VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

Transkript

1 NOU 2004: 22 VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren

2 Utvalgets mandat kartlegge og evaluere eiendomsforvaltningen i kommunesektoren vurdere betydningen av planmessig vedlikehold innhente relevant informasjon fra andre land vurdere om de rettslige rammene er hensiktsmessige foreslå nødvendige tiltak: administrative systemer lov- og regelverksendringer endringer i organiseringen bruk av veiledninger og standarder konkurranseutsetting

3 Utvalgets arbeid 11 utvalgsmøter på 11 måneder (des okt. 04) utarbeide kriterier for god eiendomsforvaltning spørreundersøkelse - tilstand, forvaltning, forklaring møter med relevante fagmiljøer og organisasjoner (inkl KA, KKD, KR) seminarer og kurs skriftlig informasjonsinnhenting fra nordiske land skriftlige bidrag fra SINTEF, NFBIB, Trondheim komm. litteratur

4 Eier - bruker - forvalter EIER eierskap fdv- oppdrag / avtale tillatelse til bruk / leieavtale FORVALTER fdv forvaltning av brukers tillatelse / leieavtale driftstjenester bruk renhold BRUKER

5 Roller og nivåer i eiendomsforvaltningen STRATEGISK NIVÅ EIER TAKTISK NIVÅ FORVALTER OPERATIVT NIVÅ BRUKER

6 Årskostnader som funksjon av planmessig vedlikehold årskostnader reparasjonskostnad skader årskostnad vedlikehold kostnadsmessig optimalt vedlikehold andre årskostnader planmessig vedlikehold Planmessig, forebyggende vedlikehold vil redusere risikoen for uforutsette skader. Når det planmessige vedlikehold blir forsømt, øker skadeomfanget. Dermed øker kostnadsbehovet til reparasjonsarbeider (uforutsett vedlikehold), etterhvert mer enn det som er spart ved å redusere det planmessige vedlikeholdet. Dersom også reparasjonsarbeidene forsømmes, øker skadeomfanget, og eiendommen får et akselerende forfall.

7 Bygningens tilstand BYGGEPROSESSEN skader som utbedres i prosessen, inkl. rek lamasjonstiden skader som ikke lar seg utbedre sk ader som opptrer senere PÅKJENNINGER SOM BYGNINGEN KAN TÅLE naturskader, k limaendringer feil bruk, overbelastning, hærv erk behov for esktraordinært vedlikehold og reparasjoner forsømmelse av ek straordinært v edlik ehold BYGNINGENS TILSTAND SKADER VERDIFALL behov for v edlik ehold DRIFT OG VEDLIKEHOLD forsømmelse av planlagt v edlik ehold feil utførelse av v edlik eholdet

8 Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre i forhold til ulike kriterier for tilstanden til ulike kommunale bygninger og kirkebygningene 100% 90% 80% 70% Funksjonalitet 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Skolebygninger Helsebygninger Øvrige bygninger Kirkebygninger Bygningsmessig tilstand Inneklima Tilgjengelighet

9 Tilstanden for kommunenes helsebygninger 100% 90% 80% Svært dårlig 70% 60% 50% Dårlig 40% 30% 20% God/tilfreds stillende 10% 0% Meget bra Funksjonalitet Bygningsmess. Tilstand Inneklima Tilgjengelighet

10 Tilstanden for kommunenes skolebygninger 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Svært dårlig Dårlig God/tilfreds stillende Meget bra Funksjonalitet Bygningsmess. Tilstand Inneklima Tilgjengelighet

11 Tilstanden for kommunenes øvrige eiendommer 100% 90% 80% Svært dårlig 70% 60% 50% Dårlig 40% 30% 20% God/tilfreds stillende 10% 0% Funksjonalitet Bygningsmess. Tilstand Inneklima Tilgjengelighet Meget bra

12 Tilstanden for kirkebygningene 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Funksjonalitet Bygningsmess. Tilstand Inneklima Tilgjengelighet Svært dårlig Dårlig God/tilfreds stillende Meget bra

13 Tilstanden for fylkeskommunenes bygninger Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre i forhold til ulike kriterier for tilstanden til ulike fylkeskommunale bygninger 100% 90% 80% Funksjonalitet 70% 60% 50% Bygningsmessig tilstand 40% 30% Inneklima 20% 10% 0% Skolebygninger Øvrige fylkeskomm. bygninger Tilgjengelighet

14 Oppfatning av årsaker til dårlig vedlikehold i kommunene 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % A B C D E F G H I J A: Mangler mål og planer B: Manglende fokus på vedlikehold C: Manglende politisk prioritering av ressurser til planmessig vedlikehold D: Organiseringen av eiendomsforv. E: Manglende kompetanse F: Kompetansen blir ikke godt nok utnyttet G: Statlige reformer/satsningsområder fører til uhensiktsmessig prioritering H: Kapitalslit (avskrivninger) gir ingen resultateffekt i regnskapet I: Manglende krav til avsetning for vedlikehold J: Andre årsaker Prosent av svarerne som har valgt de tre viktigste blant ulike foreslåtte årsaker til manglende vedlikehold. Prosentsummen blir derfor 300%

15 Utvalgets analyser viser flg. om betydningen av kommuneøkonomien ingen sammenheng mellom inntektsnivå og vedlikehold jo bedre driftsresultat dess bedre vedlikehold en stor andel av de mest velstående har likevel dårlig vedlikehold god kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig til å sikre et godt vedlikehold for de med svakest driftsresultat vil pengeknapphet være en medvirkende årsak, men det finnes også kommuner i denne gruppen som har et godt vedlikehold

16 Alle vet at vedlikehold lønner seg... I hvilken grad kommunene er enige i utsagnet: Planmessig vedlikehold gir lavere kostnader til eiendomsdrift og vedlikehold i det lange løp. 1 Helt uenig 6 Helt enig

17 ..men de færreste gjør noe med det I hvilken grad kommunene benytter systemer for planmessig vedlikehold 1 Benytter ikke 6 Benytter i stor grad

18 .. og påvist vedlikeholdsbehov blir heller ikke fulgt opp I hvilken grad påvist vedlikeholdsbehov blir fulgt opp med ressurser 1 I svært liten grad 6 I stor grad

19 Samlet vurdering av vedlikeholdet av kommunenes eiendommer I hvilken grad kommunenes eiendomsmasse er meget godt vedlikeholdt samlet sett 1 I svært liten grad 6 I stor grad Bildet for fylkeskommunene er noe mindre negativt.

20 Forfallet går ut over oss alle... eieren - som forringer formuen, får økte driftskostnader og redusert utbytte i det lange løp brukerne - som får redusert produktivitet og trivsel, svekket selvbilde og image forvalteren - som gjør en utilfredsstillende jobb samfunnet - som taper økonomiske og kulturelle verdier, får økt miljøbelastning osv..

21 Kriterier for god eiendomsforvaltning i kommunesektoren 1. Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen 3. Generelle delkriterier: a b c d e f g Tilfredsstille prioriterte brukerbehov Effektiv arealutnyttelse Godt, verdibevarende vedlikehold Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt

22 Utvalgets forslag til tiltak En statlig finansieringspakke på 5 mrd kr over en femårsperiode Anbefalinger til Bygningslovutvalget om regelverksendringer Forslag vedrørende organiseringen av eiendomsforvaltningen Forslag vedrørende regler for økonomiforvaltningen Kompetanseheving, forskning og utvikling, konkurranseutsetting mm

23 En statlig finansieringspakke på 5 mrd kr over fem år Noen premisser: Utvalget tar ikke stilling til det totale vedlikeholdsetterslepet, som er anslått av andre til milliarder kroner. I de verste tilfellene må bygninger rives, alternativt rehabiliteres med lånefinansiering som for andre byggeprosjekter. Tilpasning til nye brukerkrav medfører ombyggingsprosjekter som også vil fange opp tyngre deler av etterslepet. Igangværende tiltakspakker for helse- og omsorgsbygg og for skolebygg vil fange opp vesentlige deler av etterslepet. En statlig finansieringspakke er nødvendig som et supplement til dette og til kommunenes egne midler, for å bringe bygningsmassen i tilfredsstillende stand, og utvikle eiendomsforvaltningen i tråd med de kriterier utvalget har foreslått for god eiendomsforvaltning. Utvalgets flertall (ni inkl. leder) tilrår øremerkede tilskudd, mens et mindretall på to tilrår økte frie inntekter (økt rammetilskudd).

24 Anbefalinger til bygningslovutvalget om regelverksendringer For eksisterende bygninger foreslås utvidet myndighet til å gi pålegg om vedlikehold og kreve utbedring av eksisterende bygninger myndighet til å kreve tilstandsvurdering allmenn rett til å klage når tilsynsmyndighetene ikke følger opp overføre tilsynsmyndigheten for kommunale bygninger til statlig tilsynsorgan (fylkesmannen) For nybygg foreslås krav om årskostnadsberegninger og vedlikeholdsplan krav om dokumentasjon av byggverket mv som grunnlag for bedre forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling

25 Forslag vedr. organiseringen En meny av egnede organisasjonsmodeller å velge mellom eiendomsetat med helhetlig ansvar under adm.sjefen kommunalt foretak (KF, FKF) interkommunalt selskap (IKS) heleid aksjeselskap (AS) ny modell: kommunalt eiendomsselskap (KES), tilsvarende IKS, men med bare en eier Beste praksis innenfor ulike modeller særlig for å ivareta samspillet mellom forvalter og bruker på taktisk og operativt nivå

26 Forslag vedr. økonomiforvaltningen krav om å innarbeide mål og strategi for eiendomsforvaltningen i kommunens plandokumenter kommunale og fylkeskommunale eiendomsforetak og eiendomsselskap (ny modell) pålegges regnskapsplikt etter regnskapsloven anbefaler bruk av intern husleie for kommunale og fylkeskommunale bygninger anbefaler at det utredes om staten skal finansiere eiendomsforvaltningen av kirkene direkte

27 Kompetanseheving, forskning og utvikling, konkurranseutsetting m.v. Et femårig forsknings- og utviklingsprogram for eiendomsforvaltning Styrking av kurstilbud og etterutdanning Arena for benchmarking både på prosess og resultater Tilpasning av NS 3454 (Livssykluskostnader) i obligatorisk rapporteringskontoplan (KOSTRA) Krav om registrering av areal og tilstand for kommunesektorens bygningsmasse Effektiv bruk av konkurranseutsetting, bl.a. kompetansemessige og markedsmessige forutsetninger

28 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene har som mål å bidra til å forbedre tilstanden på bygningsmassen og legge til rette for en kostnadseffektiv og god eiendomsforvaltning Dette vil bidra til bedre økonomi for kommunesektoren i et langsiktig perspektiv De finansielle konsekvensene på kort sikt fremgår av det enkelte forslag 1 mrd kr/år i 5 år til eiendommene og utvikling av eiendomsforvaltningen 20 mill kr/år i 5 år til forskning og utvikling 5 mill kr pr år til kompetanseutvikling, kurs og etterutdanning De administrative konsekvensene er relativt beskjedne

29 Velholdte bygninger gir mer til alle... til eieren - som bevarer formuen, får optimale driftskostnader og best mulig utbytte til brukerne - som får økt produktivitet og trivsel, mer positivt selvbilde og image til forvalteren - som får faglig tilfredsstillelse og sikrere jobb til samfunnet - som bevarer og styrker økonomiske og kulturelle verdier, reduserer miljøbelastning og får et bedre offentlig tjenestetilbud.

30 Momenter for kirkeforvaltningen Kriteriene for god eiendomsforvaltning kan anbefales (premissene finnes i kap 3 og 9.1) Rammebetingelser som krever og sikrer langsiktighet og ansvarlighet i eiendomsforvaltningen Leiebetaling - prinsipper og roller må sees i forhold til rammebetingelsene for forvalteren og brukerne Samarbeidet mellom forvalter- og brukersiden må ivaretas på strategisk, taktisk og operativt nivå Faglig kompetanse og faglig utvikling, systemer og systemutvikling Eierskap og finansieringsansvar hører sammen Tiltak for å rette opp forfallet bør omfatte både bygningsmassen og eiendomsforvaltningen