019/10 Årsmelding 2009 fra Glåmdal Regionråd og Samhandlingsprogrammet for Glåmdal

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedato: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 018/10 GODKJENNING AV MØTEBOK 019/10 Årsmelding 2009 fra Glåmdal Regionråd og Samhandlingsprogrammet for Glåmdal 020/10 Etablerertorget - årsrapport plan Andre tiltak for næringsutvikling Gründer- og etablerersenter. 021/10 Kongsvinger Sportsanlegg AS - økning av tidligere ramme for mellomfinansiering 022/10 Revidert budsjett I Tilpasninger i budsjettrammer pga. endringer i organisasjonsstrukturen 023/10 Kongsvinger kommunes bygninger som antirasistiske soner 024/10 Interkommunalt IKT-samarbeid - godkjenning av samarbeidsavtale m.m. 025/10 Utbygging av Kulturkvartalet - valg av revidert skisseprosjekt. Rammer for det videre arbeid. Kongsvinger, ARVE BONES Ordfører/sign Side 1 av1

2 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 10/674 GODKJENNING AV MØTEBOK Vedlegg: Møtebok fra Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra godkjennes

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Kommunestyret OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K1-026, K3- &10 : Arkivsaknr.: 10/654 Årsmelding 2009 fra Glåmdal Regionråd og Samhandlingsprogrammet for Glåmdal Vedlegg: Årsmelding fra regionrådet 2009.doc Årsrapport 2009.doc Bakgrunn Kongsvinger kommune bruker kroner årlig på deltakelse i det interkommunale samarbeidet i Glåmdalen. Det gjelder både arbeidet i regionrådet og arbeidet i samhandlingsprogrammet. I tillegg bruker ordfører og rådmann ca 1 dag i måneden i de regionale samarbeidet. Det er liten deltakelse i eller innsikt i det regionale samarbeidet fra det øvrige politiske miljøet i kommunen. I samråd med ordfører legges derfor disse årsmeldingene fram for kommunestyret slik at kommunens øverste styringsorgan kan drøfte fokus, innsats og resultater i det regionale samarbeidet. Saksopplysninger: Det vises til de to årsmeldingene/-rapportene. Vurdering: Årsmeldingen fra Regionrådet viser at aktiviteten er relativt stor, men at det er svak resultatoppnåelse eller bevissthet om hva resultatene skal være. Det er særlig beklagelig at finansieringsinstrumentet Kredittgarantiforening ikke har latt seg realisere. Noe av grunnen til lav strategisk resultatoppnåelse i regionrådet, kan være at alle de strategiske utfordringene i regionen utdanning, næring, samferdsel og profilering er flyttet inn i samhandlingsprogrammet. Det har vist seg krevende å komme i gang med de viktigste strategiske prosjektene i programmets første arbeidsår. Prosjektporteføljen var omfattende og finansieringen bare delvis på plass. Programstyret har derfor gjort følgende prioritering: 1. Green Valley et miljøprosjekt (et nytt prosjekt som ikke var med opprinnelig) 2. Samordning av næringsutvikling 3. Kompetanse der vi ser regional utdanningsstrategi, skoleledelse, samhandlingsarenaer i utdanningskjeden under samme paraplyorganisering. 4. Samferdsel fortsetter sitt igangværende arbeid I tillegg til regionråd og samhandlingsprogram, samarbeider kommunens rådmenn gjennom det regionale rådmannsutvalget. Her har 2009 vært en middels arbeidsår med opplagte utfordringer rundt å prioritere tid til og oppnå resultater i det regionale samarbeidet. De viktigste sakene har vært videreutvikling/forlengelse av det interkommunale innkjøpssamarbeidet og et sterkere samarbeid rundt IKT.

4 Rådmannen mener kommunestyret i Kongsvinger bør drøfte det regionale samarbeidet bredt og strategisk: Er ambisjonsnivået og innretningen riktig? Er organiseringen, bemanning og finansieringen riktig? Hva er foredeler og ulemper ved å ha fylkeskommunen, NHO og LO med i samarbeidet? Er koblingen god nok mellom kommunestyrene og de regionale institusjonene? Har Kongsvinger eller tar Kongsvinger - en riktig rolle som regionsenter i det regionale samarbeidet? Har Kongsvinger en riktig prioritering av innsatsen i det regionale samarbeidet sett både i forhold til fokus på egen kommune og alternative regionale samarbeid som Oslo-regionen og ARKO og mulig nye samarbeid som Byene i Innlandet eller Byene i Oslo-regionen? Er det ønskelig å legge flest mulig samarbeid til regionrådet i forhold til å etablere de som egen samarbeid etter kommuneloven? Hvor går grensene for når en etablerer et ekstra forvaltningsnivå på nivå med det vi kjenner fra Samkommunekonseptet? Hva tenker kommunestyret om Kongsvinger eller regionrådets rolle i den forestående Samhandlingsreformen som synes å komme på helsesiden? Og sikkert flere problemstillinger og spørsmål Det primære i denne saken er å spille ballen over til og utfordre kommunestyret. Rådmannens INNSTILLING 1. Årsmelding 2009 fra Glåmdal regionråd tas til orientering 2. Årsrapport 2009 fra Samhandlingsprogrammet i Glåmdal tas til orientering

5 Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd Innhold VEDTEKTER...2 REGIONRÅDETS SAMMENSETNING...2 ARBEIDSUTVALGET FOR GLÅMDAL REGIONRÅD...2 SAKER I GLÅMDAL REGIONRÅD...3 GLÅMDAL REGIONRÅD HAR UTTALT SEG I FØLGENDE SAKER:...3 REGIONRÅDETS SEKRETARIAT...3 ARBEIDSGIVERANSVAR...3 REGIONRÅDETS RESSURSER OG AKTIVITETER....3 REGIONRÅDETS STYRINGSDOKUMENTER...3 SAMHANDLINGSPROGRAM FOR GLÅMDALSREGIONEN SAMFERDSEL...4 ÅRETS GRÜNDER I GLÅMDAL...5 BREDBÅND...5 HEDMARK KREDITTGARANTIFORENING...5 RALLY NORWAY...5 OPPSUMMERING...5 Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd - 1 -

6 Vedtekter Grunnlaget for Regionrådets virksomhet er lagt i vedtekter fastsatt Endringer i vedtektene er gjort flere ganger siden. Siste vedtektsendring ble gjort , der Glåmdal regionråds vedtekter ble tilpasset Hedmark fylkeskommunes parlamentariske styringsmodell. Regionrådets sammensetning. Glåmdal regionråd har i 2009 hatt følgende sammensetning: Eidskog kommune Knut Gustav Woie Grue kommune Herdis Bragelien Kongsvinger kommune Arve Bones, leder Nord-Odal kommune Asgeir Østli, nestleder Sør-Odal kommune Knut Hvithammer Våler kommune Kjell Konterud Åsnes kommune Lars Petter Heggelund Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet NHO Innlandet er gitt observatørstatus i Glåmdal regionråd. NHO Innlandet Harald Thoresen, observatør I tillegg har styreleder i NHO Innlandet, Trond Hagerud, møtt på noen møter. LO Hedmark ble i 2009 gitt observatørstatus i Glåmdal regionråd. LO Hedmark Hege S. Søberg/Tore Skarpnord, observatør. Rådmannsutvalget har møte, tale og forslagsrett i Regionrådet. Rådmannsutvalget har i 2009 hatt følgende sammensetning: Eidskog kommune Hans Einar Holth, nestleder rådmannsutvalget Grue kommune Kari Andreassen, leder rådmannsutvalget Kongsvinger kommune Oddbjørn Vassli Nord-Odal kommune Yngve Øhrbom Sør-Odal kommune Eivind Johannesen Våler kommune Per Olav Lund Åsnes kommune Nils Lindeberg Arbeidsutvalget (AU) for Glåmdal regionråd har i perioden bestått av: Arve Bones, leder Asgeir Østli, nestleder Kjell Konterud Kari Andreassen, rådmannsutvalget Vara: Herdis Bragelien (for ordførerkollegiet) Hans Einar Holth (for rådmannsutvalget) Fra har AU bestått av: Knut Hvithammer, leder Kjell Konterud, nestleder Knut Gustav Woie Kari Andreassen, rådmannsutvalget Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd - 2 -

7 Vara: Herdis Bragelien (for ordførerkollegiet) Eivind Johannesen (for rådmannsutvalget) Saker i Glåmdal regionråd. Glåmdal regionråd har i 2009 behandlet 33 saker. (se vedlegg) Glåmdal regionråd har hatt 11 regionrådsmøter. Glåmdal regionråd har uttalt seg i følgende saker: Tiltakspakke for Glåmdalsregionen Trygt hjem for en 50-lapp Tilbudsstrukturen for videregående opplæring Høringsuttalelse E16, Forlengelse av E16 til riksgrensen og videre mot Gävle Nasjonal transportplan , Jernbaneverkets handlingsprogram og forslag budsjett 2010 Handlingsplan Fylkesveger Økonomiplan Hedmark Fylkeskommune Rovvilt i Glåmdalsregionen. Regionrådets sekretariat. Regionrådets sekretariat er Hedmark fylkeskommunes andel i samarbeidet om Glåmdal regionråd. Sekretariatet består av: Anne H. Huse, regionrådgiver med daglig leder av sekretariatet, 100 % stilling. Gro Lindgren, sekretær 50 % stilling. Arbeidsgiveransvar De ansatte i Glåmdal regionråds sekretariat er ansatt i Hedmark fylkeskommune som ivaretar arbeidsgiveransvaret for den enkelte. Prosjekt Petter Norstøm er engasjert i 50% som prosjektleder for Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen fra og inntil Prosjektet disponerer 1. Regionrådets ressurser og aktiviteter. Regionrådet er for 2009 tildelt kr 30 pr innbygger i regionen fra kommunene. Dette tilsvarer kr ,- Disse midlene benyttes til regionrådets aktiviteter, i hovedsak Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen, samt som regionrådets egenfinansiering inn i prosjekter som er med på å utløse eksterne midler. Det utarbeides egen årsmelding for Samhandlingsprogrammet. Regionrådets styringsdokumenter Vedtekter for Glåmdal regionråd. Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd - 3 -

8 Utarbeidet Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen fra Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen Fokusområdene status Næringsutvikling Fra forprosjekt til handlingsplan Aktiviteter Prosjekter Prioriteringer Finansiering Kompetanse Fra forprosjekt til handlingsplan Aktiviteter Prosjekter Prioriteringer Finansiering Samferdsel Fra forprosjekt til handlingsplan Aktiviteter Prosjekter Prioriteringer Finansiering Attraktivitet Fra forprosjekt til handlingsplan Aktiviteter Prosjekter Prioriteringer Finansiering Det utarbeides egen årsmelding for Samhandlingsprogrammet. Studietur til Kolding, Danmark. 15 stk reiste til Sør-Jylland for å få informasjon om: - kultursamarbeid over grensene - kommunesamarbeid - utvikling av et trafikk-knutepunkt - turisme Utviklingskonferanse Hovedattraksjonen for årets konferanse var Dankert Freilem med foredraget Drammen fra harry til hot. Det var ca 95 deltakere. Samferdsel. 2. september ble det avholdt Samferdselskonferanse på Kongsvinger. Blant andre deltok justisminister Knut Storberget. Det var ca 70 deltakere. Kurs i eierstyring Rådgivningsfirmaet Agendum avholdt kurs for kommunenes represententanter i styrer og representantskap i kommunale foretak, IKS, AS, etc. Dette er en oppfølging Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd - 4 -

