Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling."

Transkript

1 UNN,, SPESIIALPSYKIIATRIISK AVDELIING ÅSGÅRD PROSJEKTRAPPORT ELEKTRONISK SJUKEPLEIEDOKUMENTASJON 2005 Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING FORARBEID Opplæring Tilnærming til DIPS Brukeroller og tilganger Faglige aspekter OPPLÆRING OG GJENNOMFØRING Samarbeid med Sjukepleiedokumentasjon DIPS innføring Opplæring PILOT Opplæring og innføring ved øvrige sengeposter, SPA OPPSUMMERING ETTER INNFØRINGEN AV DIPS Datautstyr og brukerroller Prosjektgruppe ESD sin funksjon Status opplæring etter innføringsuka Status pleieplaner (behandlingsplaner) Veiledende pleieplaner AVSLUTNING Sluttføring og evaluering av DIPS ESD gruppas oppsummering Etterarbeid Avslutning...14 Referanser:...15 Vedlegg:

3 1. INNLEDNING I forbindelse med innføring av DIPS journalsystem v/universitetssykehuset Nord Norge (UNN) i 2003 ble det forespeilet at UNN ville gå til innkjøp av modul sjukepleiedokumentasjon i DIPS ganske raskt. Dette viste seg å dra litt ut og derfor tok Spesialpsykiatrisk avdeling (SPA) initiativ til å arrangere et seminar våren 2004 om dette tema. DIPS v/sykepleier Kåre Flø ble invitert som foreleser. Allmennpsykiatrisk avdeling, Psykiatrisk senter for Troms og Karlsøy og representanter fra UNN somatiske avdelinger var invitert med. Spesialpsykiatrisk avdeling besluttet å sette i gang med forberedelser for å bedre kvaliteten på sjukepleiedokumentasjon i forbindelse med innføringen. Det ble satt ned ei gruppe bestående av avdelingssjukepleiere, fagutviklingssjukepleiere sekretærer og et miljøpersonal for å drøfte hvordan en kunne tilrettelegge arbeidet med opplæring, hvem som skulle opplæres, skrive/lesetilgang og faglig tilnærming. Høsten 2004 ble 3 personer engasjert for å implementere elektronisk sjukepleiedokumentasjon i avdelingens 4 sengeposter. Prosjektgruppa hadde nært samarbeid med avdelingsleder, kontorleder og opplæringssjukepleier. 1.1 Mandat prosjektgruppe SPA (Vedlegg 1) Prosjektgruppa består av: Psykiatrisk sjukepleier Kontorfagarbeider Psykiatrisk sjukepleier Harald Igesund Linda Dybdal Gro Wangensteen Prosjektgruppa elektronisk sjukepleiedokumentasjon (ESD) startet sitt arbeid i november 2004 og fullførte sitt oppdrag september Følgende skulle utføres: Lære dataprogrammet DIPS Finne ut om bruk av programmet kan bedre sjukepleiedokumentasjonen og gjøre den bedre anvendbar for fagutvikling og forskning Lage undervisningsmateriell og planlegge opplæring Innføre DIPS sjukepleiedokumentasjon på SPA sine 4 sengeposter Prosjektmedlemmene har vært frikjøpt og jobba 2 dager i uka. Referansegruppe: Avdelingssjukepleiere, fagutviklingssjukepleiere, sekretærer og miljøpersonale. Styringsgruppe: Avdelingsleder: Grete Furu Opplæringssjukepleier: Laila Engen Kontorleder: Vivian Bjellmo (er også medlem i DIPS Admin gruppa på UNN) 3

4 Møtevirksomhet Faste møter med referansegruppa og ukentlige møter med styringsgruppa. Prosjektleder Ann Britt Nilsen som leder Sjukepleiedokumentasjon DIPS innføring v/unn Oversjukepleie-møtene ved UNN i Breivika Prosjektgruppe ESD har også møtt med oversjukepleiere/sengeposter ved psykiatriske avdelinger, UNN 4

5 2. FORARBEID Spesialpsykiatrisk avdeling ved UNN har 4 sengeposter. Sikkerhetspost A Sikkerhetspost B Alderspsykiatrisk post Rus og psykiatriposten Avdelingen har 38 sengeplasser og ca 150 ansatte som arbeider turnus. 2.1 Opplæring Det ble gjort en systematisk undersøkelse av ferdighetsnivået når det gjelder grunnleggende dataferdigheter hos pleiepersonale i sengepostene.(vi har valgt å kalle personalgruppa med ulik utdanningsbakgrunn for pleiepersonell) Vi laget en tredelt klassifisering av ferdighetsnivå - Nybegynner: ingen erfaring fra bruk av data - Kompetent: klarer å bruke program, kan lese e-post, bruke Internett og lignende - Viderekommen: Gode dataferdigheter, vant til å bruke hjelpesystemer, sjølhjulpen ved feilmeldinger. Ut fra ulik datakompetansen ble det gitt tilbud om opplæring for den enkelte. Vi valgte å ikke gi undervisning i grupper, men heller bruke tid til en og en for behovstilpasset opplæring. Målet var at ingen skulle starte opplæring i DIPS uten først å beherske grunnleggende dataferdigheter. 2.2 Tilnærming til DIPS Prosjektgruppe ESD lærte seg DIPS og vurderte bruk og begrensninger ifht tekniske muligheter som programmet gir. DIPS sin brukermanual vurderte vi som god, men for omfattende. Vi har derfor utvikla et eget hjelpesystem for grunnleggende sykepleieprosedyrer i DIPS og for pleieplandelen (vedlegg 2) ESD gruppa har deltatt på følgende: 1 dags opplæring med DIPS for kontorpersonale Opplæring i elektronisk rekvirering/lesing av laboratorieprøver Gjennomgang av rapporter fra flere sjukehus der de hadde tatt i bruk data for dokumentasjon av sjukepleietjenesten bidrag til helsehjelp. Besøk ved sjukehuset i Førde for å se hvordan de brukte DIPS ved en medisinsk sengepost. Igesund reiste sammen med prosjektlederen på UNN Sykepleiedokumentasjon DIPS innføring, Ann Britt Nilsen, samt 2 andre. DIPS behandlingsplan i sjukepleiemodul, kalles i praksis for pleieplan. Vi har i denne rapporten valgt å bruke begrepet pleieplan. For å tilnærme oss DIPS og bruken av den la vi inn eksisterende pleieplaner fra postene for å se konkrete eksempler på hva som er mulig, og hva som blir annerledes ved omlegging fra penn til tastatur. 5

