KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger

Transkript

1 KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing Fredrik Horjen Foredragsholder: Harald Andersen Re kommune

2 BAKGRUNN: Flere forsikringsselskaper melder at de taper penger på forsikring av kommuners bygninger og at de vurderer å trekke seg ut av markedet KLP er i ferd med å bli eneste aktør i markedet med de uheldige følger det har for markedet Kommuner som blir avvist i det private forsikringsmarkedet henvender seg til kommunenes eget forsikringsselskap KLP- skadeforsikring

3 BAKGRUNN: KLP, som har ca 50% av markedet har problemer med å vurdere risikoen ved nye kunder. For nye kunder mangler man redskaper for å vurdere og styre risikoen. For egne kunder har KLP en skadestatistikk som gjør det mulig å vurdere risikoen og prise forsikringen deretter.

4 BAKGRUNN: Kommunene som eiere risikerer å bli selvassurandører dersom KLP ikke tørr å forsikre kommunens bygninger. Situasjonen er blitt så alvorlig at KLP ønsker å starte et prosjekt for å : Redusere utbetalingene til brann og vannskadene i kommunene og Få kontroll med risikoen knyttet til det å forsikre kommunenes bygninger

5 Bakgrunn NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Riksrevisjonen 3:13 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger Dårlig forvaltning fører til manglende vedlikehold som fører til økt skaderisiko for kommunale bygg

6 Behov for verktøy Forvalter trenger verktøy for å kartlegge, rapportere og informere om tilstand og skaderisiko til kommunestyret og øvrige Forsikringsselskapene trenger verktøy for å avdekke tilstand og prise risiko.

7 Definisjoner Samarbeid : FOBE-KLP-SB (oktober 04) Forslag til definisjoner (jan 05) Lang liste 100 krav Kort liste 30 krav Testing i 30 kommuner (feb-april 05) Evaluering og justering (mai 05) Definisjoner innlemmet i SB s base (juni 05) Årlige revisjoner av definisjonene (SB)

8 Generell struktur prosjektet Formål/Hensikt bevisstgjøre eiendomseier om sammenheng mellom gode rutiner, godt vedlikehold, risiko og forsikringspremie. Visjon føre til bedre vedlikehold og redusert skadeomfang. Mål opprette webbassert bakgrunnsinformasjon fra bygningseier, slik at KLP kan gjøre en mer riktig risikovurdering Delmål Aktiviteter Informere og lære opp eiendomsansvarlig om FOBE - tilstand og risikoskjema Krav og Måleindikatorer Redusere kommunen som risikokunde i skadeforsikring Redusere faren for avkorting i utbetaling ved skadesituasjon

9 Målstruktur -Kompetanseutvikling Formål/Hensikt Gjennom økt kompetanse bidra til mer kostnadseffektive og korrekte forsikringsanskaffelser. Visjon Mål Kompetansen til hver enkelt kommune skal være tilpasset det behovet de har, og informasjon om forsikring skal være lett tilgjengelig for alle ansatte. Lage en helhetlig kompetanseutviklingstrategi for FOBE. Få budskapet ut til kommunene, motiver, aktiv deltakelse, aksept og opplæring. Aktiviteter A1 Vurdere behovet for kompetanse på ulike nivåer A2 Kartlegge behov for kurs A3 Lage kurs A4 Gjennomføre kurs Krav og Måleindikatorer Motivere Fobemedlemmergjennom informasjon Lage en kompetanseutviklingsplan Lage og markedsføre en kursportefølje Tilrettelagt eksterne kurs Arrangert interne kurs

10 Målbeskrivelse for eiendomsforvalteren 1. Hva er hensikten med dette prosjektet? Skal kartlegge tilstand og risiko på eiendommer Skal forhindre at kommunen blir selvassurandør Skal forebygge muligheten for avkorting ved skadeutbetaling Skal ta vare på en mulighet for å redusere risiko, nå eller på lengre sikt? 2. Hva skal prosjektresultatet brukes til? Som informasjonsgrunnlag for å kartlegge hva som videre bør gjøres for å redusere risiko. Som grunnlag for lavere forsikringspremie Som grunnlag for videre arbeid innen HMS-IK Som forslag til konkrete løsninger eller tiltak innen FDV Som fysisk installasjon av FOBE regneark 3.Hvilke krav stilles til resultatet? Med hensyn til detaljeringsgrad? Med hensyn til nøyaktighetsgrad? Med hensyn til kostnadsramme? Med hensyn til alternative løsninger?

11 Verktøy Innarbeide definisjonene i FOBE s verktøy Formidling til kommuner (høst 05- vår 06) Innarbeiding i SB s verktøy for tilstandsanalyse. Formidling til SB s operatører (høst 05)

12 TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER OVERORDNET NIVÅ Beskrivelsene av tilstand og skaderisiko som gjengitt, er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE), KLP skadeforsikring, og Stiftelsen Byggsertifisering (SB). Stiftelsen forvalter og gjennomfører årlige revisjoner av tekstene. Tekstene vil kunne benyttes av forsikringsselskapene som egenerklæringer i forbindelse med forsikring. Kommunene kan bruke beskrivelsene til intern registrering og rapportering av tilstand og skaderisiko. FOBE har innarbeidet tekstene i eget XL-verktøy for registrering av tilstand og skaderisiko.

13 Tilstandsanalyse som grunnlag for planlagt vedlikehold NS 3424 skiller mellom følgende tilstandsgrader som kartlegges ved befaring og eventuell prøvetaking: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer

14 Standarden angir følgende konsekvensgrader: Som grunnlag for å prioritere vedlikeholdsog utbedringstiltakene må man vurdere hvilke økonomiske, helsemessige og miljømessige konsekvenser det vil få å utsette eventuell utbedring. Konsekvensgrad 0: Ingen konsekvenser Konsekvensgrad 1: Små konsekvenser Konsekvensgrad 2: Middels stor konsekvenser Konsekvensgrad 3: Store konsekvenser

15 Byggskader utvendig Bygningsmessige utvendige skader på tak, vegger, vinduer, dører, grunnmur - samlet vurdering 0 : Ingen symptomer 1 : Svake symptomer. Overflateskader og lignende som primært har estetiske konsekvenser. For eksempel slitt/eldet taktekking, krakelert maling, 2 : Middels kraftige symptomer på skader som bør utbedres med det første for å unngå et akselererende forfall. For eksempel taktekking som er gammel (over 30 år) og/eller har meget stor slitasje og lekkasjer/fuktskader i tak, fasader mv. 3 : Kraftige symptomer som krever utbedring/utskifting. For eksempel større lekkasjer/råteskader i tak, fasader mv. Eksterne pålegg om utbedring.

16 BYGNINGENS TILSTAND INNEKLIMA -RENHOLD Tilrettelagt for effektivt renhold Samlet vurdering 0 : Ingen renholdsproblemer. God tilgjengelighet for renhold bygg nyere enn 5 år. 1 : Middels tilgjengelighet for renhold, bygg 5-15 år. 2 : Dårlig tilgjengelighet for renhold, Bygg eldre enn 15 år. Høy bruksbelastning. 3 : Ikke mulig å holde rent.

17 Evaluering Verktøyet er enkelt å bruke Overkommelig å fylle ut (eksklusiv boliger) Godt grunnlag å forhandle forsikring på Kommuner som ser nytten vil ta verktøyet i bruk Standard egenerklæring i forbindelse med forsikring?

18 RISK MANAGEMENT PROSJEKTER Tilstand og skaderisiko på bygg (KLP, FOBE, SB) 2. Diagnostisering av forvaltningsorganisasjoner (KLP,FOBE) 3. Etablering av Risk Management nettverk 4. Risk Management konferanse