Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 26. januar 2010

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/samferdselsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-6101 Saksbeh: OFO Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Fra: Samferdselsetaten Dato: 26. januar 2010 Bybanen - Årsrapport 2009 Hva saken gjelder: Styringsdokument for Bybanen fastsetter skriftlig rapportering til Byrådet for hvert halvår. Samferdselsetaten har mottatt vedlagte årsrapport for 2009 fra Bybanekontoret. Etter Samferdselsetatens syn gir årsrapporten et riktig bilde av situasjonen pr Samferdselsetaten er enig i Bybanekontorets påpekning av viktige utfordringer som følger: Informasjon o Før driftsstart skal anlegget og vognmateriellet testes for å få nødvendige godkjenninger, samt det skal være en prøvedrift med bl.a. opplæring av fører. Sikkerheten ved uttesting, og forutsetningen om at banen i drift skal gå på egen og prioritert trase, bør informeres tydelig slik at ikke misforståelser eller feile forventninger oppstår. o Bybanen vil være et nytt element i trafikkbildet i Bergen og det vil være nye skilter. Informasjon om relevante trafikkregler og forsiktighetstiltak for gående, syklende og kjørende må prioriteres for å unngå uhell eller ulykker når Bybanen settes i drift. o Beboere og næringsdrivende langs bybanetraseen er Bybanens fremtidige kunder. God og løpende informasjon til disse om status på utbygging, testing og drift må prioriteres høyt. Kostnader o I avslutningsfasen av utbyggingen er tett og kontraktuell oppfølging av entreprenørenes endringsarbeider og mengdeavregning viktig for å få riktige kostnader. Kvaliteten på utført arbeid må sikres for å unngå reklamasjoner og forstyrrelser av Bybanens drift. o Usikkerhetsanalyser og månedlige gjennomgang av kostnader skal sikre en forutsigbar sluttprognose. o Følge opp at kostnader knyttet til omlegging av ledninger i grunnen ( 32) dokumenteres, faktureres og betales der de rettmessig hører hjemme. 1

2 Fremdrift o Til tross for forsinkelser på lokale tidsfrister, har utbygging av Bybanens infrastruktur så langt vært gjennomført iht overordnet fremdriftsplan. Vi er nå inne i sluttfasen og tilgjengelig slakk er liten. Tett oppfølging og offensiv holdning knyttet til tiltak, skal sikre fortsatt styrt fremdrift. o Bybanen skal åpne for testkjøring sentrum - Wergeland 20. januar o Bybanen skal åpne for drift de 22. juni Arbeidsgiveransvar for personell er overført til Hordaland Fylkeskommune fra Prosjektansvar for 1. byggetrinn tilligger imidlertid fortsatt Bergen kommune. Fremdrifts- og kostnadsmessig melder Bybanedirektør at prosjektet holder seg innenfor fastsatte rammevilkår. Styringsramme: mil kr (07) + prisstigning 278 mill kr = mill kr (10) Oppstart ordinær drift: Bybanedirektør angir at det er kontraktsmessig uenighet mellom Bybanen og noen entreprenører. Det pågår fortsatt dialog for noen av disse entreprisene. Dersom man ikke kommer til enighet vil kontraktens bestemmelser til eventuell konflikthåndtering bli benyttet. Ressursgruppen har behandlet foreløpig årsrapport for 2009 på møte Rapporten er senere oppdatert mht økonomi etter siste gjennomgang hvor også tall for desember er medtatt. Anbefalt forslag fra Samferdselsetaten Årsrapport for 2009 tas til orientering Ove Foldnes Samferdselsdirektør 2

3 Saksutredning: Styringsdokumentet for Bybanen fastsetter skriftlig rapportering til Byrådet for hvert halvår. Samferdselsetaten har mottatt årsrapport for 2009 fra Bybanekontoret. Foreløpig årsrapport er behandlet i møte med bybanens Ressursgruppe. Årsrapport fra Bybaneprosjektet er som følger: UTBYGGING AV BYBANEN I BERGEN ÅRSRAPPORT 2009 Bergensprogrammet Bybaneprosjektet er en del av Bergensprogrammet. Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bybanen, som skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen, er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. Bybaneprosjektet inngår i Bergensprogrammet med en kostnadsramme på 2400 mill kr. Bergen kommune har stilt til rådighet en styringsramme på 2200 mill kr for prosjektet. Eventuell kostnadsutvikling over 2200 mill kr skal godkjennes av Samferdselsdepartement og finansieres med udisponerte midler i Bergensprogrammet Bergen kommune For byggetrinn 1 - strekningen fra sentrum til Nesttun, har Bergen kommune byggherreansvaret for utbyggingen av Bybanen. I 2-halvår 2009 er det avholdt 5 statusmøter med kommunaldirektør i byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima. Sentrale tema har vært økonomi, informasjonsplaner, fremdrifts- og risikostyring. Samferdselsdirektør og prosjektdirektør har jevnlige arbeidsmøter. Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune har ansvaret for drift av kollektivtrafikken i Hordaland. Dette omfatter også ansvaret for Bybanen, når denne settes i drift. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har gjennomført 8 kontaktmøter i 2009 for å følge opp, og forberede utbygging- og drift av Bybanen. Ressursgruppen I byrådssak 1487/06 ble det satt ned en ressursgruppe for bybanekontoret for å sikre tilstrekkelig tilsyn og kontroll med utbyggingen. Ressursgruppen har 5 medlemmer valgt av byrådet. Alle viktige og prinsipielle saker skal behandles i Ressursgruppen og bybanekontoret skal forelegge ressursgruppen all nødvendig informasjon for at denne skal kunne utøve sine oppgaver. Ansvar, delegasjon og rapportering følger ordinær tjenestevei. I 2009 har det vært avholdt 9 møter. De viktigste sakene Ressursgruppen har hatt til behandling i perioden er; økonomi, fremdrift, risikostyring og godkjenningsprosesser. 3

4 Bybanekontoret Bemanningen ved bybanekontoret er siste halvår øket med 4 ansatte - 3 av disse tiltrer ved årsskiftet. Totalt er det 30 ansatte pr av disse vil 28 overføres til Hordaland fylkeskommune fra I perioden er det ansatt en prosjekteringsleder, en byggeleder en prosjektsekretær og en kontroller. Tidligere prosjektdirektør er flyttet til annen posisjon i Bergen kommune og tidligere utbyggingssjef har overtatt posisjonen som prosjektdirektør. I tillegg til avtaler med prosjekterende, tjenester på grunnerverv, innkjøp og forhandlinger, har bybaneorganisasjonen pt. ca 20 fast innleide konsulenter på utbygging og i stab, i tillegg til at sikkerhetssjef og FDV-ansvarlig leies inn i 50 % fra Bybanen AS. Antall innleide vil reduseres betraktelig i løpet av de første 2 måneder av Videre er det ønskelig med fast ansatte for flere byggelederposisjoner for neste byggetrinn slik at andel av egne ansatte øker. Bybanekontoret har pr tilfredsstillende bemanning. Det har i perioden vært fokus på overføring av de ansatte til HFK og de enkeltes rettigheter i den forbindelse. Det er gjennomført forhandlinger med de tillitsvalgte samt gjennomført samtaler med de enkelte arbeidstagere. Arbeidsmiljøet er fortsatt preget av stor arbeidsbelastning og godt humør. K HMS Bybanekontoret har gjennomført revisjon av HMS/KS systemer til 2 av entreprenørene på Bybaneprosjektet, samt gjennomført ledelsesbefaringer med fokus på HMS og entreprenørens kontrollplaner. Bybanen har som mål at prosjektet skal gjennomføres uten fraværsskade på personell, med tilfredsstillende økonomisk resultat og uten utilsiktede inngrep eller skader på miljø. Fokus, oppfølging, risikovurderinger og rapportering av avvik skal systematisk brukes for å forebygge ulykker og skader i forbindelse med arbeidet. Det har vært innrapportert 768 Rapport om Uønsket Hendelse (RUH) og 3 fraværsskader i løpet av Fraværsskadene var et fall til lavere nivå og 2 klemskader av fot forårsaket av kumme lokk. Prosjektets H-verdi er pt 6,9. For hele prosjektperioden er RUH'er og 5 skader m/fravær rapportert. Disse har vært tett fulgt opp av Bybanekontoret og tiltak er iverksatt. Bybanekontoret gjennomfører jevnlig HMS informasjonsmøter og deltar på vernerunder. En rekke HMS-priser er tildelt timelønnede for godt HMS-arbeide. Prosjektet har en målsetting om 0 - null fraværsskader ved prosjektet. Dette målet blir ikke nådd, men vi er tilfreds med at prosjektet så langt ikke har hatt alvorlige personskader som en direkte- eller indirekte følge av anleggsarbeidene. Sikkerhet Hensikten med sikkerhetsarbeidet er gjennom dokumenterte styringssystemer, analyser og dokumentasjon, å etablere grunnlag for godkjennelse for det totale bybanesystemet hos Statens Jernbanetilsyn (SJT). Hovedfokus første halvår har vært på opprettelsen av selskapet for drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur - Bybanen AS, gjennom omdannelsen av Hordaland Kollektivservice AS (HKS). Det har vært en omfattende prosess å tilpasse sikkerhetsstyringssystemet fra utbyggingsorganisasjonen til et system beregnet for en permanent driftssituasjon. Prosessen munnet ut i vår søknad til SJT 19. juni om tillatelse for Bybanen AS til å drive jernbanevirksomhet. I forbindelse med etablering av Bybanen AS ble Bybanekontorets 4

5 sikkerhetssjef overført til Bybanen AS, med fortsatt ansvar for å ivareta sikkerheten i utbyggingsprosjektet. Denne endringen ble meddelt SJT, som ikke hadde motforestillinger mot løsningen. Gjennom løpende prosjektmøter og dedikerte sikkerhetsmøter har det vært sikret god framdrift i sikkerhetsarbeidet både for infrastruktur og rullende materiell. I april ble Fjord1 Partner AS valgt som operatør på Bybanen. Som en del av oppstartprosessen etter kontraktsinngåelse skulle operatøren utarbeide søknad om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet. Denne ble sendt inn til SJT i august. For bl.a. å sikre et godt samarbeid rundt en sikkerhetsmessig forsvarlig drifts- og vedlikeholdssituasjon er det signert en egen samspillavtale mellom Bybanen AS, Fjord1 Partner og Stadler. Informasjon Det har vært stor aktivitet og mye informasjon rundt arbeidet med Bybanen i Pressen har i hovedsak hatt fokus på fremdrift, de nye vognene og tidspunkt for driftsstart for Bybanen. Det har imidlertid også vært fokus på trafikksikkerhet - spesielt for sykkel, tagging og hærverk. Informasjonsarbeidet har i stor grad vært knyttet til trafikkomlegging ved midlertidig stenging av Kaigaten, Floridasvingen, Bjørnsonsgate, Wiers-Jenssens vei og Nesttunveien. På tampen av året er fokus rettet mot ferdigstilling. Det har vært arrangert ett stort antall møter med foreninger og lag som ønsker informasjon om Bybanen. Interessen for prosjektet er økende utenfor byens grenser og det avholdes nå nesten ukentlige orienteringer og befaringer for tilreisende. På nettsidene utvides en fotoblogg hippig og sikrer oppdatert informasjon om utbyggingen og eventuelle trafikkproblemer. Bestillingstjenesten SMS-varsling via 1963 fungerte frem til 1. april, da tjenesten ble avviklet. Det har vært satset på telefonvarsling fra Bergen kommune sin vaktsentral, for å holde naboer oppdatert om arbeider i lokalområdet. Denne tjenesten opprettholdes og fungerer godt. Økonomi Grunnet høyt kostnadsnivå på innkomne tilbud høsten 2007, fikk bybaneprosjektet revidert budsjettrammene sine i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for Budsjettet for prosjektet ble justert til en styringsramme på MNOK (lokalt budsjett) og en kostnadsramme på MNOK (budsjett Samferdselsdepartmentet) i 2007-kroner. Anslått prisstigning i byggeperioden i hht Statens Vegvesens metode for utregning er på MNOK 278. Styringsrammen er 50 % -percentil, dvs. 50 % sannsynlighet for at kostnadene under- eller overstiger rammen. Kostnadsrammen er 85 % -percentil, dvs. 85 % sannsynlighet for at kostnadene er under rammen og 15 % sannsynlighet for at kostnadene er over rammen. Produksjonsstart for anleggsarbeidene var I andre halvår 2009 utgjør produksjonen i bybaneprosjektet MNOK 396,5 av totalt utført produksjon pr på MNOK Som en del av anleggsarbeidene gjennomfører bybaneprosjektet omlegging av ledninger for Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, BKK og Telenor. Iht. vedtak jfr veglovens 32 skal disse kostnadene dekkes av ledningseierne. Basert på foreliggende mengdeoppstilling utgjør disse kostnadene ca MNOK 211, og skal avregnes etter medgåtte mengder. I tillegg kommer kostnader knyttet til endringer på ledningsarbeidene. En vesentlig andel av kostnadene til omlegging av ledninger er forskuttert av bybaneprosjektet og faktureres 5

6 deretter ledningseierne. I 2009 er det viderefakturert totalt MNOK 61,1 i kontraktsarbeider i hht 32, og arbeidet med å sluttavregne de enkelte entreprisene er startet. For endringsarbeider er det utstedt fakturaer for i sum MNOK 37,6, dette utgjør 55 % av total mengde endringer til viderefakturering. Prosjektet rapporteres pr å være innenfor budsjett. Kostnadene i prosjektet har økt også i 2009, men økningen har gradvis avtatt etter som prosjektet nærmer seg ferdigstillelse. Kostnadsøkningen har sin årsak i forhold som ikke var avklart i prosjektering, trafikkomlegging og uforutsette arbeider i grunnen. Merkostnader føres som avvik, og belastes prosjektets post for uforutsette kostnader innenfor prosjektets styringsramme. Det iverksettes fortløpende tiltak for å redusere uønsket kostnadsutvikling. Et prosjekt av Bybanens størrelse, inneholder en rekke risiko- og usikkerhetsfaktorer. Bybanekontoret har derfor i 2009 gjennomført usikkerhetsanalyser ved hver økonomirapportering for å etablere et best mulig grunnlag for prosjektets sluttprognose. I tråd med anbefalingene i økonomirevisjonen gjennomført høsten 2008, utarbeidet prosjektet en omfattende tiltaksplan, og forsterket kapasitet og kompetanse i økonomistaben og på kontraktssiden dom i Bergen Tingrett I dom avsagt i Gulating Lagmannsrett stadfestes dommen fra Bergen Tingrett der Staten og Bergen kommune ble frikjent. BKK Nett A/S er dømt til å betale kostnader som påløper for å flytte ledninger ut av traseen for Bybanen samt til å betale statens og Bergen kommune sine saksomkostninger. BKK Nett A/S har besluttet å ikke anke denne dommen videre. Plan Utbyggingen av Bybanen har sitt grunnlag i 5 stadfestede reguleringsplaner som var oppe til politisk behandling i Bergen bystyre, september/oktober Reguleringsplan for andre byggetrinn, Nesttun Rådal, ble vedtatt i Bergen bystyre 24. juni Planarbeid for å føre Bybanen frem til Bergen lufthavn, Flesland, er påbegynt. Trasevurderinger er forett i høst, med anbefaling av trase og forslag til planprogram skal foreligge i midten av januar. Oppstart av reguleringsplan blir meldt i første kvartal Forventet endelig planvedtak første kvartal Det er også startet opp trasevurderinger og vurdering av planstrategi for Bergen sentrum - Åsane. Rapport skal foreligge i mars. I tillegg pågår flere mindre planavklaringer: Det gjennomføres en planendring ved verkstedsområdet på Kronstad, for å sikre fremtidig areal til jernbanedrift og bybanedrift. Denne har forskjøvet fremdrift og blir førstegangs behandlet våren Som følge av planendringer skal Bybanekontoret utarbeide plan for sykkelveier i Fjøsangerveien foran Bystasjonen og på strekningen fra Kanalveien til Solheimsgaten, inkludert kryssing av Fjøsangerveien. Forprosjekt utarbeides med levering i januar 2010, for behandling i Bergensprogrammet. 6

7 Ved terminalen på Nesttun forsøker vi å få til minst mulig ombygging mellom først og andre byggetrinn. Dette løses ved en planendring der adkomstvei til p-anlegget flyttes til Sanddalsvegen. Forventet førstegangs behandling februar Trafikkavvikling i anleggsperioden De store hovedomleggingene av trafikken er i siste halvår tilbakeført. Kaigaten er gjenåpnet for trafikk og bussterminal er ført tilbake til Bystasjonen. Videre er Inndalsveien og Bjørnsonsgate åpnet og dermed gjennomkjøringen fra Wergeland til Danmarks plass. Busstrasé sør for Danmarks plass er uendret i begge retninger da nyåpnet Inndalsveien/Bjørnsonsgate bare har trafikk i en retning og beregninger viser en dårligere fremkommelighet ved å flytte tilbake nordgående ruter til Inndalsveien. Videre er veien mellom Nesttun og Paradis i hovedsak ferdigstilt. Det samme gjelder området på Wergeland og Sletten. Trafikken går nå på planlagt permanent trasé i disse områdene. Arbeidet har vært gjennomført med et godt samarbeid med Statens vegvesen, politiet og Tide. Grunnerverv Det er i alt 167 eiendommer som er berørt av vårt behov for permanent eller midlertidig erverv av grunn langs traseen. I alt 8 bygninger/hus er revet i forbindelse med første byggetrinn. Nødvendig tiltredelse til alle berørte eiendommer er på plass, herunder også avtaler om veggfester til kontaktledninger. Det ble i utgangspunktet inngått ca. 100 tiltredelsesavtaler. Høsten 2007 ble det begjært skjønn på 94 parter. I løpet av 2008 og 2009 er det forhandlet videre med grunneierne og det er 15 parter som til slutt gikk til skjønn. Av disse gjenstår 7 saker som skal opp i retten i februar. Av de 8 første saken som er rettslig behandlet er 3 av sakene anket av motpart. Prosjektering Prosjektering siste halvår har i hovedsak vært knyttet til oppfølgingsaktiviteter. Dette skyldes uforutsette forhold i grunnen eller manglende detaljering i arbeidstegninger. Det ble i møte september-09 endelig avklart at pålegg fra Vegdirektoratet om at Bybanen ikke er underlagt vegtrafikkloven for området der Bybanen har separat trasé. Dette er tatt som forutsetning i prosjekteringen og i godkjenning av skiltvedtak. Konsekvensen av dette er at alle krysninger skal betraktes som planoverganger. I en detaljert gjennomgang har Bybanekontoret i samarbeid med Statens Vegvesen, region Vest funnet gode løsninger som gir økt sikkerhet med begrensede fysiske inngrep. Det har imidlertid vært nødvendig å utarbeide nye skiltplaner for hele traséen. Disse reviderte skiltplaner er nå oversendt SV for godkjenning. Nye og supplerende skilter vil bli montert så snart planene er godkjente. For byggetrinn 2 - Nesttun-Rådal - er prosjekteringen ferdig med optimaliseringsfasen og detaljprosjekteringen er startet. Første anbudsgrunnlag skal være ferdig i februar 2010 og hovedentreprisene skal være ferdig på forsommeren. Design Bybanens designprogram er ferdigutviklet. De ulike designelementene er nå under implementering. Bybanekontoret har fått positiv tilbakemelding på utforming og design av de delene av bybanestrekningen som nærmer seg ferdigstillelse. Designprogrammet blir også ivaretatt på byggetrinn 2. 7

8 Utbygging Alle kontrakter er inngått og igangsatt. Siste entreprise har vært støytiltak som startet produksjonen i oktober Den totale produksjonen er pr over 90 % av totalt. 5 av 8 grunnarbeidsentrepriser er overlevert og de gjenstående er forventet overlevert i løpet av januar Et uventet arbeid med å senke og sikre et kjellertak i et fortau i Nygårdsgaten vil bli ferdigstilt i mars 2010, men arbeidet påvirker kun åpning av bilfelt og fortau ved bygget. Strekninger med fastspor er ferdigstilt. Pukkspor er også ferdig lagt og pakket 2 av 3 ganger. Det gjenstår i tillegg noe nøytralisering og sliping av spor samt utlegging av jord på områder som skal ha gress i sporet. Sporarbeidet er derfor nå foran planlagt fremdrift. De tekniske fag (elektro) er nå inne i sin maksimale produksjon. Fremdriften for banesignal og fiberkabelnettverk er betydelig presset og har liten eller ingen slakk i forhold til oppstart av testkjøring. Det er iverksatt flere tiltak for å sikre kontroll på denne fremdriften. For banestrøm og veitrafikksignal er fremdriften tilfredsstillende. Fremdriften er derfor presset, men dette gjelder bare, som angitt, enkelte fagområder innenfor 2 av 17 entrepriser. Ferdigstillelse av resterende entrepriser, oppstart testkjøring, godkjenning infrastruktur og prøvekjøring ligger fortsatt på opprinnelige planlagte datoer. I forbindelse med sluttfasen for entreprisene, så er det etter Bybanekontoret sin vurdering en reell risiko for at opp til 3 kontrakter kan føre til rettslig etterspill. For 2 av disse pågår det imidlertid fortsatt en dialog mellom partene. Rullende materiell Hordaland fylkeskommune overtok driftsansvar for Bybanen fra 1.januar 2008 og fra samme dato kontraktansvaret for anskaffelsen av rullende materiell. Produksjonskontrakten for 12 vogner inkluderer 8 års vedlikehold, og den første vognen ble leveres til Bergen den 8.desember Tre måneder senere leveres neste vogn, og deretter en vogn hver tredje uke. Produksjonen av vognmateriellet følger pt. fremdriftsplanen, og anskaffelseskostnadene er iht budsjett. Drift, infrastruktur Hordaland fylkeskommune ved Bybanen AS har ansvar for drift av infrastrukturen. Pr var verksted, driftssentral (gamle Kronstad stasjon), driftsbygg og depot overlevert til Bybanen AS. Resten av infrastrukturen overleveres samlet når godkjenning foreligger fra Statens Jernbanetilsyn. Drift, operatør Kontrahering av operatør for Bybanen er gjennomført som tilbud med forhandlinger uavhengig av bussanbud. Driftsavtalen vil være en bruttokontrakt med incentiver som for buss. Hordaland fylkeskommune ved Skyss har ansvar for operatørkontrakten, og har inngått avtale med Fjord1 Partner den 1. april

9 Sentrale utfordringer i prosjektet Arbeidene langs bybanetraséen er i sluttfasen, men fortsatt gjenstår det arbeider innen elektrofagene og leskur. Videre skal det utføres testing av systemer og integrasjonstester med vognene, og det skal innhentes en godkjenning av infrastrukturen fra Statens Jernbanetilsyn. Viktige utfordringer i prosjektet er nå; Informasjon o Før driftsstart skal anlegget og vognmateriellet testes for å få nødvendige godkjenninger, samt det skal være en prøvedrift med bl.a. opplæring av fører. Sikkerheten ved uttesting, og forutsetningen om at banen i drift skal gå på egen og prioritert trase, bør informeres tydelig slik at ikke misforståelser eller feile forventninger oppstår. o Bybanen vil være et nytt element i trafikkbildet i Bergen og det vil være nye skilter. Informasjon om relevante trafikkregler og forsiktighetstiltak for gående, syklende og kjørende må prioriteres for å unngå uhell eller ulykker når Bybanen settes i drift. o Beboere og næringsdrivende langs bybanetraseen er Bybanens fremtidige kunder. God og løpende informasjon til disse om status på utbygging, testing og drift må prioriteres høyt. Kostnader o I avslutningsfasen av utbyggingen er tett og kontraktuell oppfølging av entreprenørenes endringsarbeider og mengdeavregning viktig for å få riktige kostnader. Kvaliteten på utført arbeid må sikres for å unngå reklamasjoner og forstyrrelser av Bybanens drift. o Usikkerhetsanalyser og månedlige gjennomgang av kostnader skal sikre en forutsigbar sluttprognose. o Følge opp at kostnader knyttet til omlegging av ledninger i grunnen ( 32) dokumenteres, faktureres og betales der de rettmessig hører hjemme. Fremdrift o Til tross for forsinkelser på lokale tidsfrister, har utbygging av Bybanens infrastruktur så langt vært gjennomført iht overordnet fremdriftsplan. Vi er nå inne i sluttfasen og tilgjengelig slakk er liten. Tett oppfølging og offensiv holdning knyttet til tiltak, skal sikre fortsatt styrt fremdrift. o Bybanen skal åpne for testkjøring sentrum - Wergeland 20. januar o Bybanen skal åpne for drift de 22. juni Bergen, den 15. desember 2009 Jostein Fjærestad (sign) 9