6 2.3 Brukeroller og tilganger Diskusjoner om tilganger og brukerroller for det enkelte pleiepersonale førte til at det ble vurdert at kun personale som hadde et fast tilsettingsforhold til UNN/SPA skulle få tilgang til DIPS. Det skulle utvikles brukerroller som passet til den enkelte personalets virkefelt/kompetanse/behov for informasjon. - Hjelpepleier /miljøterapeut: Lese/skrivetilgang til sjukepleiedokumentasjon og lesetilgang til øvrig journal på den posten vedkommende arbeider. - Sjukepleier: Tilgang som overfor samt alle SPA sine sengeposter da sjukepleierne av og til tilkalles for medisinering og sjukepleieoppgaver - Assistent/deltidsansatte: Tilgang til å lese og skrive sjukepleiedokumentasjon på den posten de er ansatt Vi så imidlertid tidlig i pilotuka at vi måtte endre standpunkt og la ekstravakter få tilgang til assistentrollen. Vår virksomhet nytter i stor grad (ufaglærte) assistenter som vikarer i sengepostene. DIPS blir eneste kilde for å hente ut opplysninger om pasientene, og det blir lite tilfredsstillende at ekstravaktene blir avhengig av fast personells mulighet/tid til å hente ut disse. Det vil også kunne medføre at viktig informasjon ikke når fram og dermed reduserer kvalitet og sikkerhet på pasientbehandlingen. Helsepersonelloven sier at helsepersonell som yter sjølstendig helsehjelp er den som plikter å dokumentere det han gir av helsehjelp. (LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. 39) 2.4 Faglige aspekter (se referanseliste) Vi leste litteratur angående: Dokumentasjon i sjukepleiefaglig perspektiv Lovverket ifht dokumentasjon Data og sjukepleiedokumentasjon Norsk Sjukepleie Forbund sin veileder ang IKT Klassifiseringssystemene: NANDA, NIC og NOC Andre klassifiseringssystemer/språk og beslutningsstøttesystemer i sjukepleien Dette bidro til at vi fikk den oppfatning at DIPS sin løsning med behandlingsplan og standardiserte språk kunne brukes til heve kvaliteten til forskjell fra den papirbaserte sjukepleiedokumentasjonen som benyttes på SPA. I tillegg ville en overgang til DIPS gi et bedre grunnlag for fagutvikling og forskning ved lettere å kunne sammenlikne data og ta ut statistikk osv. Vi utarbeidet et faglig fundament som samtidig også gir oppskrift for hvordan rapport og pleieplan skal føres.(vedlegg 3) DIPS legger føring for fragmentering av rapporten ved å ha en rapportmal med 12 funksjonsområder, noe UNN har valgt å bruke. 6

7 Klassifiseringssystemer i sjukepleiedokumentasjon: Diagnosene og tiltakene i NANDA og NIC er ordnet innunder de ovenfor nevnte funksjonsområder i DIPS. Dette kan ses som er fordel og en begrensning. En fordel er at det blir lettere å finne fram i de standardiserte begrepene. En kan f. eks. begrense søk etter diagnoser/tiltak til ett bestemt funksjonsområde. I tillegg er alle diagnoser/tiltak i behandlingsplanen merket med funksjonsområde, slik at det blir enklere å skrive rapport/notat. En utfordring er at det ofte er et definisjonsspørsmål hvilke funksjonsområde de forskjellige diagnoser/tiltak hører inn under, og mange diagnoser/tiltak dekker flere funksjonsområder. Oppsettet i DIPS ble vurdert som en bidragsgivende faktor til at kvaliteten på sjukepleiedokumentasjonen kunne heves pga den overnevnte kombinasjonen av oppsett og mulighet for valg av standardbegreper i NANDA og NIC. En kompliserende faktor ved å flytte sjukepleiedokumentasjonen fra papir til data er at det ikke er samsvar i DIPS mellom de maler som samler opplysninger slik en er vant til i papirkardex. Det er ikke ukjent at en del virksomheter ved innføring av dataverktøy lager maler helt lik papirversjonene for å lette overgangen til nytt verktøy. Prosjektgruppe ESD vurderte ulik maler i papir og DIPS som en av faktorene som gjør sjukepleiedokumentasjonen mindre oversiktlig. Det kan også derved redusere sikkerhet i informasjonsutvekslinga. Det er særlig tre dokumentmaler som savnes: Hovedkort Eiendelsregistrering Kurver og lister av div slag. 7

8 3. OPPLÆRING OG GJENNOMFØRING Gruppa starta sin arbeidsprosess i november Samarbeid med Sjukepleiedokumentasjon DIPS innføring Ganske umiddelbart etter oppstart Prosjektgruppe ESD ble det ansatt en prosjektleder i UNN: Sjukepleiedokumentasjon DIPS innføring Hun tiltrådte , men allerede før prosjektet hennes starta hadde vi kontakt. Hun arrangerte og var med på turen til Førde og møtte hos oss på Åsgård i oppstarten for å få informasjon om vårt interne prosjekt og gi informasjon om prosjektet hun leder. Vårt prosjekt og oppdrag måtte tilpasses og innordnes med UNN sitt prosjekt; Sjukepleiedokumentasjon DIPS innføring. Følgende pilotavdelinger ble valgt ut: Nyremedisinsk avdeling Nevrokirurgisk avdeling Spesialpsykiatrisk avdeling ved Alderspsykiatrisk post (APP) Målet var at pleietjenesten skulle skrive daglig rapport i DIPS. (Nilsen & Størmer 2005) 3.2 Opplæring PILOT (Vedlegg 4 og 5) Opplæring ble gitt og organisert ved at 6 superbrukere på hver post først ble lært opp i DIPS og deretter var det disse 6 som skulle lære alle kollegene å bruke DIPS i løpet av en PILOT/innføringsuke uke. Superbrukerne fordeles utover alle vaktskift i løpet av innføringsuka og lærer opp hver enkelt kollega etter tur og under mottoet: Learning by doing. Her har man superbrukere på alle vaktskift dag/aften/natt. Det var prosjektleder Ann Britt Nilsen som ga opplæring i DIPS til våre superbrukere på APP. Det var 1 opplæringsdag samlet med superbrukerne fra de andre postene i pilotprosjektet. Det ble gitt sikkerhetsundervisning fra IKT avdeling v/ Per Bruvoll. Prosjektgruppe ESD holdt fire undervisninger á 1 time for alle ansatte på APP om temaene: - DIPS med funksjonsområder for rapport og behandlingsplaner med standardiserte språk - Pilotuka, gjennomføring og målsetting - Visning av DIPS på lerret via projektor Hensikten var å forberede personalet og dermed minske/fjerne motstand mot endring som omstillingsprosjekter kan medbringe. Pilotuka var til Prosjektgruppe ESD utarbeidet en liste over opplæringsmål for grunnleggende ferdigheter i DIPS som alle personal skulle ha opplæring i. Dette fant vi ikke var tydeliggjort tilstrekkelig i prosjektleders opplæring til superbrukerne. 8

9 Etter superbrukernes opplæring fikk prosjektgruppe ESD tilbakemelding om at de ikke var trygge nok til å drive opplæring. Vi samlet dem derfor til ekstra veiledning og opplæring i ukene før pilotuka. Det ble skrevet rapport etter pilotuka 3.3 Opplæring og innføring ved øvrige sengeposter, SPA Pleieplanen er knytta direkte til bildet for daglig rapport i DIPS. Etter vår vurdering er det som nevnt tidligere kunstig å skille disse to delene av sjukepleiedokumentasjonen. Vi anså derfor også det som kunstig å skille opplæring av disse ferdighetene. Vi bestemte derfor at opplæringa også skulle omfatte pleieplan. Dette fikk vi gehør for av prosjektleder, UNN. For Rus- og psykiatriposten og Sikkerhetspost A og B ble opplæringa slik: - Undervisning til superbrukerne i tre grupper av 2 dager. 1 dag opplæring i grunnleggende DIPS 1 dag opplæring i pleieplan i DIPS - Informasjonsmøte om DIPS. DIPS med funksjonsområder for rapport og pleieplaner med standardiserte språk Pilotuka, gjennomføring og målsetting Visning av DIPS på lerret via projektor - Sikkerhetsopplæring ved IKT avdeling Per Bruvoll. 1 time for hver sengepost Undervisning til superbrukerne: (Vedlegg 6) Begge dager startet med muntlig gjennomgang av dagens tema og relaterte aspekter. Gjennomgang av DIPS prosedyrer via projektor Øvelser I DIPS resten av dagen med hjelp av prosjektgruppe ESD til den enkelte superbruker. Trening i å gi opplæring. Organisering/planlegging av innføringsukene på sengepostene. Innføringsuke for Sikkerhetspost A og B: uke 16/2005. Innføringsuke for Rus- og psykiatriposten: uke 18/2005. Prosjektgruppa var tilgjengelig, både ved personlig oppmøte og telefonstøttetjeneste alle dager i innføringsukene. 9

10 4. OPPSUMMERING ETTER INNFØRINGEN AV DIPS 4.1 Datautstyr og brukerroller Vår erfaring er at det tekniske og praktiske har gått uten nevneverdige problemer. Kontorleder har hatt ansvar for og utført bestillinger av maskinpark og installasjoner. Det har vært maskinelle/nettverkstilkoplings- problemer ved alle postene første dagen i innføringsuka. Dette har vært retta opp raskt ved hjelp av oss, kontorleder og IKT avdelingen. Tilganger og brukerroller som ikke har fungert ved oppstart ble raskt rettet opp av kontorleder. Vi ser i fortsettelsen at det i noen tilfeller går for lang tid mellom oppmelding til nettverk og mottatt tilgang og at dette er en flaskehals for å gi personalet tilgang til DIPS. Kontorleders mulighet til å endre brukerroller og passord er meget fordelaktig og effektivt. Forberedelsene av tilganger for personalet ved oppstart var en forutsetning for å kunne få personalet inn i DIPS. 4.2 Prosjektgruppe ESD sin funksjon Vår funksjon i innføringsukene har vært forskjellig fra pilotuka på Alderspsykiatrisk post og avdelingens øvrige sengeposter. Vi var å tilstede og bidro i stor grad i opplæring på Alderspsykiatrisk post. Dette skyldes i noen grad arbeidspresset som var på posten i pilotuka og at superbrukerne muligens ikke var nok forbredt til oppgaven. Det var hensiktsmessig for oss å kunne delta og bidra i denne fasen. For de øvrige sengepostene hadde superbrukerne det fulle ansvaret for opplæringa i innføringsuka. Prosjektgruppe ESD bidro med hjelp til pleieplanskriving og ellers å være tilgjengelig for spørsmål. Det har vært en del henvendelser til oss uten at vi kan dokumentere omfanget fra hver sengepost. 4.3 Status opplæring etter innføringsuka Alle postene oppnådde målsetningen om å føre alle daglige rapporter i DIPS fra innføringsukas første dag. Alle postene forholder seg til funksjonsområdene i rapportmalen. Antall opplærte i innføringsuka:109 (APP: 35, SP-A: 27, SP-B: 23, RoP: 24) Superbrukergruppene på de respektive postene har fått ansvaret for å planlegge hvordan de etter innføringsuka skal nå hele personalgruppa og nye ansatte med opplæring i DIPS. 10

11 4.4 Status pleieplaner (behandlingsplaner) Superbrukerne på APP fikk opplæring i pleieplan i DIPS først etter pilotuka. De øvrige postenes superbrukere fikk opplæring i pleieplan før pilotuka. Det er likevel vår erfaring at resultatet av denne satsningen, til tross for grundig opplæring og støtte, ikke medførte at alle superbrukerne følte seg kompetente til å videreføre opplæringen med pleieplaner. Variasjonen i mestringsgraden er antakelig grunnet i faglig bakgrunn og personlig kompetanse hos superbrukerne. Personal uten helsefaglig bakgrunn har i varierende grad erfaring med skriving av pleieplaner. Kontorpersonalets bidrag var primært i den tekniske delen av opplæringa. Vårt framlegg og undervisning er også en vurdering som må komme med her. Undervisning til mange personer med ulikt ferdighetsnivå og faglig ståsted viste seg å være en utfordring. Vi så også stor variasjon i motivasjonen for å tilegne seg denne ferdigheten hos den enkelte superbruker. DIPS sin løsning for oppsett av pleieplaner har også bidratt til å vanskeliggjøre denne prosessen. Brukerne blir tvunget til å formulere problemstillinger tiltak forordninger, noe som det for mange har tatt lang tid å venne seg til. I tillegg er brukergrensesnittet lite intuitivt, det kreves mye øvelse før det sitter i fingrene. Innføring av NANDA og NIC i denne fasen kompliserte situasjonen ytterligere. DIPS sin støtte for disse standardbegrepene begrenser seg til en opplisting av NANDA-diagnoser og NIC-tiltak, i tillegg inneholder hjelpesystemet en norsk oversettelse av definisjonene til NANDA-diagnosene. Den eneste tilgangen til definisjoner av NIC-tiltak og til NIC forordninger er via engelsk litteratur (ikke lagt inn i DIPS men finnes som ordinær papirbok). Disse problemene gjorde at målsettinga om at personalgruppa skulle mestre å bruke pleieplan og daglig rapport i èn dynamisk struktur ikke ble oppnådd. Superbrukerne tilegnet seg i ulik grad sjølstendighet i pleieplanskriving og det er derfor lite opplæring som ble gitt postenes øvrige personale. Etter innføringsukene har vi brukt tid på å støtte superbrukerne i oppgaven med opplæring i forhold til pleieplaner og tydeligere gi ansvaret for å drive sjukepleiedokumentasjon til et høyere/ønsket nivå på den enkeltes post. Antall pleieplaner pr post er derfor variabel. Graden av hvor mye planene er revidert underveis er også varierende. Pr hadde 22 av 30 pasienter pleieplan. 11

12 4.5 Veiledende pleieplaner (vedlegg 7) Vi har laget og lagt inn 9 veiledende pleieplaner i DIPS produksjon. Tema for pleieplanene er laget etter kjennskap til postenes mest vanlig problemstillinger. Vi ser at NANDA og NIC er relativt ukjente og lite tilgjengelige standardbegreper. Flere av dem er lite intuitive og med en uvant språkvalør i begrepene som gjør at personalet, særlig de uten helsefaglig bakgrunn, vanskelig ser sammenhengen mellom standardbegrepene og problemstillingene i yrkeshverdagen. Å sette sammen diagnoser, tiltak og forordninger i veiledende pleieplaner er et virkemiddel vi vurderer som en hjelp til å raskere kunne velge standardbegreper og lage pleieplaner. De veiledende pleieplaner vi har tilvirket må ikke ses som annet enn en mulighetsbase og det presiseres at det faglige ansvaret for en oppsatt pleieplan er den enkelte pleiers. Dette vil være likt for den fritekstbaserte pleieplanen vi fremdeles har mulighet for å lage i DIPS. 12

13 5. AVSLUTNING 5.1 Sluttføring og evaluering av DIPS (vedlegg 8) Avdelingsledelsen ønsker å samle erfaringer med bruk av det standardiserte språket og det ble derfor gjennomført en fagdag den 2. september 2005 for å diskutere erfaringene så langt. Det var 34 deltakere. Dagens program var fremlegg av prosjektrapport, erfaringer fra Alderspsykiatrisk post og gruppearbeid for samtlige sengeposter. 5.2 ESD gruppas oppsummering Vi konkluderer med at sykepleiedokumentasjonen er blitt bedret i løpet av prosjektperioden. Daglig rapport er strukturert etter funksjonsområder og fritekstfortellerstilen blir redusert til fordel for poengtert informasjon som en lettere finner igjen under aktuelt funksjonsområde. Pleieplanene i elektronisk form har blitt mer strukturerte. I tidligere pleieplaner på papir ble som oftest tiltak listet opp uten tilhørende problemstillinger. Brukergrensesnittet i DIPS tvinger fram en struktur med problemstilling/diagnose og tilhørende tiltak og forordninger. Det er likevel rom for forbedringer, f. eks finnes det ikke felter for målsetning og evaluering av tiltak, noe helsepersonell er forpliktet til å dokumentere. (Forskrift om pasientjournal 8) Innføring av NANDA og NIC har gjort pleierne mer bevisst på presis formulering av problemstillinger og tiltak. Pr er kun 10 % av diagnosene og tiltakene (14 av 89 og 10 av 113 respektive) skrevet i fritekst. Faktorer som vil senke antall fritekst diagnoser/tiltak vil være bedre støtte fra DIPS og etter hvert større kunnskap om klassifiseringsbegrepene hos pleieplanskriverne. Det er begrenset hvor mye tid hver enkelt kan sette av i en hektisk hverdag til å finne fram i det omfattende kodeverket. Her er de veiledende pleieplanene et virkemiddel til å raskt få satt inn en pleieplan, men i hvilken grad disse er benyttet har ESD gruppa ingen mulighet til å undersøke. Muntlige tilbakemeldinger fr a pleiepersonalet tyder på at de ansees som nyttige. Den faktoren som har vært mest hemmende i opplæringsperioden er brukergrensesnittet til pleieplanmodulen i DIPS. Vi opplever det som lite intuitivt og gammeldags, med bruk av mange dialogbokser og intrikate framgangsmåter for å komme fram til målet. De fleste av superbrukerne har hatt behov for mange timer opplæring/veiledning før de på egen hånd har klart å utarbeide en pleieplan. Vi mener at det er rom for store forbedringer på dette området. 13

14 5.3 Etterarbeid Etter avslutningen på ESD prosjektet i september 2005 vil det arbeides videre med relaterte problemstillinger knytta til sjukepleiedokumentasjon og innføring av data/dips. Vi nevner noen: Evalueringsprosjektet til konsulent ved IKT-avdeling, UNN Gunnar Ellingsen og stipendiat ved St. Olavs Hospital Glenn Munkvoll, Psykiatrisk sykepleier Gro Wangensteen skriver sammenlikningsprosjektet sykepleiediagnoser før og etter innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon som avsluttende eksamensoppgave ved studiet Elektronisk sykepleiedokumentasjon ved Høgskolen i Molde. Oppstart av forskningsprosjekter i kjølevannet av innføring av DIPS sjukepleiedokumentasjon? Søknad om midler til forprosjekt sendt til NNPF (helse Nord-midler) (vedlegg 9) Brev til DIPS ASA fra Prosjektgruppe ESD med ønsker om forbedringer og påpeking av feil i programvaren DIPS En arbeidsgruppe jobber ut flere maler i DIPS slik at vi kan bli papirløst sjukehus i 2006 Denne rapporten samt litteraturlister vi har utarbeidet blir lagt ut på intranett ved spesialpsykiatrisk avdelings sider Avslutning Ved å sette fokus på sykepleiedokumentasjon i behandlingsplanen, mener vi nå å være godt i gang med en kvalitetsforbedring. Dette for både å oppfylle dokumentasjonsplikten og å følge vårt faglige ideal om god dokumentasjon. Dokumentasjonen skal dessuten bidra og synliggjøre pleietjenestens bidrag i den helsehjelpa sjukehuset gir, samt bidra til faglig utvikling og forskning. Hvor god sjukepleiedokumentasjonen vil være på SPA`s sengeposter vil variere av ulike årsaker: ulik faglig bakgrunn hos pleierne føringer og prioriteringer fra ledelsen de enkelte posters behov og muligheter for dokumentasjon innenfor dataprogrammet DIPS. Vi ser i kjølevannet at med innføring av sjukepleiedokumentasjon på data følger det endrede samarbeidsformer innad i egen pleiegruppe og med andre yrkesgrupper. Dokumentasjonen som før var VÅR er nå tilgjengelig for samarbeidende grupper og vi ser allerede at dette kan få betydning for bl.a. tidsbruk og andre gruppers kjennskap til pleiens arbeid. Det kan medføre endring i bruk av rapporttid og økt faglig presisering. Innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon har også medført at dokumentasjonen er mer tilgjengelig for andre faggrupper (leger og psykologer), noe som har gitt en positiv effekt. Vedlegg: 1. Mandat prosjektgruppe Spesialpsykiatrisk avdeling 2. Hjelpesystemene 3. Faglige fundament 4. Opplæringsmål for grunnleggende ferdigheter i DIPS 5. Rapporten etter pilotprosjektet 6. Opplæringsmål for superbrukeropplæringa dag 1 og dag 2 7. Veiledende pleieplaner 8. Referater fra fagdagen 2.september 9. Søknad om forprosjekt til NNPF 10. Brev til DIPS Admin 14

15 Referanser: Ackley, B.J. & Ladwig, G.B. ( 2004) : Nursing Diagnosis Handbook. A guide to planning care (Sixth Edition). Mosby Aven, B. & Prosjekt ESD Førde sentransjukehus. ( 2003) : Sluttrapport Prosjekt elektronisk sykepleiedokumentasjon. Eit samarbeidsprosjekt mellom Dips Asa Diakonhjemmet sykehus og Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane/Førde Sentralsjukehus. Førde Sentralsjukehus. Bach, G.( 2003, revidert): Kith. Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjon av sykepleie. Helse Sør RHF, v/ Sørlandet sykehus HF, Arendal. Bjørkdahl, A.( 1999): Psyk-Vips. Att dokumentera psykisk omvårdnad enligt VIPSmodellen. Stundentlitteratur. Karlsen, R (2004): Fin i kontakten. Sykepleien.no nr Bunge, S. (??): Vips-modellen. Et dokumentasjonsredskap i sygeplejen. Aalborg sykehus. Clark, J. (2003): Naming nursing.(kap. 1 og 4). Hans Huber forlag. Dahl, K. (2002): Dokumentasjon og prosess: dilemmaer i et historisk perspektiv Tidsskriftet Sykepleien 22/2002 Dahle, J.G. & Dahle, B.(2004 ): Fra fri tekst til faste former. Sykepleien nr Dips Asa(2000): Sykepleiedokumentasjon i Dips. Dips Asa (??): Behandlingsplan- sykepleierutiner. Pingvintranett (intranett for Universitetssykehuset Nord-Norge. Dochterman, J. McCloskey & Bulechek, G.M.(2004): Nursing Interventions Classification (Nic). Fourth Edition. Mosby Ehnfors, M. Ehrenberg, A. Thorell-Ekstrand, I.(2000): Vips boken. Vårdførbundet & Forskning og utvikling ESD gruppa Lovisenberg Diakonale sykehus(??): Rapport Esd. Lovisenberg Diakonale sykehus. Fosshaug, S.Å.(2003): Sluttrapport prosjekt ESD. Et prosjekt for innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon. Lovisenberg Diakonale sykehus, klinikk for psykiatri. Holm, G. (2000): Sygeplejeviden skal forebygge ny Amandaskandale Sykepleiersken. Kompetansesenteret for IT helsesektoren (KITH)(2003): Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjon av sykepleie, nasjonal standard 2003 (side 7-54) Trondheim: KITH 15

16 Leira, H. T. (2003): Erfaringar med bruk av elektronisk sykepleiedokumentasjon ved medisinsk sengepost B Førde sentralsjukehus Førde Sentralsjukehus. Lindhardt, T. (nr 20/2002): Den grå kit Sygeplejersken Lindhardt, T. (nr. 20/2001): Dansk erfaring med at indføre VIPS modellen Sygeplejersken. Lov om helsepersonell ( nr.64) (Helsepersonelloven) Fra internett: Mason, C. (1999): Guide to practice load of rubbish? The influence of plans on nursing practice in five clinical areas in northern irland. Journal of advanced nursing nr 29 (2) Moen, A.(1999): Informasjonsteknologi i sykepleietjenesten. Utfordringer og muligheter. Akribe. Moen, A., Hellesø, R., Quivey, M. & Berge, A. (2002): Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Faglige og juridiske utfordringer og krav til journalføring for sykepleiere. Akribe forlag. Oslo Mølstad, K. (nr ): Veien til veiledende sykepleieplaner Tidsskriftet Sykepleien. S Nanda ( ): Sykepleie- diagnoser. Definisjoner & klassifikasjon Akribe. Nilsen, A.B., Størmer, J: prosjektplan for pilot Sykepleiedokumentasjon DIPS-innføring delprosjekt fase II universitetssykehuset nord-norge januar 2005 Norsk sykepleieforbund (??): Standardisering og ny teknologi for å oppfylle dokumentasjonskrav. Sårbehandling. Norsk sykepleieforbund. Norsk sykepleie forbund (2004,revidert utgave): Dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen. En veileder fra sykepleiernes forum for IKT og Dokumentasjon. Norsk sykepleieforbund Rønning, E. R. & Nørsett, A. ( ): Prosjektrapport Elektronisk sykepleiedokumentasjon. Pilotprosjekt Ved Diakonhjemmet sykehus høst /6-03. Diakonhjemmet sykehus. Solheim, K. & Winge, K. & Wogn-Henriksen, K. (1997): Alderspsykiatriens ABC. Et studieopplegg i alderspsykiatri tilrettelagt for pleie- og omsorgspersonell i helse- og sosialtjenesten i kommunene. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Sosial- og helsedepartementet (2002): Forskrifter for pasientjournal (forskrift nr. 1358) Oslo. Lest fra internett: 0.html 16

17 The American Nurses Assosiation (31.des 2001): Nursing Classification 1. Ana Continuing education Online journal of issue in nursing. Viksjø, T.A (2004) : Hvordan støtte EPJ et helhetlig pasientforløp. Dips Asa ( Warren, J.J & PhD & RN & FAAN & President (?? ): North American Nursing Diagnosis Assosiation. NCVHS Hearing on Clinical Coding and Classification Issue. Nanda????(LIGGER UNDER NANDA PÅ E OMRÅDET) Wilkinson, J.M. (2000): 7th Edition Nursing Diagnosis Handbook With Nic Interventions And Noc Outcomes. Prentice Hall Health. Aalborg sykehus (revidert april 2004): Vips kompendium (2.utgave). Aalborg sykehus. 17

ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post.

ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post. Opppsummering innførinngsuka på APP ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post. Prosjektet har vært forberedt over lang tid hvor det er tatt ut 6 superbrukere i posten.

Detaljer

PROGRAM FOR DAGSSEMINAR SPA ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON FYRHUSET FREDAG 02.09.05 KL 08.30-15.30

PROGRAM FOR DAGSSEMINAR SPA ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON FYRHUSET FREDAG 02.09.05 KL 08.30-15.30 PROGRAM FOR DAGSSEMINAR SPA ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON FYRHUSET FREDAG 02.09.05 KL 08.30-15.30 PROGRAM: 08.30-09.00 INNLEDNING VED LAILA ENGEN OG GRETE FURU 08.45 09.15 FRAMLEGG AV PROSJEKTRAPPORTEN

Detaljer

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2001

Nyhetsbrev Desember 2001 Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og

Detaljer

PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER!

PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 1 PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Gro Wangensteen Psykiatrisk sjukepleier Seksjon for Alderspsykiatri

Detaljer

Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis

Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis VEDLEGG 9 1 Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis Blir pleiere bedre å beskrive hva de gjør når de skriver på data? Prosjektansvarlig leder psykiatrisk

Detaljer

http://www.unn.no/category11302.html

http://www.unn.no/category11302.html http://www.unn.no/category11302.html Innhold Innhold Innhold... ii Sammendrag...1 Innledning...2 Teori...4 Klassifikasjon...4 Sjukepleiediagnose...5 Fritekst og sjukepleiediagnoser...6 Metode...7 Bakgrunnsopplysninger

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2002

Nyhetsbrev Desember 2002 Nyhetsbrev Desember 2002 God Jul og Godt Nytt År! 2. årgang Kjære medlem! Det er gledelig å kunne informere dere om at SfID har fått til sammen kr 20 000 i stipend som skal tildeles medlemmene i 2003!

Detaljer

Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon. Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal

Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon. Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal 2004-2005 2005 Halvard Dalen Kurt Nedenes Problemstilling Hvordan påvirker bruk av beslutningsstøttesystemer

Detaljer

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse: 14.03 Mb Boken gir en systematisk fremstilling

Detaljer

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse:12.45 Mb Boken gir en systematisk fremstilling

Detaljer

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag

HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag Avsluttende oppgave i Sykepleierens dokumentasjon og elektronisk pasientjournal FRA PENN TIL TASTATUR: KAN DET BLI FLERE OG BEDRE SJUKEPLEIEDIAGNOSER

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus

Detaljer

Målet med presentasjonen

Målet med presentasjonen Nye tilganger Målet med presentasjonen Kjenne til: Bakgrunnen for automatisk tilgangsstyring Hvilke konsekvenser innføring av automatisk tilgangsstyring i DIPS har for Sørlandet sykehus Automatisk tilgangsstyring

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI

Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI IKT løsninger/systemer i pasientforløpet HSØ EPJ Modernisering

Detaljer

Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere?

Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere? Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere? Noen betraktninger fra et utdanningsperspektiv på dokumentasjonspraksis, på ICNP og på utdanningenes bidrag i

Detaljer

Meldal Kommune. Sluttrapport

Meldal Kommune. Sluttrapport Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Introduksjon. Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere

Introduksjon. Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Sykehuset i Vestfold Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon til opplæring i regional EPJ

Detaljer

Prosjekt Regional standardisering klinisk dokumentasjon. Utarbeidelse av regionale standarder Prosedyrer, brukerveiledere og opplæring

Prosjekt Regional standardisering klinisk dokumentasjon. Utarbeidelse av regionale standarder Prosedyrer, brukerveiledere og opplæring Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Prosjekt Regional standardisering klinisk

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Introduksjon. Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere

Introduksjon. Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Sunnaas sykehus Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon til opplæring i regional EPJ Standardisering

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Bakgrunn Læringsnettverk i regi av KS og Folkehelseinstituttet Nasjonal satsing basert på

Detaljer

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold FASE 1 - NYANSATT Aktivitet DIPS E-LÆRING Basis Henvisning Opr planlegging Timebok Poliklinikk Behandlingsplan NYANSATT IKT ansvarlig for kursvedlegg

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke

Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke 26.04.2018 Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke Ikkebruketsålangtogvanskelignavnpåprosjekt Mangler knyttet til interne forhold 1. Ledelse 2.

Detaljer

Opprette behandlingsplan i sykepleie Somatikk (SO) (0706)

Opprette behandlingsplan i sykepleie Somatikk (SO) (0706) Opprette behandlingsplan i sykepleie Somatikk (SO) (0706) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 06.07.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Hvordan bli bedre skrivere i EPJ Nina Misje Heggøy - Hilde Lind Grinde - Rossana Merello Forskningsdagene 2013 Bakgrunn Prosjekt sykehjem

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én journal for hele helsetjenesten Sist oppdatert 21.mars 2017 2 Om Helseplattformen o o o o «Helseplattformen» er programmet som skal anskaffe og innføre ny pasientjournal for hele Midt-Norge For første

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Prosjektplan Elektronisk samhandling Prosjektplan Elektronisk samhandling Heidi Jacobsen 1 BAKGRUNN OG BEHOV...3 2 FORANKRING AV PROSJEKTET...3 3 FORMÅL OG MÅL...3 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...4 4.1 ALLE LEGEKONTOR I REGIONEN SKAL KUNNE

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS 1 Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS ble

Detaljer

Implementering av elektronisk sykepleieplan - resultater og erfaringer

Implementering av elektronisk sykepleieplan - resultater og erfaringer Implementering av elektronisk sykepleieplan - resultater og erfaringer Sidsel R. Børmark, RN, CCN, MNSc Klinisk stipendiat, Seksjon for sykepleieforskning UUS Torunn Wibe, RN, MNSc Prosjektleder/Oversykepleier

Detaljer

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens

Detaljer

Introduksjon - Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Sykehuset Telemark

Introduksjon - Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Sykehuset Telemark Introduksjon - Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Sykehuset Telemark Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon til opplæring i regional EPJ

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

MUSIT Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning. Hovedprosjektet og finansieringsbehov for prosjektet

MUSIT Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning. Hovedprosjektet og finansieringsbehov for prosjektet Hovedprosjektet og finansieringsbehov for prosjektet Bakgrunn Universitets- og Høgskolerådet Museumsutvalget (UHRM) vedtok i vårmøtet 21. april 2016 å be MUSIT om å utarbeide forslag til organisering av

Detaljer

Status, utfordringer og erfaringer HelsIT 14. oktober 2014

Status, utfordringer og erfaringer HelsIT 14. oktober 2014 Status, utfordringer og erfaringer HelsIT 14. oktober 2014 Heidi Talsethagen, Helse Nord FIKS 5 helseforetak 11 somatiske sykehus 2 psykiatriske sykehus 14 distriktspsykiatriske sentre (DPS) 4 distriktsmedisinske

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

Introduksjon - Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Betanien Hospital

Introduksjon - Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Betanien Hospital Introduksjon - Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Betanien Hospital Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon til opplæring i regional EPJ

Detaljer

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Standardisering i Helse Sør-Øst på vei mot Én innbygger én journal

Standardisering i Helse Sør-Øst på vei mot Én innbygger én journal Standardisering i Helse Sør-Øst på vei mot Én innbygger én journal 04.05.2017 Hilde Myhren Lege, PhD Oslo universitetssykehus Ass.programleder Regional klinisk løsning RKL et program mange prosjekt Program

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi Dokumentasjonsplikt Holdninger Eletronisk Pasientjournal Mari S. Berge Leder NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Felles kontorsenter UNN

Felles kontorsenter UNN Felles kontorsenter UNN Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø av Åse-Merete Hansen, avdelingsleder ase.merete.hansen@unn.no Presentasjon via STYRK konferanse Norsk sykehus og helsetjenesteforening

Detaljer

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? - Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? «Legene derimot har lang erfaring med bruk av elektroniske journalsystem og dokumentasjon» For mange systemer som bare delvis snakker sammen Pleieplaner

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen 1 Oppslag i og bruk av pasientjournalen Journalen er et viktig verktøy for tilgang til og deling av informasjon mellom samhandlende helsepersonell.

Detaljer

IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan. Styreleder og direktørsamling

IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan. Styreleder og direktørsamling IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan Styreleder og direktørsamling 06.03.2013 Utviklingstrender IKT i Helse Midt Norge IKT samordning i fylkeskommuner Regional IKTenhet (Hemit) Felles EPJ

Detaljer

Standardisering hvorfor det?

Standardisering hvorfor det? Standardisering hvorfor det? Grete Bach grete.bach@kith.no Seniorrådgiver ekommune 2008 KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren KITH AS etablert i 1990 Aksjeselskap, not-for-profit Aksjeeierne

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

Digitale dialogmeldinger sykehus-fastleger. Harald Hauge Leder praksiskonsulentordningen Helse-Bergen

Digitale dialogmeldinger sykehus-fastleger. Harald Hauge Leder praksiskonsulentordningen Helse-Bergen Digitale dialogmeldinger sykehus-fastleger Harald Hauge Leder praksiskonsulentordningen Helse-Bergen 2015: Dialogmeldinger mellom fastlege og behandler i sykehus Godt potensiale for samarbeid - hvordan

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Presentasjon Fagdag Digital Samhandling.

Presentasjon Fagdag Digital Samhandling. Presentasjon Fagdag Digital Samhandling. Steinkjer 28.05.2018 Hilmar A. Hagen, prosjektleder HNT For første gang i historien skal en felles PAS/EPJløsning anskaffes for både kommune- og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Gruppeoppgave 27.11.2013 Nytter det at vi involverer oss?

Gruppeoppgave 27.11.2013 Nytter det at vi involverer oss? Gruppeoppgave 27.11.2013 Nytter det at vi involverer oss? 1. Del med hverandre en suksesshistorie fra hvert HF, en ting som dere har greid å få til. o Veileder for håndtering av uheldige hendelser. o Laget

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer