Vedlikeholdsplan

Transkript

1 Vedlikeholdsplan Odd Arve Horsdal Fauske Eiendom KF. Fauske kommune

2 1 Innhold Innledning... 2 Tilstandsanalyse... 3 Prinsipper for tilstandsregistrering... 4 Tilstandsregistrering... 4 Klimaskall... 5 FDVU(S-P) kostnader og vedlikeholdsetterslep... 6 LCC(livssykluskostnader) (basert på NS 3454)... 7 Tilstandsgrad: Utfordringer... 9 Vedlikeholdsplanlegging Skoler Administrasjonsbygg Barnehager Helsebygg Kultur/idrett/drift Brannstasjoner og driftsbygg Leiebygg Klimaskall Satsing på energiøkonomisering Brannsikkerhet Renholdsplan Investeringer Uforutsette utgifter Boligforvaltning

3 2 Innledning Fauske Eiendom KF er kommunens eiendomsforvalter og starter sitt virke fra Denne vedlikeholdsplanen gjelder fra , det er imidlertid planlagt og igangsatt arbeider inneværende år som vil bli utført i løpet av 2014 som også denne planen ivaretar. Skille mellom vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader kan i mange tilfeller være diffuse, men i hovedsak er utskifting av bygningsdeler og anleggsdeler til tilnærmet samme standard definert som vedlikehold mens utskiftinger til bedre standard defineres som utviklingskostnader Vedlikeholdsplanen baser seg på kartleggingen av alle formålsbygg som ble utført høsten 2012 samt også i stor grad endring i arealdisponeringen, ny skolestruktur. Følgelig vil bygg som utfases de kommende år være gjenstand for bare nødvendig vedlikehold og ingen utvikling. Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning i kommuner er en støttefunksjon for den tjenesteyting(kjernevirksomhet) som kommunene skal drive. God og fornuftig kommunal eiendomsforvaltning og for så vidt all eiendomsforvaltning består i å forvalte ressursene på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Brukerne skal ha tilstrekkelig gode, praktiske bygg med god kvalitet på luft, varme og lysforhold. Byggene skal være etisk tilfredsstillende og være av en kvalitet som ivaretar kjernevirksomhetens behov og utvikling. Byggene skal være en ramme rundt brukerne som ivaretar deres helse, miljø og sikkerhetsbehov på en forsvarlig måte og som igjen fremmer kvaliteten på utøvelsen av primærfunksjonene. Kommunale eiendomsforvaltere ivaretar i første rekke befolkningen, velgerne og skattebetalernes resurser, eiendommer bygd opp over tid og som innehar store verdier. 2

4 3 Tilstandsanalyse Tilstandsanalyse er en teknisk metode for å kartlegge feil og mangler ved bygningsdeler, et bygg eller en bygningsmasse. Analysen er et utmerket hjelpemiddel til vedlikeholdsplanlegging og for å kartlegge behovet for vedlikeholdsmidler. Det skal benyttes fire tilstandsverdier eller karakterer TG 0 = Ingen symptomer (best) TG 1 = Svake symptomer TG 2 = Middels kraftige symptomer TG 3 = Kraftige symptomer, sammenbrudd og funksjonssvikt(dårligst) Tilstandsgrad(TG) på det enkelte bygg fremkommer som et gjennomsnitt av de undersøkte punkter. Derfor fremkommer desimaler, som gir større brukbarhet for eiendomsforvalteren. Tilstandsgrad bedre enn 1,0 settes som godt. Enkeltkomponenter kan ha behov for tiltak, men helhetsinntrykket av disse er godt. Gjennomsnittlig tilstandsgrad fra og med 1,1 og til og med 1,5 fremstår som noe uakseptabelt, og har en eller flere komponenter med behov for ekstraordinært vedlikehold og / eller utskiftning. Bygningsmassen som befinner seg i dette tilstandsintervallet er utsatt for stadig hurtigere nedbrytning, og vil kunne påføre negative konsekvenser for bygningsmessig drift og vedlikehold, men også for virksomheten i bygningen. Bygningsmasse med gjennomsnittlig tilstandsgrad 1,6 eller dårligere fremstår som uakseptabel, med dårlig og til dels meget dårlig teknisk tilstand. Fra et bygningsteknisk ståsted, er det her snakk om omfattende og til dels et prekært behov, for teknisk oppgradering. For nybyggprosjekter er det viktig å tenke bærekraft og langsiktighet. Vi må planlegger for fremtidig drift, vedlikehold og utvikling helt fra tidligfasen av livsløpsplanlegging. 3

5 4 Prinsipper for tilstandsregistrering Tilstandsregistrering bør brukes gjennom hele byggets brukstid eller levetid, dvs. gjennom hele livssyklusprosessen. Alle disse tilstandsrapportene utgjør så byggverkets totale tilstandsdokumentasjon. Når et byggverk tas i bruk skal tilstanden totalt sett og for den enkelte bygningsdel være TG=0. Når så bygget brukes vil egenskapene etter hvert forringes og tilstanden går over i TG=1, dvs. det begynner å bli litt estetisk forringet for siden, ved TG=2, bli mer skader etc. Om man så ikke gjør noe vil TG=3 inntreffe og man må ofte skifte bygningsdelen ut, eller foreta store reparasjoner. Det er derfor viktig å ha definert hva en skal reagere på for å sette inn preventive innsatser slik at bygningsdelen oppnår en forventet levetid, samt at en oppnår den best mulige økonomiske situasjonen over tid. Preventivt vedlikehold skal forhindre reparasjoner og følgeskader. Om vedlikeholdet utsettes; får vi vedlikeholdskostnader og reparasjonskostnader i tillegg. Ytterligere utsettelse vil kunne gi store reparasjoner kostnader, samt følgeskader. Om en fremdeles ikke gjør noe vil det hele utvikle seg til utskiftinger, samt store følgeskader. Tilstandsregistrering Tilstandsgrad 1 tilstandsgrad 3 Bruk av dette systemet betyr at en tilstand skal angis ved siffer vurderes ut fra ett, eller flere enkeltstående symptomer. Indikatoren forteller om tilstanden objektet, bygget, bygningsdelen befinner seg i. Eksempler på symptom kan være: Skrå riss på vegg: Alltid symptom på en differansebevegelse. Årsak: Ujevne setninger, utilsiktede punktlaster, telehiv etc. Horisontale riss: På kjellervegg vil dette være symptom problem. Årsak: Jordtrykk. Mugglukt: For høy fuktighet, dårlig lufting, sopp Avskalling på innside: Ved yttervegg så kan dette tyde på problem med drenering, skrått terreng inn mot bygget der takvann kommer ned. Ved innervegg tyder dette på fukt oppsug fra grunnen. Konsekvenser For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. Konsekvensgraderingen er inndelt på samme måte som tilstandsgraden, dvs.: Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser Konsekvensgrad 1: små konsekvenser Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser Konsekvensgrad 3: store konsekvenser I hvert enkelt tilfelle må det spesifiseres hvilke konsekvenser som legges til grunn. Dette kan være: Sikkerhet (S) bæreevne, brannsikkerhet, etc. 4

6 5 Helse / miljø (H) luftkvalitet, støynivå, inneklima, etc. Økonomi (Ø) vedlikehold, utskifting, følgeskader etc. Estetikk (E) overflater, renhold etc. Eksempel: TG 2, KG 3(Ø) forteller om en tilstand med middels kraftige symptomer, men som kan gi store konsekvenser for økonomien. F.eks. et flatt tak med store vannansamlinger (middels kraftige symptomer, og manglende fall til sluk) som gir isdannelser og derved ekstra påkjenninger på pappen samt oppbygging av is / vann under beslag etc. Dette kan gi lekkasjer og derved store kostbare følgeskader. Figuren viser kostnadsutvikling ved byggets tilstand gitt av manglende vedlikehold Klimaskall Klimaskallet til et bygg er de bygningsdeler som skal beskytte bygget mot regn, snø, høye og lave temperaturer vær og vind og er således en avgjørende faktor for et byggs tilstand. Tak og takkonstruksjon må tåle de påkjenninger som det påføres av snø, is og regn. Det må tåle belastningen av tung våt snø, drene bort vann fra smeltet snø og regnvann, samt isolere. Ytterkledningen skal beskytte de indre deler av bygget mot fukt og påkjenninger samt beskytte isolasjonssystemene i veggene. Utvendige dører og vinduer skal også tåle belastningene disse utsettes for, og ikke punktere det resterende av klimaskallet. Det er således svært viktig at detaljene, overgangen mellom de forskjellige bygningsdelene er utført nøyaktig og riktig og at kvaliteten på disse detaljer er god og tåler påkjenningene de utsettes for. 5

7 6 FDVU(S-P) kostnader og vedlikeholdsetterslep F Forvaltning Omfatter kostnader i forbindelse med ledelse og administrasjon av eiendommer. Leiertakeradministrasjon, arealdisponering, forsikringsavtaler, økonomisk analyse, regnskap, budsjett, nøkkeltallsanalyse, HMS, personalansvar, og andre forhold regulert gjennom lover og forskrifter D Drift Utførelse av de oppgaver som må gjøres for at bygget skal fungere, teknisk og økonomisk. Det omfatter løpende drift, planlegging av arbeidsoppgaver, serviceavtaler, generell drift og oppsyn med bygninger og installasjoner. SD (sentral driftskontroll) anlegg, energi, renhold, avfallshåndtering, vakt og sikring. V Vedlikehold Forebyggende, planlagt og periodisk arbeid som utføres jevnlig for å hindre forfall som følge av normal slitasje (maling, boning). Løpende vedlikehold (tilfeldig vedlikehold) omfatter arbeid som ikke er planlagt, men som må gjøres for å rette uforutsigbare forhold (hærverk, innbrudd etc.) Dette kan også defineres som drift. Opprettholder at bygningen som helhet fungerer etter sin hensikt innenfor en gitt brukstid. Utskiftninger av bygningsdeler og komponenter som har kortere levetid enn bygget defineres som vedlikehold (f.eks. vinduer). U Utvikling Utvikle og oppgrader ett fastsatt kvalitetsnivå på bygninger og tekniske installasjoner. Sikre bygningene over tid i forhold til brukere, myndigheter, marked og dagens krav.(f. eks. nytt brannvarslingsanlegg, bedre ventilasjon etc.) Oppussing kan defineres her avhengig av intensjonen. S Service Tjenester som støtter kjernevirksomheten og som ikke direkte har med eiendomsforvaltningen å gjøre (bud, post, pakkehenting, transport). Drift og vedlikehold av brukers anlegg (f. eks. eget alarmanlegg, rullestoler, vaskemaskiner etc.). Dette faktureres separat og inngår normalt ikke i husleie. P Potensial Utviklingspotensial i forhold til alternativ anvendelse ved gjennomføring av ombygging, påbygg, utomhus områder. Potensial er en strategisk verdi som normalt ikke inngår i (FM) bygg og eiendomsforvaltningen. Vedlikeholdsetterslep Kommuner som ikke har satt av tilstrekkelig med midler til å gjennomføre et verdibevarende vedlikehold, bygger opp et vedlikeholdsetterslep. Hvis en slik praksis får lov å vare over år, utvikler de årlige vedlikeholdstiltakene seg til renoveringsprosjekt. Tiltakene blir da mer omfattende og betydelig dyrere for hvert år som går. Summen av alt vedlikehold som ikke er gjennomført omtales som vedlikeholdsetterslep 6

8 7 LCC(livssykluskostnader) (basert på NS 3454) Hva er livssykluskostnader? Livssykluskostnader er summen av investeringskostnader og totale FDVU-kostnader over byggets livsløp. Først ved å vurdere den totale summen vil man få et riktig bilde av hvor mye et bygg koster å bygge og drifte. Det er denne summen som bør ligge til grunn ved valg av løsninger. Livssykluskostnader delt på byggets levetid gir kostnader pr år dvs. årskostnader. LCC kommer av engelsk Life Cycle Cost, på norsk livssykluskostnad. Når man foretar LCCberegninger av et bygg- eller anleggsprosjekt, ser man på kostnader for oppføring, såkalte investerings- eller kapitalkostnader, og årlige kostnader i driftsperioden inkludert vedlikehold, også kalt FDVU-kostnader. Summen av kapitalkostnader per år og FDVU-kostnader per år gir årskostnadene for bygget eller anlegget. Hvorfor foreta livssykluskostnadsberegninger? I følge 6 ''Lov om offentlige anskaffelse'' så skal man ta hensyn til livssykluskostnader. Enkelte valg som gjøres under planlegging og prosjektering, kan føre til økte FDVU-kostnader. Andre valg som eks. tiltak som reduserer energi- og vedlikeholdsutgiftene vil senke FDVU-kostnadene. Ofte vil det være lønnsomt i et livssyklusperspektiv å investere i tiltak som reduserer FDVU-kostnadene selv om investeringskostnadene øker noe; livssykluskostnadene (og årskostnadene) vil reduseres Fordeling av formålsbygg og boliger (m2) Figuren viser fordeling av formålsbygg og boliger i Fauske kommune Fauske kommune besitter en eiendomsmasse på mer enn m2 som fordeler seg på skoler, eldresentre, sykehjem, barnehager, rådhus og andre administrasjonslokaler, idrettshaller, samfunnshus, boliger og leiebygg. 7

9 8 Tilstandsgrad: 2013 Område Reg. nr Navn TG Type Fauske 5410 Administrasjonsbygg 1,1 Admin Sulitjelma 5430 Sulitjelma Skole 0,5 skole Finneid 5431 Finneid skole 1,2 skole Fauske(Hauan) 5422 Hauan Grendeskole, sfo, barn 1,6 skole Fauske 5432 Hauan Grendeskole, ny del 1,5 skole Fauske(Erikstad) 5434 Erikstad Grendeskole 1,1 skole Fauske 5436 Vestmyra Ungdomsskole 2,1 skole Fauske 5437 Vestmyra skole tinn 1-5 1,4 skole Fauske 5438 Vestmyra skole trinn 5-7 1,4 skole Valnesfjord 5437 Valnesfjord sentralskole-b 1,6 skole Valnesfjord 5437 Valnesfjord sentralskole - U 1,4 skole Valnesfjord 5437 Valnesfjord sentralskole Gym 2,1 skole Valnesfjord 5438 Kosmo skole og barnehage 1,5 skole Fauske 5473 Rødskola (integrering) 2,0 Fauske 5445 Teletunet voksenopplæring 1,4 Fauske 5450 Fauske Helsetun A - blokk 2,1 Helse Fauske 5450 Fauske Helsetun B - blokk 2,1 Helse Fauske 5450 Fauske Helsetun C - blokk 1,1 Helse Fauske 5450 Fauske Helsetun D - blokk 1,3 Helse Fauske 5451 Paviljonger, Helsetunet -3 2,3 Helse Fauske 5451 Paviljonger, Helsetunet -5 2,3 Helse Fauske 5451 Paviljonger, Helsetunet -7 1,9 Helse Fauske 5451 Paviljonger, Helsetunet -9 1,8 Helse Fauske 5452 Moveien - rehab 1,4 Helse Fauske 5453 Psykiatrisk dagsenter 1,9 Helse Sulitjelma 5455 Sagatun helse/sosial senter 2,1 Helse Valnesfjord 5469 Valnesfjord helse senter 1,1 Helse Sulitjelma 5420 Sulitjelma barnehage 1,9 Barnehage Fauske 5426 Vestmyra barnehage Hvit (710m2) 1,6 Barnehage Fauske 5426 Vestmyra barnehage rød 1,5 Barnehage Valnesfjord 5427 Valnesfjord barnehage 1,4 Barnehage Fauske 5424 Erikstad Barnehage 2,2 Barnehage Fauske 5411 (Rådhus) KINO 1,9 kultur Fauske 5440 Fauske samfunnshus 2,4 Kultur Fauske 5630 Fauske Idrettshall 1,5 kultur Fauske 5442 Fauske svømmehall 1,3 kultur Fauske 5444 Teletunet Husflid, idrett, radio 1,8 kultur Sulitjelma 5464 Brannstasjon Sulitjelma 2,4 industri Valnesfjord 5465 Brannstasjon Valnesfjord 1,7 industri Fauske 5460 Sjøgata Bygg +Brannstasjon Fauske 1,7 industri Fauske 5460 Gartnerbygg (209m2) 2,1 industri Fauske 5461 Driftsbygning Søbbesva 1,6 industri Fauske 5463 Glastunes Fauske 5446 Teletunet IU LHL Fauske 5447 Teletunet IU Odd Fellow Matrisen viser en oversikt over vektet tilstandsgrad på formålsbygg i kommunen. Vektet tilstand gir et gjennomsnitts tall for ca. 20 bygningsdeler og anleggsdeler som er undersøkt. 8

10 9 Utfordringer Selv om Fauske Eiendom KF er et selvstendig foretak er det avgjørende at det fokuserer på den totale kommunale økonomien. Dette fokus vil gjøre seg gjelden i kostnadsreduserende tiltak, som energiøkonomiserings tiltak, og ved bruk av LCC analyser, av de materialer som brukes i vedlikeholdstiltak, oppgradering og ved nybygg. Likeså er det av stor viktighet at kommunen huser sin virksomhet og tjenesteproduksjon i størst mulig grad i egne bygg. Leiekostnadene i kommunen er høye samtidig som egne arealer står tomme. Disse arealene må settes i stand og tas i bruk. Sentral driftskontroll(sd) er elektroniske systemer som er koblet opp mot styring av lys, varme, ventilasjon og brukstid samt andre tekniske/elektriske anleggsdeler. Systemene er i dag nettbasert, noe som gjør det mulig å kontrollere byggene/anleggene fra en felles sentral. Slike systemer må utbygges og tas i bruk. FDVU(Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) datasystem, Facilit skal vær eiendomsforvalterens viktigste hjelpemiddel for oversikt og kontroll på bygningsmassen. All relevant dokumentasjon som er av bygnings/eiendoms messing karakter, skal forefinnes her. Brannteknisk dokumentasjon, tegningsarkiv, periodiserte arbeidsoppgaver, kontrolloppgaver, arbeidsordrer er en viktig del av Facilit systemet. Facilit FDVU system 9

11 10 Vedlikeholdsplanlegging Vedlikeholdsplanen for Fauske Eiendom KF sine bygg skal bygges opp etter noen ulike faktorer: Tilstandskartlegging av bygningsmassen Kartlegging av behov knyttet til periodevis vedlikehold Kartlegging av radon inkludert eventuelle tiltak Kalkulering av livssykluskostnader (LCC) Kartlegging av offentlige krav knyttet til bygningsmassen Ønsker/behov for oppgradering, eksempelvis for å imøtekomme nye pedagogiske rammebetingelser Hovedutfordring i denne sammenheng er å få gjennomført regelmessige tilstandskartlegginger av bygningsmassen. Dette er avgjørende for å få en grundig og helhetlig kontroll med bygningsmassen samt å få kartlagt omfanget av vedlikeholdsetterslep, og behov for framtidig periodevis vedlikehold. I tillegg til den ordinære tilstandskartleggingen skal det gjennomføres kartlegging av radon for alle kommunale bygg som er i daglig bruk av ansatte eller brukere. 1. januar 2014 blir de nye forskriftene knyttet til radon i skoler, barnehager og utleiebygg gjort gjeldende. Det er i denne forbindelse satt omfattende krav til at kartlegging skal være gjennomført samt at eventuelle korrigerende tiltak skal være gjennomført innen Etter hvert som tilstandskartleggingen blir utført vil det bli utarbeidet en grundig plan for: Eventuelle strakstiltak Behov for periodevis vedlikehold Eventuelle behov for utbedringer for å imøtekomme nye forskriftskrav Eventuelle behov for annen oppgradering Eventuelt behov for rivning av bygningsmassen Fauske Eiendom har som målsetning å benytte prinsippet for LCC når vi skal vurdere ulike større tiltak. Prinsippet med LCC er at hele livssyklusen skal tas i betraktning når ulike alternativer skal kostnadsberegnes. Eksempelvis kan det gjerne lønne seg på sikt å rive og bygge nytt framfor å rehabilitere med bakgrunn i at nye bygg gjerne er mer arealeffektive, de er rimeligere å drifte og vedlikeholde samt at energiforbruket går kraftig ned. 10

12 11 Skoler Byggeår / oppgrad Byggty pe NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon Skolebygg Sulitjelma skole mur Finneid Skole tre 73/ Hauan Grendeskole 874 tre Erikstad Grendeskole tre Vestmyra Ungdomsskole betong Vestmyra Barneskole 1720 tre 57/84/ Valnesfjord Sentralskole betong/tre 87/ Kosmo skole og barnehage 424 tre Skolestrukturen for Fauske kommune er i endring. Innenfor vedlikeholdsplan perioden vil flere av skolebyggene bli avhendet og vi vil ha igjen «Nye vestmyra Skole», Finneid skole, «nye Valnesfjord skole» og ny skole i Sulitjelma. For skolebygg som skal avhendes vil bare det mest nødvendige vedlikehold bli utført. Dette vil si å holde tilstandsnivået på om lag samme tilstand som dagens. Administrasjonsbygg Byggeår/opp grad Byggtype NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon ADMIN BYGG Gml. Rådhus 1933 Betong Administrasjonsbygget 2697 Betong Administrasjonsbygget er i relativt god forfatning, utvendige og innvendige overflater er i god stand, men taket trenger ny taktekking. Ramle rådhus er tatt i bruk igjen og det er gjort en del rehabiliteringsarbeider her. Skal bygget brukes permanent må flere rehabiliteringstiltak settes i verk. Dette avklares i

13 12 Barnehager Byggeår/opp grad Byggtype NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon ADMIN BYGG BARNEHAGER Sulitjelma barnehage 218 tre Vestmyra BH hvit 710 tre Vestmyra BH rød 360 tre 73/ Hauan barnehage 228 tre Erikstad Barnehage(leid) 250 tre Valnesfjord BH 596 tre Barnehagene i kommunen er av varierende kvalitet og noen av byggene er svært lite egnet og har en tilstandsgrad som tilsier kondemnering eller større rehabilitering. I forbindelse med «strategisk arealforvaltning»(eiendomsprosjektet) og ny skolestruktur åpner det seg nye muligheter for bedre lokalitet for barnehagene. Sulitjelma barnehage har en tilstand og egnethet som ikke svarer til dagen krav. Vestmyra barnehage (Rød + Hvit) 12

14 13 Helsebygg Byggeår/oppgrad Byggtype NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon HELSEBYGG 80/ Fauske Helsetun mur Paviljong tre Paviljong tre Paviljong tre Paviljong tre Rehab.sentret Moveien 647 tre Psykiatrisk dagsenter 356 tre Torggt tre Sagatun helse/sosial senter(sulitjelma) 880 tre Valnesfjord helse/sosial senter 621 tre Helsebyggene er av varierende kvalitet. Fauske Helsetun har store arealer som er dårlig utnyttet. 2. etg. administrasjon er under rehabilitering/ombygging etter omfattende lekkasje fra tak. Arbeidet er startet i 2014 og vil fortsette i 2015 og Ny taktekking på mellombygget må utføres 2014/2015. Heis rehabiliteres. Sagatun helse og sosialsenter rehabiliteres 2014 og settes i drift fra årsskiftet 2014/2015. Paviljongene har en svak tilstandsgrad og store utfordringer i forhold til konstruksjon og brukervennlighet. Byggen må totalrenoveres eller avhendes på sikt. 13

15 14 Kultur/idrett/drift Byggeår/oppgrad Byggtype NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon Idrett/kultur 64/ Fauske svømmehall 2795 mur Fauske Idrettshall 3336 Tre/mur Fauske samfunnshus 1173 mur 17/89 Teletunet (messa/lag/foreninger) 400 tre Takkonstruksjon i inngangsparti/garderober er svakt og lekkasjer i form av kondensopphopning er og har vært et problem. Tiltak og endringer er utført, men denne bygningsdelen må holdes under oppsikt. Idrettshallen er i god forfatning, men har en del setningsskader forårsaket av svake grunnforhold. Brannstasjoner og driftsbygg Byggeår/oppgrad Byggtype NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon Brann/driftsbygg Brannst. Sulitjelma(leie) 140 mur 61/ Brannstasjon Valnesfjord 155 mur Sjøgata bygg+brannst 1165 stål Driftsbygning Søbbesva 385 stål 17/88 Teletunet (maskinhuset/kontor) 250 tre 14

16 15 Leiebygg Byggeår/ oppgrad Byggtype NS 3457 Type / Eiendomsnavn BTA (tot) Konstruksjon LEIE BYGG Erikstad barnehage 250 Hellandbygget (familiesenter) Kontor 610 Fauske storkjøkken(i diplomgården 650 Diplomgården (barneværn rus og psy 566 Hauan Grendehus(sfo + gym 579 Saltens Bilruter - driftsbygn.(garasje) 900 Kulturskolen(øvingslokale) 338 Ungdomsklubb, Valnesfjord 147 Edvardsengården (rkk/ppt)(refunderbare kostn) 396 Skolepaviljonger

17 16 Klimaskall Klimaskallet til et bygg er de bygningsdeler som skal beskytte bygget mot regn, snø, høye og lave temperaturer vær og vind og er således en avgjørende faktor for et byggs tilstand. Tak og takkonstruksjon må tåle de påkjenninger som det påføres av snø, is og regn. Det må tåle belastningen av tung våt snø, drene bort vann fra smeltet snø og regnvann, samt isolere. Ytterkledningen skal beskytte de indre deler av bygget mot fukt og påkjenninger samt beskytte isolasjonssystemene i veggene. Utvendige dører og vinduer skal også tåle belastningene disse utsettes for, og ikke punktere det resterende av klimaskallet. Det er således svært viktig at detaljene, overgangen mellom de forskjellige bygningsdelene er utført nøyaktig og riktig og at kvaliteten på disse detaljer er god og tåler påkjenningene de utsettes for. Bygningsmassen vår har store utfordringer med klimaskallet og mange bygg er på overtid, da spesielt med tanke på taktekking. Tiltak i forbindelse med klimaskall vil vær prioriterte oppgaver de kommende år. 16

18 17 Satsing på energiøkonomisering Et viktig satsingsområde i tiden fremover er energiøkonomisering. Kartlegging av energiforbruk i forhold til bygningstype/formål og antall m2 BTA. Energimerking av alle kommunens eide bygg skal utføres kommende år. Videre vil Fauske Eiendom ta i bruk et energioppfølgings program som gir en systematisk og kontinuerlig oppfølging, og kontroll med energiforbruket. Brannsikkerhet Kommende år vil det være stor fokus på brannsikkerhet. Tiltak i forbindelse med branntilsynsrapporter skal systematiseres og utføres kommende år. Egenkontroll og rapportering skal utføres i FDVU programmet «Facilit». Alle særskilte brannobjekt skal ha barnevernleder, som normalt skal være leder hos bruker av bygget. Renholdsplan Det er igangsatt et nytt prosjekt vedrørende ny renholdsplan. I dette ligger det bruk av digitalisert underlag og programvare som vil effektivisere området Renhold. Programmet er levert av Datech og heter Jonatan. 17

19 18 Investeringer Se investeringsplan Uforutsette utgifter Det vil alltid være tilfeller der god planlegging må overstyres av strakstiltak. Havari på enkeltkomponenter, men også større vitale deler av bygninger og tekniske anlegg vil alltid forekomme. Det er derfor viktig at Fauske Eiendom KF har en økonomisk buffer til dette behovet. Størrelses ordenen på denne reserve/buffer bør være % av driftsinntektene. Likeledes må det settes av årlige midler tilsvarende kr/m2 for akuttiltak. Boligforvaltning Det utarbeides egen vedlikeholdsplan for Boligkontoret. Etterord Kostnadsrammer er behandlet og innarbeidet i den langsiktige vedlikeholdsplan for i vårt forvaltningsverktøy Facilt. 18