Byutviklingskonferansen 2012

Transkript

1 Byutviklingskonferansen 2012 Roger Skoglie Prosjektdirektør Bybanen Utbygging Forutsigbar Tilgjengelig Kvalitet

2 Å bygge en bane ikke helt som Lego

3 Lego => «Leg godt» Enkle bestanddeler som kan settes sammen til kompliserte ting Alle klosser del av 1 system kompabilitet Bevisst design Merkevare!

4 Fun facts 1916: Startet som attåtnæring for møbelsnekker 1963: Tok i bruk ABS-plast som fortsatt er i bruk Klosser fra 1963 er fortsatt i god stand og kan brukes sammen med dagens lego! Mest suksessrike produkt: 1966: Lego-toget (med 4,5V motor og skinnegang) Guiness-rekord: 1992: Lego-jernbane, 545 m lang med 3 lokomotiver

5 Fellesnevnere? Lang modningstid før suksessen kom Enhetlig system Enkelt for brukeren Tilgjengelig (mange klosser!) Stramt design Kvalitet, skal vare i 50 år Forutsigbarhet: Vet hva systemet leverer, men hvordan vi bruker det er opp til oss Merkevare (og - største suksessen for Lego var å bygge bane)

6 Bybanehistorien i ultra-kortversjon februar 2006, start 0 mnd Stortingsvedtak, oppstart prosjektering 6 personer ansatt 1. august personer tilknyttet Vedtak i Byrådet, grunnet i vedtatt kommunedelplan og KU 13/ (sa: Bygg! ) +6 mnd Juni 2007, etter 15 mnd anbud går ut 19 personer ansatt og 2 konsulenter Sept. 2006, etter 6 mnd - detaljprosjektering pågår for fullt. 10 personer ansatt og 1 innleid. Stab begynner å falle på plass, men det mangler ressurser i utbygging +22 mnd mnd Jan. 2008, etter 22 mnd bygging starter. 22 personer ansatt og 6 konsulenter. Mars 2009, etter 36 mnd bygging pågår for fullt og alle fag er i gang 28 personer ansatt og 24 konsulenter. +36 mnd Jan. 2010, Bybanekontoret splittes i 2: Bybanen Utbygging og Bybanen AS Ca 40 totalt, hvorav ca 8 innleide, 2 har gått til Bas 2010 Juni 2010, etter 52 mnd Bybanen åpner for ordinær trafikk Jan. 2011, oppstart grunnentrepriser BT2 Juni 2011, godkj. reg.plan Lagunen- Flesland, BT3 +52 mnd Jan. 2012, oppstart prosjektering BT3 trasé aug. 2012, oppstart prosjektering BT3 Verksted og depot Juni 2013, oppstart ordinær trafikk BT2 Aug. 2013, oppstart grunnentrepriser BT Høst 2016, ordinær trafikk BT3 BT4 mot Åsane

7 Mye viktig skjedde de første 7 årene Politisk forankring Studere vellykkede baneprosjekter Formingsveileder klar 2005 Designkonkurranse avholdt Etablere organisasjonen som skulle bygge Premisser for prosjekteringen lagt

8 Forbilder Baneprosjekter i Europa Særlig franske Mulhouse var bra!

9 Formingsveilederen Kommuniserer ambisjonsnivået uten å gi svarene Grunnlag for prosjekteringsarbeidene Retningslinjer for utforming og design Nivå 1: Omgivelser, arkitektur og konstruksjon Nivå 2: Design av materiell og utstyr Speiler identiteten og verdigrunnlag for Bybanen At alt som har med Bybanen å gjøre skal henge sammen Ble lagt til grunn for designkonkurransen

10 Design, og designkonkurranse Fordi ansett som viktig Engasjere de beste Tilpasset Bergen ikke kopi Sammenhengende design og merkevare Respekt: Man bygger noe stort og varig Gi kollektivløsningen et løft som gir et reelt alternativ

11 Etablere byggeorganisasjonen Ny organisasjon Bergen Kommune tok grep Spennende sammensetning av fagkompetanse og personligheter Nybrottsarbeid på flere felter Banebygging nytt for mange Stort arbeidsomfang kort tid Finansieringsformen Ikke-norske entreprenører Skape god «Prosjektkultur»

12 Prosjekteringsarbeidet Utført av Norconsult Sandvika og lokalt her Prosjektering og bygging i nær parallell er en krevende øvelse! Tett samarbeid med prosjekterende til siste slutt Alt ble landet!

13 Anskaffelsene Strategien: Byggherrestyrte delentrepriser Fordel: Kontroll på kostnader Ulemper: Krever større byggherreapparat Forhandlede kontrakter Sikre gjennomføringsevne og oppdragsforståelse Internasjonal konkurranse nødvendig Splitt i store/små, utvikle også de lokale krefter Gikk på en smell i første runde måtte ta timeout på 2 mnd Markedet på toppen av bølgen «Må-Bør-Kan»-øvelsen for å krympe kostnader Samspillavtaler i kontraktene

14 Byggeriene, startet januar km delt i 3 delparseller, men 2-4 grunnentrepriser hver Tekniske entrepriser gjennomgående Mange grensesnitt Koordineringsutfordringer På tid På løsninger Andre aktører

15 Premisser/mål i byggefasen Tydelig profil på gjennomføring av HMS Fokuserte på gjennomføring Løsningsorientering Opptatt av framdrift Koordinere (eller styre) i grensesnittene Helhetsansvar for produktet Vi skal følge opp Formingsveilederen Skaffe oss rett kompetanse attraktiv arbeidsog oppdragsgiver Utviklingsorientert, BT1 er historie nå skal vi gjennomføre byggetrinn 3 enda bedre

16 Utfordringer TID! Grensesnitt mot omverdenen 23 Avlæring, for nytt konsept: Setter i gang overalt samtidig Framdriftsstyring viktig Kjenn din entreprenør! Tid er penger! Samkjøring (klossene skal passe sammen) Ulike kulturer sammen

17 Ikke helt fornøyd med Maisdekket er fint, men er forringet Universell utforming ga utfordringer Redningsnett / nødnett, var ting der vi ikke helt visste hva var Kombinasjonen av hvit kantstein og tung busstrafikk Takene var ikke helt tette

18 Viktig framover Ikke repetere feilene Kvalitetsfokus fra oss Godt reguleringsarbeid Tydelig på avgrensing: Være bevisst på hvor man velger å bruke penger (eks. kantstein og kvaliteter her) «2-års byggetid» Merkevaren Bybanen: (Vedlike)holde kvalitet

19 Så, når brikkene faller på plass har man kanskje enten bygd lego eller Bybane i Bergen