Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie"

Transkript

1 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen? Ja x Nei Har en tankeprosess som fører til tobakksfrihet 2. I arbeidet med å lage en VBP vil det ofte dukke opp faglige spørsmål om som er viktig å finne svar på, for å gjøre VBPen best mulig. Når en leter etter faglitteratur kan det være lurt å formulere spørsmål en vil finne svar på, før en leter i litteraturen. Hvilke spørsmål om har du eller bibliotekaren forsøkt å finne svar på i relevante kunnskapskilder? Hvordan kan rne bistå pasienter med tobakksavvenning? 3. For enkelt å kunne vurdere om en VBP er aktuell for en pasient eller ikke, er det viktig å beskrive hvilken pasientgruppe VBPen gjelder for på en tydelig og klar måte. Hvilken pasientgruppe gjelder VBPen for? VBPen gjelder pasienter innlagt i Sykehuset Innlandet HF som oppgir at de er nikotinavhengige 4. For at en VBP skal holde høy kvalitet, er det viktig at helsepersonell med lang og bred erfaring og kunnskap er med i ressursgruppa. For å sikre god forankring, bør avdelings- eller enhetsledelse ha vært med å peke ut hvem som skal være med i gruppa. Av og til kan det være viktig å inkludere representanter for andre faggrupper i ressursgruppa. VBPen kan da bli faglig enda bedre, mer tverrfaglig, og det kan bli lettere å få den tatt i bruk i praksis. Har ressursgruppa hatt en bred faglig sammensetning? Ja Nei x Hvem var med og hvilken kompetanse har medlemmene? Hvor jobber de og hvilket yrke? Revideringsarbeidet har blitt utført av: - Elin Amrud, spesialutdannet r, intensiv/overvåkning, Lillehammer Bistått av Hilde Skøien, avdeling for kunnskapsstøtte 5. Hva pasientgruppa generelt synes og tenker er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når en lager en VBP. Planen kan da bli mer relevant og henge bedre sammen med hva som er viktig for pasientene. Har ressursgruppa forsøkt å finne ut hva som er viktig for pasienter som er berørt av VBPen? På hvilken måte ble dette gjort? Hva fant dere ut, som dere har forsøkt å ta hensyn til? Ressursgruppens egne erfaringer med pasientgruppen, i tillegg til funn litteraturen, har vært tatt hensyn til 6. En ansatt i SI som utøver /miljøterapi skal enkelt kunne se om en VBP er relevant for vedkommende eller ikke. Noen har for eksempel ikke tilstrekkelig kompetanse eller opplæring til å bruke en bestemt VBP. Er VBPens målgruppe klart definert? - Alle ansatte i spesialisthelsetjenesten som er autorisert r eller som har fått oppgaver delegert kan bruke VBPen. 7. Når en leter etter fagkunnskap, er det viktig å gjøre dette på en systematisk måte, slik at en ikke overser viktig kunnskap. God systematikk er også mer effektivt enn å lete tilfeldig i faglige kilder. Å lete systematisk kan være krevende og det vil ofte være tidsbesparende og gi trygghet å få hjelp av en bibliotekar. Godkjent av: <ikke styrt> Sykehuset Innlandet

2 Søkte en etter kunnskap på en systematisk måte? Søket ble gjort i forbindelse med en prosjektoppgave ved Høgskolen i Bergen, bistått av en bibliotekar Nytt søk 15.februar 2012 ved Bibliotekar Hanne Rustlie: Det ble da benyttet følgende nasjonal søkemal: raturs%c3%b8k 8. Sykehuset Innlandet og OUS har utviklet en egen metode for systematisk søk etter kunnskap. Metoden innebærer å se etter kunnskap som er mest mulig relevant, kortfattet og som har forhåndsvurdert kvalitet. Hvis det ikke fins slik kunnskap, må en bruke kunnskapskilder som ikke er kortfattede eller som en selv eller andre må kvalitetsvurdere. Dersom bibliotekar er involvert i arbeidet, vil bibliotekaren lage en søkestrategi for å trekke ut kunnskap fra databaser og andre kilder, på en presis og spesifikk måte. Ble det på forhånd laget regler for hvilken kunnskap en skulle lete etter i kildene, og hvilken kunnskap en ikke skulle lete etter? Det ble gjort avgrensinger i forhold til akupunktur, hypnose, laserterapi og andre alternative behandlingsformer som ligger utenfor kunnskapsområdet til en autorisert r. Videre ble det søkt etter kunnskap som omhandlet metode for å hjelpe pasienter innlagt på sykehus for en livsstilssykdom med røykeavvenning. 9. Kunnskap en finner ved å lete i bøker eller databaser, kan være av ulik kvalitet. Noen ganger er det kvalitetsvurdert og til å stole på. Eksempel på dette er McMasterPLUS sitt kunnskapsraffineri. Ulike studier om samme tema kan vise forskjellige resultater, og man må da vurdere styrker og svakheter ved kunnskapen en har funnet. Var fordelen ved en bestemt stor nok til at den bør tas hensyn til? Er kunnskapen som er funnet relevant? Har andre vurdert kvaliteten på kunnskapen? Det fins enkle sjekklister for å vurdere kvaliteten på kunnskap. Bibliotektjenesten, rådgivere i EDS og ressurspersoner i divisjonene kan bidra. Helsebiblioteket kan også kvalitetsvurdere retningslinjer og lokal rådgiver bistår med samarbeid. For å vurdere styrker og svakheter ved kunnskap som ikke er forhåndsvurdert, kreves spesiell opplæring. Dersom du ikke har slik opplæring og ikke får hjelp av andre, skal du ikke fylle ut dette punktet. Rådfør deg med bibliotekar om nødvendig. Har ressursgruppa eller andre vurdert styrker og svakheter ved kunnskapen som er funnet? Hva var styrkene og svakhetene? Eksempel: Artikkel hentet fra nivå 2 i Haynes pyramide som vi vurderte å være relevant for VBPens målgruppe, og som var kvalitetsvurdert i McMasterPLUS og funnet å holde god kvalitet. 10. I utviklingen av en VBP vil ressursgruppa bruke egen kunnskap og erfaring og lage en liste over hvilke utfordringer, problemstillinger og forordninger som er aktuelle. I denne prosessen kan forskning og annen kunnskap fra faglige kilder være til hjelp. Det er ikke alltid så enkelt å trekke konklusjoner om hva som er gode forordninger på bakgrunn av hva forskning viser. Selv om vi vet fra forskning at en forordning kan være nyttig, kan det finnes gode grunner til ikke å bruke de. Det kan være et spørsmål om hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva, hvordan arbeidet er organisert, hvilket utstyr som er tilgjengelig og hvilken kompetanse som trengs. Av og til kan medlemmer i en ressursgruppe være uenige, og noen ganger kan det bli nødvendig å ha en avstemning, dersom en ikke blir enige gjennom diskusjon. Side: 2 av 5

3 Hvordan bestemte ressursgruppa seg for de forordningene som er lagt inn i VBPen? Hvis noen var uenige, hvordan løste dere uenigheten? Forordningene ble utarbeidet av ressursgruppa i idédugnad og kvalitetssikret ved kodeverkene NANDA og NIC. Forordningene ble redigert gjennom diskusjon inntil alle var enige. Innhentet kunnskapsgrunnlag/referanser ble tatt hensyn til ved formuleringene. 11. Forordninger som ressursgruppa vurderer å ta med i VBPen skal være til nytte for pasienten, men kan også ha ulemper, og innebære risiko og bivirkninger. Har ressursgruppa vurdert helsemessige fordeler, bivirkninger og risiko ved forordningene? Hvilke valg ble tatt? Ble alle forordninger beholdt? Forordringene i denne VBP er stort sett informasjon og opplæring. Pasienten må få vite sammenhengen mellom sykdom og røyking for å kunne ta selvstendige valg for sine handlinger. 12. Forordninger i en VBP har større legitimitet dersom de kan knyttes til et kunnskapsgrunnlag. Ressursgruppa vil sammen med bibliotekar innhente kunnskap som kan gi grunnlag for å formulere forordninger. Enkeltforordninger knyttet til forskning markeres med tallord etter (fotnote) Har ressursgruppa basert enkelte av forordningene på et helt bestemt kunnskapsgrunnlag? Er det markert med fotnoter i VBPen for hvilke forordninger en har benyttet et bestemt kunnskapsgrunnlag? Er det mulig for de som bruker VBPen enkelt å finne dette kunnskapsgrunnlaget? Oppsettet som er brukt, er fotnote i kombinasjon med Vancouver referansestil. Forordninger/NIC som er støttet av innhentet forskning, er synliggjort i VBPen med tallreferanse bak. Det aktuelle kunnskapsgrunnlaget finnes lett i referanselisten. 13. For å sikre god forankring og legitimitet, kan det være viktig å be om innspill fra andre faggrupper, som regel inkluderes også fagråd. VBPen kan da bli enda bedre rent faglig, mer tverrfaglig, og det kan bli lettere å få den tatt i bruk i praksis. Det er også viktig å få et friskt blikk på VBPen fra andre fagpersoner som ikke har deltatt i ressursgruppa. Har representanter for andre, aktuelle faggrupper gitt innspill til VBPen? Har kompetente fagpersoner utenom ressursgruppa vurdert VBPen? Hvem? VBP sendes til høring fagråd lunge, ved T. Rødølen. Medisinsk overvåking og sengepost Lillehammer har kommet med kommentarer og korrigeringer. Den sendes på høring til alle aktuelle avdelinger i SI. EDS ved Hilde Skøien. 14. Oppdatering av VBPer er viktig fordi det hele tiden tilkommer ny kunnskap og fordi praktiske erfaringer med VBPen kan brukes til å gjøre planen enda bedre. Fins det en prosedyre for å oppdatere VBPen? Innen hvilken dato skal VBPen oppdateres? Hvem vil bli kontaktet av VBP forvaltning for å oppdatere planen? Prosedyren er godkjent i 2 år og ligger i EK Eksempel: Egen overordnet prosedyre for SI: Forvaltning av veiledende behandlingsplaner i SI. VBP revideres minst hvert annet år, eller ved behov for endringer VBP Forvaltning har ansvar for å kontakte utarbeidende enhet for revidering innen juli En VBP skal være lettlest, entydig og så konkret som mulig. Har ressursgruppa vurdert om hver enkelt forordning er tydelig og ikke til å misforstå? VBP ble grundig gjennomgått og vurdert fra flere hold. Side: 3 av 5

4 16. En VBP skal gjøre det lettere å velge ut et sett av relevante forordninger for en bestemt pasient. Har VBPen med alle relevante forordninger for den aktuelle pasientgruppa? Har VBPen tydeliggjort hvilke valg ren/miljøpersonell må ta? Det er listet opp forordninger som er relevante i fbm en sykehusinnleggelse. Det er beskrevet forordninger en må samarbeide med pasienten om. 17. VBP skal være en hjelp til å forbedre dokumentasjon og kontinuitet av n, og bedre kommunikasjon. VBPen kan også brukes mer aktivt, som et verktøy for å gi pasienter bedre. Er noen av forordningene i VBPen særlig viktige for den aktuelle pasientgruppen? Hvilke? Bør disse forordningene fremheves? Hvordan? Forordningene er listet opp i fornuftig rekkefølge i forhold til problemstillingen 18. Ulike forhold kan hemme og fremme bruken av en VBP. Vi kaller slike forhold for hemmere og fremmere. Hvis de som skal bruke VBPen eksempelvis mangler nødvendig kompetanse og utstyr, kan det hemme bruken. Har ressursgruppa tenkt gjennom om det er forhold som vil kunne hemme eller fremme innføringen av den aktuelle VBPen? Hvis det fins hemmere, hvordan tenker en å møte disse slik at VBPen blir innført? Bruk av VBP krever kompetanse innen EDS. Det innebærer ingen investeringer å bruke VBP. 19. En VBP kan være lettere å innføre dersom den understøttes med praktiske verktøy som for eksempel skriftlig informasjon til pasienter eller lenker til aktuelle prosedyrer. Er VBPen støttet med verktøy som skal bidra til at den blir satt ut i praksis og i så fall hvilke? Det benyttes i tillegg informasjonsmateriell utarbeidet av Helsedirektoratet, samt Røyketelefonen. Finnes en lokal prosedyre i EK ang røykeavvenning også. 20. Enkelte forordninger kan kreve ekstra ressurser i form av utstyr, personell eller materiell. Innebærer bruk av VBPen økte kostnader for Sykehuset Innlandet? Ja Nei x_ Hvis ja, hvordan vil en ta opp behovet for ekstra ressurser? Ressursgruppas vurdering er at bruk av VBPen ikke vil medføre økt bruk av ressurser 21. Å måle bruken av VBPer kan lette innføringen og gjør det også mulig å bruke VBPen som et aktivt kvalitetsverktøy. Hvordan skal bruken av VBP måles? Pr d.d brukes ingen verktøy for å måle hvor ofte en spesifikk VBP blir brukt ved utarbeidelse av behandlingsplan for pasienten. 22. Dersom andre enn Sykehuset Innlandet har vært med og finansiert utviklingen av en VBP, kan dette påvirke innholdet. Har andre enn Sykehuset Innlandet vært med på å finansiere utviklingen av VBPen? Sykehuset Innlandet har betalt samtlige utgifter til utviklingen av VBPen. 23. I sjeldne tilfeller kan medlemmer i en ressursgruppe ha økonomiske interesser i at en VBP inneholder bestemte forordninger. Side: 4 av 5

5 Har noen av medlemmene i ressursgruppa økonomiske interesser i VBPen som er utviklet? Ingen har økonomisk interesser av at VBP utvikles, - kun av interesse for å hjelpe pasientene SI/ SI/ Brukerveileder for SI ved utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner i DIPS Forvaltning av veiledende behandlingsplaner i SI Side: 5 av 5

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre korrekt bruk av utstyret ved monitorering med PiCCO, slik at man har pålitelige parametere å behandle

Detaljer

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten. Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Detaljer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Karin Borgen Prosjektleder for nasjonale prosedyrer Leder for Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Leder styringsgruppe for kunnskapsbasert praksis Fagutviklingssykepleier,

Detaljer

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA Frambu 24.02.16 Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling MAGICapp Prosessen videre Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen Pasientbehandling Refnr. Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i AVGRENSNING OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren skal sikre at pasienter som henvises ergoterapeut med hjerneslag

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi evidensbaserte anbefalinger om bekkenbunnstrening for menn som har gjennomgått robotassistert laparoskopisk

Detaljer

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:

Detaljer

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre en faglig god og oppdatert utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Fall - forebygge

Veiledende behandlingsplan: Fall - forebygge Utarbeidet av: SIVHF og SIHF Anne Karima Lindberg (SIV) og Anne Marit Hagen (SI) Godkjent av regional VBP-gruppe: 05.05.14 Sidsel R. Børmark - OUS, Morten Aas - OUS, Anne Grethe Johansen - OUS, Anne Karima

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten.

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Høstmøtet NFFR Bergen 19.-20. november 2015 Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Niels Gunnar Juel, overlege, avd. for fysikalske medisin og rehab., OUS Ullevål

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

DIPS-tips. Trine Stavseth IKT rådgiver Spesialsykepleier Avdeling for kliniske systemer. Avdeling for Kliniske Systemer.

DIPS-tips. Trine Stavseth IKT rådgiver Spesialsykepleier Avdeling for kliniske systemer. Avdeling for Kliniske Systemer. DIPS-tips Trine Stavseth IKT rådgiver Spesialsykepleier Avdeling for kliniske systemer tstavset@ous-hf.no KDS Fagnettverkets ønsker for dagen: Mer av det du har hatt før Generelle DIPStips!- for en lettere

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

BEHANDLINGSPLANFORUM HJERTEMEDISINSK SENGEPOST - ULLEVÅL

BEHANDLINGSPLANFORUM HJERTEMEDISINSK SENGEPOST - ULLEVÅL BEHANDLINGSPLANFORUM HJERTEMEDISINSK SENGEPOST - ULLEVÅL INNHOLD INNLEDNING HVORDAN GJØR VI DET PÅ HJERTEMEDISINSK SENGEPOST? BEHANDLINGSPLANFORUM FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRINGEN. INNLEDNING HVORDAN GJØR

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvilke undersøkelser bør gjøres på akutt svimle pasienter? 3. Populasjonen

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Selvmord risiko for

Veiledende behandlingsplan: Selvmord risiko for Utarbeidet av: Sykehuset i Østfold (SØ) og Sykehuset Innlandet (SI) Trine Lando (SØ) og Anita Dobloug (SI) Gjennomgått og godkjent av regional VBP gruppe: 06.06.14 Sidsel R. Børmark - OUS, Morten Aas -

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Ernæringssvikt - underernæring

Veiledende behandlingsplan: Ernæringssvikt - underernæring Utarbeidet av: Sykehuset i Vestfold (SIV) og Sykehuset Innlandet (SI) Anne Karima Lindberg (SIV) og Anne Marit Hagen (SI) Gjennomgått og godkjent regional VBP-gruppe: 17.03.14 Sidsel R. Børmark - OUS,

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer www.fagprosedyrer.no Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Anne Dalheim, rådgiver. E post anne.dalheim@kunnskapssenteret.no / anne.dalheim@helse-bergen.no Metodikk 1. kunnskapsinnhenting 2. kunnskapshåndtering

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus Prosedyrearbeidet

Detaljer

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Mating og servering av mat METODERAPPORT Mating og servering av mat METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om Mating og Servering av mat. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset:

Detaljer

Tourettes syndrom - utredning

Tourettes syndrom - utredning Tourettes syndrom - utredning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske

Detaljer

Opprette behandlingsplan i sykepleie Somatikk (SO) (0706)

Opprette behandlingsplan i sykepleie Somatikk (SO) (0706) Opprette behandlingsplan i sykepleie Somatikk (SO) (0706) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 06.07.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter som er innlagt i sykehus kan forebygges.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Subscapularisseneforlengelse hos barn med medfødt plexus brachialisskade. Rehabilitering etter operasjon. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP)

Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP) Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester får tilbud

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Fagprosedyrer - nye tider?

Fagprosedyrer - nye tider? Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF Mappe: OSO 2014 tjenesteavtale 13 endret i hht innspill fra kommunene 5.2.14 Tjenesteavtale nr. 13 mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og

Detaljer

+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser

+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser Trygg transport av intensivpasienter + Nasjonale faglige retningslinjer + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte

Detaljer

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten -noen viktige utfordringer og mulige løsninger Øystein Eiring. Spesialist i psykiatri Redaktør helsebiblioteket.no/psykiskhelse, Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

CPAP/ NIV - METODERAPPORT CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for

Detaljer

Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten

Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten I n f o r m as j o n f r a S y k e h u s e t I n n l a n d e t : Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten Foto: istockphoto Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet August 2013 Utgave nr: 2 Kjære

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Administrering av klyster - METODERAPPORT Administrering av klyster - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at administrering av klyster utføres

Detaljer

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Oksygenbehandling METODERAPPORT Oksygenbehandling METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at problemet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Underernæring - METODERAPPORT

Underernæring - METODERAPPORT Underernæring - METODERAPPORT Metoderapport er felles for prosedyrene Generelt om underernæring og ernæringsbehandling og Forebygging og behandling av underernæring. Formålet med prosedyren: Formålet med

Detaljer

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker

Detaljer

Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver.

Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver. Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen) Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

SAK NR OPPDRAG FRA HELSE SØR-ØST RHF INNEN KUNNSKAPSUTVIKLING OG GOD PRAKSIS OMRÅDET KUNNSKAPSGRUNNLAG OG KUNNSKAPSSTØTTE VEDTAK:

SAK NR OPPDRAG FRA HELSE SØR-ØST RHF INNEN KUNNSKAPSUTVIKLING OG GOD PRAKSIS OMRÅDET KUNNSKAPSGRUNNLAG OG KUNNSKAPSSTØTTE VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.01.13 SAK NR 003 2013 OPPDRAG FRA HELSE SØR-ØST RHF INNEN KUNNSKAPSUTVIKLING OG GOD PRAKSIS OMRÅDET KUNNSKAPSGRUNNLAG OG KUNNSKAPSSTØTTE Forslag til VEDTAK: Styret tar

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer