Orientering: Samhandlingsprogrammet v/petter Nordstrøm Etablerertorget v/iren Carlstrøm Barnehagedekning utvidelse av barnehagekapasiteten v/rådmann

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR FORMANNSKAP Møtedato: Møtetid: 16:30 21:30 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 018/10-026/10 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Skriftlig Kjell Arne Hanssen Helge Thomassen Orientering: Samhandlingsprogrammet v/petter Nordstrøm Etablerertorget v/iren Carlstrøm Barnehagedekning utvidelse av barnehagekapasiteten v/rådmann Fra administrasjonen møtte: Møtesekretær: Oddbjørn Vassli Vigdis Wang Av 9 medlemmer møtte 9 Underskrifter: Arve Bones Svein Engelstad Margrethe Haarr Pernille W. Egeberg Odd Henning Dypvik Knut Arne Halstensen Turid E. Weberg Steinar Amundsen Helge Thomassen

2 SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 018/10 GODKJENNING AV MØTEBOK 019/10 Årsmelding 2009 fra Glåmdal Regionråd og Samhandlingsprogrammet for Glåmdal 020/10 Etablerertorget - årsrapport plan Andre tiltak for næringsutvikling Gründer- og etablerersenter. 021/10 Kongsvinger Sportsanlegg AS - økning av tidligere ramme for mellomfinansiering 022/10 Revidert budsjett I Tilpasninger i budsjettrammer pga. endringer i organisasjonsstrukturen 023/10 Kongsvinger kommunes bygninger som antirasistiske soner 024/10 Interkommunalt IKT-samarbeid - godkjenning av samarbeidsavtale m.m. 025/10 Utbygging av Kulturkvartalet - valg av revidert skisseprosjekt. Rammer for det videre arbeid. 026/10 Full barnehagedekning - utvidelse av barnehagekapasiteten

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 10/674 GODKJENNING AV MØTEBOK Vedlegg: Møtebok fra Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra godkjennes Formannskap FS-018/10 VEDTAK: Møteboka fra godkjennes Vedtaket var enstemmig

4 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Kommunestyret /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K1-026, K3- &10 : Arkivsaknr.: 10/654 Årsmelding 2009 fra Glåmdal Regionråd og Samhandlingsprogrammet for Glåmdal Vedlegg: Årsmelding fra regionrådet 2009.doc Årsrapport 2009.doc Bakgrunn Kongsvinger kommune bruker kroner årlig på deltakelse i det interkommunale samarbeidet i Glåmdalen. Det gjelder både arbeidet i regionrådet og arbeidet i samhandlingsprogrammet. I tillegg bruker ordfører og rådmann ca 1 dag i måneden i de regionale samarbeidet. Det er liten deltakelse i eller innsikt i det regionale samarbeidet fra det øvrige politiske miljøet i kommunen. I samråd med ordfører legges derfor disse årsmeldingene fram for kommunestyret slik at kommunens øverste styringsorgan kan drøfte fokus, innsats og resultater i det regionale samarbeidet. Saksopplysninger: Det vises til de to årsmeldingene/-rapportene. Vurdering: Årsmeldingen fra Regionrådet viser at aktiviteten er relativt stor, men at det er svak resultatoppnåelse eller bevissthet om hva resultatene skal være. Det er særlig beklagelig at finansieringsinstrumentet Kredittgarantiforening ikke har latt seg realisere. Noe av grunnen til lav strategisk resultatoppnåelse i regionrådet, kan være at alle de strategiske utfordringene i regionen utdanning, næring, samferdsel og profilering er flyttet inn i samhandlingsprogrammet. Det har vist seg krevende å komme i gang med de viktigste strategiske prosjektene i programmets første arbeidsår. Prosjektporteføljen var omfattende og finansieringen bare delvis på plass. Programstyret har derfor gjort følgende prioritering: 1. Green Valley et miljøprosjekt (et nytt prosjekt som ikke var med opprinnelig) 2. Samordning av næringsutvikling 3. Kompetanse der vi ser regional utdanningsstrategi, skoleledelse, samhandlingsarenaer i utdanningskjeden under samme paraplyorganisering. 4. Samferdsel fortsetter sitt igangværende arbeid I tillegg til regionråd og samhandlingsprogram, samarbeider kommunens rådmenn gjennom det regionale rådmannsutvalget. Her har 2009 vært en middels arbeidsår med opplagte utfordringer rundt å prioritere tid til og oppnå resultater i det regionale samarbeidet. De viktigste sakene har vært videreutvikling/forlengelse av det interkommunale innkjøpssamarbeidet og et sterkere samarbeid rundt IKT.

5 Rådmannen mener kommunestyret i Kongsvinger bør drøfte det regionale samarbeidet bredt og strategisk: Er ambisjonsnivået og innretningen riktig? Er organiseringen, bemanning og finansieringen riktig? Hva er foredeler og ulemper ved å ha fylkeskommunen, NHO og LO med i samarbeidet? Er koblingen god nok mellom kommunestyrene og de regionale institusjonene? Har Kongsvinger eller tar Kongsvinger - en riktig rolle som regionsenter i det regionale samarbeidet? Har Kongsvinger en riktig prioritering av innsatsen i det regionale samarbeidet sett både i forhold til fokus på egen kommune og alternative regionale samarbeid som Oslo-regionen og ARKO og mulig nye samarbeid som Byene i Innlandet eller Byene i Oslo-regionen? Er det ønskelig å legge flest mulig samarbeid til regionrådet i forhold til å etablere de som egen samarbeid etter kommuneloven? Hvor går grensene for når en etablerer et ekstra forvaltningsnivå på nivå med det vi kjenner fra Samkommunekonseptet? Hva tenker kommunestyret om Kongsvinger eller regionrådets rolle i den forestående Samhandlingsreformen som synes å komme på helsesiden? Og sikkert flere problemstillinger og spørsmål Det primære i denne saken er å spille ballen over til og utfordre kommunestyret. Rådmannens INNSTILLING 1. Årsmelding 2009 fra Glåmdal regionråd tas til orientering 2. Årsrapport 2009 fra Samhandlingsprogrammet i Glåmdal tas til orientering Formannskap Pernille W. Egeberg, H foreslo: Kongsvinger kommune anbefaler at det foretas en ekstern evaluering av regionrådsarbeidet med sikte på å finne frem til en organisering og arbeidsform som kan skape en gjennomføringsdyktig, tydelig og slagkraftig region. FS-019/10 INNSTILLING: 1. Årsmelding 2009 fra Glåmdal regionråd tas til orientering 2. Årsrapport 2009 fra Samhandlingsprogrammet i Glåmdal tas til orientering 3. Kongsvinger kommune anbefaler at det foretas en ekstern evaluering av regionrådsarbeidet med sikte på å finne frem til en organisering og arbeidsform som kan skape en gjennomføringsdyktig, tydelig og slagkraftig region. Innstillingen er enstemmig.

6 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-U01 : Arkivsaknr.: 07/446 Etablerertorget - årsrapport plan Andre tiltak for næringsutvikling Gründer- og etablerersenter. Vedlegg: Skissetegningetablerersenter.pdf plan_etablerertorget_2010 (2).pdf rapport_etablerertorget_2009 (2).pdf Saksopplysninger: Bakgrunn Fra 1. februar 2009 har kommunens førstelinjetjeneste for næringslivet vært lagt til Etablerertorget v/iren Carlstrøm. Tjenesten har en økonomisk ramme på 1 mill. kroner som dekker alle kostnader ved drift av tjenesten. I denne saken framlegges årsrapport fra de første 11 driftsmånedene i 2009 samt plan for Årsrapport 2009 I årsrapporten beskrives de fokusområder og kvantitative mål som ble satt for virksomheten i oppstartsåret samt de resultater som er oppnådd. Et hovedfokusområde har vært gründere. Videre har det vært viktig å få etablert gode nettverk/arenaer for samhandling i næringslivet samt kontaktvirksomhet mot SMB-bedriftene. Kommunen deltar videre i prosjektet Kommunen som næringsutvikler som skal sertifisere kommunens medarbeidere i 1. linja samt gjøre den synlig på en standardisert måte over hele fylket a la NAV. Det vises for øvrig til årsrapporten. Plan 2010 Følgende innsatsområder foreslås satt i fokus for 2010: Utvikling av KIFT-bedrifter i Kongsvinger (jfr. ekstraordinær omstillingsbevilgning over statsbudsjettet for 2010) Etablere et senter for gründere og næringsutvikling i KKNS-bygget Bidra til kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling særlig i Øvrebyen Fullføre prosjektet Kommunen som næringsutvikler Styrke samarbeidet om entreprenørskap i skolen Synlighet, tilgjengelighet og profilering Viktige suksessfaktorer i 2010 er etablering av gründerlokaler i KKNS, KIFT-prosjektet og tilgang til virkemidler fra kommunens næringsfond. Ekstraordinær omstilling Med bakgrunn i søknad via Hedmark fylkeskommune, fikk fylkeskommunen tildelt 2 mill. ekstra for bruk til omstilling/næringsutvikling i Kongsvinger for å kompensere tapet av arbeidsplasser i kjølvannet av finanskrisa. I dette arbeidet jobbes det langs to akser: Etablering av en industriinkubator. Her samarbeider nå SIVA og 7 sterke om en forstudie som skal avklare grunnlaget for en slik dedikert inkubator lagt til SIVAområdet. Forutsetningen er at det finnes lokale/regionale morbedrifter som har interesse av en slik inkubator for å utvikle nye produkter og/eller bedrifter. Om det er grunnlag for en slik inkubator vil bli avklart i løpet av forsommeren

7 Det andre satsingsområdet er KIFT-næringene (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting). Dette er næringer som bærer framtidas kommersielle kunnskapsarbeidsplasser i seg og som Kongsvingerregionen har stort underskudd av. Etter noen drøftinger er en kommet til at det innenfor dette området er mer riktig å satse på et prosjekt for utvikling og akkvisisjon enn en inkubator. Dersom KIFT-ideer trenger inkubator-opphold kan nåværende inkubator i Kongsvinger/Hedmark kunnskapspark med fordel benyttes I den nærmeste framtid vil det bli etablert en samarbeidsavtale mellom Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, SIVA og Kongsvinger kommune om hvordan det videre omstillings- og utviklingsarbeidet skal fokuseres og styres. Siktemålet er å etablere et 5-årssamarbeid. Gründer-/etablerersenter Fra etableringen av Kongsvinger Kompetanse- og Næringssenter AS i gamle fagskolen, har forutsetningen vært at det skal etableres et gründer- og etablerersenter i disse lokalene. Planene for den fysiske etableringen er nå klare: 239/346 m2 (netto/brutto) i Vekstsenteret godt plassert ved siden av hovedinngangen Rommer 8-12 arbeidsplasser samt fellesrom Årlig leiekostnad 355 kroner (1024 kr/m2) + felleskostnader ca. 61 dvs. totalt kr 416 Lokalene opprustes/ tilpasses for i størrelsesorden i forbindelse med etableringen. I tillegg kommer noen kostnader knyttet til innredning/utstyr. Dette vil være et svært sentralt og synlig lokale for all gründer- og etableringsvirksomhet på 1. linjenivå i Kongsvinger. Det blir viktig raskt å oppnå kritisk masse hva gjelder bedrifter i senteret slik at det blir attraktivt, inspirerende og kompetansegivende i seg selv å være der. Rådmannens forslag er: Det inngås avtale om leie av arealer for gründer- og vekstsenter Kostnaden med leien fordeles mellom KKs 1.linjetjeneste og KIFTprosjektet Arealene/lokalene disponeres gjennom avtalen kommunen har med Etablertorget. Det forutsettes betydelig sirkulasjon i lokalene dvs. at etablerer etter en startperiode skal over i andre lokaler Husleie for etablerer/leietakere i senteret fastsettes av etablertorget. Husleieinntektene kan disponeres til ytterligere tiltak for gründere og etablere Kommunens andel av husleien kr finansieres fra Næringsfondet Vurdering: Så langt er rådmannen godt fornøyd med samarbeidet med Etablerertorget. Det er en tjeneste som framstår positiv, drivende og synlig og så må en bare leve med at ting tar tid før de aller mest konkrete resultatene kommer. Tjenesten samspiller godt med kommunens øvrige administrasjon også innbyggerrekrutterer og deltar fast på rådmannens administrative samfunnsutviklingsforum. En ny milepæl i utvikling av kommunens etabler- og gründerservice oppnås gjennom etablering av gründer- og etablerersenteret i KKNS. Da vil kommunens 1. linjetjeneste både ha en synlig ledelse og et tydelig fysisk tilholdssted. En ytterligere komplettering av næringsutviklingsvirksomheten i Kongsvinger kommer på plass gjennom etablering av et eget prosjekt for KIFT-næringene. Her er kommunen avhengig av enighet med fylkeskommunen før prosjektet kan iverksettes.

8 Det er grunn til å være optimistisk også når det gjelder etablering av en industriinkubator på SIVA-området dialogen mellom SIVA og 7 sterke er positiv og framoverrettet. Oppsummert er det lite tvil om at relevante arbeidsplasser er blant de begrensende faktorer for befolkningsvekst i Kongsvinger. Gjennom avtalen med Etablerertorget har kommunen fått på plass en godt fungerende førstelinjetjeneste mot næringsliv og gründere. Gjennom å få på plass en Industriinkubator på SIVA og et KIFT-prosjekt i KKNS-bygget vil den ressursmessige innsatsen mot næringsutvikling kunne økes fra 1 til 3 årsverk i løpet av Rådmannen viser for øvrig til fusjoneringsprosessen mellom Kunnskapsparken i Kongsvinger og Kunnskapsparken i Hedmark for å bli et innovasjonsselskap for hele fylket med hovedkontor i Hamar og avdelingskontor i Kongsvinger. En videreføring og styrking av Kunnskapsparken vil også være et viktig bidrag i den samlede satsingen. Et siste initiativ som kan nevnes er Campus Kongsvinger et grep for å få en samlet forretnings- og arealplan for alle aktører, eiendommer og arealer i området rundt Vekstsenteret/SSB. En foreløpig visjon er: 1000 studenter og 1000 kompetansearbeidsplasser i år Her samarbeider kommunen tett med interessentene bak Know House. Rådmannens INNSTILLING 1. Formannskapet tar årsrapport 2009 fra Etablerertorget til orientering 2. Formannskapet tar plan for virksomheten i Etablerertorget 2010 til orientering. Rådmannen inngår konkret avtale for 2010 innenfor en ramme på 1 mill. kroner finansiert fra samfunnsutviklingsmidlene. 3. Kongsvinger kommune inngår avtale med KKNS om leie av lokaler for etablererog gründersenter innenfor en årlig ramme på kroner. Kostnadene til lokalene fordeles med 50 % på KIFT-prosjektet og 50 % fra Næringsfondet. Lokalene disponeres via Etablerertorget. Utleieinntekter kan brukes til ytterligere tiltak innenfor næringsutviklingsarbeidet. I forbindelse med etableringen bevilges et engangsbeløp på kroner til utstyr/innredning av lokalene 4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, SIVA, Innovasjon Norge og kommunen om fokusering og styring av ekstraordinær omstillingsbevilgning fra KRD. Kommunens målsetting er lik fokusering av industriutvikling og KIFT-utvikling minst i et 5-årsperspektiv. Formannskapet orienteres om avtaleresultatet Formannskap FS-020/10 VEDTAK: 1. Formannskapet tar årsrapport 2009 fra Etablerertorget til orientering 2. Formannskapet tar plan for virksomheten i Etablerertorget 2010 til orientering. Rådmannen inngår konkret avtale for 2010 innenfor en ramme på 1 mill. kroner finansiert fra samfunnsutviklingsmidlene.

9 3. Kongsvinger kommune inngår avtale med KKNS om leie av lokaler for etablerer- og gründersenter innenfor en årlig ramme på kroner. Kostnadene til lokalene fordeles med 50 % på KIFT-prosjektet og 50 % fra Næringsfondet. Lokalene disponeres via Etablerertorget. Utleieinntekter kan brukes til ytterligere tiltak innenfor næringsutviklingsarbeidet. I forbindelse med etableringen bevilges et engangsbeløp på kroner til utstyr/innredning av lokalene 4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, SIVA, Innovasjon Norge og kommunen om fokusering og styring av ekstraordinær omstillingsbevilgning fra KRD. Kommunens målsetting er lik fokusering av industriutvikling og KIFT-utvikling minst i et 5-årsperspektiv. Formannskapet orienteres om avtaleresultatet. Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann Økonomienheten

10 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap OVA Formannskap /10 OVA Kommunestyret /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-D11, K3- &30 : Arkivsaknr.: 07/4187 Kongsvinger Sportsanlegg AS - økning av tidligere ramme for mellomfinansiering Vedlegg: Notat fra Kongsvinger sportsanlegg av 8. mars 2010.doc Bakgrunn Kongsvinger Sportsanlegg AS har gjennom vedtak i sakene KS 190/08 og KS 077/08 fått stilt til disposisjon inntil 20 mill. kroner i mellomfinansiering for gjennomføring av vedtatt anleggsplan knyttet opp til etableringen av selskapet. I denne saken tas behovet for ytterligere mellomfinansiering opp sett i lys av vedtatt anleggsplan og at det tar lenger tid enn antatt å realisere tomtearealene på Gjemselund som skulle finansiere utbyggingen. Saksopplysninger: Ved utgangen av 2009 var det brukt 17,360 mill. kroner i selskapet i hovedsak for utbygging av Gjemselund og til drift av selskapet/anlegget. I 2010 planlegges følgende: Utvidelse tribuner Gjemslund 0,6 mill Friidrettsbane Tråstad 7,6 mill Kunstgressbane Holt 1,85 mill. Regulering av tomteområdet 0,2 Total investering 10,550 mill Med denne investeringsplanen, er anleggsplanen fullført med unntak fra en toerbane på Gjemselund i løpet av inneværende år. I tillegg til investeringene er det beregnet 1,6 mill. kroner til drift i Vurdering: Rådmannen har tidligere redegjort for hvorfor mellomfinansiering er nødvendig. Så langt har ikke kommunen villet overføre Gjemselund-området til Kongsvinger Sportsanlegg AS - mest fordi det kan være uhensiktsmessig i forhold til en framtidig kjøper av tomtearealene og de avgifts- og skattemessige konsekvensene i den forbindelse. Selskapet har derfor ikke noe å tilby som pant ved ekstern finansiering av virksomheten. Med dette utgangspunkt må kommunen enten garantere for låneopptak i selskapet eller selv stå for finansieringen. Taksten på tomteområdet på Gjemselund ble ved oppstart av selskapet vurdert til 31 mill. kroner. Området er nå under regulering en regulering som kan øke verdien.

11 Men samtidig er verdien av området avhengig av utviklingen i boligmarkedet generelt og Kongsvinger spesielt. Det er viktig å ikke måtte forsere et salg, men selge på riktig tidspunkt og til de riktige aktørene som evner å utvikle området. Kongsvinger Sportsanlegg AS melder et behov for finansiering som øker lånerammen fra 20 mill. kroner til 35 mill. kroner for å gjennomføre anleggsplanen og sikre driften ut Rådmannen har kommet til at mellomfinansieringen ikke kan økes utover taksten dvs. 31 mill. kroner. Hvis bane to på Gjemselund ikke kan realiseres innenfor den rammen, bør dette anlegget utgå av anleggsplanen. Rådmannen gjør oppmerksom på at mellomfinansieringen mellom kommunen og sportsanlegget skjer uten tap for kommunen. Vilkårene er kommunens innlånsrente + 0,5 %. Dette er samtidig en gunstig rente for sportsanlegget. Rådmannen ønsker å komme tilbake i revidert budsjett med forslag til hvordan utlånet til Kongsvinger Park AS best kan finansieres særlig når utlånet ser ut til å bli stående en tid. Rådmannen viser for øvrig til ledelsen i selskapet sin orientering til formannskapet i møte 2. mars Rådmannens INNSTILLING 1. Utlånsramma for mellomfinansiering av Kongsvinger Park AS økes fra 20 til 31 mill. kroner. Mellomfinansieringen skjer til kommunens innlånsrente + 0,5 % p.a. Finansieringen av det totale utlånet til Kongsvinger Sportsanlegg AS legges på plass via revidert budsjett 2/2010 i kommunestyrets junimøte 2. Lånet innfris når tomtearealene knyttet til Gjemselund er utviklet og solgt. Inntil tilfredsstillende pris for arealene oppnås, forblir eiendommen i kommunens eie. 3. Kongsvinger kommune forutsetter at Friidrettsbane Tråstad og kunstgress 7-bane Holt realiseres innenfor finansieringen gitt i pkt Formannskap Pernille W. Egeberg; H foreslo: Saken utsettes. Formannskapet ønsker fremlagt et driftskonsept før saken behandles. Steinar Amundsen, SV foreslo: Ved neste behandling skal regnskap for 2009 foreligge. FS-021/10 VEDTAK: Saken utsettes. Formannskapet ønsker fremlagt et driftskonsept før saken behandles. Ved neste behandling skal regnskap for 2009 foreligge. Vedtaket var enstemmig.

12 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KAMO Kommunestyret /10 KAMO Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K1-145 : Arkivsaknr.: 09/3137 Revidert budsjett I Tilpasninger i budsjettrammer pga. endringer i organisasjonsstrukturen Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet fordelt på den enkelte enhet og på nettorammer. I forbindelse med betydelige restruktureringer i organisasjonen i første halvår 2010, legger rådmannen i denne sak fram tilpasninger i budsjettrammene som følge av endringer i organisasjonsstrukturen. Ingen av endringene endrer ressursbruken på tjenestenivået eller driftsbalansen i budsjettet. Organisatoriske endringer Endringene følger som konsekvens av følgende tidligere saker: BOMS Helse behandlet av kommunestyret i sak 005/10 Etablering av økonomisenter behandlet av kommunestyret i sak 150/09 Når det gjelder KKE skjer omstillingen som følge av tilbakemeldinger i bruker- og medarbeiderundersøkelse samt regnskapsresultat for Følgende organisasjonsendringer er gjennomført eller planlegges gjennomført: KKE (kommunal Kjøkken og kantinevirksomheten overføres til eiendom) Langelandshjemmet fra 1.4. Begrunnelse: Økt fokus på tilpasset mattilbud til beboere og brukere i pleie/omsorg. Samtidig gjennomføres en intern reorganisering av KKE for å få økt fokus på drift, vedlikehold og renhold av formålsbyggene. Egenvirksomheten knyttet til større vedlikehold og nybygg avvikles til en ren plan- og prosjektfunksjon. All eksternvirksomhet avvikles. Alle finansielle inntekter (bla. kapitaldelen av intern og ekstern husleie) føres heretter direkte mot finans. Langelandshjemmet Kjøkken og kantinevirksomheten overføres fra KKE 1.4. Psykisk helse Barn/unge Tjeneste- og velferdsenheten Helse NAV Økonomisenteret Opprettet som egen enhet fra skilles ut fra Helseenheten ref. Boms Helse Helsesøstervirksomheten overføres Helse til Barn/unge i tråd med planene om et samlet, helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud til barn/unge. Operativt fra 1.3 Nedlegges som egen enhet senest fra 1.4. Overføres til Helse i tråd med Boms Helse Mister psykisk helse og helsesøstervirksomheten, får tilført rollen som tildeler av alle helsetjenester To av fire stillinger i Rusteam overføres fra NAV til Psykisk helse. Samtidig overføres midler og ansvar for behandling rusbrukere. Opprettes fra 1.5. selv om Eidskog ikke ble med. Samler funksjonene regnskap, lønn, skatt og fakturering. Plasseres på Rasta under felles ledelse.

13 Servicekontoret Organisasjonsenheten Økonomienheten Rådmannsstaben Endringer som følge av flytting av skatt til økonomisenteret og tilføring av Dokumentsenteret. Fra 1.5 Nedlegges 1.5. Lønn flyttes til økonomisenteret. Dokumentsenter flyttes til Servicekontoret. Øvrig virksomhet blir en del av ny Rådmannsstab Nedlegges 1.5. Regnskap og fakturering flyttes til Økonomisenteret. Øvrig virksomhet blir en del av ny Rådmannsstab Samling av alle stabsfunksjoner fra 1.5. Inneholder kompetanse knyttet til økonomistyring, sentral personalfunksjon, IKT, innkjøp og samfunnsutvikling Samtlige større organisasjons- og endringsprosesser rapporteres og drøftes løpende i kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg og kontaktutvalg med ansattes organisasjoner. Etter dette ser kommunens administrative organisasjonskart slik ut: Kommunalsjef Samfunn Oddbjørn Vassli Rådmann Oddbjørn Vassli Kommunalsjef Oppvekst Unni Strøm Kommunalsjef Helse Grethe Løken Service- ogkommunikasjon Lars Gillund Økonomisenteret NN Rådmannsstaben Karin Nagell Moen ToveHendnes Teknisk forvaltning Rune Lund Kultur- og fritidsenheten Stig Fonås NAV Tom Østhagen Brandvalskole Mari AnneRapstad Langeland skole Øyvind Torgersen Marikollen skole Bjørn Solhaug Vennersberg skole Hanne Stolt Wang Vinger barnehage May Elin Solheim Sentrum barnehage Jorunn Arnesen Marikollen barnehage Liv Sutterud Vangen barnhage Inger Leer Sandstad (konst.) Psykisk helse Pål Gorseth Hjemmebaserte tjenester Gunilla Seyfarth Roverudhjemmet Mary Kordahl (konst.) Langelandhjemmet Marianne Birkeland Kongsvinger Kommunale Eiendomsenhet (KKE) AnneMette Øvrum Austmarka bu-skole Tommy Seigerud Brandval barnehage AnneMarit Woll Austmarka omsorg May Helene Wolden Roverud bu-skole Aasmund Aaseth Barn/unge Anne Regi Ring Helse AnneChristine Ringstad Holtungdomsskole Svein Ivar Sigernes Tråstad ungdomsskole Berit Johnsrud Aktivitets-ogbistandsenheten Birger Bråthen Organisasjonen vil som kartet viser etter dette ha 25 tjenesteenheter og 3 støtteenheter.

14 Budsjettmessige konsekvenser KKE Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Internhusleie Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Kultur og Fritid Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Langelandhjemmet Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Tjeneste og velferd Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Psykisk helse Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Barn og unge Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Helse Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Hjemmebaserte tjenester Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Økonomienheten Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Økonomisenteret Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Service og kommunikasjon Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Rådmannsstaben Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto Organisasjonsenheten Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto NAV Sosial Budsjett 2010 Endringer Nytt budsjett 2010 Utgifter Inntekter Netto

15 Vurdering: Disse endringene skjer i hovedsak med basis i 3 hovedformål: Etableringen av barn/unge-enheten og den målsetting som ligger bak den med å tilby en samlet og proaktiv tjeneste rettet både direkte mot barn/familier med behov, men også som en støttefunksjon til skoler og barnehager Organisasjonsmessige tilpasninger forankret i prosessen rundt Boms Helse jfr. KS 005/10 Fortsatt omstilling og utvikling av KKE med fokus på at det skal bli en kompetent, kostnadseffektiv og serviceorientert drifter og forvalter av våre formålsbygg Opprydding og restrukturering av ulike støtte- og stabsfunksjoner i sentraladministrasjonen med siktemål et klarere skille mellom stabs- og støttefunksjoner og etablering av større miljøer for å sikre bred faglig kompetanse og fleksibilitet. De organisatoriske endringene er samlet og hver for seg drøftet med ansattes organisasjoner på det nivå dette skal skje. Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyrets tar rådmannens endringer i den administrative organisasjonsstrukturen til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner følgende nye nettorammer for følgende enheter: KKE Finans, Internhusleie Kultur og fritid Langelandhjemmet Tjeneste og velferd Psykisk helse Barn/unge Helse Hjemmebaserte tjenester Økonomienheten Økonomisenteret Service og kommunikasjon Rådmannsstaben Organisasjonsenheten NAV Sosial

16 Formannskap FS-022/10 INNSTILLING: 1. Kommunestyrets tar rådmannens endringer i den administrative organisasjonsstrukturen til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner følgende nye nettorammer for følgende enheter: KKE Finans, Internhusleie Kultur og fritid Langelandhjemmet Tjeneste og velferd Psykisk helse Barn/unge Helse Hjemmebaserte tjenester Økonomienheten Økonomisenteret Service og kommunikasjon Rådmannsstaben Organisasjonsenheten NAV Sosial Innstillingen er enstemmig.

17 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Hovedarbeidsmiljøutvalget /10 OVA Administrasjonsutvalget /10 OVA Formannskap /10 OVA Kommunestyret /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-X07 : Arkivsaknr.: 07/1197 Kongsvinger kommunes bygninger som antirasistiske soner Saksopplysninger: Bakgrunn Med bakgrunn i en interpellasjon fra Halvor Ravn Holøyen vedtok kommunestyret i sak 27/2000 å erklære Kongsvinger kommune som antirasistisk sone. På vedtakstidspunktet var det imidlertid lite avklart hvilke praktiske tiltak og konsekvenser som skulle settes bak vedtaket. Det har derfor vært innledet en ny dialog med Norsk Folkehjelp om gjennomføring av kommunestyrevedtaket. Hva er rasismefri sone? En rasismefri sone er et sted hvor alle er velkomne uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn. Det er et sted som ikke skiller mellom folk og som har en åpen rasismefri profil. Et skilt preger inngangsportalen og det henger muligens klistremerker på andre synlige steder. Stedet har underskrevet en kontrakt med LO og Norsk Folkehjelp der de forplikter seg til å - ha en åpen rasismefri profil. - orientere alle sine ansatte om at bedriften er en rasismefri sone. - ta alle henvendelser om forskjellsbehandling alvorlig. - henge opp skiltet "Rasismefri sone" på et synlig sted - ikke leie ut lokale til nazistiske eller nasjonalistiske organisasjoner. - stå for mangfold og inkludering i hele sin virksomhet. - behandle alle arbeidstakere og arbeidssøkere likt uavhengig av hudfarge, religion eller kulturell tilhørighet. Det vises for øvrig til vedlegget når det gjelder detaljert innhold i kontrakten. Rasismefrie soner i Kongsvinger En ser for seg følgende rasismefrie bygg/virksomheter/soner i Kongsvinger: 1. Austmarka skole 2. Roverud b/u-skole 3. Brandval skole 4. Brandval barnhage 5. Sentrum barnehage (flere bygg) 6. Vangen barnehage 7. Langeland skole 8. Tråstad Ungdomsskole

18 9. Biblioteket 10.Scene U 11.Rådhusteateret 12.Rådhuset 13.Aktivitet og bistand (flere bygg) 14.Kommunale virksomheter i Fjellgata 15.Kommunale virksomheter i Vekstsenteret, Rasta 16.Marikollen barnehage 17.Marikollen skole 18.Vinger barnehage (flere bygg) 19.Holt ungdomsskole 20.Langelandshjemmet 21.Roverudhjemmet 22.Hjemmebaserte tjenester-holt HDO 23.KKE Byggsenteret Vurdering: I denne saken følger rådmannen opp et vedtak som tidligere er gjort og en dialog som ordfører nylig har ledet mot Norsk Folkehjelp. Det er ingen akutt situasjon i Kongsvinger som aktualiserer dette tiltaket, men det vil alltid være behov for å jobbe forebyggende med holdninger som sier at vi skal respektere og likebehandle hverandre som mennesker. Økonomisk er det anslått å koste ca kroner å få skiltet de kommunale byggene som skal markeres med rasismefri sone skilt. Videre vil det bli arrangert en markering en eller flere plasser i kommunen sammen med Norsk Folkehjelp som kommuniserer bakgrunnen for tiltaket og hva det forventes av hver enkelt av oss framover. Med bakgrunn i tidligere vedtak fra 2000 trengs strengt tatt ikke saken fremmes for nytt for kommunestyret. Rådmannen anbefaler likevel at saken går helt til kommunestyret for å sikre også politisk forankring av og medvirkning til en mer tydelig gjennomføring av vedtaket om rasismefri sone nå i Rådmannens INNSTILLING 1.Kommunestyret bekrefter tidligere vedtak om at Kongsvinger kommunes virksomheter og eiendommer erklæres og markeres som rasismefri soner 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at alle kommunene bygg/virksomheter skiltes med Rasismefri sone 3. Kostnadene til skilting, informasjon m.m. avgrenses oppad til kr og dekkes fra kostnadssted Folkevalgte Hovedarbeidsmiljøutvalget HAMU-015/10 VEDTAK: 1. Kommunestyret bekrefter tidligere vedtak om at Kongsvinger kommunes virksomheter og eiendommer erklæres og markeres som rasismefri soner 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at alle kommunene bygg/virksomheter skiltes med Rasismefri sone

19 3. Kostnadene til skilting, informasjon m.m. avgrenses oppad til kr og dekkes fra kostnadssted Folkevalgte Vedtaket er enstemmig Administrasjonsutvalget Steinar Amundsen, SV foreslo: Ny innstilling: Kommunestyret tar ordførers arbeid med å realisere kommunestyrets vedtak fra til etterretning. ADM-003/10 INNSTILLING: Kommunestyret tar ordførers arbeid med å realisere kommunestyrets vedtak fra til etterretning. Innstillingen er enstemmig Formannskap FS-023/10 INNSTILLING: Kommunestyret tar ordførers arbeid med å realisere kommunestyrets vedtak fra til etterretning. Innstillingen er enstemmig.

20 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Hovedarbeidsmiljøutvalget /10 OVA Administrasjonsutvalget /10 OVA Formannskap /10 OVA Kommunestyret /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K1-056, K3- &10 : Arkivsaknr.: 08/3247 Interkommunalt IKT-samarbeid - godkjenning av samarbeidsavtale m.m. Vedlegg: Servicekonsept_HSL.pdf Utkast samarbeidsavtale HIKT.doc Utkast Vedtekter HIKT.doc Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret fattet i junimøtet 2009 følgende vedtak: Kongsvinger kommune vedtar å gi inn i et interkommunalt samarbeid om IKTtjenester organisert som kommunesamarbeid etter kl. 27. Dette gjelder også om samarbeidet utvides til å omfatte kommunene i Hamarregionen inkludert Elverum. Kongsvinger kommune ønsker at samarbeidsavtale, lokaliseringsspørsmål, ansattes arbeidsvilkår og service/support til kommunens ansatte legges fram til behandling i kommunestyret. Vedtaket var enstemmig og skjedde med bakgrunn i et gjennomført forprosjekt som anbefalte at Glåmdalskommunene skulle opprette et felles aksjeselskap for IKTvirksomheten. Denne anbefalingen fikk ikke gehør verken hos ansattes organisasjoner eller rådmennene. Resultatet ble derfor et 27 samarbeid inspirert av IKT-samarbeidet i Hamar-regionen. Med bakgrunn i like vedtak i alle Glåmdalskommunene samt Elverum, ble det i september 2009 inngått en intensjonsavtale med Hedmarken IKT om etablering av et felles IKT-samarbeid for alle de involverte 10 kommunene. Deretter har disse 10 kommunene samarbeidet om en felles forberedelse av IKT-samarbeidet hvor følgende dokumenter foreligger: Etableringsplan for samarbeidet Budsjett for samarbeidet Organisasjonsplan kompetanse og bemanning Teknisk infrastruktur teknologisk strategi for samarbeidet Utkast til samarbeidsavtale Utkast til vedtekter Når alle disse utredninger forelå, besluttet Elverum å trekke seg fra samarbeidet. En har derfor i ettertid måttet bearbeide noen løsninger og budsjetter som konsekvens av dette.

21 Hva går samarbeidet ut på og hvordan er det tenkt gjennomført? Omfang Samarbeidet omfatter felles infrastruktur, drift og brukerstøtte. Kommunene kan ha ulike fagsystemer, men det skal arbeides mot færrest mulig fagsystemer innenfor samme område. Enkeltkommuner kan kjøpe tilleggstjenester fra samarbeidet som ikke er obligatoriske for alle eksempelvis telefoni. Organisering Samarbeidet organiseres som et 27 samarbeid. Eierandelene reflekterer folketallet i de deltakende kommuner. Samarbeidet styres via det årlige eiermøtet samt et styre på 5 medlemmer. Kongsvinger har fast plass i samarbeidets styre. Hamar kommune er virksomhetens kontorkommune. Ansatte Samarbeidet dimensjoneres med 38 årsverk. Virksomheten har i dag 21 ansatte og vil få 17 nye ved inntreden fra Glåmdalskommunene. Lokalisering Virksomheten vil ha to driftsmiljøer/hovedlokasjoner Hamar og Kongsvinger. Hamar vil ha 21 ansatte og Kongsvinger 15 ansatte. I tillegg vil det bli etablert et serviceteam med 2 ansatte i Åsnes/Flisa. Samlet har Glåmdalskommunene mer en 17 ansatte i dag, men er god del av disse er midlertidige. Eventuell overtallighet vil bli håndtert av den enkelte kommune. Økonomimodell Hamarregionen har arbeidet mye med å finne fram til en økonomimodell som gjør at IKTkostnadene henføres til brukerenhetene. Økonomimodellen består av 3 komponenter: Faste kostnader som ikke påvirkes av ulik bruk i kommunene (eksempelvis grunnbemanning), fordeles pr. innbygger Kostnader fra eksterne leverandører som kan henføres direkte til den enkelte kommune (eksempelvis fagsystemer, kommunikasjonsutgifter) viderefaktureres kommunene uten påslag Alle variable kostnader foredeles ut på den enkelte bruker-pc. Betalingsmodellen gjør at alle IKT-kostnader tas over driften hvert år og at også midler til løpende investeringer finansieres gjennom økonomimodellen. Ut fra modellen er Kongsvingers årskostnader for 2010 stipulert til: Faste kostnader fordelt etter innbyggertall Lokale kostnader etter antall PCer Kommunikasjonskostnader 530 Totalt til IKT-samarbeidet Videre har Kongsvinger følgende lokale/egne kostnader: Telefoni Fagsystemer Totalt lokale kostnader Totale IKT-kostnader blir etter dette 10,9 mill. kroner. Budsjetterte IKT-kostnader i vårt eget 2010-budsjettet er 11,7 mill. kroner brutto (dvs. inkludert eksternt salg). Utgiftene til IKT framover vil øke av flere grunner: Kongsvinger har noen har kjørt på lavbudsjett i påvente av en interkommunal løsning Omfanget av løsningen og kravet til heldøgnsdrift øker

22 Omleggingen fra å fornye utstyr over investeringsbudsjettet til å ta løpende fornyelse av utstyret over driften, vil isolert sett øke driftsutgiftene Etableringskostnader Det er to typer etableringskostnader for å få i gang det utvidede samarbeidet: I forbindelse med etableringen av samarbeidet i Hamar-regionen i 2006, måtte nåværende eiere investere 7 mill. kroner for å få opp den grunnleggende infrastrukturen. Det er beregnet at det må ytterligere investeres 3,5 mill. kroner for å få løftet inn Glåmdalskommunene. Kongsvingers andel av denne etableringskostnaden vil være 1,230 mill. kroner. Videre har samarbeidet bygd opp et reservefond på 2,8 mill kroner. Dette er etablert for at samarbeidet skal kunne klare løpende investeringer over driften uten å måtte sende ekstraregning til deltakerkommunene. I forbindelse med Glåmdalskommunens inntreden blir det nødvendig å øke denne reserven tilsvarende 2,536 mill. kroner. Kongsvingers andel av dette vil våre 891 tusen kroner. Samarbeidet vil etter dette ha et reservefond på 5,3 mill. kroner. Arbeidsdeling IKT-samarbeid deltakerkommune Etablering av et så vidt stort profesjonelt IKT-samarbeid krever klarere avtaler og rolleavklaring mellom IKT som leverandør av støttetjenester og kommunene som bruker av IKT-verktøyet. Forenklet kan viktige elementer i arbeids- og ansvarsfordeling framstilles slik: IKT-samarbeidet Brukerkommune Eier og leverandør av infrastruktur Bestiller av infrastruktur Eier og leverandør av brukerutstyr Bestiller av brukerutstyr (PCer, skriver osv) Drift infrastruktur Bestiller av drift Brukerstøtte og service brukerutstyr Bestiller brukerstøtte og service brukerutstyr Strategi infrastruktur Strategi IKT-anvendelse Anskaffelse felles systemer Bestilling felles systemer Bistand implementering brukersystemer Ansvar implementering brukersystemer Bistand gevinstrealisering brukersystemer Ansvar gevinstrealisering brukersystemer Drift og vedlikehold brukersystemer Systemforvaltning og brukerstøtte brukersystemer Samlet sett ville alle de tjenester som i dag dekkes av Kongsvingers egen IKT-enhet ivaretas i det nye IKT-samarbeidet. Kommunen må imidlertid styrke sin kompetanse innenfor IKT-strategi, bestilling, implementering, gevinstrealisering og systemforvaltning bruker-/fagsystemer. Det er en erkjennelse av disse områder uansett er for svakt dekket også i dagens organisasjon. Vurdering: IKT er et av de mest vanlige områdene å samarbeide om i kommunesektoren. Grunnen til dette er at det er stordriftsfordeler knyttet til investering og drift samt av området er så kompetansekrevende at det er umulig å dekke hele feltet med bare noen få medarbeidere. Det antas at innslaget av teknologi bare får større og større plass i kommunenes forvaltning og tjenesteproduksjon framover. Tre områder som det er lett å peke på, er: 24 timers service via Internett Automatisering/kvalitetssikring av arbeidsprosesser gjennom digitale støtteverktøy

23 Samhandling og informasjonsdeling på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer (bla. kommunehelse/samhandlingsreformen) I tillegg har den økte bruken av IKT innenfor helseområdet gjort det påkrevet med økt beredskap for å sikre tilgang til pasient- og brukersystemer hele døgnet 365 dager i året. Samhandlingsreformen vil utløse store krav til elektronisk utveksling av sensitiv pasientinformasjon på tvers av forvaltningsnivåer og kommunegrenser. Rådmannen vil oppsummere følgende fordeler ved å gå inn i foreliggende forslag til IKTsamarbeid mellom Glåmdalskommunene og Hamarkommunene: Vi flytter inn i et etablert samarbeid som har lagt bak seg barnesykdommene Vi får en forutsigbar IKT-kostnad fra år til år ny kostnad er om lag som dagens kostnad med forventet enda bedre kvalitet i leveransene Vi får en tydeligere rollefordeling mellom IKT som en intern serviceleverandør av IKT-tjenester og brukerenhetene som bestiller av tjenester ut fra strategiske tjenestevurderinger Redusert sårbarhet økt driftsstabilitet Vi kan realisere gevinster knyttet til økt samarbeid mellom kommunene både når det gjelder strategisk anvendelse, innkjøp/anskaffelse og implementering/gevinstrealisering Vi får etablert et betydelig felles kompetanse- og arbeidsmiljø i Glåmdalen innenfor et viktig støtteområde - kanskje det kan gi grobunn for lignende løsninger innenfor andre støtteområder med stordriftsfordeler Vi får etablert et strategisk samarbeid mot Hamar-regionen et samarbeid som kan gi begge parter impulser og kompetanse - og kanskje utløse utviklingsarbeid både innenfor IKT og innenfor andre kommunale fagområder Ulempen er selvsagt at et interkommunalt samarbeid av denne størrelsen gjør beslutningsveiene noe lengre når det gjelder å løse akutte og lokale behov og at en må tilstrebe felles løsninger framfor egne prefererte løsninger for at synergiene i samarbeidet skal kunne realiseres. Det gjenstår selvsagt å se om alle Glåmdalskommunene går inn i samarbeidet. Så langt konstanterer rådmannen at alle har gjort positive vedtak, alle har underskrevet intensjonsavtalen og at stemningen i kommunene både hos rådmann og IKTmedarbeiderne er overveiende positive. Rådmannen legger til grunn at Kongsvinger går inn i samarbeidet selv om noen av de øvrige kommunene skulle falle fra ved endelig behandling av saken. Gjennom samarbeidet får Kongsvinger etablert enda et betydelig IKT-miljø. Kongsvingeravdelingen av IKT-samarbeidet forutsettes lokalisert til Vekstsenteret på Rasta. Det er innledet dialog med SSB om felles bruk av SSBs datarom til serverrom for samarbeidet. Det gir optimale forhold for brann, sikkerhet, sårbarhet ift strøm og datalinjer fra dag en til en svært gunstig pris. Sett i et perspektiv der en vektlegger informasjonsteknologiens antatte betydning framover både som produksjonsverktøy og samhandlingsverktøy, kan dette IKTsamarbeidet mellom kommuner som representerer nærmere 60 % av Hedmarks befolkning, være et av de viktigste samarbeidstiltak som er etablert i dette fylket. Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger kommune slutter seg samarbeidet Hedmark IKT og godkjenner foreliggende utkast til samarbeidsavtale 2. Kongsvinger kommune godkjenner vedtektene for Hedmark IKT

24 3. Ved oppstart av samarbeidet innbetaler Kongsvinger kommune et engangs etableringsinnskudd pr. kr Etableringsbidraget finansieres gjennom bruk av ubukte lånemidler. 4. Rådmannen får fullmakt til å avgjøre når samarbeidet formelt trer i kraft 5. Innen februar 2011 betaler Kongsvinger kommune inn et engangs innskudd til samarbeidets reservefond med kroner Tilskuddet finansieres i budsjett Hovedarbeidsmiljøutvalget HAMU-014/10 Fagforbundet foreslo følgende: Fagforbundet vil ta forbehold om at de ansatte i Kongsvinger kommune beholder sine lønns- og arbeidsvilkår, samt lokale særavtaler i Kongsvinger kommune. INNSTILLING: 1. Kongsvinger kommune slutter seg samarbeidet Hedmark IKT og godkjenner foreliggende utkast til samarbeidsavtale 2. Kongsvinger kommune godkjenner vedtektene for Hedmark IKT 3. Ved oppstart av samarbeidet innbetaler Kongsvinger kommune et engangs etableringsinnskudd pr. kr Etableringsbidraget finansieres gjennom bruk av ubukte lånemidler. 4. Rådmannen får fullmakt til å avgjøre når samarbeidet formelt trer i kraft 5. Innen februar 2011 betaler Kongsvinger kommune inn et engangs innskudd til samarbeidets reservefond med kroner Tilskuddet finansieres i budsjett 2011 Innstillingen ble gjort med 5 mot 1 stemme. Mindretallet stemte for Fagforbundets forslag Administrasjonsutvalget May Britt Sletten, Fagforbundet foreslo: Ansatte i Kongsvinger kommune beholder i utgangspunktet sine lokale særavtaler. ADM-002/10 INNSTILLING: 1. Kongsvinger kommune slutter seg samarbeidet Hedmark IKT og godkjenner foreliggende utkast til samarbeidsavtale 2. Kongsvinger kommune godkjenner vedtektene for Hedmark IKT 3. Ved oppstart av samarbeidet innbetaler Kongsvinger kommune et engangs etableringsinnskudd pr. kr Etableringsbidraget finansieres gjennom bruk av ubukte lånemidler. 4. Rådmannen får fullmakt til å avgjøre når samarbeidet formelt trer i kraft

25 5. Innen februar 2011 betaler Kongsvinger kommune inn et engangs innskudd til samarbeidets reservefond med kroner Tilskuddet finansieres i budsjett Ansatte i Kongsvinger kommune beholder i utgangspunktet sine lokale særavtaler. Innstillingen er enstemmig Formannskap FS-024/10 INNSTILLING: 1. Kongsvinger kommune slutter seg samarbeidet Hedmark IKT og godkjenner foreliggende utkast til samarbeidsavtale 2. Kongsvinger kommune godkjenner vedtektene for Hedmark IKT 3. Ved oppstart av samarbeidet innbetaler Kongsvinger kommune et engangs etableringsinnskudd pr. kr Etableringsbidraget finansieres gjennom bruk av ubukte lånemidler. 4. Rådmannen får fullmakt til å avgjøre når samarbeidet formelt trer i kraft 5. Innen februar 2011 betaler Kongsvinger kommune inn et engangs innskudd til samarbeidets reservefond med kroner Tilskuddet finansieres i budsjett Ansatte i Kongsvinger kommune beholder i utgangspunktet sine lokale særavtaler. Innstillingen er enstemmig.

26 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Hovedarbeidsmiljøutvalget /10 HNY Administrasjonsutvalget /10 HNY Formannskap /10 HNY Kommunestyret /10 HNY Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 09/2353 Utbygging av Kulturkvartalet - valg av revidert skisseprosjekt. Rammer for det videre arbeid. Vedlegg: Tekst-skisseprosjekt pdf Notat-Norconsult-årskostnader.pdf Tilbakekjøpsavtale _2_.pdf Styringsdokument Kongsvinger _2_.pdf Svar på spørsmål fra SV PP og KrF (2).docx Spørsmål til saken om Kulturkvartalet pdf Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 22 I Steinar Amundsen Spørsmål til saken om Kulturkvartalet 23 U Steinar Amundsen; Steinar Amundsen; Åse Wisløff Nilssen; Turid Weberg Svar på spørsmål til saken om Kulturkvartalet pdf - Adobe Reader Notater fra Norconsult vedrørende Sjekkliste energitiltak, datert 3/1-10 Lydtekniske vurderinger, datert 15/2-10 VVS installasjoner, datert 2/ Elektrotekniske installasjoner, datert 8/2-10 Vurdering av strømforsyning, datert 15/2-10 Brannteknisk vurdering, datert 5/3-10 Byggeteknikk med fokus på konstruksjonstekniske forhold, datert 4/3-10 Vann og avløpsforhold, datert 4/3-10 Energimerkeordningen og teknisk forskrift, eksisterende regelverk og sannsynlige endringer i 2010, datert 3/ Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret behandlet i desember i fjor godkjenning av skisseprosjekt ramme for videre arbeid. Følgende vedtak ble gjort i kommunestyret 10. desember 2009: 1. Kommunestyret godkjenner hovedtrekkene i framlagte skisseprosjekt for utbygging av rådhuskvartalet, men ønsker likevel at kommunens kostnader skal reduseres. Kommunestyret ber derfor om at det jobbes videre med to ulike skisser, og at disse legges frem til kommunestyret til vurdering så raskt som mulig:

27 Reduksjon av investeringskostnader (inkl. finanskostnader og prisstigning) med ytterligere 10 %. Reduksjon av investeringskostnader (inkl. finanskostnader og prisstigning) med ytterligere 20 %. 2. Det forutsettes at kommunen skal eie et fremtidig rådhus og kulturhus. Rådmannen bes gjøre en vurdering av eier/selskapsform for fellesarealene, inkl. parkeringskjeller. 3. Møteromsbehov for rådhus, kulturhus og hotell bør ses i sammenheng. Møterom bør i størst mulig grad kunne sambrukes, og dermed anses som fellesareal. 4. Rådmannen bes forhandle frem avtaler om Tilbakekjøp av nåværende rådhus/rådhusteateret, inkl. tomt, fra Kongsvinger Park Innfrielse av kommunens lån til Kongsvinger Park Salg av tomtegrunn til eieren av hotellet og til fellesareal Hver enkelt avtale skal legges fram til kommunestyret for vurdering og godkjenning. 5. Rådmannen bes arbeide videre med fordeling av felleskostnader, seksjonering, finansiering, merverdiavgift, driftsavtaler, kjøpsavtaler, oppfølging osv. og at disse framlegges for kommunestyret for godkjenning før prosjektet legges ut på anbud. 6. Det forutsettes at rådhuset skal ha omtrent like mange arbeidsplasser som i dag. Kommunestyret forutsetter at rådmannen gjør en vurdering av hvilke av kommunens funksjoner som skal innplasseres i nytt rådhus, og hvilke som skal plasseres på andre lokasjoner. 7. Kommunestyret ber om at planleggingen videre tar sikte på å plassere bygget øverst blant beste praksis når det gjelder universell utforming, miljøsertifisering og energibruk, og ses i sammenheng med reduksjon av CO2 nøytralitet og energibruk, som for eksempel bruk av solceller, bioenergi tre osv. 8. Rådmannen bes organisere og bemanne neste fase av planleggingen slik at brukerorganisasjoner, ansattes organisasjoner, nabokommuner (regionalt kulturhus) og andre trekkes med på en konstruktiv måte. 9. Kommunestyret ber om at skisseprosjektet blir videreført av Kongsvinger Park AS inn i en anbudsfase som tilfredsstiller det offentlige anskaffelsesregelverket når det gjelder kommunens deler - så raskt som mulig for å utnytte lavkonjunkturen i byggenæringen og stimulere til økt sysselsetting i næringen 10. De økonomiske konsekvensene innarbeides i kommunestyrets økonomiplan for Finansieringsbehov som målt i 2013 utgjør maks 6.8 mill. i årlige merkostnader baseres på økning i eiendomsskatten verker/bruk med 3 mill., og befolkningsøkning 3.8 mill. I tillegg 40 mill. i annen egenkapital/tilskudd. Prosjektgruppen har i januar og februar bearbeidet skisseprosjektet for å vise konsekvensene av å redusere kommunens investeringsnivå med hhv 10 og 20%. Det har i tillegg vært avholdt møte med Brukergruppe Rådhus og Brukergruppe kulturhus, samt møte med vernemyndighetene. I denne saken legger rådmannen fram sin anbefaling basert den reviderte skisseprosjektet fase II. Det har i tillegg vært jobbet med tilbakekjøpsavtale for Rådhuset og Rådhus-Teatret samt styringsdokument for gjennomføring av prosjektet. Rådmannen legger i denne saken frem begge disse dokumentene for politisk behandling. Valg av skisseprosjekt En reduksjon av kommunenes investeringskostnader på 10 og 20% utgjør hhv 34 og 68 mill. Dette krever reduksjon i arealer fordi budsjettprisen er basert på enhetspriser og antall m2. Kommunestyret godkjente hovedtrekkene i det anbefalte skisseprosjektet som ble lagt fram før jul. Prosjektgruppens har derfor sett på arealreduksjon innenfor alternativ 4 som er det hovedkonseptet som ble behandlet 10. desember. Prosjektgruppen har lagt fram tre ulike varianter i det reviderte skisseprosjektet. De ulike variantene er nærmere beskrevet i vedlegg. I denne saken gjengis kun hovedtrekkene. Tabellen nedenfor gir hovedoversikt over alternativene: