Frå felles samtale til individuell skriving

Transkript

1 Frå felles samtale til individuell skriving Sjangerpedagogikk i prinsipp og praksis Pernille Fiskerstrand Institutt for språk og litteratur Høgskulen i Volda

2 Fagpspråk og språkfag Innhald, form og bruk i eit skriveprosjekt på tvers av skulefaga norsk og samfunnsfag

3 Utgangspunkt Vi veit om norsk skriveopplæring: 1) Den grunnleggjande lese- og skriveopplæringa fungerer (NORM) 2) Vi har få gode skrivarar på mellomtrinnet (NORM) 3) Stor variasjon mellom elevane (NORM) 4) Lite formålsretta skriving (SKRIV) 5) Elevane har vanskar med å skrive argumenterande (KAL)

4 Utfordring Korleis forme ei skriveopplæring som får alle med? Trygt klasserom Språklæring Sjangerlæring 4

5

6 Hoel (1939 ) o Stor norsk skriveforskar o Leverte avhandling i 1995 Elevsamtalar om skriving i vidaregåande skule. Responsgrupper i teori og praksis. o Artikkel «Den første gang, den første gang 6

7 Lågstatuspersonar, som ikkje har forventningar om viktige bidrag knytte til seg, og som sjølve deler denne oppfatninga, vil halde seg i bakgrunnen (Hoel, 1999:39)

8 Eit mål for dei første timane i ein ny klasse bør vere at kvar enkelt elev får høve til å markere seg som aktiv språkbrukar både i klasserommet og i grupper (Hoel, 1999:42)

9 Tause elevar o låg sjølvkjensle o kjenner seg isolerte o resignerer med omsyn til eigne moglegheiter o blir lagt mindre merke til o rekna som mindre viktige i fellesskapet

10 Lærere som ikke har innsyn i taushetens grense kan ha en tendens til å betrakte dette som en egenskap ved barna, og ikke som en situasjonsbestemt rekasjonsmåte (Høgmo 1984:388)

11

12 Tenkjeskriving og presentasjonsskriving

13 Tenkjeskriving Presentasjonsskriving o Eleven skriv for seg sjølv eller dialogpartner o Eleven skriv for å utvikle kunnskap og forståing o Ikkje strenge krav til struktur, grammatikk og teiknsetjing o Eleven skriv for ein lesar o Eleven skriv både for å utvikle kunnskap og for å presentere denne kunnskapen til noen andre o Krev eksplisitt oppæring i fagspesifikk skriving o Strenge krav til struktur, grammatikk og teiknsetjing Noko alle kan meistre Eleven treng mykje støtte

14

15 Vygotsky ( ) o Russisk psykolog o Stor innverknad på moderne psykologi og pedagogikk o Bevisstheita til menneska blir forma gjennom språkleg samhandling

16 Språkutviklinga er sosial 1) Språket kjem «utan ifrå» 2) Språket flyttar «inn» 3) Språket kjem «ut» att Språkutvikling = kognitiv utvikling 1) Behov for å kommunisere 2) Egosentrisk tale 3) Indre tale 16

17

18 Kognitiv utvikling = ord som individet kan + sosiale og kulturelle erfaringar

19 Eg bloggar, slik utviklar eg tanken

20 Hoel Alle elevar må vere med munnleg Alle elevar må oppleve suksess i klasserommet Vygotsky Tanken blir utvikla gjennom språkleg samhandling Den kognitive utviklinga heng saman med språklege og sosiale erfaringar

21 Halliday (1925 ) o Britisk-australsk lingvist o Ville utforme ein pedagogisk språkteori o Etablerte SYSTEMISK FUNKSJONELL LINGVISTIKK

22 Systemisk funksjonell lingvistikk Tekst Situasjonskontekst Kulturkontekst Situasjonskontekst = her og no medan eg skriv Kulturkontekst = slik vi i vår kultur bruker å skrive slike tekstar

23 Det pedagogiske poenget: Tekstar til ulike formål ser ulike ut! oinnhald orelasjon mellom avsendar og mottakar otekstoppbygginga

24

25 SFL Sjangerpedagogikk Utgangspunkt Prestisjetunge sjangrar Løfte elevar med låg sosioøkonomisk bakgrunn Læraren som viktig ressurs i klassen DIALOGISK UNDERVISNING

26

27 Sirkelen for undervisning og læring sirkelen-for-undervisning-og-laering/

28

29 Bygge kunnskap - mobilfri skole - sette i gang - er/var - selfie - mindre nettmobbing - snakker - ser - mer aktivitet - app

30 Bygge kunnskap Deltkarar - mobilfri skole - mer aktivitet - mindre nettmobbing - selfie - app Prosessar - sette i gang - er/var - snakker - ser

31 Modelltekst - Formål med teksten - Publiseringskanal

32 Mobilfrie skoler er bra for alle Etter at skolen min innførte mobilforbud, har vi begynt å se på hverandre når vi prater. Jeg går på en skole hvor mobiler er forbudt, noe jeg er svært takknemlig for. Ikke bare har jeg opplevd at jeg og andre er blitt mer oppmerksomme både overfor hverandre og i timene, vi er også blitt mer aktive i friminuttene. I fjor, da jeg gikk i niende klasse, var det ikke særlig mye som skjedde i friminuttene. Elevene foretrakk å sitte inne og ta bilder av hverandre på Snapchat, samtidig som de likte bilder av kjendiser på Instagram, «poket» hverandre på Facebook og spilte enten Clash of Clans eller Candycrush. For å være ærlig fikk vi ikke særlig mye ut av friminuttene, utenom en pustepause fra skolearbeid. Om man i friminuttene skulle gå noen steder, for eksempel på toalettet, la man heller ikke fra seg mobilen; noe som resulterte i at det var svært sannsynlig at du gikk på noen eller motsatt. overskrift ingress innleiing med konklusjon 1. argument utbygging av 1. argument

33 Fjortisjentene verst Alle var ikke like ille, verst var nok ungdomsskolejentene. Men de lot også mobilavhengigheten sin gå ut over resten. Om du nærmet deg en gjeng med ungdomsskolejenter (type fjortis), kunne du lett blitt et offer av å komme i bakgrunnen av en av deres daglige «selfies».men nå skal jeg bli hakket mer seriøs, vi vet alle at det finnes verre ting enn å bli tatt bilde av. For det er ikke alle som har supersmart telefon med alle disse nye, kule appene. Noen har ikke engang mobil. Ta avhengighet på alvor! Noen mener at friminuttene er kjedeligere uten en mobil å trykke på. Det kan stemme. Men har man ikke godt av å kjede seg innimellom? Ved å innføre mobilforbud på alle skoler, hjelper vi ungdom med avhengigheten som bør bli tatt mer alvorlig enn den blir i dag blir. Vi blir stadig mer usosiale, det gjelder også på fritiden, fordi vi har mistet fantasien. Uten vår elskede mobil kjeder vi oss. Slipper dusjbilder Da jeg først hørte om det nye mobilforbudet på skolen, ble jeg som de fleste elever først litt skeptisk; men nå kunne jeg ikke vært mer takknemlig. For vi ser på hverandre når vi prater og vi er mer konsentrert i timene. Sist, men ikke minst, slipper man alvorlige mobilrelaterte saker. For eksempel saker hvor elever tar bilde av andre i gymgarderoben eller dusjen. Jeg sier i hvert fall ja takk til mobilfrie skoler! 2. argument nytt moment 3. argument 4. argument -oppsummering + nytt argument avslutting

34 Mobilfrie skoler er bra for alle Etter at skolen min innførte mobilforbud, har vi begynt å se på hverandre når vi prater. Jeg går på en skole hvor mobiler er forbudt, noe jeg er svært takknemlig for. Ikke bare har jeg opplevd at jeg og andre er blitt mer oppmerksomme både overfor hverandre og i timene, vi er også blitt mer aktive i friminuttene.

35 Verb/Prosessar er innførte har vi begynt prater. går er er har jeg opplevd er blitt er også Relasjonelle Er (x5) Har Har begynt Materielle Innførte Prater Går Opplevd

36 Mobilfrie skoler er bra for alle Etter at skolen min innførte mobilforbud, har vi begynt å se på hverandre når vi prater. Jeg går på en skole hvor mobiler er forbudt, noe jeg er svært takknemlig for. Ikke bare har jeg opplevd at jeg og andre er blitt mer oppmerksomme både overfor hverandre og i timene, vi er også blitt mer aktive i friminuttene.

37 Deltakarar Mobilfrie skoler bra for alle skolen min Mobilforbud vi å se på hverandre når vi prater. Jeg en skole hvor mobiler er forbudt, noe jeg jeg jeg og andre er blitt mer oppmerksomme både overfor hverandre og i timene vi mer aktive i friminuttene.

38 Personlege Allmenne Spesialiserte Vi (x2) Jeg (x3) Jeg og andre Bra for alle Skolen min Å se på hverandre når vi prater En skole hvor mobiler er forbudt Noe Mer aktive i friminuttene Mobilfrie skoler Mobilforbud

39

40

41 Decades of working with teachers has convinced us that successful Joint Construction is the most powerful classroom practice currently available as far as learning written genres is concerned (Rose & Martin 2012:75)

42 Felles konstruksjon Ny tekst på same lest som modellteksten Læraren skriv, elevane kjem med forslag

43 Bygge kunnskap Deltakarar Eg Lærebokfri skule Digital læringsplattform Tunge skulesekkar Bøker som blir vekke Slitasje på bøker Alltid tilgjengeleg på nett Prosessar Kutta ut Er Lære Bere Gløyme Rote bort

44 Lærebokfri skule er bra for alle Etter at skulen kutta ut læreboker, har vi utvikla oss som lærande elevar Eg går på ein skule der vi ikkje lenger har lærebøker, noko som eg er svært fornøgd med. Ikkje berre lærer vi meir, vi er og meir aktive i innlæringa og tar større ansvar for eiga læring. I alle år tidlegare har vi hatt mange og tunge lærebøker i kvart fag. Elevane streva med sekkar som vog mykje, og skulen hadde store utgifter knytt til slitasje og bøker som vart vekke. Dessutan var det stadig nokon som hadde gløymt boka og som dermed ikkje hadde fått gjort lekse eller som mangla boka på skulen. Resultatet vart at vi brukte mykje tid, krefter og pengar på skulebøker. Då eg først høyrte om lærebokfri skule, var eg som dei fleste andre litt skeptisk, men no er eg svært takksam. Med berre digitale læreverk, har vi skulearbeidet tilgjengeleg på nett overalt. Du har læreboka i lomma, hos mormor og på hytta. Sist men ikkje minst, kan læraren gå inn og sjå på alt skulearbeid som eg har gjort, og eg kan også følgje min eigen progresjon betre. Eg seier i alle fall ja takk til lærebokfri skule!

45

46 Individuell konstruksjon o Etter same modelltekst, men friare o Læraren alltid tilstades og rettleiar undervegs o Tekstane må ha eit autentisk formål o Tekstane skal brukast

47 Hoel- Vygotsky - Halliday Eit trygt klasserom Alle elevar kan oppleve suksess Alle elevar blir spurte Repeterte situasjonar Språklæring Språklæring gjennom samhandling Utvida kognitive kapasitet gjennom nye fagomgep og metaspråk Sjangerlæring Djupneforståing av viktige sjangrar Dialogisk undervisning der alle er med Kjent mønster i skriveopplæringa