Framdriftsrapport Bybanen byggesteg 2, desember 2011

Transkript

1 Framdriftsrapport Bybanen byggesteg 2, desember 2011

2 Side 2 av 7 1 Innhald 1 Innhald Prosjektgrunnlag Bybanen Utbygging Mynde og rapportering Bemanning Prosjektgjennomføring Prosjektering Grunnerverv Design Anskaffing Trafikkavvikling Framdrift Helse, miljø og tryggleik (HMT) Økonomi... 7

3 Side 3 av 7 2 Prosjektgrunnlag Utbygginga av infrastrukturen for Bybanen er ein del av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bergensprogrammet omfattar kollektivtiltak, gang- og sykkelveg, miljøprosjekt, tiltak på gatenettet i sentrum, tiltak for trafikktryggleik og nye vegprosjekt i Bergen. Bergensprogrammet blir gjennomført i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bybanen, som skal vere ryggrada i framtida sitt kollektivsystem i Bergen, er eitt av dei to største enkeltprosjekta i Bergensprogrammet. Sentrale politiske vedtak for 2. byggesteg er: Bergen Bystyre 25.mai 2009, sak 96/09: Vidareføring av Bergensprogrammet Fylkestinget 9. juni 2009, sak 29/09: Bompengesøknad for vidareføring av Bergensprogrammet St.prp 108 S ( ) Utviding og finansiering av Bergensprogrammet Det er utarbeidd sentralt styringsdokument i høve til Finansdepartementet si rettleiing, datert Sentralt styringsdokument definerer prosjektmåla fordelt på områda samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Resultatmåla, som er mest sentrale i høve til utbygginga, er definert innan følgjande område: Framdrift Eksterne offentlege etatar Økonomi Eksterne partar Organisering Tryggleik

4 Side 4 av 7 3 Bybanen Utbygging Bybanen Utbygging er ei einig i Hordaland fylkeskommune som har som oppgåve å gjennomføre utbygging av infrastrukturen for Bybanen. Utbygginga omfattar grunnerverv, prosjektering og bygging fram til godkjent infrastruktur. Eininga er lagt under fylkesrådmannen. Bybanen Utbygging arbeider i dag primært med 2. byggesteg, men det er avsett midlar for 3. byggesteg i 2011 og innleiande arbeid for dette byggesteget er starta. 1. byggesteg er heller ikkje heilt avslutta. Det gjenstår nokon planlagde trafikktryggleiksoppgåver som vil bli avslutta i fyrste kvartal av 2012 i tillegg til ferdigstilling av anlegg for publikumsinformasjon. 3.1 Mynde og rapportering Prosjektdirektøren har mynde innan budsjettet og styringsramma for prosjektet. Prosjektdirektøren har mynde til å inngå grunnavtalar for prosjektet på vegne av Hordaland fylkeskommune. Bybanen Utbygging rapporterer til fylkesrådmannen og ressursgruppa. I tillegg blir status rapportert til Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet. Det blir også gjennomført månadlege kontaktmøte med Bergen kommune. 3.2 Bemanning Bybanen Utbygging er i dag samansett av 47 personar; av desse er 32 tilsette. Av dei 15 som er innleidde, er 2 av desse underlagde faste avtaler med Bybanen AS og Bergen Kommune. Dette gjeld sikkerheitssjef som arbeider 50/50 for Bybanen AS og Bybanen Utbygging, og planansvarleg som arbeider 50/50 for Planavdelinga og Bybanen Utbygging. Det er tilsett 4 personar det siste året, og tre tilsett har slutta. To av dei nytilsette vil fyrst begynna i februar/mars Organisasjonen har framleis trong til å bli styrka innan prosjektering. Det er satt i verk tiltak for å oppnå slik styrking.

5 Side 5 av 7 4 Prosjektgjennomføring 4.1 Prosjektering Prosjekteringsarbeidet er i all hovudsak ferdigstilt, men det gjenstår arbeid med oppfølging og tilpassing av konstruksjonar/element til lokale tilhøve som har vore ukjent eller usikre før avgraving av lausmassar er gjennomført. Dette arbeidet har på byggesteg 2, som på byggesteg 1, vore større enn berekna. 4.2 Grunnerverv Overskjønn for 7 eigendomar er gjennomført. Resultatet av overskjønnet er ikkje klart. Det gjenstår grunnerverv for 5 eigedomar langs Osvegen for etablering av bussfelt fram til Elvenesvegen. For Lagunen er det inngått arbeidsavtale med totalt 8 eigedommar. Her blir det seinare forhandla vidare med sikte på minnelege løysingar. Frå byggesteg 1 gjenstår ei grunnervervssak. Denne saka er anka inn for høgsterett av grunneigar. Kommuneadvokaten i Bergen kommune medverkar i denne og andre grunnervervssaker. 4.3 Design Bybanen sitt designprogram med utforming av haldeplassar og prinsipp for landskapsdesign er vidareført i 2. byggesteg. Det er prosjektert fleire funksjonelle forbetringar knytte til haldeplassar og leskura utan at formuttrykket blir sett til side. 4.4 Anskaffing I kontraktstrategien for 2. byggesteg er det planlagt totalt 16 entreprisar. Av desse er tre opsjonar frå 1. byggesteg. Bybanen Utbygging hadde pr 28.desember 2011 avtale på 13 av entreprisane som til saman utgjer ca 92 % av den totale entreprisekostnaden. Av dei tre som gjenstår er 2 utsendt for anbod og den siste vil bli utsendt rundt påske. 4.5 Trafikkavvikling Våren 2010 blei det gjennomført analyse av behov, mulegheiter og konsekvensar for trafikkavvikling i samband med gjennomføring av 2. byggesteg av Bybanen. Arbeidet blei gjennomført i eit tett samarbeid med Statens vegvesen, Samferdsleavdelinga, Bergen kommune, Politiet og Skyss.

6 Side 6 av 7 Den tyngste delen med stenging av Fanavegen i 6 månadar er no gjennomført som planlagt. Fanavegen vil fram til hausten 2012 framleis gå gjennom anleggsområdet på ein førebels veg. Nordre del av Fanavegen inn mot rundkjøring i Skjoldskiftet er lagt om for perioden april 2011 til sommar Det er etablert omkøyringsveg over til Apeltunvegen ved avkøyrselen til Nesttunbrekka. 4.6 Framdrift Planlagt framdrift har vore og er: Oppstart grunnerverv januar 2009 Prosjekteringsstart sommar 2009 Tilbod haust 2010 Byggestart forberedande entreprisar juni 2010 Byggestart hovudarbeid; januar 2011 Testkjøring, godkjenning og prøvedrift; vinter/vår 2013 Opning; sommar 2013 Det er lokale forseinkingar i arbeidet på strekninga frå Nesttun sør (tunnelportal) fram til og med Skoldtunnelen (v/fana Blikk). Det har difor vore nødvendig å gjera nokon mindre endringar i framdrifta for sporlegging. Med desse endringane er den total framdrifta sikra slik at testing og prøvedrift kan gå som planlagt. Framdrifta må framleis vurderast som stram, men gjennomarbeidd og realistisk. 4.7 Helse, miljø og tryggleik (HMT) Bybanen Utbygging legg sterk vekt på HMT i gjennomføringa av prosjektet. Målet er 0 skader med fråvær. For første byggesteg var H1-verdien (ant. skadar med fråvær pr. mill. arbeidstimar) for prosjektet i underkant av 4. Så langt er H1-verdien 15 for byggesteg 2. Dette er vi svært lite nøgd med. Sjølv om dei fire fråværsskadane har gitt kortvarige fråvær, var potensialet på ein av dei stort då ein arbeidar som dirigerte trafikken blei nedkøyrd av ein førar som ikkje stoppa på signal. Arbeidaren var forskriftsmessig opplærd og utrusta. HMT-arbeidet hos dei enkelte entreprenørane blir tett følgd opp, og leiinga i Bybanen Utbygging går jamleg på synfaring kvar veke. Det er også bonusar i kontraktane som blir utløyste av godt HMT- arbeid. Bybanen Utbygging har gjennomført HMT informasjonsmøte med dei utførande og tek del i alle vernerundar.

7 Side 7 av 7 5 Økonomi Styringsramma for Bybanen sitt 2. byggesteg, Nesttun-Rådal er sett til MNOK 1419 i 2009-kroner og kostnadsramma til MNOK 1510, eks mva. Styringsramma (P50) er 50 % -percentil, dvs. 50 % mulegheit for at kostnadene under- eller overstiger ramma. Kostnadsramma (P85) er 85 % -percentil, dvs. 85 % mulegheit for at kostnadane er under ramma og 15 % mulegheit for at kostnadene er over ramma. Pr har Bybanen Utbygging underteikna kontrakt på ca 92 % av entreprisekostnadene. Vidare så er nær halvparten av planlagt produksjon gjennomført. I månadsrapporten for november 2011, så er sluttprognose rapportert til MNOK 1405 for P50 og MNOK 1431 for P85 (tall i 2009 kroner). Dette viser at det er stor tryggleik for at prosjektet skal komma under kostnadsramma. Ei ekstern kostnadsvurdering av dei gjenståande kontraktane tilseier at budsjettpostane for desse er konservative. Fram til og med perioden november 2011 er det totalt forbrukt MNOK 562,5 til grunnerverv, prosjektering, felleskostnader og entreprisekostnader. Som ein del av anleggsarbeida vil Bybanen Utbygging gjennomføre omlegging av leidningar for Vatn - og avløpsetaten i Bergen kommune, BKK og Telenor. I samsvar med vedtak jfr 32 i veglova, skal desse kostnadene dekkjast av leidningseigarane. Basert på mengder i kontraktane utgjer desse kostnadene i overkant av MNOK 35. Det blir gjennomført ei stram kostnadsstyring med månadleg rapportering og oppdatering av sluttprognose for å få eit korrekt bilde av prosjektet sine sluttkostnader så tidleg som mogleg. Det blir fortløpande sett i verk tiltak for å redusere uønska kostnadsutvikling. Eit prosjekt med Bybanen sin storleik inneheld ei rekke risiko- og utryggleiksfaktorar. Bybanen Utbygging vil difor halde fram med etablert praksis med å gjennomføre utryggleiksanalysar ved kvar økonomirapportering for å etablere eit best muleg grunnlag for prosjektet sin sluttprognose. Bergen, 28. desember 2011 Jostein Fjærestad (sign)