PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER!"

Transkript

1 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 1 PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Gro Wangensteen Psykiatrisk sjukepleier Seksjon for Alderspsykiatri Alderspsykiatrisk post Mary Nivison Sjefpsykolog Spesialpsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset i Nord Norge 9291 Tromsø

2 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 2 Innledning Sjukepleieprosessen er den mest generelt beskrevne arbeidsmetoden i sykepleie. Den bidrar til systematikk og struktur for planlegging av sykepleie og gir retning for hva som skal nedtegnes i sykepleiedokumentasjonen. (1, side 68) Pleieplanen som et aktivt brukt og pålitelig arbeidsredskap har hatt en lite framtredende plass i sjukepleiens travle yrkeshverdag. Etter innføringa av data som dokumentasjonsverktøy har pleieplanen nå kommet mer praktisk til nytte. Norsk Sykepleierforbunds forum for IKT og Dokumentasjon (NSFID) (2) skriver i sin veileder at forskning viser at ved muntlige overføinger av informasjon (for eksempel ved vaktskifterapporter) blir ikke sjukepleieplaner brukt. De framhever at informasjonsformidling må baseres på dokumentasjon (side 18). Det anbefales derfor å utvikle systemer som sikrer at sjukepleieprosessen blir brukt i sjukepleiedokumentasjon. Journalforskriften (3) gir grunnlag for en slik anbefaling. Wallums artikkel om hvordan pleieplanen blir brukt som hovedkilde i vaktskifterapport inspirerte og ga tro på at pleieplanen har en plass i arbeidsdagen dersom man gir den plass (4). Alderspsykiatrisk post, Universitetssjukehuset Nord Norge (UNN), har i 2006 hatt et endringsprosjekt hvor hensikten har vært å lage en formell og systematisk struktur slik at pleieplanen skal kunne være et aktivt arbeidsredskap. Man ønsket å undersøke hvorvidt pleieplanen som del av vaktskifterapporten ved opplesing og visuell framvisning via prosjektør på lerret ville kunne endre pleiepersonalets holdninger til pleieplanen og den faktiske bruken av planen. Bakgrunn Det var et uttalt mål fra ledelsen ved Spesialpsykiatrisk Avdeling at ved skifte av

3 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 3 dokumentasjonsverktøy ønsket man kvaliteten på dokumentasjonen skulle heves (5, vedlegg 1). Og innføringa av dataverktøy (programvaren DIPS) ved Alderspsykiatrisk Post medførte flere endringer og forbedringer i sjukepleiedokumentasjonen av både faglig og juridisk kvalitet (6, 7). Tidligere praksis var at man i hovedsak nedtegnet informasjon om pasienten i daglige vaktnotat. Dette ble ansett for å være en uheldig praksis. Vaktnotatet har en fri og åpen form som hvemsomhelst kan skrive med ingen formelle krav til struktur eller innhold (8). Her finner man et vell av opplysninger som hovedsaklig blir lest kun i forbindelse med vaktskiftet. Vaktnotatet som informasjonskilde er problematisk for den vanskeliggjør kontinuitet. Pleieplaneelementer notert i vaktnotatet formidler ikke informasjonen i elementene utover tid. Det samme gjelder for vaktnotatet som beskjedbok. Man ønsket å få en mer faglig presis dokumentasjon i tråd med den nye helsepersonelloven (9). Dokumentasjonsplikten er i dag hovedsakelig begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen jamfør helsepersonelloven 1 (9). I Forskrift om pasientjournal finner man i 8 e) og f) at man blant annet skal dokumentere bakgrunn for helsehjelp, pleie og oppfølging som settes i verk og resultat av dette (3). Spesialpsykiatrisk Avdeling tolker dette som fasene i sjukepleieprosessen som grunnlag for pleieplandokumentet og laget en lokal målsetting for sjukepleiedokumentasjonen hvor pleieplanen gis hovedvekt (5, vedlegg 3). Man tenkte at et slikt krav til innhold ville redusere personalets tilbøyelighet/praksis til dobbeltføringer, beskjeder, sjargong og uvesentligheter. Man ville utradere i sjukepleiedokumentasjonen forhold som ikke er fokus i pleien for derigjennom å fremheve den fagspesifikke dokumentasjonen. Man kunne likevel konstatere at de daglige vaktnotatene hadde en for stor plass i forhold til målsettinga om at hovedvekten av pasientinformasjon fra pleiesida skal være nedtegnet i pleieplan. Hovedhensikten med studien som presenteres her var å forbedre sjukepleiedokumentasjonen/pleieplanen gjennom å gjøre den til et aktivt og pålitelig arbeidsredskap. Konkret undersøkte studien endringer i personalets oppfatning og bruk av pleieplan etter en intervensjon i form av systematisk fokus på pleieplanen i daglig drift.

4 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 4 Metode Alderspsykiatrisk post Alderspsykiatrisk post er en av Spesialpsykiatrisk Avdelings sengeposter. Det er 14 sengeplasser med gjennomsnittlig innleggelsestid på 6 8 uker og ca 100 innleggelser pr år. Posten utreder og behandler psykiske lidelser og demens med atferdsvansker hos personer over 65 år. Posten har 27 stillingshjemler fordelt på 36 personer i hele stillinger og deltidsstillinger. Det er en pleiefaktor på 1.9. Det fast ansatte pleiepersonalet er hovedsaklig sjukepleiere og annet utdannet pleiepersonell. Posten har også i småstillinger pleiepersonale med ulik fagbakgrunn, studenter og ufaglærte. Vikarer som tar vakter ved sjukdom/vakanser kommer i tillegg til nevnte personalressurser. Utvalget Førti seks pleiepersonale ved alderspsykiatrisk post ble invitert til å delta i undersøkelsen vår 2006 og 50 ble invitert høst Henholdsvis 32 (69,6%) og 38 (76%) responderte. Av de som svarte på spørreskjemaet, var over halvparten enten sjukepleier eller hjelpepleier (vår 56%, høst 55%). Halvparten av utvalget hadde erfaring innen helsevesenet 6 år eller mer. Prosedyre To metoder ble valgt for å undersøke om tiltaket bedret/økte pleieplanens aktualitet/pålitelighet og anvendelighet som arbeidsredskap. Spørreskjemaundersøkelsen Et kort spørreskjema (18 spørsmål) ble utarbeidet og sendt ut elektronisk via dataprogrammet Questback. Programvaren sikrer anonyme svar. Respondentene svarte på tre hovedtema: kort om arbeidssituasjon (stillingstype, antall år i helsevesenet som pleier, stillingsstørrelse og type vakter); pleiernes holdning/mening om pleieplanens funksjon og bruksverdi; egenvurdering i forhold til ferdigheter ved utforming av pleieplan. Undersøkelsen ble gjennomført før og etter intervensjonen i mars og oktober Det ble i forkant gitt informasjon i

5 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 5 postens undervisningstid og via oppslag om prosjektet. Deltakelsen var frivillig. Undersøkelse av sjukepleiedokumentasjon Gransking av antall pleieplanelementer i pasientenes sjukepleiedokumentasjon ble gjennomført ved at de siste tjue utskrevne pasientenes sjukepleiedokumentasjon fra et tidspunkt i mars, ble gransket og sammenliknet med de siste tjue utskrevne pasientenes sjukepleiedokumentasjon fra et tidspunkt i oktober. Hensikten var å se om det kunne telles en forskjell på før og etter intervensjonen på antall pleieplanelementer i pleieplanene. En forskjell her vil ikke bevise men være en indikasjon på at jo flere ganger en pleieplan har oppretta, endra og avslutta pleieplanelementer jo oftere vil den ha vært i bruk. Dersom den oftere er i bruk vil det være rimelig å kunne forvente at pleieplanen følger bedre og er mer i overensstemmelse med pasientens situasjon. Det vil si at den gir mer aktuell og pålitelig informasjon. Undersøkelsen ble gjennomført samtidig som spørreskjemaet ble sendt ut (mars 2006, oktober 2006). Intervensjonen Ved Alderspsykiatrisk Post skal hovedinformasjonen/dokumetasjon om pasientens pleie ligge i pleieplanen (5, vedlegg 3). Pleieplanen skal være oppdatert til enhver tid og være stifta som fast framvisning/standardprofil (Ctrl + Q) sammen med pasientdata via sengepostlista i åpningsbildet når man logger seg inn i DIPS (se figur 1). En analyse av innholdet i vaktnotatene viste at det er tre hovedkategorier i sjukepleiedokumentasjonen: faglig informasjon, beskjeder og måleverdier. Det ble laget retningslinjer med angivelser av hvor de ulike opplysningene skulle føres. Det ble et 3 delt system hvor pleieplan + vaktnotat (rapport) ses på som én enhet (fagdelen). Som andre del vil beskjeder skrives til beskjedbok og for det tredje; punkt opplysninger som eksempelvis drikke/spise verdier og lignende noteres i lister/kurver som seinere, ved behov, skannes inn i DIPS. Pleiepersonalet ble forberedt på intervensjonen ved presentasjon av prosjektet i en gruppeundervisningstime som ble holdt to ganger og ved oppslag i posten. De sjukepleierne som vanligvis holder vaktskifterapport fikk individuelt opplæring i

6 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 6 den nye ferdigheten ca 1 time hver og i tillegg praktisk veiledning underveis i rapportsituasjonen den første tida i prosjektet. Det ble utformet retningslinjer for hvordan pleieplanen skal vises fra prosjektør og leses fram i vaktskifterapporten og hensikten med denne metoden. Den som holder vaktskifterapporten logger seg på, setter på prosjektøren og leser etter tur for hver pasient; navnet på pasienten og ofte paragrafen han er innlagt på, videre hva som er fokus for pleien (sjukepleiediagnose), med tilhørende tiltak samt forordninger. (Nå etter prosjektet er ferdig har DIPS i pleieplanen laget elementer for mål og forventede resultater, dette leses også. Gjeldende fra mars 2007). Hensikten med framvisinga av pleieplanen på lerretet er å gi personalet som hører rapporten en mulighet til samtidig å kunne lese sjøl det som eventuelt ikke blir lest opp. Dessuten må man individuelt i løpet av vakta på eget initiativ lese pleieplanen dersom det skulle være behov. Etter å ha lest opp fra pleieplanen skifter rapportgivende sjukepleieren til bildet F9 i DIPS som er visning av dokumenter i funksjonen kontinuerlig journal. F9 er for pleiepersonalet på Alderspsykiatrisk post stilt inn i fast utvalg på siste døgn og i journalgruppen G spl dok PS og G spl dok m.behpl. PS. Her leses/fortelles det fra avtroppende vaktlags observasjoner og det åpnes for spørsmål eller diskusjon rundt pasienten eller forståelsen av denne samt begreper i dokumentasjonen og lignende. Det er en uttalt forventning til alle faglærte pleiere på Alderspsykiatrisk post at de skal produsere pleieplaner og for alle pleiere, faglærte eller ei, å lese dem hyppig. Det er laget retningslinjer for hvordan planen skal utformes som viser en konkretisering av sjukepleieprosessen og sammenhengen med pleieplanmodulen i DIPS (5, vedlegg 3). Pleieplanen regnes å tilhøre pasienten og ikke være avhengig av at pleierne på behandlingsgruppa er tilstede. Dette medfører at ansvarlig sjukepleier på gjeldende vakt gjør endringer på pleieplanen dersom pasienttilstanden tilsier det. En slik retningslinje er ment å skulle bidra til at pleieplanen til enhver tid er i samsvar med pasientens faktiske situasjon og øke tilliten til at pleieplanen viser oppdatert og aktuell informasjon. Resultater Respondentene rapporterte at de var mer fornøyd med pleieplanen slik den ble brukt i posten etter intervensjonen enn før (t=2,966, df=68, p=.004). Det ble ellers ikke

7 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 7 rapportert signifikante endringer i bruk av planen, ferdigheter i forhold til å utforme planen, eller holdninger til pleieplanens betydning for å gi god pleie eller for fagligutvikling. En grunn til at det ikke ble målt flere signifikante endringer i forhold til disse kategorier kan være en allerede høy aktelse for dokumentet. Når det gjelder faktisk bruk av pleieplanen målt ved opptelling av nye/redigerte eller avsluttede elementene i pleieplanene på utskrevne pasienter, var det en signifikant økning av både antall elementer og en økning i antall pleiere som registrerte nye eller endret på elementene pr. pasient (tabell 1). Det var ellers ikke forskjeller på de utskrevne pasientene med hensyn til antall dager de var innlagt eller på hoveddiagnosen. Diskusjon Resultatene fra studien viser at ved å innføre en relativt liten endring i hvordan pleieplanen fokuseres i daglig arbeid kan personalet oppleve større fornøydhet med pleieplan som arbeidsredskap og at flere bruker planene mer aktivt ved å lage nye, redigere og avslutte pleieplanelementer. NSFID sin veileder oppfordrer til utvikling av systemer som sikrer informasjonsoverlevering basert på sjukepleieprosessen og på dokumentasjon (2). Videre sier de at: Faglige fokus overført i rapportsituasjonen vil avhenge av hva dokumentasjonen vektlegger, samtidig som rapportformen i seg selv påvirker hva sykepleierne faktisk velger å nedtegne skriftlig og hva de kun overleverer muntlig (2, side 17). Alderspsykiatrisk posts tilrettelegging for å gjøre pleieplanen til et aktivt arbeidsredskap er eksempel på et system som kan ivareta det faglige fokus både i dokumentasjonen og informasjonsoverleveringa. Sjøl om gjennomgang av journalene viser høyere aktivitet i pleieplanene og at flere pleiere utformer den er det ikke mange flere i pleiegruppa etter intervensjonen som mener sjøl at de mestrer utforming av pleieplan sjølstendig. Utfordringen kan ligge i den travle hverdag og det som Anne Moen hevder er et paradoks: Det synes å være en motsetning mellom det at handling i pleien prioriteres i daglige

8 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 8 yrkesutøvelsen/praksis, men at det gjerne bedømmes ansvarlighet og kompetanse på grunnlag av dokumenterte sjukepleievurderinger og handlinger (10, side 80). I Alderspsykiatrisk post er dette en kjent holdning; man prioriterer praksis i stor grad, mens tid til produksjon av dokumentasjonen av pleien må vike der disse kommer i konflikt. Manglende effekt av intervensjon på opplevd evner og ferdigheter i forhold til å utforme pleieplaner kan også ligge i allerede innarbeidete holdninger som gjør det vanskelig å vise en signifikant endring etter intervensjonen. Alderspsykiatrisk post har vært foregangspost ved Spesialpsykiatrisk avdeling UNN i forhold til å sette fokus på elektronisk sykepleiedokumentasjon før denne undersøkelsen ble igangsatt. Resultatene derimot sier ingenting om kvaliteten på pleieplanen og heller ikke noe om bedre pleieplaner har en effekt på pasient behandling. Vi kan anta at dersom personalet føler seg mer tilfreds med bruken av pleieplanen og at pleieplanene blir faktisk brukt hyppigere, vil det i det minste gi åpning for å utvikle kvaliteten. Både bedre kvalitet og eventuell effekt på behandling er de egentlige mål for å ta i bruk pleieplaner som arbeidsredskap, men for å si noe om disse ting trengs det andre typer undersøkelser, for eksempel en kvalitativ gjennomgang av pleieplaner etter oppsatte kriterier for god kvalitet og observasjonsstudier av pasientbehandling sett i forhold til pleieplan. Undersøkelsen viser klart at den type intervensjon beskrevet her hadde den tilsiktete effekt pleieplanene ble faktisk tatt opp fra skrivebordsskuffen og brukt.

9 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 9 Referanser 1. Moen, A., Hellesø, R., Quivey, M. & Berge, A. (2002): Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Faglige og juridiske utfordringer og krav til journalføring for sykepleiere. Akribe forlag. Oslo 2. Norsk Sykepleierforbunds forum for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. En veileder fra NSFID NSF 3.utgave Sosial og helsedepartementet Forskrift om pasientjournal (FORKRIFT )Oslo html#1 4. Wallum.R Using careplans to replace the handover. Nursing Standard vol 9 nr Universitetssjukehuset Nord Norge, Spesialpsykiatrisk Avdeling. Prosjektrapport. Elektronisk sjukepleiedokumentasjon 2005 Vedlegg 1 og Wangensteen, Gro Fra penn til tastatur: kan det bli flere og bedre sjukepleiediagnoser i pleieplanene etter innføring av elektronisk dokumentasjonsverktøy? Avsluttende oppgave i Sykepleierens dokumentasjon og elektronisk pasientjournal, 30 studiepoengs studium ved Høgskolen i Molde. Kan leses fra 7. Wangensteen, Gro Da NIC og NOC kom til Alderspsykiatrisk post. Tidsskriftet Sykepleien Nr Ruland, C.M Helse og sykepleie informatikk. Hvordan IKT kan bidra til utvikling av en bedre helsetjeneste Gyldendal Norsk Forlag AS Lov om helsepersonell ( nr.64) (Helsepersonelloven) lest fra internett: html 10. Moen, A Informasjonstekonologi i sykepleietjenesten utfordringer og muligheter. Akribe forlag

10 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 10 Figur 1 Standardprofil i DIPS for pleiepersonell ved Alderspsykiatrisk post. Utklippet viser aktivert pasients pleieplan kontinuerlig. Bildet er fra en testbase i DIPS med fiktive personopplysninger.

11 Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 11 Liggedøgn Antall Hoveddiagnose Antall pleiere nye/endring i elementer totalt Tidspunkt 1 n.s. 4,95* n.s. 2** Tidspunkt 2 n.s. 8,45* n.s. 3,63** * p<0,05, **p<0,01 Tabell 1 viser gjennomgang av 20 fortløpende journaler ved 2 tidspunkter (før og etter intervensjonen). Tallene er gjennomsnittsverdier for liggedøgn, antall nye/reviderte/avslutta elementer som er registrert i pleieplanen under pasientens opphold, pasientens hoveddiagnose og antall forskjellige pleiere som la til nye elementer.

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis

Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis VEDLEGG 9 1 Innføring av elektronisk sjukepleiedokumentasjon Effekten på beskrivelse av sjukepleie praksis Blir pleiere bedre å beskrive hva de gjør når de skriver på data? Prosjektansvarlig leder psykiatrisk

Detaljer

HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag

HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag HØGSKOLEN I MOLDE Avdeling for helse- og sosialfag Avsluttende oppgave i Sykepleierens dokumentasjon og elektronisk pasientjournal FRA PENN TIL TASTATUR: KAN DET BLI FLERE OG BEDRE SJUKEPLEIEDIAGNOSER

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post.

ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post. Opppsummering innførinngsuka på APP ESD gruppa har deltatt i innføring av DIPS uke 6 2005 på alderspsykiatrisk post. Prosjektet har vært forberedt over lang tid hvor det er tatt ut 6 superbrukere i posten.

Detaljer

http://www.unn.no/category11302.html

http://www.unn.no/category11302.html http://www.unn.no/category11302.html Innhold Innhold Innhold... ii Sammendrag...1 Innledning...2 Teori...4 Klassifikasjon...4 Sjukepleiediagnose...5 Fritekst og sjukepleiediagnoser...6 Metode...7 Bakgrunnsopplysninger

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Stille rapport. Jorunn Saunes Mari Martinsen

Stille rapport. Jorunn Saunes Mari Martinsen Stille rapport Jorunn Saunes Mari Martinsen Sammendrag Prosjekt Stille rapport ble initiert av avdelingssykepleier ved post 7 på Lovisenberg Diakonale Sykehus høsten 2006. Bakgrunnen for prosjektet var

Detaljer

3. Arbeidsbeskrivelse. 3.1. Ansvar. 3.2. Handling - Registrering i DIPS

3. Arbeidsbeskrivelse. 3.1. Ansvar. 3.2. Handling - Registrering i DIPS Barn som pårørende - DIPS registrering (v. 1.0) Utarbeidet ved: Ahus/Foretaksstab/Enhet for utvikling Godkjent av: Gunnlaugsdottir, Hulda (Administrerende direktør) Dokumentet angår: Alle ansatte ved denne

Detaljer

Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling.

Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk avdeling. UNN,, SPESIIALPSYKIIATRIISK AVDELIING ÅSGÅRD PROSJEKTRAPPORT ELEKTRONISK SJUKEPLEIEDOKUMENTASJON 2005 Erfaringer fra innføring av DIPS og kvalitetssikring av sjukepleiedokumentasjon ved Spesialpsykiatrisk

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10

3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10 Innhold: 1.0 Innledning... 2 2.0 På startlinjen... 3 3.0 Underveis i løpet... 5 4.0 Ved målstreken... 10 Kilder:... 11 1 1.0 Innledning Jeg småløp opp trappetrinnene til sykehjemsavdelingen jeg hadde praksis.

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

EN KARTLEGGING AV FORELDRES ERFARINGER MED INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON PÅ SYKEHUS. En brukerundersøkelse blant foreldre til barn ved SMR i 1999

EN KARTLEGGING AV FORELDRES ERFARINGER MED INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON PÅ SYKEHUS. En brukerundersøkelse blant foreldre til barn ved SMR i 1999 EN KARTLEGGING AV FORELDRES ERFARINGER MED INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON PÅ SYKEHUS En brukerundersøkelse blant foreldre til barn ved SMR i 1999 1 Innholdsdsregister: 1. EN KARTLEGGING AV FORELDRES ERFARINGER

Detaljer

PROGRAM FOR DAGSSEMINAR SPA ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON FYRHUSET FREDAG 02.09.05 KL 08.30-15.30

PROGRAM FOR DAGSSEMINAR SPA ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON FYRHUSET FREDAG 02.09.05 KL 08.30-15.30 PROGRAM FOR DAGSSEMINAR SPA ELEKTRONISK SYKEPLEIEDOKUMENTASJON FYRHUSET FREDAG 02.09.05 KL 08.30-15.30 PROGRAM: 08.30-09.00 INNLEDNING VED LAILA ENGEN OG GRETE FURU 08.45 09.15 FRAMLEGG AV PROSJEKTRAPPORTEN

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Dokumentasjon og litt til Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Snakke om: Hvorfor dokumentere? Lovverk Hva er pasientjournalen Innhold i pasientjournalen Innsyn, sletting,

Detaljer

PRAKTISK PRØVE HELSEARBEIDERFAGET UTARBEIDET AV : PRØVENEMNDA FOR HELSEFAGARBEIDERE VEST AGDER PRAKTISK FAGPRØVE I HELSEARBEIDERFAGET FOR:

PRAKTISK PRØVE HELSEARBEIDERFAGET UTARBEIDET AV : PRØVENEMNDA FOR HELSEFAGARBEIDERE VEST AGDER PRAKTISK FAGPRØVE I HELSEARBEIDERFAGET FOR: PRAKTISK PRØVE HELSEARBEIDERFAGET UTARBEIDET AV : PRØVENEMNDA FOR HELSEFAGARBEIDERE VEST AGDER PRAKTISK FAGPRØVE I HELSEARBEIDERFAGET FOR: 1 ....TLF:.. (LÆRLINGENS NAVN). (LÆRLINGENS ADRESSE).... (KOMMUNEN

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Dokumentasjonsplikten regelverk mv.

Dokumentasjonsplikten regelverk mv. Helsetilsynet informerer TILSYNSINFO nr. 1_2006 MARS 2006_14.årgang tilsyn med sosial og helse TILSYNSINFO er lagt ut på www.helsetilsynet.no. Man kan her tegne et abonnement og få TILSYNSINFO fritt tilsendt

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

NOR 012-2012 Helsevikarer til Bergen kommune med flere

NOR 012-2012 Helsevikarer til Bergen kommune med flere NOR 012-2012 Helsevikarer til Bergen kommune med flere Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/32752198.aspx Ekstern anbuds referanse ID 201203021 Konkurranse type: Anbudskonkurranse

Detaljer

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 13/01090 Dato for kontroll: 04.12.2013 Rapportdato: 22.05.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Drammen Helsehus Sted: Drammen Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius Engh

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Frequency Valid Valid Ja

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold FASE 1 - NYANSATT Aktivitet DIPS E-LÆRING Basis Henvisning Opr planlegging Timebok Poliklinikk Behandlingsplan NYANSATT IKT ansvarlig for kursvedlegg

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed. Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no Et fargerikt felleskap rundt EPJ,- er det dette vi ønsker?

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL -

ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL - ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL - SYKEPLEIERES ERFARINGER Illustrasjonsfoto: Colourbox.com ELISABETH ØSTENSEN & ANNE MOEN UNIVERSITETET I OSLO, AVDELING FOR SYKEPLEIEVITENSKAP Rapport - september 2015 SAMMENDRAG

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Anne Mette Bjerkan Per Bernhard Pedersen Solfrid Lilleeng SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Telefon:

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2012-8

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2012-8 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2012-04-25 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Begrensning av autorisasjon som sykepleier. uforsvarlig virksomhet. Stadfestet.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter ved Nesoddtunet bo- og servicesenter Virksomhetens adresse: Håkonkastet

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling Blakstad sykehus v/ergoterapeut / kvalitetsrådgiver Karin Galgerud 25.09.09 karin.galgerud@vestreviken.no Blakstad sykehus Alderpsykiatrisk avdeling Avdelingen

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Håndtering av dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenesten. Kirsti O.Sletten

Håndtering av dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenesten. Kirsti O.Sletten Håndtering av dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenesten Kirsti O.Sletten Pasientbehandling eller saksbehandling Forholdet mellom lovbestemt taushetsplikt, helsepersonells dokumentasjonsplikt etter helselovgivningen

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere

Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere Hege.Linnestad@uus.no NSH 6. Mai 2010 Minoritetshelse lik rett til god helse og likeverdige

Detaljer

Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www.frittsykehusvalg.no

Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www.frittsykehusvalg.no Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www.frittsykehusvalg.no Distribuert registrering = oppdatering av forventet ventetid utført av institusjonen selv ved pålogging på www.frittsykehusvalg.no

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Fylkeslege Jan Vaage Innlegg på Prekonferanse: Helse-IT 2006 Sikkerhet og trygghet ved digitale helseinformasjonssystemer Helsetilsynet Lov

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer