett mot litteraturen Fra å behandle alle likt med samme rutine skulle problemløsningen bidra til å individualisere sykepleien ( Karoliussen og Smeby 1981, side 118). Dette sitatet ser jeg på som begrunnelsen for den kvalitet sjukepleieprosessen er ment å bidra med i sjukepleiepraksis. Jeg forstår det slik at jo mer tilpasset pleien er den enkelte pasients behov dess bedre er kvaliteten på sjukepleien. Dette vil si at pasienten ikke blir utsatt for rutinemessig pleie, men pleie som er vurdert etter hans særegne behov og satt i verk etter en vurdering av disse knytta opp mot sjukepleiens kunnskap. En slik praksis vil følgelig speile seg i sjukepleiedokumentasjonen. Det vil medføre at å sette de sjukepleiediagnoser som gjelder nøyaktig for pasientens aktuelle problem vil gi en individuelt basert pleie, den gode pleie. Slik forstår jeg kvalitet i sjukepleiedokumentasjonen. I litteraturen fant jeg at sjukepleieprosessen er den mest omtalte metoden for sjukepleiepraksis. Sjukepleieprosessen er også metoden som skriftliggjøres i pleieplanen (Moen et al 2002). Ved gjennomgang av pleieplanene ved min post ser vi at sjukepleieprosessen er bakgrunn for nedtegnelsene i pleieplanene. Dette kan jeg se fordi funnene viser sjukepleiediagnoser i nesten alle planene og sjukepleiediagnosene gjenkjenner jeg som fase to i sjukepleieprosessen. Pleieplanene i kildematerialet er derfor utformet etter sjukepleieprosessens metode. Av dette forstår jeg at pleieplanutforming ved min post følger en anerkjent og faglig godkjent metode. Vi ser fra analysene av planene før og etter innføring av dataverktøy at papirplanene mangler sjukepleiediagnoser i større grad enn i dataplanene. Tallene viser at alle papirplanene mangler sjukepleiediagnoser i forhold til de tema planene omhandler. Til sammenlikning er det bare to av pleieplanene ført i data som mangler sjukepleiediagnoser i forhold til sine tema. Slike tall kan indikere, men sjølsagt ikke bevise, en bedre dokumentert pleiepraksis etter innføring av dataverktøy. (Det er en

21 18 forutsetning her at man tar for gitt at det man dokumenterer speiler gitt pleie. At dette ikke nødvendigvis gjelder tar Ehrenberg et al opp i sin artikkel. De påpeker at sjøl om undersøkelser om kvalitet i pleieplaner viser mangler trekker man likevel konklusjoner om kvalitet fra resultatene av undersøkelsene (!) (Ehrenberg et al 2001, side 139) Det er tre pasienter som ikke har fått utarbeidet pleieplan da posten skrev dokumentasjon på papir mens alle pasientene i kildematerialet som var innlagt etter at posten startet å dokumentere med data har fått utarbeidet pleieplan for oppholdet. Litteraturen sier at planlagt pleie sikrer pasienten kontinuitet og kvalitet (Heggdal 1999). Det at flere pasienter ikke har fått pleieplan i papirkardex kan derfor være et utrykk for at pleien til disse ikke er kvalitetssikret jamfør Heggdal. Likeledes kan man se det faktum at alle pasientene har pleieplan etter innføring av dataverktøy som en indikasjon på at pasientens mulighet for å få planlagt pleie har bedret seg. 5.2 Sjukepleiediagnoser i sjukepleieprosessen som tegn på kvalitet Å bruke sjukepleieprosessen gir retning og struktur i planleggingen av sjukepleie og angir retning for hva som skal skrifteliggjøres (Moen et al 2002). Som hos Heggdal (1999) kan dette tolkes som en forutsetning for god yrkesutøvelse og de sjukepleiediagnosene som er funnet i granskingen av postens pleieplaner vil derfor kunne sees på som å være i samsvar med god pleie og dokumentasjonen av denne. Forfatterne sier ikke dette eksplisitt, men jeg mener det er rimelig å tolke det dit hen med tanke på at de kopler sjukepleieprosessens faser opp mot dokumentasjonen av sjukepleiepraksis. Jeg vil derfor med bakgrunn i dette se en sammenheng mellom det jeg finner av sjukepleiediagnoser i våre pleieplaner og at dette kan være en indikasjon på kvalitet i planene. Heggdal sier helt konkret at pleieplan er et kvalitetssikringsverktøy. Sjukepleiediagnosen er et av hovedelementene i pleieplanen derav følger at der sjukepleiediagnoser er nedtegnet er kvalitetssikringsarbeidet fulgt. I vår post er det flere pasienter som har sjukepleiediagnoser i dataplanene enn i papirplanene. Dette ser jeg slik at pleierne dokumenterer bedre med dataverktøy. Det følger ikke med

22 19 nødvendighet at det er en konkret sammenheng mellom dataverktøyet og bedre pleieplaner, men i vår post har det vært en endring til flere sjukepleiediagnoser i datapleieplanene og jeg vurderer dette i positiv retning jamfør Heggdal. Sjukepleieprosessen som dokumentasjonsmetode er også kritisert for å være lineær og endimensjonal. Den evner ikke å favne dynamikken i yrkesutøvelsen (Moen et al 2002). Til tross for dette har min sengepost funnet at det er en nyttig metode for dokumentasjon av sjukepleiepraksis. I min forståelse av dette ligger tanken om at sjøl om metoden ikke er fullkomment egnet til å fange vår oppfatting og beskrivelse av yrkesutøvelsen så er den nyttig med den retning for utøvelse og beskrivelse som Moen et al påpeker (Moen 2002, side 68). Fra min grunnutdanning i sjukepleie lærte jeg at vi ikke er kvalifiserte hvis vi ikke kan gi en begrunnelse for våre sjukepleietiltak. Begrunnelsen for våre handlinger finner vi i sjukepleiediagnosene. Jeg lærte mer om sjukepleiediagnoser og kvalitet ved å lese om metoden hvor man scorer sjukepleiediagnoser og vurderer kvalitet i pleieplaner (Ehrenberg et al 2001). Jeg kan ikke bruke metoden i en grundig fullstendig score i forhold til mitt materiale. Likevel vil jeg antyde hvordan denne kvalitetsvurderingsmetoden kan gi en pekepinn på hvordan jeg kan omtale mine funn av sjukepleiediagnoser. Metoden sier at hvis det enten er sjukepleiediagnose eller tiltak beskrevet i pleieplanen skal det gis score 1. For papirplanene er det mangler når det gjelder sjukepleiediagnoser i alle planene. Dette ville gitt en eller flere score 1 i alle papirplanene. Det er bare to pleieplaner som mangler sjukepleiediagnoser i dataplanene og med dette ville få score 1. Dataplanene ville ha fått nesten bare 2-ere. Dette kaster lys over endringene med tanke på antall nedtegnede sjukepleiediagnoser i våre datapleieplaner. Det er flere og derfor bedre sjukepleiediagnoser i dataplanene enn i papirplanene. Det er bedre fordi sjukepleieprosessen er mer komplett med flere sjukepleiediagnoser nedtegnet enn med færre sjukepleiediagnoser. 5.3 Sjukepleiediagnoser sett i forhold til lovverket Helsepersonellovens 1 sier at dens formål er å sikre kvalitet (Lov om helsepersonell 1999). Lovverket gir støtte for at sjukepleieprosessens faser og

23 20 sjukepleiediagnoser skal være del av pleieplanen. Undersøkelser i kravspesifikasjonen for elektronisk sjukepleiedokumentasjon viser det samme og dessuten at dokumentasjonen kan nytte seg av klassifisering og fritekst eller en kombinasjon av disse. Pleieplanene i mitt materiale viser at det er i tråd med lovverket og offentlig standarder når pleieplanene har sjukepleiediagnoser nedtegnet. Funnene i materialet vil også måtte bety at dette er bedre fulgt opp i dataplanene enn i papirplanene. I min forståelse er det ikke en nødvendig sammenheng mellom kvalitet og lovverk fordi det uten tvil finnes historiske og kulturelle eksempler på at lovverk kan være basert på kunnskapsmangel og diskutable verdigrunnlag. Når jeg bringer lovverket inn i denne sammenheng hvor jeg diskuterer sjukepleiediagnoser og kvalitet er det likevel ikke uten grunn. Jeg finner at det er en overensstemmelse mellom de verdier og kunnskaper som setter standarder i lovverket og kravspesifikasjon for (elektronisk) sjukepleiedokumentasjon og de verdiene og kunnskapene jeg har funnet i sjukepleien. Dette framstår som tydelig da sjukepleieprosessen (og derved sjukepleiediagnosene) er den meste omtalte og brukte metode for sjukepleiepraksis og dokumentasjon (Moen et al 2002., Heggdal 1999., Ehrenberg et al 2001., Karoliussen og Smeby 1981). At jeg ser en overensstemmelse mellom lovverk, nasjonal kravspesifikasjon og standard viser at det er en rimelig tolkning at lovverket gir sjukepleiediagnoser i sjukepleiepleieplaner legitimitet som bidrag til kvalitet. Min posts pleieplaner inneholder sjukepleiediagnoser i beskrivelsen av sjukepleie. Det vil være et tegn på kvalitet og vil få følger for slik jeg forstår mine funn. Der det mangler sjukepleiediagnoser er det ikke så god kvalitet som der det er sjukepleiediagnoser nedtegnet. Dette kan eksemplifiseres ved følgende: I papirplanene er det mange tema i planene som mangler sjukepleiediagnoser, men de inneholder tiltak. Ikke sjelden er en et tema i pleieplanen satt opp slik: Ernæring: pasienten trenger tilrettelegging i spisesituasjonen

24 21 Funksjonsområdet ernæring blir satt i sjukepleiediagnosens sted, men sier ingenting om hvorfor pasienten trenger hjelp til å spise. Begrunnelse for et tiltak vil øke en tilpasset pleie. Det å utøve tilpasset pleie, som teorien overfor har vist, borger for kvalitet både i utøvelse og dokumentasjon. Det vil få betydning for sjukpleietiltaket hvorfor pasienten i dette eksempelet trenger hjelp. 5.4 Funn i materialet av NANDA sjukepleiediagnoser I avsnittet overfor viser jeg til at i nasjonal kravspesifikasjon for sjukepleiedokumentasjon gis det anledning til å føre pleieplan i kodet tekst eller klassifisering samt fritekst. Jeg har anmerket innledningsvis at dette er det andre nye som vår post har tatt i bruk etter innføring av dataverktøy. For denne oppgaven vil det bety NANDA sjukepleiediagnoser. I papirplanene ble det bare nytta fritekst for å føre sjukepleiediagnoser. Når alle pleieplanene i papirversjonen mangler en eller flere sjukepleiediagnoser er det verdt å merke seg at så få som to av dataplanene mangler sjukepleiediagnoser. Forklaringen kan ligge i den nye muligheten med å kunne velge ferdige sjukepleiediagnosebegreper fra NANDA. NANDA har utarbeidet et listebasert klassifikasjonssystem som enkelt kan tilpasses dataverktøyet. Via programvaren kan sjukepleieren lete fram til egnede standardbegreper og ved et tastetrykk velge den sjukepleiediagnosen som hun synes passer best for å beskrive sin pasients problem eller behov. Programvaren vi nytter gir anledning til å velge NANDA sine sjukepleiediagnoser eller å skrive sine egne sjukepleiediagnoser i fritekst. I oppstarten med dataverktøy har det ved vår post vært usikkerhet i forhold til i hvor stor grad det er mulig å bruke NANDA sjukepleiediagnoser. Dette er en rimelig tvil da det er vanskelig å finne beskrivende ord på en kompleks og dynamisk praksis

25 22 jamfør Berges avhandling om IT og etikk (Berge 1998). Preformulerte begreper kan da oppfattes som begrensende og lite romslige eller reduksjonistiske. I følge Bowker og Star (1999) er det også store problemer ifht klassifikasjoner av kunnskap fordi deler av kunnskapen ikke får plass i klassifikasjonene og dermed risikerer å raderes ut av kunnskapsbasen. Allen og Englebright (2000) viser i sin artikkel at de har prøvd å bruke NANDA. De fant å ikke kunne bruke dette sjukepleievokabularet og laget i stedet sitt eget system! Kritikerne av standardbegreper i sjukepleien sier at taus kunnskap faller ut med klassifikasjonene, men Ruland (2000) argumenterer med at det som ikke er artikulert i fritekst umulig kan mistes ved bruk av et standardisert fagspråk. Det er heller ikke meningen at klassifikasjonene skal erstatte all kommunikasjon om pasientene (Ruland 2000, side 134). I opplæringa til dataverktøyet ble pleierne oppfordret til å velge NANDA sjukepleiediagnoser der de fant at dette ville dekke deres behov for å beskrive pasientproblemet i pleieplanen. Vi ønsket å se hvorvidt det var mulig å bruke NANDA i vårt praksisfelt. Tabell 3 vedlegg 4 viser at ved vår post har pleieplanene etter innføring av dataverktøy i stor grad nytta standardbegreper fra NANDA som sjukepleiediagnoser. Av pleieplanenes sjukepleiediagnoser er alle bortsett fra to nedtegnet med NANDA sjukepleiediagnoser. Ser jeg dette sammen med materiales øvrige funn; at det er flere sjukepleiediagnoser beskrevet i dataplanene enn i papirplanene, er det grunn til å ane en sammenheng. Dette leder meg til å anta at muligheten for å velge NANDA sjukepleiediagnoser har bidratt til at datapleieplanene i større grad er komplementert med sjukepleiediagnoser enn funnet for sjukepleiediagnoser i papirplanene. Oppfordringa om å velge NANDA sjukepleiediagnoser har sannsynligvis bidratt også men jeg har ikke undersøkt dette. Flere av NANDA sjukepleiediagnosene er ført opp med et tillegg av fritekst. Se tabell 4 vedlegg 5. Dette er gjort for å individualisere sjukepleiediagnosene optimalt. For eksempel kan sjukepleiediagnosen mangelfull egenomsorg: spising gjøres mer spesifikk for pasienten ved at pleieren angir årsaken. Sjøl om det allment menneskelige i det å ikke klare å spise er en kjent problemstilling for pleieren som leser pleieplanen, vil det gjøre stor forskjell for pleietiltakene hva som er bakgrunnen

26 23 for problemet. Den nevnte sjukepleiediagnosen vil i vår post derfor være knytta til fritekst som viser årsaken relatert til (rt), eksempelvis: Mangelfull egenomsorg: spising - - rt vrangforestillinger Mangelfull egenomsorg: spising - - rt nedsatt almenntilstand Ved tillegg av fritekst kan sjukepleiediagnosene tilpasses den enkelte bedre og i NANDA er det beskrevet relaterte faktorer i sjukepleiediagnosens definisjon og dette er faktorer som knyttes til sjukepleiediagnosene (NANDA side 244). Dahl, Heggdal og Standal viser også et liknende eksempel i sin artikkel hvor de kaller dette å lage en aktuell todelt diagnose - Dette handler om å individualisere sykepleien hevder de (Dahl, Heggdal og Standal 2005, side ). Teknikken er et virkemiddel for å individualisere sjukepleiediagnosene - som igjen er en måte å sikre kvalitet på. Individualisering er sjukepleieprosessens formål jamfør Karoliussen og Smeby (Karoliussen og Smeby 1981, side 118). De standardbegrepene vi bruker kan således sees på som bedret kvalitetsmessig ved at de er individualisert med et tillegg av fritekst. På den annen side; NANDA er ikke en fullgod erstatter for fritekst i og med at den ikke alltid kan stå aleine. Tabell 4 vedlegg 5 viser at mange av NANDA diagnosene har fått tillegg av fritekst. Kritikere av standardisering vil hevde at dette er grunnen til at en ikke burde benytte klassifikasjoner. Standardbegrepene er for små eller for vide slik at de trenger tilleggstekst for å gi mening. Det vil gi vanskeligheter med tanke på at klassifikasjonene skal være grunnlag for statistikk. Dette er innvendinger jeg ikke uten videre støtter. Bruk av fritekst er heller ikke bare entydig. Den kan basere seg på lokal variasjon og sjargong jamfør Karlsen (2004) som har skrevet en artikkel i tidsskriftet Sykepleien som heter Fin i kontakten hvor dette temaet er problematisert.

27 24 6 AVSLUTNING 6.1. Problemstillinga og bakgrunn Utgangspunktet for og drivkraften til å skrive denne oppgaven er inspirert av Clark og Langs sitat om at sjukepleien trenger å skrifteliggjøre seg for å være synlig og inneha kontroll over eget fag og kunnskap. Oppgaven tar utgangspunkt i dokumentasjonserfaringer i egen post da denne innførte dataverktøy for å dokumentere sjukepleie tidlig i Skiftet fra penn til tastatur medførte en rekke endringer i sjukepleiedokumentasjonen som er åpenbar for de fleste i posten. Og spørsmålet er om den er blitt bedre og hvordan dette kan forstås. Etter en rekke avgrensninger fra et stort materiale valgte jeg temaet for oppgaven til å være: Kan det bli flere og bedre sjukepleiediagnoser i pleieplaner etter innføring av dataverktøy? 6.2 Oppsummering og konklusjon For å svare på problemstillingen sammenliknet jeg antall og type sjukepleiediagnoser i pleieplaner skrevet på papir med pleieplaner skrevet med dataverktøy. Analysene av disse funnene har jeg vurdert på bakgrunn av hva sjukepleieteori sier om kvalitet i sjukepleie og sjukepleiedokumentasjon. Videre har jeg sett på hva lovverket og nasjonal kravspesifikasjon bidrar med for at sjukepleiedokumentasjonen skal holde en godkjent standard. Sjukepleiediagnoser fra NANDA er også nevnt i oppgaven som et nytt og nyttig bidrag til å bedre pleieplanene med sjukepleiediagnoser. I litteraturen leste jeg at sjukepleieprosessen er en metode som bidrar til å strukturere og kvalitetssikre utøvelse og dokumentasjon av sjukepleie (Moen et al 2002). Sjukepleiediagnoser er en del av sjukepleieprosessen og derfor er funn av sjukepleiediagnoser i pleieplanene jeg har analysert et tegn på at vi følger en faglig anerkjent metode i vår dokumentasjonspraksis. Jeg finner flere tema i pleieplanene som inneholder sjukepleiediagnoser etter skiftet av dokumentasjonsverktøy. Dette

28 25 støtter min oppfatning at det er en økning og en positiv endring av dokumentasjonspraksis nettopp når det gjelde sjukepleiediagnoser. Lovverket, journalforskriften og kravspesifikasjonen for elektronisk sjukepleiedokumentasjon sier alle at sjukepleiedokumentasjonen skal tuftes på sjukepleieprosessens faser. Gitt at sjukepleiens eget teoretiske fag- og verdisyn sier det samme er det her en overensstemmelse mellom fag og myndighet. Jeg mener sjukepleieprosessen (med sjukepleiediagnoser) kan sees som en kvalitet i sjukepleiedokumentasjonen. Våre pleieplaner har følgelig en faglig forankring og forskjellen i kvalitet følger derav da flere pleieplaner har en større del av prosessen nedtegnet etter at data ble tatt i bruk. Det gir støtte til min oppfatning at det er bedre kvalitet på planene når de er skrevet på data. Dataverktøyet som sådan har ikke vært tema i denne oppgaven. Klassifiserte sjukepleiediagnoser har derimot fått plass fordi dette er noe nytt som programvaren brakte med seg. IKT er et verktøy som bearbeider informasjon etter tall og koder. Etter 30 års arbeid med NANDA sjukepleiediagnoser kan disse standardbegrepene med et tastetrykk hentes inn i pasientens pleieplan. Dette kan være en årsak til at materialet viser flere og derved bedre sjukepleiediagnoser i dataplanene. Likevel viser det seg at en ikke kan la disse sjukepleiediagnosene stå uten fritekst. Dahl et al (2005) sier det er en aktuell todelt diagnose, kritikere av standardisering vil si det er bevis for at standardisering ikke er brukbart. Etter det jeg har lest i teori kan jeg ved avslutningen av denne oppgaven sammenholde teorien med mine funn og si at det er blitt flere og dermed bedre sjukepleiediagnoser etter oppstart med data som dokumentasjonsverktøy. En kan i fortsettelsen undre seg på om det er flere grunner til endringen denne oppgaven har omtalt. Jeg ser mange fasetter i forholdet mellom dataverktøyet, sjukepleiere og opplæringsressurser som kan har bidratt til denne endringen. Oppgavens omfang har begrenset muligheten til å drøfte dette.

29 LITTERATURLISTE Allen, J.& Engelbright, J. (2000): Patient-Centered Documentation. An Effective and Efficient Use og Clinical Information Systems Journal of Nursing Administration 2000; 30(2):90-95 Berge, G.T.(1998): Etiske utfordringer ved bruk av IT i sykepleietjenesten Lest fra internett august sjølvalgt litteratur Bowker, G.C.& Star, S.L., (1999): Sorting things out. Classification and its consequences kapittel 8 side MIT PRESS 1999 Clark, J. & Lang, N. (1992) Nursing`s next advence: An interantional classification for nursing practice International Nursing Review, 39 (4) sjølvalgt litteratur Dahl, K., Heggdal, K. & Standal, S.:(2005) kapittel 24: Sykepleiedokumentasjon (Side ) Fra verket Grunnleggende Sykepleie bind 4 Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. & Skaug, E.A., (redaktører) Gyldendal Akademiske forlag Ehrenberg, A., Ehnfors, M. & Smeby B.(2001): Auditing nursing content in patient records Scandinavian Journal of the Caring Sciences 2001;15: Heggdal, K. (1999): Sykepleiedokumentasjon Universitetsforlaget OSLO 1999 Sjølvalgt litteratur Kaplex nettleksikon: lest Sjølvalgt litteratur Karlsen, R. (2004): Fin i kontakten. Sykepleien.no nr Sjølvalgt litteratur Karoliussen, M. & Smeby, K.L. (1981): Sykepleie fag og prosess Universitetsforaget AS, Oslo Sjølvalgt litteratur Kompetansesenteret for IT i helse og omsorgssektoren AS (KITH)(2003): Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjon av sykepleie, nasjonal standard 2003)

30 Trondheim: KITH Sjølvalgt litteratur Kunnskapsforlaget (1998) Lille Norske leksikon Aschehoug & Co. A/S og Gyldedal Norsk Forlag ASA, OSLO 1998 Sjølvalgt litteratur Lov om helsepersonell ( nr.64) (Helsepersonelloven) Fra internett : Sjølvalgt litteratur Moen, A., Hellesø, R., Quivey, M. & Berge, A. (2002): Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Faglige og juridiske utfordringer og krav til journalføring for sykepleiere. Akribe forlag. Oslo NANDA ( ): Sykepleie- diagnoser. Definisjoner & klassifikasjon Akribe. Sjølvalgt litteratur Norsk Sykepleierforbund (NSF), Oslo ved Hage, A., Instefjord,T.B., Orlund, L., Pettersen, H.A., Skoglund, A. & Svendsen, T. (2005): Sykepleiens verdi. Et prosjektarbeid fra Norsk Sykepleierforbund, Oslo Juni 2005 Lest fra internett : C25C125702E003B3C1/$file/Sykepleiens%20verdi.pdf Sjølvalgt litteratur Ruland,C.M. (2000): Helse- og sykepleie-informatikk. Hvordan IKT kan bidra til utvikling av en bedre helsetjeneste Gyldendal Norsk Forlag AS 2000 Sosial- og helsedepartementet (2002): Forskrifter for pasientjournal (forskrift nr. 1358) Oslo. Lest fra internett : html Sjølvalgt litteratur Wikipedia, den frie encyklopedi: (lest og henta fra internett ) Sjølvalgt litteratur

31 Vedlegg 1: ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON I forbindelse med innføring av DIPS i Universitetssjukehuset- sletta navn, har avdelingsledelsen ved Spesialpsykiatrisk avdeling nedsatt en prosjektgruppe som skal jobbe med å innføre elektronisk sykepleiedokumentasjon (ESD) ved sengepostene, AP, RoP, SP-A og SP-B. Gruppen er nedsatt for 3 måneder med oppstart i nov-04, og skal jobbe med dette 2 dager/uken (tirsdager og onsdager) Prosjektgruppe: Oppl.sykepleier sletta navn prosjektleder Psyk.sykepleier sletta navn Psyk.sykepleier sletta navn Kontorfagarbeider sletta navn Referansegruppe: Avd.sykepleiere: sletta navn sletta navn sletta navn sletta navn Fagutv.sykepleiere: sletta navn sletta navn sletta navn Kontorfagarbeidere: sletta navn sletta navn sletta navn sletta navn Andre: Miljøterapeut sletta navn og spesialhjelpepleier sletta navn Styringsgruppe: Avd.leder sletta navn og kontorleder sletta navn Prosjektgruppen skal ha et tett samarbeid med referanse- og styringsgruppen. Prosjektleder innkaller til månedlig møter med referansegruppen. OVERORDNET MÅL Innføre og ta i bruk DIPS elektroniske sykepleiedokumentasjon ved samtlige sengeposter på SPA. Utnytte funksjonaliteten fullt ut og utvikle det faglige innhold. Få nedfelt faglig innhold i elektronisk sykepleiedokumentasjon HOVEDMÅL Beskrive hvordan elektronisk sykepleiedokumentasjon skal fungere samtidig som kvalitet og nytteverdi øker Gjennomføre opplæring som gjør at personalet fullt ut behersker den tekniske siden ved ESD. Beskrive hvordan avdelingen skal utvikle dokumentasjonen slik at dem blir vesentlig mer faglig presis slik at den gir et tilstrekkelig grunnlag for forsknings- og sammenligningsarbeid. Lage prosedyrer ift skriving av pleieplaner og rapporter Prosjektet avsluttes med en prosjektrapport. DELMÅL Faglig innhold, maler og prosedyrer skal være et felles anliggende for samtlige sengeposter ved SPA Realisere prosjektet innen dagens bemanningsressurser utover midler til program og maskinvare samt til begrenset opplærings- og veiledningsbistand. Tilleggsinformasjon: ESD gruppa avslutta sitt arbeid i september virketida ble 10 måneder ikke 3 som først planlagt

32 VEDLEGG 2 Pleieplan nr Antall tema i planen med sjukepleiediagnoser Antall tema i planen uten sjukepleierdiagnoser , Ikke pleieplan , ikke pleieplan Medisinsk diagnose 0? Tabell 1 sjukepleiediagnoser i papirkardex

33 VEDLEGG 3 Pleieplan nr Antall tema i planen med sjukepleiediagnose Antall tema i planen uten sjukepleierdiagnoser Tabell 2 sjukepleiediagnoser i datapleieplaner

34 VEDLEGG 4 Pleieplan NANDA diagnose Fritekstdiagnose nr Tabell 3 NANDA sjukepleiediagnose og fritekst sjukepleiediagnoser i dataplaner

35 VEDLEGG 5 Pleieplan nr Antall NANDA diagnoser i pleieplanen Tillegg i friktekst til NANDA diagnose Tabell 4 antall NANDA sjukepleiediagnoser med tillegg av fritekst

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER!

PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 1 PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Gro Wangensteen Psykiatrisk sjukepleier Seksjon for Alderspsykiatri

Detaljer

Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis

Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis VEDLEGG 9 1 Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis Blir pleiere bedre å beskrive hva de gjør når de skriver på data? Prosjektansvarlig leder psykiatrisk

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

http://www.unn.no/category11302.html

http://www.unn.no/category11302.html http://www.unn.no/category11302.html Innhold Innhold Innhold... ii Sammendrag...1 Innledning...2 Teori...4 Klassifikasjon...4 Sjukepleiediagnose...5 Fritekst og sjukepleiediagnoser...6 Metode...7 Bakgrunnsopplysninger

Detaljer

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis

Detaljer

Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon. Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal

Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon. Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal 2004-2005 2005 Halvard Dalen Kurt Nedenes Problemstilling Hvordan påvirker bruk av beslutningsstøttesystemer

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post.

ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post. Opppsummering innførinngsuka på APP ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post. Prosjektet har vært forberedt over lang tid hvor det er tatt ut 6 superbrukere i posten.

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10

3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10 Innhold: 1.0 Innledning... 2 2.0 På startlinjen... 3 3.0 Underveis i løpet... 5 4.0 Ved målstreken... 10 Kilder:... 11 1 1.0 Innledning Jeg småløp opp trappetrinnene til sykehjemsavdelingen jeg hadde praksis.

Detaljer

START behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering

START behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering START behandlingsplan Marita Solem Barseth Erik Kroppan START behandlingsplan Short Term Assessment of Risk and Treatability (START) er et strukturert klinisk instrument for vurdering av risiko og behandling

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling.

Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling. UNN,, SPESIIALPSYKIIATRIISK AVDELIING ÅSGÅRD PROSJEKTRAPPORT ELEKTRONISK SJUKEPLEIEDOKUMENTASJON 2005 Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Teknisk mal for oppgaveskriving

Teknisk mal for oppgaveskriving Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse Fakultet for helsefag Teknisk mal for oppgaveskriving For bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog. Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum

Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog. Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum Ord gjør noe med hvordan vi tenker. Diffust tåkeprat skaper avstand

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Kompetanseutvikling og EPJ

Kompetanseutvikling og EPJ Kompetanseutvikling og EPJ Anne Moen Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, UiO 04.12.12 Agenda Utfordringer bakteppe for kompetanse og EPJ ehelsekompetanse (2010) Kompetanse

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser

Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser NSFs ehelsekonferanse 14. mai 2009 Knut Hellwege Prosjektleder/Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF knut.hellwege@helse-sorost.no, Mobil:934-01665

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelorutdanningen i sykepleie Student: Studentummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå Bachelor

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer

DRI 3001 Våren 2014 Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren 2014 Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Litt om bruk av teori Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Hvordan bli bedre skrivere i EPJ Nina Misje Heggøy - Hilde Lind Grinde - Rossana Merello Forskningsdagene 2013 Bakgrunn Prosjekt sykehjem

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO BRUK AV ELEKTRONISK DOKUMENTASJON I SYKEPLEIETJENESTEN Papir- eller elektronisk dokumentasjon gjør det noen forskjell? Anne Berger Sørli Hovedoppgave ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag UNIVERSITETET

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

hva virker, hvorfor og hvordan?

hva virker, hvorfor og hvordan? Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

HelsIT 2013 Trondheim Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin.

HelsIT 2013 Trondheim Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. HelsIT 2013 Trondheim 19.09.13 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. Styremedlem Nfas Disposisjon - Kort historikk - Journal som

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i lopedi (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema via e-post,

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene

Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Status pr 27. mars 2009: Forprosjekt ferdig Presentere forprosjekt for oppdragsgiver? Kommentarer må innarbeides i hovedprosjektet Hovedprosjekt

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

En avdelingsleder to avdelinger.

En avdelingsleder to avdelinger. En avdelingsleder to avdelinger. Sluttevaluering Dato: 03.06.03 Oppdragsgiver: Lederteam Stiftelsen Hvasser Utarbeidet av: Søren Lindstrøm Carl Olav Håheller Jensen Birgit Raknes Gro Kristiansen Vedlegg:

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer