Framdriftsrapport Bybanen byggetrinn 2, desember 2010

Transkript

1 Framdriftsrapport Bybanen byggetrinn 2, desember 2010

2 Side 2 av 14 1 Innhald 1 Innhald Prosjektgrunnlag Bergensprogrammet Politiske vedtak Styrande dokument Bybanen Utbygging Mynde og rapportering Ressursgruppe Bemanning Organisasjonen Informasjon Helse, miljø og tryggleik HMT Banetryggleik Trafikktryggleik Planarbeidet Prosjektering og grunnerverv Prosjektering andre byggetrinn Grunnerverv Design Utbygging Anskaffing Trafikkavvikling Pågåande entreprisar Framdrift utbygging Økonomi... 13

3 Side 3 av 14 2 Prosjektgrunnlag 2.1 Bergensprogrammet Utbygginga av infrastrukturen for Bybanen er ein del av Bergensprogrammet. Bergensprogrammet omfattar kollektivtiltak, gang- og sykkelveg, miljøprosjekt, tiltak på gatenettet i sentrum, tiltak for trafikktryggleik og nye vegprosjekt i Bergen. Bergensprogrammet blir gjennomført i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bybanen, som skal vere ryggrada i framtida sitt kollektivsystem i Bergen, er eitt av dei to største enkeltprosjekta i Bergensprogrammet. 1. byggetrinn av Bybanen blei sett i drift i juni 2010, og arbeidet med 2. byggetrinn er starta under Hordaland fylkeskommune og eininga Bybanen Utbygging sitt ansvar. Bybanen Utbygging har ansvaret for grunnerverv, prosjektering og bygging av traséen for Bybanen fram til godkjent infrastruktur. 2.2 Politiske vedtak Sentrale politiske vedtak for 2. byggetrinn er: Bergen Bystyre 25.mai 2009, sak 96/09: Vidareføring av Bergensprogrammet Fylkestinget 9. juni 2009, sak 29/09: Bompengesøknad for vidareføring av Bergensprogrammet St.prp 108 S ( ) Utviding og finansiering av Bergensprogrammet 2.3 Styrande dokument Det er utarbeidd sentralt styringsdokument i høve til Finansdepartementet si rettleiing, datert Dokumentet har tittelen Sentralt styringsdokument, 2. byggetrinn Nesttun Rådal og er datert Hovuddokumentet er ikkje oppdatert, men andre styrande dokument som det er referert til i kap 1.2, er oppdaterte. Her er også Bybanen Utbygging sitt KS/HMS system, framdriftsplan, kommunikasjonsplan, SHA-plan og miljøoppfølgingsplan. Sentralt styringsdokument definerer prosjektmåla fordelt på områda samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Resultatmåla, som er mest sentrale i høve til utbygginga, er definert innan følgjande område: Framdrift Eksterne offentlege etatar Økonomi Eksterne partar Organisering Tryggleik Prosjektet si styringsramme er på 1419 mill kr (2009) og kostnadsramma er på 1510 mill kr (2009). Begge tala er utan meirverdiavgift, som skal betalast, men blir refundert.

4 Side 4 av 14 Gjeldande framdriftsplan (datert april 2010) for 2. byggjetrinn har følgjande hovudaktivitetar: Grunnerverv, januar 2009 sommar 2010 Prosjektering, sommar 2009 mars 2011 Førebuande entrepriser, sommar 2009 vinter 2011 Utbygging, januar 2011 desember 2012 Testkøyring, godkjenning og prøvedrift, januar 2013 sommar 2013 Samanlikna med ein orienterande framdriftsplan som er vedlagt Sentralt styringsdokument, er oppstart av prosjektering blitt ca 3 månader forseinka. Gjennomføringa av prosjekteringa er også ca 2 månader utvida spesielt grunna behovet for avklaringar i området rundt Lagunen.

5 Side 5 av 14 3 Bybanen Utbygging Bybanen Utbygging er ei einig i HFK som har som oppgåve å gjennomføre utbygging av infrastrukturen for Bybanen. Utbygginga omfattar grunnerverv, prosjektering og bygging fram til godkjent infrastruktur. Eininga er lagt under fylkesrådmannen. Ansvaret for 1. byggetrinn var lagt under Bergen Kommune og eininga Bybanekontoret. Bybanekontoret blei ført over til Hordaland fylkeskommune frå , og Bybanen Utbygging blei etablert. Bybanen Utbygging arbeider i dag primært med 1. og 2. byggjetrinn, men det er avsett midlar for 3.byggetrinn i 2011 og innleiande arbeid for dette byggetrinnet vil venteleg starte opp tidleg i Bybanen Utbygging held no til i Nordåsdalen Mynde og rapportering Prosjektdirektøren har mynde innan budsjettet og styringsramma for prosjektet. Prosjektdirektøren har mynde til å inngå grunnavtalar for prosjektet på vegne av Hordaland fylkeskommune. Bybanen Utbygging rapporterer til fylkesrådmannen og ressursgruppa. I tillegg blir status rapportert til Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet og til Statens Jernbanetilsyn. Det blir også gjennomført månadlege kontaktmøte med Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Ressursgruppe Fylkesrådmannen Kontaktmøte HFK - BK Statusmøte SJT Bybanen Utbygging Bergenprog. FKG

6 Side 6 av Ressursgruppe I samsvar med vedtak i Fylkesutvalet, sak 86/10 Bybanen byggetrinn II - Oppnemning av ressursgruppe, er det utnemnt ei ressursgruppe med 5 medlemmer. Medlemmene er: Arne Frank-Nielsen, Statoil Rolf Gillebo, Civitas Adelheid Nes, Scanpower (Avinor frå ) Aksel Skervheim, Gasnor Ove Foldnes, Bergen Kommune 3.3 Bemanning Bybanen Utbygging er i dag samansett av 42 personar; av desse er 32 tilsette. Av dei 10 som er innleidde, er 2 av desse underlagde faste avtaler med Bybanen AS og Bergen Kommune. Dette gjeld sikkerheitssjef som arbeider 50/50 for Bybanen AS og Bybanen Utbygging, og planansvarleg som arbeider 50/50 for Planavdelinga og Bybanen Utbygging. 3 av dei innleidde er knytte til avsluttande arbeider for byggetrinn 1. Det er tilsett 7 personar det siste året, og ein tilsett har slutta. Organisasjonen treng å bli styrka innan prosjektering. Dette gjeld spesielt innan fagfeltet bane. 3.4 Organisasjonen Organisasjonen er prega av eit godt arbeidsmiljø. Det er mykje godt humør, men også store utfordringar. Arbeidsbelastninga er framleis stor for fleire av dei tilsette og innleidde, og det er sett i fokus å betre dette. Arbeidet med å betre systemet for kvalitet og styring, og strukturering av arbeidsoppgåver og ansvar er difor eit fokusområde. Målet er at betringa skal vere på plass innan dette året. 4 Informasjon Det første halvåret var det stor aktivitet knytt til opninga av 1. byggetrinn. Frå Bybanen Utbygging var informasjonsarbeidet spesielt retta mot trafikktryggleiken. Det blei gjennomført ein kampanje der tiltaka var kinoreklame, annonsar, brosjyrar og skulebesøk. Kampanjen hadde oppstart i januar. Skyss overtok ansvaret for dette arbeidet etter at operatør overtok køyring av Bybanen frå april I 2010 har det også vore gjennomført eit vesentlig omfang av presentasjonar av prosjektet og synfaringar. Dette har vore gjennomført for og saman med

7 Side 7 av 14 fagetatar frå ut- og innland, men også for foreiningar og lag. Andre halvår har fokus vore på 2. byggjetrinn. Kommunikasjonsplanen er oppdatert, og det blir gjennomført eit arbeid med utarbeiding av brosjyrar og nye web-sider for dette byggjetrinnet. Dette arbeidet skal vere ferdigstilt og brosjyre skal vere utsendt innan utgangen av Det har også vore innleiande kontakt med barneskular i området, og i månadsskiftet november/desember blei det gjennomført informasjonsmøte med bebuarar som vil merka bygginga. Hovudløysinga for trafikkavvikling er presentert for både politisk leiing i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. I perioden har det også vore fokus på sosiale medium som Facebook, Twitter og Origo. 5 Helse, miljø og tryggleik 5.1 HMT Bybanen Utbygging legg sterk vekt på HMT i gjennomføringa av prosjektet. Målet er 0 skader med fråvær. For første byggetrinn var H1-verdien (ant. skadar med fråvær pr. mill. arbeidstimar) for prosjektet i underkant av 4. Dette er svært bra for bransjen, men ikkje heilt i samsvar med målet. HMT-arbeidet hos dei enkelte entreprenørane blir tett følgd opp, og leiinga i Bybanen Utbygging går jamleg på synfaring minimum kvar 14. dag. Det er også bonusar i kontraktane som blir utløyste av godt HMT- arbeid. Det har vore oppstart av 2 førebuande entreprisar - tunnelkryssing i Nesttuntunnelen og Apeltunvegen/Skjoldskiftet. Samla er det til no rapportert 17 RUH (rapport om uønska hendingar) og 9 SJA (sikker jobb analyser). Bybanen Utbygging har gjennomført HMT informasjonsmøte med dei utførande og tek del i alle vernerundar. 5.2 Banetryggleik Føremålet med tryggleiksarbeidet er gjennom dokumenterte styringssystem, analysar og dokumentasjon, å etablere eit grunnlag for godkjenning for infrastrukturen hos Statens jernbanetilsyn (SJT). Vi planlegg å sende formell melding om ny infrastruktur til SJT innan utgangen av året. Dette er eit forskriftskrav. I 2010 har arbeidet vore konsentrert om etablering av ein farelogg for strekninga Nesstun - Rådal, basert på innspel frå tidlegare konseptrisikoanalyse og erfaringar frå bygging og drift ved 1. byggjetrinn. Fareloggen er utgangspunkt for dokumentasjon og prov for at alle kjende risikotilhøve langs traséen er tekne omsyn til. Samstundes er det gjort ei oppdatering av dokumenta i styringssystemet for å tilpasse desse til organisasjon og arbeidsmetodar slik

8 Side 8 av 14 dette fungerer no. Mellom anna er det som gjeld rullande materiell ikkje lengre aktuelt. Samarbeid mot dei som står for prosjekteringa på tryggleikssida skjer førebels ved behov. Vi reknar med at dette vert meir formalisert i ein fast møteserie etter kvart som kontraktane for dei store entreprisane er komne på plass. 5.3 Trafikktryggleik Det har vore og er fokus og interesse for trafikktryggleiksarbeidet knytt til Bybaneutbygginga. Spesielt etter oppstart av prøvekøyring og drift av 1. byggjetrinn har den eksterne merksemda auka. I Bybanen Utbygging og tidlegare Bybanekontoret har dette vore fokusområde heile tida, og er i den seinare tid følgd opp med ekstern trafikktryggleiksrevisjon. Rapporten frå dette arbeidet er ikkje lagt fram enno, men det er allereie etablert ei brei samansett arbeidsgruppe som skal følgje opp funn når rapporten ligg føre. Det formelle ansvaret for tryggleik under drift er underlagt Bybanen AS, operatør Fjord1Partner og vegeigar, men Bybanen Utbygging har teke på seg ansvaret for å leie arbeidet og arbeidsgruppa fram til forslag til tiltak og ansvarleg er utarbeidd på dei enkelte funn. 6 Planarbeidet Bergen kommune har ansvaret for planarbeidet i tidleg fase fram til stadfesta reguleringsplan. Reguleringsarbeidet for byggetrinn 3 frå Lagunen til flyplassen er under arbeid og er forventa ferdigstilt våren Det er også under arbeid ei trasévurdering frå sentrum til Åsane. 7 Prosjektering og grunnerverv 7.1 Prosjektering andre byggetrinn For andre byggetrinn, Nesttun-Rådal, var prosjektering ferdig med optimaliseringsfasen i I etterkant av optimaliseringsfasen har detaljprosjekteringa vore intensivert og er no på det næraste ferdig, med unntak av områda på Nesttun og Rådal. Detaljprosjekteringa av sporentreprise og elektrotekniske entreprisar er enno ikkje ferdige.

9 Side 9 av 14 Prosjekteringsarbeidet har også ivareteke trong for omlegging og fornying av kablar og røyr frå etatane. Det har òg vore arbeidd med omleggingar av kablar for etatane langs heile traséen. Arbeidet inkluderer nye kollektivfelt i nedre del av Osvegen og nedre del av Apeltunveien. Ut over dette er traseen delt i 4 grunnentreprisar som til saman inkluderer 5 haldeplassar for bane, 2 kollektivterminalar, 2 tunnelar, 3 bruer for banetrasé, 2 gangbruer og eit 100m langt betonglokk over Fanavegen. Dei tekniske mekaniske faga er fordelt på 6 entreprisar. Det er også ein entreprise for leskur og haldeplassinnreiing. 7.2 Grunnerverv Etter at 2 skjønn er gjennomført på 1. byggjetrinn, har 7 eigarar kravd overskjønn, som kjem opp våren Grunnervervet for 2. byggetrinn berører ca 270 eigedomar. Det er trong for å rive 18 bustadhus og 3 næringsbygg. 17 av bustadhusa er innløyste ved minneleg avtale og for eit er det kravd overskjønn. Det er sommaren 2010 halde skjønn for 11 eigedomar. Av desse har 8 kravd overskjønn. For Lagunen er det inngått arbeidsavtale med totalt 8 eigedommar. Her blir det seinare forhandla vidare med sikte på minnelege løysingar. 7.3 Design Bybanen sitt designprogram med utforming av haldeplassar og prinsipp for landskapsdesign blir vidareført i 2. byggetrinn. Dei overordna prinsippa blir vidareført, og detaljeringa blir vidareutvikla med sikte på forbetringar. Det er etablert ei sjekkliste på funksjonelle forbetringar spesielt knytte til haldeplassar. Denne lista blir følgd opp utan at formuttrykket blir sett til side. Det er kome positive tilbakemeldingar på utforming og design av Bybanen sitt første byggetrinn, av publikum så vel som fagmiljø. Bybanen er mellom anna nominert til Vakre Veiers pris Tildelinga er p.t. ikkje gjennomført.

10 Side 10 av 14 8 Utbygging 8.1 Anskaffing I strategien for kontrakt for 2. byggjetrinn er det planlagt 7 grunnentreprisar, 4 tekniske/ mekaniske entreprisar og 3 byggentreprisar. Av desse er tre opsjonar frå 1. byggjetrinn. Det har vore nokre mindre justeringar av innhaldet i grensesnitt for grunnentreprisane, og to av dei tekniske entreprisane er delte opp i to entreprisar slik at det no er totalt 6 tekniske/mekaniske entreprisar. Bybanen Utbygging hadde pr 21.oktober 2010 kjennskap til tilbodssummar/ opsjonsprisar for ca 75 % av entreprisekostnaden. Dette inkluderte 5 grunnentreprisar, to tekniske entreprisar og ein byggentreprise. Dei mottatte entreprisane var på dette tidspunktet innanfor budsjett, og det blei gitt klarsignal for å sluttføre forhandlingar og tildelingar. I tillegg til mottatte tilbodsprisar er grunnentreprise for Nesttun sentrum, sporentreprisen og banestrømentreprisen ute for prising med innleveringsdato i desember/januar. Nesttun Nesttunhaug tunnelen Skjoldskiftet Mårdalen Skjoldtunnelen Sætervegen P P Anskaffinga følgjer gjeldande framdrift. 8.2 Trafikkavvikling Våren 2010 blei det gjennomført analyse P av behov, muglegheiter og konsekvensar Apeltunfor trafikkavvikling i samband med vannet gjennomføring av 2. byggjetrinn av Bybanen. Arbeidet blei gjennomført i eit Lagunen tett samarbeid med Statens vegvesen, Samferdsleavdelinga, Bergen kommune, Politiet og Skyss. Dette arbeidet resulterte i ei felles forståing av naudsynte overordna tiltak: Gåande / syklande o Det skal til ei kvar tid vere gjennomgang for gåande / syklande langs Fanavegen hovudsaklig Osbanetraseen. Bebuarar / naboar o Bebuarar langs anleggsområdet skal ha tilkomst til bustad i heile anleggsperioden også utrykking, renovasjon og drosje.

11 Side 11 av 14 Nesttun o Nesttunvegen blir lagt om over ny tunnel/portal med berre kortare stopp av trafikken. Nesttuntunnelen o Tunnelen blei stengd i 6 veker frå for å etablere bru i kryssingspunkt mellom vegtunnel og banetunnel. Fanavegen o Nordre del av Fanavegen inn mot rundkjøring i Skjoldskiftet blir lagt om for perioden april 2011 til sommar Det blir etablert omkøyringsveg over til Apeltunvegen like nord for avkøyrsel til Nesttunbrekka. o Fanavegen blir stengd for all trafikk i 6 månader frå april til oktober Stenginga gjeld frå Sætervegen/Skjold skule til Nesttunbrekka. o Busstrasé når Fanavegen er stengt, vil vere omkjøring via Sætervegen/Hjortevegen/Apeltunvegen. Det blir mellom anna sett i verk tiltak for å redusere annan gjennomgangstrafikk enn buss. o Når Fanavegen blir opna i oktober 2011, vil det bli vurdert om berre gjennomkøyring for buss skal tillatast for å sikre at kollektivtrafikken kjem fram. Dette vil bli evaluert basert på erfaringar frå dei første månadene av stenginga av Fanavegen. Rådal/Lagunen o Arbeida vil bli gjennomført med lokale omleggingar utan at talet på felt blir redusert, men korte stopp av trafikk vil vere naudsynt.

12 Side 12 av Pågåande entreprisar Entreprisen med å etablere ei bru i Nesttuntunnelen er ferdigstilt sommaren Arbeidet med den andre førebuande entreprisen i Skjoldskiftet går føre seg no. Dette arbeidet omfattar kollektivfelt inn mot rundkøyringa og omlegging og nyetablering av leidningar i grunnen. Arbeidet skal vere ferdigstilt i løpet av februar Hovudarbeidet startar tidleg i januar. Grunnarbeid vil då starte opp langs heile linja med unntak av Nesttun sentrum. Arbeidet i sjølve gågata i Nesttun sentrum vil starte sommaren Tekniske/mekaniske fag startar hausten Framdrift utbygging Framdriftsplanen for utbygging med ferdigstilling av alt arbeid klart for testing i løpet av 2 år må vurderast som stram, men gjennomarbeidd. Foreløpige tilbod tyder på at entreprenørane opplever det tilsvarande, men endå står det att å få på plass dei tekniske/mekaniske faga før framdrift er avtalt på detaljnivå. Foreløpig er det svært avgrensa arbeid som er starta to førebuande entreprisar, men gjeldande framdriftsplan blir fulgt.

13 Side 13 av 14 9 Økonomi I st.prp 108 S ( ) er styringsramma for Bybanen sitt 2. byggjetrinn Nesttun-Rådal sett til MNOK kroner og kostnadsramma på MNOK 1510, eks mva. Styringsramma er 50 % -percentil, dvs. 50 % moglegheit for at kostnadene under- eller overstiger ramma. Kostnadsramma er 85 % -percentil, dvs. 85 % mulegheit for at kostnadane er under ramma og 15 % mulegheit for at kostnadene er over ramma. Pr har Bybanen Utbygging mottatt tilbod på ca 75 % av entreprisekostnadene. Eit budsjett basert på sannsynlege kontraktssummar på innkomne tilbod, anslag på dei entreprisane det endå ikkje er mottatt tilbod på, og budsjett på byggherrekostnader og grunnerverv, gir i sum rom for ein uforutsett post som er vurdert som tilstrekkeleg til at Bybanen Utbygging kan tilrå byggestart innanfor rammene gitt av Stortinget. I perioden er det totalt forbrukt MNOK 191,4 til grunnerverv, prosjektering og førebuande arbeid. Produksjonsstart for anleggsarbeida vil vere januar 2011, med ei byggjetid på ca. 2 år. Som ein del av anleggsarbeida vil Bybanen Utbygging gjennomføre omlegging av leidningar for Vatn - og avløpsetaten i Bergen kommune, BKK og Telenor. I samsvar med vedtak jfr 32 i veglova, skal desse kostnadene dekkjast av leidningseigarane. Basert på anslag på mengder i anboda/tilboda sine poster utgjer desse kostnadene i underkant av MNOK 50 som skal avreknast etter medgåtte mengder. I tillegg kjem kostnader knytte til endringar på leidningsarbeida. Ein vesentleg del av kostnadene til omlegging av leidningar blir forskottert av Bybanen Utbygging, og blir deretter fakturert til leidningseigarane. Erfaring frå 1. byggetrinn tilseier at det også for 2. byggetrinn vil kome meirkostnader som har årsaka si i forhold som ikkje var avklart i prosjektering, trafikkomlegging og uventa arbeid i grunnen. Meirkostnadene vil bli førte som avvik, og blir belasta prosjektet i post for uventa kostnader innanfor prosjektet si styringsramme. Det vil bli gjennomført ei stram kostnadsstyring med månadleg rapportering og oppdatering av sluttprognose for å få eit korrekt bilde av prosjektet sine sluttkostnader så tidleg som mugleg. Det vil bli sett i verk fortløpande tiltak for å redusere uønska kostnadsutvikling. Eit prosjekt på Bybanen sin storleik inneheld ei rekke risiko- og utryggleiksfaktorar. Bybanen Utbygging vil difor halde fram med etablert praksis med å gjennomføre utryggleiksanalysar ved kvar økonomirapportering for å etablere eit best muleg grunnlag for prosjektet sin sluttprognose.

14 Side 14 av 14 Bergen, Jostein Fjærestad (sign) Prosjektdirektør