Hei og velkommen til et nytt barnehage år!

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014/15 1

2 Hei og velkommen til et nytt barnehage år! Vi i Skyttelveien barnehage gleder oss til å ta tak i det nye året, komme i gang med det pedagogiske arbeidet og ikke minst bli kjent med de nye barna og deres foresatte. Det er viktig at dere ser en sammenheng mellom denne årsplanen og de periodeplanene og ukeplanene som dere får utdelt i løpet av året. Jeg ønsker også å understreke dokumentasjonen som etter hvert vil henge inne på avdelingene og fellesrommene som en viktig del av vårt pedagogiske arbeid. Reggio Emilia er en pedagogikk som vår barnehage er inspirert av, og dette vil dere bli mer kjent med etter hvert. Vi holder fortsatt på å utvikle vårt arbeid i denne forbindelse og videreutdanner våre pedagogiske ledere. Vi legger stor vekt på barns medvirkning og lytter til deres ønsker i hverdagen. Vi har de siste årene begynt å samarbeide med skolene med overgang barnehage skole. Dette ser vi på som svært positivt. Skolen blir kjent med våre barn, slik at de i god tid kan legge til rette for god læring for våre barn. Skolen ser også dette som svært viktig og fruktbart. Nytt for årets årsplan er området «progresjon i arbeidet». Her prøver vi å beskrive hva ungene skal få av opplevelse fra liten til stor avdeling. Dette for at det skal bli en utvikling i deres læring. Dette blir en mer systematisk måte å jobbe med barn på. For at dere foresatte til enhver tid skal være oppdatert, ønsker vi at dere henter all informasjon via epost, sms, hjemmeside og facebook. Utover dette vil dere også kunne få planverk skrevet ut og lagt i garderobehyllen til deres barn. Vi håper dere vil bruke disse kanalene aktivt. Vi ønsker alle sammen et flott barnehage år, og håper denne årsplanen vil bli et godt arbeidsverktøy for oss, og en god informasjon til dere foreldre. 2 Med vennlig hilsen Venke Sørlie Daglig leder Følg oss på Facebook

3 Strategi Barnehagen har laget seg en strategiplan for å kunne jobbe målrettet i vår bedrift hvor vi har fokus på markedet, barna, foresatte og ikke minst personalet. Når man lager en strategi plan skal alle våre drømmer og ønsker komme fram. Denne planen jobber vi aktivt med hele året og her vil jeg gjengi noe av innholdet. Barnehagens visjon Barnehagen skal være ledende i foreldrenes valg av barnehage i vårt nærmiljø. Barnehagens posisjon Barna skal få oppleve det beste læringsmiljøet i kommunen. På en rosa sky drømmer vi at barna skal få det beste læringsmiljøet i kommunen. Vi ønsker å være best på å legge til rette for barnas optimale utvikling. Empati Respekt Kunnskap Omsorg Barnehagens verdier Vi vil gi barna trygg lek og læring gjennom gode verdier som Respekt Omsorg Kunnskap Empati Ut fra disse verdiene har vi laget oss mål for hvordan vi skal utøve disse i forhold til barna, foresatte, personalet og samarbeidspartnere. Dette er svært spennende arbeid og vi håper det vil bære frukter etter hvert. 3

4 Barnehagens grunnsyn For at vi skal kunne jobbe målrettet etter vår strategiplan, Rammeplan for barnehagen og andre lovverk barnehagen er knyttet opp mot, har vi i samarbeid kommet frem til et felles grunnsyn. Personalet i Skyttelveien barnehage består av 20 forskjellige personligheter og alle har ulike opplevelse fra vår egen oppvekst. Det er derfor viktig å kunne jobbe etter felles grunnsyn i arbeidet med barn, foresatte og andre. Pedagogisk grunnsyn: Hver enkelt skal bli sett og lyttet til Hver enkelt skal se og lytte til andre Syn på barn: Barnet er unikt og verdifullt i seg selv. Barnet skal bli møtt som et fullverdig medmenneske med respekt for sine opplevelser. Barnet skal vite hva det er god på når det forlater barnehagen. Menneskesyn: Menneskesyn handler om verdier, holdninger og væremåte. Vi er alle fullverdige Vi ønsker alle å ha et godt og meningsfylt liv Vi gjør alle så godt vi kan Ut fra dette har vi laget oss egne kriterier for måloppnåelse og for utøvelse av grunnsynet. Ønsker dere å lese vår strategiplan, ligger den på vår hjemmeside. 4

5 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagens samfunnsmandat BARNEHAGELOVEN Barnehagene i Norge reguleres av barnehageloven. Formål barnehageloven: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnas skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål) RAMMEPLAN Hovedmål for Rammeplan: Målet med Rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen gir forpliktende mål, stiller krav til kvaliteten, og redegjør for sju fagområder som alle barn i barnehagen skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Dette gir oss føringer i vårt planleggingsarbeid. Ut fra Rammeplanen lager barnehagen en årsplan, periodeplaner og ukeplaner. Barnehagen har et verktøy som heter «Årshjul for pedagogisk planlegging i barnehagen». Dette er et viktig verktøy i planleggingen av det daglige livet i barnehagen. I periodeplanene vil det bli mer detaljert beskrivelse av barnehagens målsettinger, i arbeidet med barna. 5

6 Reggio Emilia pedagogikk 6 I Skyttelveien barnehage er vi inspirert av Reggio Emilia pedagogikken. Reggio Emilia er en by i Nord- Italia. Psykologen og pedagogen Loris Malaguzzi er ildsjelen bak barnehagevirksomheten der. Han snakker om at «et barn har hundre språk». Rette snoren i det pedagogiske arbeidet er formet som et dikt: Et barn har hundre språk men frarøves nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. De tvinger en til å tenke uten kropp og handle uten hode. Leken og arbeidet virkeligheten og fantasien vitenskapen og fantasteriet det indre og det ytre gjøres til hverandres motsetninger. Vi har hentet inspirasjon i fra denne pedagogikken i forhold til: Barns medvirkning Observasjon Dokumentasjon Refleksjon Prosjekt og temaarbeide Rommet den tredje pedagogen Barns medvirkning FN`s barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns medvirkning skal vektlegges. Dette er et tema vi har jobbet med i flere år i vår barnehage, og barna er vant til å bli tatt hensyn til i ulike situasjoner der de har et reelt valg og rom for meningsytring. Vi ønsker å oppmuntre barn til å gi uttykk for sine tanker og meninger, og vi skal møte de med anerkjennelse. For å sikre at barna våre hele tiden skal ha medvirkning i vårt arbeid, har vi lagt inn faste intervju og idèmøter for barna våre. Samtidig gjennomføres det brukerundersøkelser for å sikre at foreldrenes behov blir fanget opp og ivaretatt. Observasjon Barna er våre dialogpartnere og gjennom samtaler finner vi ut hvordan barna tenker. Observasjon legger grunnlaget for planlegging av prosjekter og temaarbeide. Vi tar også i bruk ulike observasjonsskjemaer hvor vi kartlegger barns utvikling på alle områder. Disse kartleggingsskjemaene er gode utgangspunkt på foreldresamtaler. Dokumentasjon Vi legger stor vekt på dokumentasjon i barnehagen. Gjennom dokumentasjon synliggjør vi barnas prosjekter, temaarbeider og hverdag. Du finner vår dokumentasjon i garderoben, på avdelinger og i ulike planverk. Dette er noe vi ber dere foreldre bruke som utgangspunkt til å få barna til å fortelle om sin hverdag. Det blir også ofte lagt inn bilder på Pc`ene som står i garderoben. Dette er noe barna synes er gøy. Barna tar også selv ofte bildene. Dokumentasjon er, for barna, en måte å kunne gjenkalle sine opplevelser med et tema/prosjekt. Barna kan følge en prosess, huske tilbake og samtale om det de har erfart på veien. Refleksjon Når vi observerer og har samtaler med barn, er det viktig at de voksne reflekterer og bygger en ny hverdag ut fra barnas innspill. De voksne skal være lyttende til barnas refleksjoner. Noe av refleksjonen vi gjør oss blir også gitt ut til foreldre, slik at dere også ser hvorfor vi tar de valgene vi gjør med barna. Prosjekt og temaarbeid I vårt planverk bruker vi en didaktisk modell som heter FEMIA. Didaktikk er et viktig område innenfor

7 FN`s barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns medvirkning skal vektlegges. pedagogikk. Didaktikk handler om hvordan pedagogen kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet med barna. Dette prøver vi å flette inn sammen med barnas valg av tema. På denne måten jobber vi mye i smågrupper, slik at barna får individuell tilpassing i forhold til sitt eget utviklingsnivå og interesse. Måten vi tilnærmer oss prosjekt og temaarbeid på er inspirert av Reggio Emilia pedagogikken sin måte å tenke på. «Et barn har hundre språk». For oss vil det si at det er viktig å la barna bruke alle sansene sine, og alle våre sanser er viktige for læring. Det er viktig at vi undrer oss sammen med barna, og da bruker vi dokumentasjonen som et viktig utgangspunkt. Her åpner det seg ofte muligheter for filosofiske spørsmål. Dette er en gøy måte å jobbe sammen med barna på, og gir oss mange morsomme opplevelser i hverdagen. Faglig innhold Rammeplanen presiserer at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i barnehagens tradisjoner. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetning for barnets danning. Danning Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. I barnehagen vil vi gi barna ufordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. I denne sammenheng har vi valgt å bruke et pedagogisk materiell som heter steg for steg. Dette vil også barna møte i skolen etter hvert. Rommet den tredje pedagogen I Reggio Emilia pedagogikken blir det fysiske rommet i barnehagen omtalt som den tredje pedagogen. Dette betyr at rommet har en pedagogisk betydning som vektlegges bevisst. Vi prøver å tilrettelegge rommene i barnehagen for ulike typer opplevelser og utfordringer som er med på å prege barnas hverdag. Rommene skal inspirere barna på ulike måter, fra sansemessige, estetiske opplevelser og til undersøkende virksomhet av forskjellige art. Alle rommene i barnehagen er aktive rom med fleksible løsninger som gir rom for forandringer av rommets innhold. Barna har lett tilgang på alt de ønsker å leke med. Alt tilgjengelig er i barnas høyde, innholdet i alle hyller og rom blir byttet ut i forhold til barnas ønsker og behov for forandring. Omsorg Barn har rett til omsorg, og de skal møtes med omsorg. Dette er en av de viktigste oppgavene vi har som voksne i barnehagen, og vi legger vekt på den. Alle situasjoner i barnehagen skal preges av omsorg, og det får vi til ved at vi er lydhøre, har nærhet, innlevelse og evne til samspill med barna. Omsorg gjelder også oppdragelse, og der skal vi være en støttende faktor for foreldrene. Vi skal hjelpe barna i å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samværet med andre, og at de skal kunne stille seg kritiske til ulike former for påvirkning. Lek Barnehagen skal støtte opp om barns lekemuligheter. Blant annet er trygghet og ro viktige forutsetninger for at lek skal finne sted. Barna er for det meste konstant i lek fra de blir levert til de blir hentet. De voksne skal fylle barnehagen med opplevelser og muligheter for varierte erfaringer som gir inspirasjon til allsidig lek og kreativitet hos barna. 7

8 8 Læring Vi ønsker å få til en progresjon i barns læring fra småbarnsavdeling til stor avdeling. Læring foregår hele dagen og i alt vi gjør. I vår barnehage legger vi vekt på de voksnes rolle i læringssammenheng. Det er viktig hvordan vi møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner. Det har stor betydning for kvaliteten i læringssituasjonen at samspillet mellom barn og de voksne er godt. Sosial kompetanse Vi bruker ulike pedagogiske virkemiddel som har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve på empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. Dette hjelpemiddelet heter Steg for steg. Den viktigste faktoren i arbeidet er å bygge videre på alt det positive barna gjør. Språklig kompetanse For at barn skal få en god kompetanse på språket vårt, så brukes det mange virkemidler i barnehagen. Vi har et språkprogram som heter «Snakkepakka», og et pedagogisk opplegg som kalles «Språksprell». Dette er samlinger hvor vi leker med ordene, noe som skal gjøre barna mer språklig bevisste. De ferdighetene som trenes ved disse språklekene, er en forutsetning for å knekke lesekoden senere ved skolestart. Vi lar ungene også få en befatning med språket Engelsk. Dette er det stort sett femåringene som får mest av. Aldersinndelte grupper Vi har aldersinndelte grupper for barn over 3 år. Formålet med dette er å sikre den individuelle oppfølgingen av barna. For oss vil dette si at barna enkelte tider på dagen er delt inn i 3 4 år og 5 års grupper. Her har barna egne temaer og de vil komme mer detaljert beskrevet under periodeplanene. Fadderordning For at overgangen fra liten til stor avdeling skal bli så god som mulig for barnet, har vi begynt med fadderordning. De store barna(3-4 år) tar i mot de minste på våren da de skal begynne å tilvennes til stor avdeling. De store barna får da sine «fadderbarn» som de skal vise rundt på stor avdeling, spise, leke og hvile sammen med. 3-4 åringene går rundt med «buttons» med bilde av sine fadderbarn på. Dette har blitt en suksess ikke minst for de store barna som virkelig får brukt sine empatiske egenskaper. Det er selvfølgelig alltid en voksen som også følger barna. Overgang barnehage skole Vi samarbeider mest med Solberg skole som er vår nærmiljøskole og som de fleste sokner til. For at vi skal få til en så god overgang som mulig, har Nedre Eiker kommune i samarbeid styrere og rektorer kommet fram til gode rutiner. Vi har «Cafe» møter hvor vi i etter samtykke med foreldrene forteller om barna og deres positive egenskaper. Dette er for å kunne legge til rette for best mulig læringsmiljø i skolen. Vi samtaler rundt hvilke områder vi har brukt mye tid på i barnehagen, slik at de kan bygge videre på noe som er kjent for barna. Det blir også over levert en mappe hvor vi beskriver barnet og de får kopi av vårt kartleggingsverktøy ALLE MED OG TRAS. Foresatte skriver under på opplysningene før skolen får de. Dette har vi prøvd nå i de siste to årene, og har vært svært så positiv for både skole og elev. Vi har også egne rutiner for barn med spesielle behov, slik at vi i samarbeid med foresatte har kontakt med skole i en tidligere fase.

9 Progresjonsarbeid I løpet av barnets tid i barnehagen, ønsker vi at barnet skal oppleve mestring, samtidig er det viktig at barnet får oppgaver som gir dem mulighet til å lære noe nytt og utvikle god selvfølelse. Alle barn får ikke oppleve alt samtidig selv om de går på samme avdeling. Vi deler barna inn i aldershomogene grupper flere timer hver dag, slik at de skal kunne få ulike utfordringer og at de skal oppleve at de lærer stadig mer, og at det blir balanse mellom det å oppleve mestring og å kunne strekke seg etter nye mål. Opplevelsene og erfaringene bygger på hverandre i progresjonsarbeidet. Barna vil jobbe i smågrupper og vil være prosjektrelatert. Vi jobber ut fra hva barna er interessert i og hva som fenger de i hverdagen. Dette er en spennende og krevende måte å jobbe etter, som gir oss voksne fine og gode erfaringer med å lytte til barn. Vi har delt inn progresjonsarbeidet vårt etter fagområdene Rammeplanen sier vi skal jobbe etter. Det er mange opplevelse vi ønsker barna skal få i sitt læringsmiljø, og vi tar hensyn til at barn utvikler seg ulikt og har ulike interesser. Aldersinndelingen er fleksibel men veiledende. Fagområde: Kommuniksjon, språk og tekst Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Liten avdeling - Bli kjent med lyder og rytme Bli kjent med hverandre Bli lest for pekebøker, sanger, bildebøker Barna skal få lytte og erfare Bruke språket aktivt i hverdagssamtalen bruke samtalen for kommunikasjon Språkgrupper 2-3 år Bli kjent med enkle rim og regler Bli kjent med enkle eventyr (bukkene bruse) Bruke språket aktivt Barnet skal bli lest for hver dag Mer dialog og samtale bruke «Steg for steg» aktivt Følge barnet i samtalen Rim og regler, sanger, bildebøker, eventyr tilgjengelig for alle Skille ut enkle lyder, rolleleik Øve på å følge enkel instruksjoner Språkgrupper 3-4 år - Stor avdeling - Lære primærfarger Barna skal bli lest for lengre fortellinger Bli kjent med bokstaver, symboler og tall Leike og tøyse med språket Lære å rime på egenhånd Kunne fortelle/gjenfortelle og fremføre Barna skal kunne sette ord på følelser Språkgrupper 4-5 år Mer aktivt bruk av «steg for steg» Bruke språket enda mer aktivt lære preposisjoner Barna skal få kjennskap til Engelsk Øve på å sortere/kategorisere Barna skal få øvelse i og lekeskrive med bokstaver, lyder og bokstavlyder Språkgrupper 5-6 år Skal øve på å skrive navnet sitt Kjennskap til alfabetet og tall Ordleker og enkle stavelser Skape tekst fra opplevelse både på Engelsk og Norsk som de voksne skriver ned Skal kunne prøve å fortelle vitser og gåter Språkgrupper Sette mer ord på følelser og meninger i kommunikasjon med barn og voksne Høytlesing og lange fortellinger - fortsettelsesbøker 9

10 10 Fagområde: Kropp, bevegelse og helse Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Litenavdeling - Kjennskap til smaker, konistenser og drikke og spise maten selv Utforske uteområdet Legge til rette for grovmotorisk lek Benevne kroppsdeler, egen kropp Benevne egne kroppsdeler Barna skal få uttrykke seg gjennom kroppen se dette som et av de 100 språk bringe det sammen med andre fagområder på en naturlig måte kroppslig mestring! Barns fysiske kontakt med andre barn er viktig Øve på å klatre på ting, gå i trapper, reise seg opp når man faller Gjøre barnet bevisst på at det har tisset eller bæsjet. Slik at de etter hvert kan si fra selv. Pusse tenner Ivareta at barna får nok hvile i løpet av dagen 2-3 år Selvstendighetstrening Forsyne seg selv, smøre Øve på finmotoriske aktiviteter, blyant og pinsettgrep Øve på påkledning og håndvask Være mye ute i variert terreng små konkurranser Sykle på trehjulssykkel Være med kjøkkenassistenten når det lages mat 3-4 år - Storavdeling - Alt av utstyr skal være tilgjengelig for barna, slik at de kan Klippe, lime og male når de selv ønsker Barna skal få økende utfordringer ute, hoppe, kaste, hinke og sparke De skal få et bevisst forhold til hygiene, vaske hender etter toalett og før mat osv Pusse tenner Ivareta at barna får en hvilestund i løpet av dagen Barna skal få mulighet til dans og musikk Være med kjøkkenassistenten når det lages mat På tur med sekk 4-5 år Videreutvikle forståelsen for hygiene Barna skal få god tilgang til store områder å bevege seg på i barnehagen og nærmiljøet Motoriske aktiviteter for alderen sports «klubber»/grupper Være med kjøkkenassistenten når det lages mat Mer krevende turer med sekk 5-6 år Snakke om og vise respekt for ulikheter for hvem vi er og hva vi greier /mestrer Mer konkurranser/turneringer På større turer i vår kommune og byer i nærheten Ha ansvar for høsttakkefest Lære tradisjonelle leker; rødt/grønt lys, stiv heks osv Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Litenavdeling - Barna skal få ulike sanseopplevelser barna skal få «ta og føle» Gi barna tid til å utforske ulike materialer Barna skal tidlig bruke blyant Barna skal få tilgang på store flater i sin jobbing med sansene Bruk av konkreter Kari og Ola Dukker skal være tilgjengelig til dukketeater o bruk i hverdagen Barna skal bli lest og sunget for hver dag Barna skal få møte bøker 2-3 år Barna skal få ytterligere erfaringer med ulike materialer La barn skape sine egen opplevelse Gi barna et mangfold av muligheter til sanseopplevelser med forming, musikk, dans, drama og språk Barna skal ha tilgang til utkledningstøy Lage enkle skuespill og framføringer Barna skal få bli lest for hver dag Barna skal utvide blyanttegningene sine Bli kent med ulik litteratur(bøker, flanellograf, overhead, pc, lydbøker..) 3-4 år - Storavdeling - Gi barna godt egnede områder for å holde på med fantasilek Barna skal kunne tegne rundinger som igjen blir til hodefotinger Barna skal kunne tegne rette streker Utvide rolleleken med godt tilegnet utstyr som barna er med selv og bestemmer Barna skal tegne og uttrykke seg etter bestemte temaer, prosjekter man jobber med Legge til rette for at barna skaper DET de vil NÅR de vil 4-5 år Å være sammen om kulturelle opplevelse og å gjøre eller skape noe felles bidrar til samhørighet, det skal barna få god trening i Utforske naturen mer og undre seg, og la barna få utfolde sin kreativitet Barna skal få møte mer kompliserte uttryksformer som toving, sying, snekkering Vi skal jobbe for at skapergleden blomstrer! Gammel norsk barnekulturfomidling med sangleker og bevegelsesleker Barna får mer tilgang på biblioteket med egne oppsatte lesestunder 5-6 år Gi barna mer inntrykk fra utenfor barnehagen og inn til barnehagen (eksternt ) som har med KKK å gjøre, både kunst, kultur, drama, musikk, dans Barna skal få mer tilgang på REMIDA utstyr, mer utradisjonelle og avanserte materialer Barna skal få tur til museum, teater og Portåsen etc

11 Fagområde: Natur, miljø og teknikk Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Litenavdeling- Barna skal få opplevelser de ulike årstidene ute i barnehagen Barna skal få erfaring med de varierte underlagende som finnes Legge til rette for at barna kan få utforske utemiljøet 2-3 år Barna skal lære hva man skal ha på seg av klær i de ulike årstidene. Vi er ute i allslags vær Oppleve gleden ved å ferdes i naturen Ta med ting fra naturen som det kan forskes videre på i barnehagen Snakke om været; sol-regn-snø-vind og årstidene; vår- sommer- høst vinter Bli kjent med noen dyrelyder 3-4 år - Storavdeling - Tidlig innsats for miljøvern Få erfaring med og kunnskaper om dyr, vekster og deres gjensidige avhangighet og betydningen for matproduksjon Oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet 4-5 år Lære mer om dyr i havet, planter, insekter og fugler Lære mer om hva skjer med naturen i de ulike årstidene 5-6 år Få mer kunnskap og gjøre enkle eksperimenter man kan gjøre med naturen eks is,vann Få kunnskaper om hva som skjer i løpet av et døgn sol, måne Få kunnskaper om lyn, torden naturens kretsløp Bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen (konstruksjon, IKT, filmskaping etc) Fagområde: Etikk, religion og filosofi Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Litenavdeling - Skape rom for opplevelser og undring Bruke enkle symboler ved formidling av høytider Hjelpe barna i konfliktsituasjoner Bruke barnehagens verdigrunnlag bevisst i arbeidet med barna 2-3 år La undringen bli mer en samtale, historie og fortelling Kjenne til enkle symboler på kristne høytider og tradisjoner Jobbe mer aktivt med hvordan vi skal være mot hverandre som mennesker Bruke mye tid med barna ved å snakke om hva som er rett og galt, knyttet til menneskeverd og dyr. Barna skal få tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier 3-4 år - Storavdeling - Fortellingene rundt kristne høytider og andre religiøse feiringer kan bli mer utdypet Barnehagen skal bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturelle og religiøse eller livssynsmessig tilhørighet 4-5 år Nestekjærlighet og støtte i egen identitet er relevant jobbing med barna 5-6 år Barna skal kjenne mer til andres religiøse helligdager og hvordan disse blir markert. De skal få mer forståelse og toleranse for ulike kulturer og måter å leve på 11

12 Fagområde: Nærmiljø og samfunn Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Litenavdeling - Barna skal få bli kjent med barnahagen og menneskene som har tilknytning der. Få oppleve at hjemmet og barnehagen har en dialog og at det henger sammen Barna skal få delta og føle at de er en del av et felleskap i mindre og større grupper Få oppleve trygge rammer og omsorg i hverdagen Være en del av et fellesskap Oppleve likestilling mellom kjønn Barna skal få gå på små turer utenfor barnehagen i nærmiljøet Erfaring med all slags vær og føre Barna skal være i smågrupper 2-3 år Gå på korte turer i nærområdet;grøtterudbakken, kunstgresset, Spinneriet Bli kjent med ulike personer som er innom barnehagen i løpet av en dag De skal bli kjent med fadderordningen på våren før de skal på stor avdeling Sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre; konsekvens, grensesetting, samarbeidende voksne 3-4 år - Storavdeling - Få opplevelse i nærmiljøet som; klatrefjellet, Huldreheim, Indianerbyen, Karindammen, Killingrud Vise interesse for barnas bomiljø Bruke metodisk arbeid som Steg for steg for å forebygge mobbing og rasisme La barna oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. La barna erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap 4-5 år La barna bli kjent med historiske endringer i nærmiljøet;solberg spinneri, og navn knyttet til avdelingene Bruke barnekonvensjonen, SOS barnebyer som gjennomgående tema Barna skal ta i mot nye barn i barnehagen og vise de rundt som en del av fadderordningen Fagområde: Antall, rom og form Alder Erfaringer og opplevelser barna skal få i sitt læringsmiljø 1-2 år - Litenavdeling - La barna få utforske rom; erfare plassering og orientering Sortere og sammenligne størrelser og former La barna få kjennskap til at man kan bygge med ulike former og elementer Få kjennskap til tallene 1-3 gjennom hverdagsaktiviteter Få bruke enkle puslespill 2-3 år Skal kunne telle til tre Bruke puslespill mer aktivt Bruke bevisst begreper som trekant, firkant og sirkel i leken med barna tellebøker og puttekasser Barna skal erfare, utforske størrelser og former 3-4 år - Storavdeling - Videreføre opplevelser og erfaringer fra småbarnsavdelingen Mer fokus på prosjekter hvor vi jobber ut fra barnas opplevelse og interesser Undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall Rommene i barnehagen skal ha materiell som stimulerer og gir erfaringer 4-5 år Stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning Tilby materiell som innbyr til klassifisering, ordning, sortering og sammenligning Barna skal kjenne tallene opp til 10 Barna skal ha mer varierte og utfordrende spill tilgjengelig 5-6 år La barna følge sine impulser, la de utforske og oppdager nye mønstre og former Barna skal kunne få erfaringer med måleredskaper, avstand, tid, vekt og volum Barna får øvet på å skrive tallene fra år La barna får mer frie tøyler, hvor vi følger mer deres interesse i hverdagen La barna ha god tilgang til andre virkemidler til å utdype og utforske temaer Bruke nærmiljøets arbeidsplasser aktivt Barna skal få utvidet kjennskap til områdene rundt barnehagen og i vår egen kommune. De vil få tur til Portåsen og til Oslo 12

13 Samarbeid Foreldresamarbeid For at man skal kunne sikre gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem er det viktig med et godt foreldresamarbeid. I løpet av barnehageåret, kan man gjerne dele foreldresamarbeidet inn i to samarbeidsformer. På den ene siden er det foreldremøter og foreldresamtaler, på den andre siden er det spontane samtaler ved bringing og henting. Denne formen er den som skjer oftest, og er derfor svært viktig for at barnet skal ha best utbytte av barnehagehverdagen. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og et verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Både foreldre og barnehagen har behov for å sam arbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Vi ønsker her å nevne noen av de viktigste samarbeidspartnere: Grunnskolen Rammeplanen forplikter barnehage og skole å samarbeide om overgangen barnehage skole. I Nedre Eiker har det blitt utarbeidet retningslinjer for hva barn bør kunne før skolestart, og kommunen skal også i årene framover jobbe for et mer samarbeid barnehage og skole. Barneverntjenesten Gjennom vår daglige, nære kontakt med barn er vi i barnehagene i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorg- og livssituasjon. Barnehagen og barnevernet er to av flere aktører som bidrar til å skape trygge oppvekstvilkår for barn. Vi har gode relasjoner til barnevernstjenesten i Nedre Eiker. Helsestasjonen Helsestasjonen er foreldrenes og barnehagens mest felles samarbeidspartner. Vi samarbeider om barn med særskilte behov og sakkyndig innsats ved ulike problemstillinger. Vi ønsker i større grad å samarbeide med helsestasjonen ikke minst i forhold til tidlig innsats hos barn. Det kan være mye forsatte har blitt veiledet i hos helsestasjonen og som vi i barnehagen ønsker å bygge videre på. Vi har veiledningskompetanse i vår pedagogiske bemanning som vi godt kunne tenke oss å tilby foresatte. Dette kommer vi til å jobbe mer med i årene framover. PPT og fagteam Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er en av de faglige instansene som kan gi en sakkyndig vurdering vedrørende barns funksjonsevne. De gir oss råd og veiledning i barnehagen. Her er som regel foreldre aktivt med i samarbeidet. 13

14 Et kompetent personale Barnehagens ansatte er vår viktigste kvalitetsfaktor. Det stilles stadig nye krav og utfordringer til oss som jobber i barnehagen, og det fører til økt behov for kompetanseheving. Dette er noe vi tar på alvor, og det utarbeides hvert år en kompetanseplan for hver enkelt ansatt. Det er mange faktorer som spiller inn for at vi skal få økt kompetanse, og en faktor er viktigheten av å kunne få nye impulser. senere år brukt mye tid og engasjement på å utvikle gode, tydelige og modige ledere. Dette vil vi også bruke mye tid på i år. Vi har vært så heldige at det er flere som utdanner seg som Barne- og ungdomsarbeidere av assistentene i barnehagen og det setter en større standard på barnehagen. Reggio Emilia pedagogikk er et gjennomgående tema for all opplæring i vår barnehage. Parallelt har vi de Kompetanseplan for personalet 14 I kommende periode vil vi prioritere kompetanseheving på følgende områder: 1. Pedagogrollen med fokus på Rollelek 2. Fokus på implementering av prosjektarbeid og dokumentasjonsmetoder 3. Redagogrollen med fokus på prosjektet; «Å lese for barn» I tillegg for lederteamet 1. Utøvelse av modig og tydelig ledelse 2. Lederrollen på vei mot «superledelse i prosjekt» VURDERINGSARBEID Alt pedagogisk arbeid gjennomgås og vurderes på ulike måter i gjennom et barnehageår. Vi har satt opp en plan for vårt vurderingsarbeid, slik at vi kan sammenligne resultater for å sikre at vi jobber i riktig retning. Å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet er vårt overordnede mål for vurderingsarbeidet. 1. Barna Barna deltar i vurdering av arbeidet. Dette gjør de gjennom prosjektene, hvor de deltar i diskusjoner, legger fram sitt arbeid og lager utstillinger. 2. Personalet Personalet vurderer gjennom at prosjektene gjennomgås og kritisk evalueres. Personalet gir hverandre tilbakemeldinger underveis og ved avslutninger av prosjekter. 3. Foresatte Foresatte blir invitert til utstillinger, hvor barn og personalet legger fram arbeidet som har blitt gjennomført. Foresatte kan få mulighet til å kommentere underveis når prosjektene dokumenteres og prosessen synligjøres på hjemmeside og utstillinger.

15 Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man. Loris Malaguzzi VURDERINGSPLAN Område: Mål: Hva skal vurderes: Hvor er de voksne når barna er i Rollelek Hvem skal vurdere: Hvordan vurdere: Når Område: Mål: Hva skal vurderes: Hvem skal vurdere: Hvordan vurdere: Når Område: Mål: Hva skal vurderes: Hvem skal vurdere: Hvordan vurdere: Når Område: Mål: Hva skal vurderes: Hvem skal vurdere: Hvordan vurdere: Når Område: Mål: Hva skal vurderes: Hvem skal vurdere: Hvordan vurdere: Når 1. Pedagogrollen med fokus på Rollelek Barnehagen skal være tilrettelagt for Rollelek og voksne skal være tilstede Barnehagens rom Ansatte Ansatte Video, samtaler Desember og Mai 2. Fokus på implementering av prosjektarbeid og dokumentasjonsmetoder Vi skal konstant jobbe med prosjekter og utøve god dokumentasjon Prosjektene våre Ansatte, barn og foresatte Samtaler, undersøkelser November, april og underveis i prosjekter 3. Redagogrollen med fokus på prosjektet; «Å lese for barn» Å bruke biblioteket mer aktivt, samt lese for barn hver dag Biblioteket, og når og hvor ofte man leser for barn Ansatte og barn Video, samtaler Oktober og februar 1. Utøvelse av modig og tydelig ledelse Pedagogene skal bli tryggere i sin rolle som leder Kvalitetskriteriene Ansatte Video, samtaler og observasjon September og Mars 2. Lederrollen på vei mot «superledelse i prosjekt» Pedagogene skal lede prosjekter fra ide til slutt på en måte som er i Reggio Emilias ånd Kvalitetskriteriene Ansatte Video, samtaler og observasjon September og Mars MERKEDAGER Måned: Dato: Aktiviteter: September 9 Planleggingsdag 24 Foreldremøte November 4 Planleggingsdag Desember 12 Luciafeiring Januar 21 Planleggingsdag Februar 20 Karneval Mars 16 Foreldremøte April 27 Planleggingsdag Juni 19 Planleggingsdag Håper denne årsplanen ga deg mye informasjon om våre tanker om barn og deres hverdag. Årsplanen er til for å sikre at alt vi gjør i barnehagen, er til beste for alle som er involvert i vår bedrift! 15

16 Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt om og om igjen og vi gjør oss synlige for oss selv. LYSVOLD DESIGN. Foto: Tom Atle Bordevik Hellevi, Lenz Taguchi 16 Skyttelveien Barnehage AS. Skyttelveien 2, 3057 Solbergelva. Tlf: