Rapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot

Transkript

1 BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Rapport Oppdragsnummer Filnavn D01_015_rap_Geo Revisjon Dato Tekst Laget av Kontrollert av Godkjent av 01A Første leveranse NOJHOL NOHARN NOHARN

2 Sammendrag Denne rapporten omhandler geotekniske forhold ifm. regulering av depot i Fyllingsdalen. Foreslått depot er lokalisert vest i Løvstakken, under Lyshovden, og har endefasade mot dagslys og servicebygg i dagen. Tilkomst for bybanen til fjellhaller i depot er inne fra Løvstakktunnelen. Reguleringen omhandler derfor ikke bybanetrasé i dagen. Side 2 av 11

3 Sammendrag Innledning Topografi og grunnforhold Løvstakken Dagsonen Tiltak Servicebygg Innlekkasje til fjellhall Geoteknisk vurdering Referanser Side 3 av 11

4 1. Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Bergen kommune for å utarbeide reguleringsplan for depot i Løvstakken, med servicebygg i dagen, i forbindelse med Bybanen BT4 mellom sentrum og Fyllingsdalen. Depotet vil være lokalisert under Løvstakken, med inngang til servicebygg fra Dag Hammerskjölds vei. Depotet vil ligge i delstrekning 3 (DS3), og prosjekteres under entreprise D31 Vognhall. Depot er beskrevet i detalj i mulighetsstudie, se ref. /3/. Foreslått plangrense for depot i D31 er vist i Figur 1. Ved servicebygget i dagsonen skal det etableres bilveg og parkeringsplass, se Figur 2. Figur 1: Foreløpig grense for reguleringsplan. Den foreliggende rapporten omhandler vurderinger av geotekniske forhold relevant for depot. Dette omfatter i hovedsak løsmasser ved servicebygg tilknyttet depot, samt. setningsrelatert problematikk som oppstår i boligområder ved Lyshovden grunnet innlekkasje til fjellhall. Rapporten tar ikke for seg forhold inne i selve fjellhallen. Side 4 av 11

5 Figur 2: Service-bygg i dagsonen 2. Topografi og grunnforhold 2.1. Løvstakken Dette avsnittet tar for seg grunnforhold og topografi ved Løvstakken. Det er her relevant å se på grunnforhold i de bebygde områdene som ligger direkte over fjellhallen. Spesielt er setningsproblematikk pga. senkning av grunnvannsstand relevant Topografi og grunnforhold. Det aktuelle området er variert og kupert. Det fremkommer fra løsmassekart at området består av bart fjell og tynn morene, se Figur 3. Øst for Dagsonen, mellom Lyshovden og opp til C. J. Hambros vei, er det antatt at boliger er fundamentert på løsmasser. Ved C.J. Hambros vei er det en bergskjæring, som går opp til boligområdet ved Nils Langhelles vei. Her er det stor overdekning av fjell til tunell, og det er synlig berg i hele boligområdet. Det er dermed liten fare for setninger her. Side 5 av 11

6 Figur 3: Løsmassekart fra NGU ( Rosa angir bart fjell, mens grønt angir tynn morene. Den stiplete linjen gir omtrentlige grenser for reguleringsplanen. Heltrukket område viser omtrentlig plassering for servicebygg Dagsonen Dette avsnittet tar for seg grunnforhold og topografi ved dagsonen tilknyttet depotet Topografi Terrenget ved dagsonen ligger generelt mellom kote +45 og +95. Området ligger mellom to fjellskjæringer. Ut mot Dag Hammarskjolds vei går det en eksisterende fjellskjæring. Mellom fjellskjæringene går terrenget fra ca. kote +45 til +65, over en strekning på 42 meter, noe som medfører en gjennomsnittlig helning på ca. 1:2. Området består i dag av relativt tett vegetasjon, se Figur 4. Side 6 av 11

7 Figur 4: Dagsonen sett fra Dag Hammarskjolds vei Grunnforhold Det foreligger per dags dato ingen grunnundersøkelser, som Sweco er kjent med, som omfatter dagsonen for depot. Fra løsmassekart, se Figur 3, fremgår det at området består av bart fjell, med stedvis tynt løsmassedekke. Dette stemmer overens med observasjoner gjort i området. Det er utført en befaring i området ved dagsonen. I området registreres mye blokkstein i overflaten, som trolig har rast fra fjellskjæring i bakkant. Det er vanskelig å si noe videre om løsmassemektighet. Like vest for Dag Hammerskjölds veg er det utført sonderboringer. Løsmassemektigheten varierer mellom 3,8 og 11 m i borepunktene og løsmassene består av sandig silt, og organiske masser. Bilder fra befaring er vist i Figur 5 Figur 6. Side 7 av 11

8 Figur 5: Bilde fra området hvor dagsonen kommer. Figur 6: Bilde fra området hvor dagsonen kommer. 3. Prosjekteringsforutsetninger 3.1. Geoteknisk kategori NS-EN :2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Side 8 av 11

9 Prosjektet innebærer konvensjonelle konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer, og prosjekteringen innebærer kvantitative geotekniske data og analyser. På bakgrunn av det faller prosjektet inn i geoteknisk kategori Pålitelighetsklasse NS-EN 1990:2002+NA:2016 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B i tabell B1 (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). I denne tabellen er grunn- og fundamenteringsarbeider splittet i følgende to alternativer: Kompliserte tilfeller, Enkle og oversiktlige grunnforhold. Det aktuelle prosjektet plasseres i pålitelighetsklasse (CC/RC) 2, i henhold til tabell NA.A1 (901) Prosjekterings- og utførselskontroll NS-EN 1990:2002+NA:2016 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Pålitelighetsklasse 2 innebærer i henhold til tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes en prosjekteringskontrollklasse PKK2 for bygge- og fundamenterings-arbeidene. For prosjektering av fundamenteringen gjelder dermed at det utføres egenkontroll ( DSL 1 ), intern systematisk kontroll (DSL 2) og i tillegg utvidet kontroll (DSL 3). I henhold til standarden kan prosjekteringskontrollklasse PKK2 begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket. For utførelsen gjelder at det skal utføres egenkontroll (IL 1), intern systematisk kontroll (IL 2) og i tillegg utvidet kontroll (IL 3). I henhold til standarden skal utvidet utførelseskontroll i utførelseskontrollklasse UKK2 bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende tiltaket. 4. Tiltak 4.1. Servicebygg I tilknytning til servicebygget vil det være nødvendig å etablere en fylling med tilhørende støttekonstruksjon, tilknyttet veg og parkeringsplass. Det vil her være nødvendig å renske området for løsmasser, og fylle opp med utvalgte masser. Nedenfor parkeringsplassen går det en vei, som ligger på et lavere kotenivå. Det må her etableres en støttemur mellom veiene. Det vurderes dithen at det er tilstrekkelig areal i reguleringsplanen til å kunne etablere en slik støttemur. Støttekonstruksjonen kan eksempelvis være en natursteinsmur. Side 9 av 11

10 Det vil også etableres en stor fjellskjæring i bakkant av servicebygget. På toppen av fjellskjæringen må det vurderes sikringstiltak, om det er løsmasser som her kan falle ned. Dette kan eksempelvis være en støttemur, sognemur eller lignende. Dette må vurderes nærmere under prosjektering av tiltaket. Det anbefales at det opprettes en hensynssone for ras og skred. Anbefalt hensynsområde er skissert i Figur 7. Figur 7: Dagsone med hensynssone for ras og skred, O_LNA Innlekkasje til fjellhall Det er nødvendig å gjøre en vurdering av innlekkasjekrav til fjellhallen som skal etableres i Løvstakken. Mtp. setninger for eksisterende bebyggelse er dette et viktig tiltak. 5. Geoteknisk vurdering Side 10 av 11

11 Basert på det foreliggende grunnlag antas at utbyggingen kan foretas som planlagt. Det er imidlertid behov for supplerende grunnundersøkelser for detaljprosjekteringen. - For dagsonene antas behov for ca. 6 totalsonderinger og prøvetaking i 2-3 punkt. Dette antas nødvending for prosjektering av utgraving og fundamentering av bygg og støttekonstruksjoner. - For tunneldelen antas behov for ca. 5 totalsonderinger og prøvetakinger i 3-5 punkt. I tillegg bør det snarest og i god tid før anleggsstart etableres piezometere. Dette for å kartlegge bergoverdekningen i detalj samt vurdere geotekniske forhold knyttet til nabobebyggelsen. 6. Referanser [1] Geoteknisk grunnundersøkelse, Bybanen i Bergen, Delområde 3, datarapport, utarbeidet av Golder Associates, den 30. juni [2] D01_015_rap_Geo_Bilag A6 Supplerende datarapport geoteknikk_00001 [3] I. Øretvedt, Depot for Bybanen i fjell. Løvstakken eller Møllendal. Mulighetsstudie., Norconsult, , rev. 1, Apr [4] D01_015_pla_Sok_Plankart depot Løvstakken Layout-A0-L foreløpig _00001 Side 11 av 11