9 av dokumentet Selskapsstyring i Glåmdalsregionen som er vedtatt i regionens sju kommuner. Besøk på Stortinget Glåmdal regionråd besøkte Hedmarsbenken på Stortinget 23. november. Saker som ble drøftet: - Rv2 - Green Valley - Hedmark kredittgarantiforening - Tog (Oslo Kongsvinger Stockholm) - Levekår/befolkningsutvikling Årets gründer i Glåmdal. Prisen blir utdelt på Glåmdalens artistgalla 2009 av regionrådsleder Knut Hvithammer. Bredbånd. Bredbåndsprosjekt 1 er ferdigstilt og bredbåndsprosjekt 2 er i avslutningsfasen. Tilnærmet 99% av Glåmdalsregionen har nå bredbåndsdekning. Det finnes fortsatt steder hvor man ikke har kommet fram med bredbånd. Stat, fylkeskommune, kommuner og utbyggere (Direct Connect og Eidsiva) har til sammen lagt inn nærmere 9 millioner kroner for at innbyggerne i Glåmdalsregionen skal få tilgang til bredbånd. Hedmark kredittgarantiforening. (HKGF) Etableringen av HKGF har trukket ut i tid. Bakgrunnen for dette er Finansdepartementets avgjørelse om at det må utarbeides fullstendig konsesjonssøknad til Kredittilsynet. Opprinnelig var det initiert at Finansdepartementet skulle se på prosjektet og anbefale godkjenning før konsesjonssøknad ble utarbeidet. Rally Norway. Regionrådet har for 2009 engasjert Niels F. Rolsdorph som koordinator og talerør for aktiviteter i forbindelse med planlegging og øvrig arbeid i forbindelse med Rally Norway i Glåmdalsregionen. Rolsdorph er også regionens medlem til i RVI. Annet: Regionrådsleder og regionrådgiver deltok i siste innspurt i arbeidet med å forsøke å få MGP til regionen for tredje gang. Dette lyktes dessverre ikke. Oppsummering Dar vært et godt samarbeid i Regionrådet i Regionrådet har hatt et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året, med spesielt fokus på Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen. Prosjektleder for Samhandlingsprogrammet, Petter Norstrøm, ble engasjert fra mars. Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd - 5 -

10 Samarbeidet med ARKO, hvor Herdis Bragelien for øyeblikket er leder, har vært godt. ARKO s handlingsplan har mange likhetstrekk med Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen. Rådmannsutvalget har bidratt meget positivt i regionrådets arbeid. Årsmelding 2009 Glåmdal regionråd - 6 -

11 1 Årsrapport 2009 Samhandlingsprogrammet for Glåmdalsregionen 1. Innledning Glåmdal regionråd, Hedmark fylkeskommune, NHO-innlandet har i fellesskap utviklet et samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen. Programmet er et samlet svar på de største utfordringene som regionen har og et samlet grep for å få til utvikling og vekst i regionen. Partene underskrev en avtale om gjennomføring Denne avtalen bygger på et beslutningsdokument som omfatter ferdigstilte forprosjekter innenfor de 4 innsatsområdene samferdsel, kompetanse næringsutvikling og attraktivitet. Hovedmålet for Samhandlingsprogrammet er, Vi skal sammen skape en attraktiv region som har vekst i befolkning, kompetanse og verdiskaping. Samarbeidet er formulert i et program med flere underliggende prosjekter innenfor de prioriterte fokusområdene. Programmet er organisert med et programstyre bestående av ordførerne i de 7 Glåmdalskommunene, Hedmark fylkeskommune og NHO-innlandet. Leder av rådmannsutvalget i regionen er observatør. LO Hedmark ble invitert inn som observatør i programstyret og skulle på sin landskonferanse i oktober 2009 ta stilling til om de ønsket å være fullverdig medlem av Samhandlingsprogrammet på de samme vilkår som de øvrige partnerne. Dette er ennå ikke avklart. Programmet ledes av en prosjektleder i 50 % engasjement. Programmet skal årlig finansieres med en økonomisk ramme på minimum 1,5 mill kr. fra kommunene og 1,5 mill.kr. i prosjektmidler fra Fylkeskommunen. Næringslivet i regionen yter en tilsvarende innsats som kommunene i form av tiltak/aktiviteter gjennom arbeidsinnsats. Totalt er det en økonomisk ramme på 4,5 mill. kr pr år. Forutsetningene for en vellykket gjennomføring ble formulert slik, - Tydelige mål - Forankring hos deltakerne - God prosjektstyring - Åpne og inkluderende prosesser - Tilstrekkelig finansiering - Lojalitet til programmet 2. Oppstart prosjektleder engasjert Petter Norstrøm ble engasjert som prosjektleder for programmet fra Prosjektleder skal med utgangspunkt i det utviklede programmet og de 4 forprosjektene forestå den daglige

12 2 planlegging, drift og oppfølging av programmet i tidsperioden Prosjektleders ansvar og oppgaver er nedfelt i egen instruks. I korte trekk skal programmets prosjektleder kvalitetssikre programmets underliggende prosjekter og tiltak, dvs godkjenne prosjektbeskrivelser og prosjektplaner, organisere prosjektene med prosjektledere og prosjektgrupper, samt utarbeide finansieringssøknader. Prosjektleder skal ikke arbeide faglig i det enkelte prosjektene. Prosjektleder brukte den første tiden til å bygge nettverk, dvs. gjøre seg kjent med og knytte relasjoner til alle involverte parter, samt sette seg inn i alle programmets temaområder og etablere administrative rutiner for programgjennomføringen. 3. Arbeidsform 3.1. Programstyremøter Prosjektleder har rapportert til programstyret i månedlige møter. Disse er samordnet med og er gjennomført i forkant av regionrådets møter. Det har vært arrangert 14 programstyremøter i I tillegg har Programstyret gjennomført en todagers workshop på Gardermoen der hensikten var å gå mer i dybden på programmets innhold samt evaluere fremdrift og prioriteringer av prosjekter. Programstyremøtene har pga tidsrammen og hensynet til det etterfølgende regionrådsmøtet ikke i tilstrekkelig grad fått behandlet alle sakene innenfor møtets tilmålte tid. Dette har resultert i utsettelser og har i noen grad påvirket fremdriften Prosjektstyring Prisnippene for prosjektstyringen er justert på følgende punkter i forhold til opprinnelig modell, - prosjekteierskap kan legges til andre enn programstyret når dette er formålstjenlig - hvert prosjekt skal forankres hos en eller flere ordførere som sammen med prosjektleder skal drive prosjektet videre. Begrepet prosjektordfører ble innført. - enkeltprosjekter kan settes ut til eksterne fagmiljøer som er mer relevante til å gjennomføre prosjektet enn programstyret. Samhandlingsprogrammet bidrar med finansiell støtte. - prosjekter skal i utgangspunktet gjennomføres iht. vedtatt handlingsplan, men begrunnede omprioriteringer kan vedtas av programstyret Referansegruppe : utviklingskonferansen Samhandlingsprogrammets referansegruppe består av kommunenes formannskap. Det skal rapporteres til denne en gang i året gjennom den såkalte Utviklingskonferansen. Denne skal gi tilbakemelding på programmets status, dvs. hva er gjort og hva har vi brukt midler på samt bringe opp temaer som er vesentlig for den videre drift. Referansegruppen skal kunne gi tilbakemeldinger på programmet. Årets konferanse ble arrangert Gjesteforeleser var leder av Drammensregionens regionråd Dankert Freilem som holdt et engasjerende innlegg om samarbeidets kunst i teori og praksis. Det øvrige programmet var en statusoversikt for de 4 fokusområdene presentert av de respektive ordførerne. I ettertid kan vi konstatere at neste års konferanse må gjennomføres med større aktivering og dialog med deltakerne, der vi må utnytte deres kompetanse på å få innspill og tilbakemeldinger på programmets innhold og fremdrift.

13 Følgeforskning I Samhandlingsprogrammets beslutningsdokument er det vedtatt at programmet skal følgeforskes. Dette innebærer at en ekstern person/miljø følger Samhandlingsprogrammets gjennomføring med fokus på samhandlingsformen, dvs. måten vi jobber på i gjennomføringen av programmet. Det innebærer å legge et kritisk syn på den arbeidsmodellen vi anvender oss av og se det opp imot i hvilken grad vi når resultatene totalt sett. Følgeforskeren skal være både mentor og kritikus i forhold til samarbeidsprosessen og kunne bidra til vår læringsprosess i samhandling. Samhandlingsprogrammet har hatt innledende møter med Østlandsforskning som har god erfaring med følgeforskning. Bestilling på et følgeforskningsprosjekt er sendt. Østlandsforskning kommer tilbake med et opplegg for gjennomføringen. 4. Handlingsplanen Arbeidet med en handlingsplan for programmet ble basert på de 4 forprosjektene som var utarbeidet og var prosjektleders styringsdokument for utarbeidelse av prosjektbeskrivelser. Forprosjektene varierte i grad av ferdigstillelse for å inngå i en handlingsplan, og programstyret brukte derfor tid på å konkretisere og prioritere prosjekter innenfor fokusområdene ble det første utkastet til handlingsplan med beskrivelser og målsetting for hvert prosjekt presentert. Planen ble pga tidsnød ikke behandlet og saken utsatt til neste møte Planen ble der presentert med tidsangivelser for oppstart og ferdigtidspunkt for hvert prosjekt. Programstyret vedtok prosjektomfanget og ba om en endelig handlingsplan med prosjektbeskrivelser, milepælsplaner, målsetting, prosjektkostnader og forslag til finansiering. Antall prosjekter er omfattende og programstyret uttrykte bekymring for gjennomføringsmuligheten med så mange prosjekter, og man ble enige om å spisse og konsentrere temaene (møte ). Videre så man at det krevde mer inngående behandling av viktigheten av og innholdet i de enkelte prosjekter fra programstyrets side. Handlingsplanen med beskrivelser, milepælsplaner, prosjektorganisering, kostnader og finansiering ble fremlagt på Samhandlingsprogrammets workshop på Gardermoen oktober Planen inneholdt 16 ulike prosjekter, herunder et nytt prosjektforslag Green Valley (se egen beskrivelse). Det ble foretatt en prioritering av prosjektene i forhold til hva som skal gjennomføres først og hvilke temaområder som foreløpig skulle legges på vent. Planen ble godkjent og prioritering av prosjekter ble foretatt Prioritering Programstyret sluttet seg til den fremlagt handlingsplanen, og man ble enige om at prosjektomfanget var stort slik at en tidsmessig prioritering var nødvendig. Følgende prioritering av prosjekter ble gjort, 1. Green Valley et miljøprosjekt 2. Samordning av næringsutvikling 3. Kompetanse der vi ser regional utdanningsstrategi, skoleledelse, samhandlingsarenaer i utdanningskjeden under samme paraplyorganisering. 4. Samferdsel fortsetter sitt igangværende arbeid 5. Resten settes på vent

14 4 5. Fokusområdene status Samhandlingsprogrammets 4 fokusområder, næringsutvikling, kompetanse, samferdsel og attraktivitet har alle fått sin behandling i den endelige handlingsplanen. Aktivitetsnivået har nødvendigvis vært større på noen områder pga prioritering i forhold til igangsetting Næringsutvikling Fra forprosjekt til handlingsplan Følgende hovedgrep var utgangspunktet for næringsutvikling i Samhandlingsprogrammets beslutningsdokument, 1. Utvikle en god 1.linje i alle kommunene i løpet av 2009/2010 gjennom prosjektet hopp i det. Pilot i Hedmark. Tilpasset den enkelte kommune. 2. I løpet av 2009 etablere en regional næringsutviklings- og innovasjonsstruktur hvor de ulike næringslivsoperatørene samordnes. I denne sammenheng avklare Kongsvinger Kunnskapsparks fremtidige rolle sammen med selskapets eier og finansiører. 3. Sterkere samordning av de ulike næringslivsoperatørene. 4. Felles sertifisering og opplæring av ansatte i 1.linjen. 5. Få omsatt utredningen om Kredittgarantiforeningen til operativt organ i løpet av Punktene som gjelder 1.linjetjenesten (1 og 5) er samordnet med Hedmark fylkeskommunes prosjekt og styres gjennom dette. Kredittgarantiforeningen er et pågående prosjekt som avventer godkjenninger fra Finansdepartementet vedrørende konsesjonsforhold. Det arbeides med garantiforeningens finansiering. Forslag til handlingsplan for Næringsutvikling ble fremlagt på programstyrets møte der det foreslåes å konsentrere seg om et prosjekt som skal vurdere behovet for å etablere en samordnet regional næringsutviklings- og innovasjonsstruktur gjennom en regional aktør. Saken ble ikke ferdigbehandlet og utsatt til neste møte Programstyret ga der klarsignal for å jobbe videre med prosjektforslaget. Næringsutviklingsaktørene i regionen ble invitert til et møte der prosjektforslaget ble behandlet og diskutert. Budskapet herfra var å formulere en bestilling på hvordan vi ønsker at en regional næringsutviklingsaktør skal organiseres og driftes. Nettverksoperatørene i regionen ville bl.a. være relevant å sende bestillingen til. På programstyrets møte ble det fremlagt et forslag til en bestilling på en regional samordning av næringsutvikling. To alternativer ble presentert, - Ansvaret for regional næringsutvikling legges til Kongsvinger Kunnskapspark som svarer på bestillingen - Prosjektet vurderer på fritt grunnlag alternative løsninger for organisering og ansvar for en samordning. Mange synspunkter på hva en regional aktør skal drive med medførte at programstyret vedtok at forslaget måtte bearbeides videre. Prosjektleder utarbeidet et forslag til en ny vinkling på samordning av regional næringsutvikling. Dette gikk ut på å etablere et regionalt utviklingsselskap som skal ivareta gjennomføringen av regionens felles utfordringer uttrykt i en strategisk næringsplan. Selskapet skal omsette SNP til strategier og handlingsplaner og fungere som regionrådets næringsavdeling. Forslaget skisserte en organisasjons- og styringsstruktur for næringsutvikling i Glåmdalsregionen. Saken krever en inngående behandling og ble utsatt til en planlagt workshop senere.

15 5 På programstyrets workshop på Gardermoen ble det fattet følgende vedtak mht t næringsutviklingsprosjektet, Arbeidet med å legge en struktur/organisering for en felles regional næringsutvikling skal forankres i miljøet rundt Kongsvinger kunnskapspark og nettverksoperatørene. Dette skal gjøres i form av en bestilling fra programstyret. Prosjektleder utformer et forslag til en slik bestilling som legges frem på programstyrets møte 19. november På bakgrunn av utarbeidet bestilling fattet programstyret følgende vedtak på sitt møte , Programstyret vedtar å sende en henvendelse til Kongsvinger Kunnskapspark og nettverksoperatørene i fellesskap der vi ber om deres vurdering av hvordan utformingen og ansvaret for en regional næringsutviklingsstruktur skal kunne etableres, og hvordan de kan fylle en slik rolle. Vurderingen skal ta hensyn til de føringer som er lagt i Programstyrets notat om de overordnede rammene for en regional aktør. Det presiseres i anmodningen at programstyret etter å ha mottatt deres forslag, vil kunne vurdere å hente inn tilsvarende vurderinger fra andre. Nettverksoperatørene utarbeidet og leverte et svar på bestillingen Det ble nedsatt en gruppe som med utgangspunkt i svaret skulle konkretisere mandatet sammen med nettverksoperatørene. Prosjektet er igangsatt og leveransen er definert slik, Forprosjektet skal utvikle en forretningsplan med handlingsplan for et regionalt næringsutviklingsselskap organisert som et aksjeselskap. Forprosjektet skal overleveres Programstyret vil da ta stilling den foreslåtte modellen og vurdere et evt. hovedprosjekt med etablering, organisering og finansiering av selskapet Kompetanse Fra forprosjekt til handlingsplan Følgende hovedgrep er formulert i Samhandlingsprogrammets beslutningsdokument, 1. Barnehager, grunnskole og videregående skole må sees på som et samlet og helhetlig utdanningsløp. Det skal utarbeides en felles læringspolitisk strategi for alle læringsnivåer som danner en felles plattform for satsingen mellom kommunene, fylkeskommunen og næringslivet med spesielt fokus på: - samarbeid næringsliv og skole - kvalitets- og resultatrapporteringssystem - entrepenørskap og alternative undervisningsformer - utvikling av skoleledelse - felles digital læringsplattform 2. Etablering av teknologifabrikken 3. Tidlig intervensjon i forhold til barn/unge med spesielle behov 4. Fylkeskommunen må øke tilbudet til voksne som ønsker å ta videregående utdanning.

16 6 Målene for utdanningssektoren i regionen er i korthet å ta igjen etterslepet i elevprestasjoner i forhold til landsgjennomsnittet. Videre er det et mål at skolene skal levere resultater over landsgjennomsnittet i grunnleggende ferdigheter. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført et møte ( ) med sentrale aktører innenfor utdanningsløpet samt deltagere fra næringslivet for å konkretisere behov og prioriteringer innenfor området. På programstyrets møte ble det lagt frem en handlingsplan med forslag til konkrete prosjekter innenfor området. Disse var, 1. Utvikling av en regional utdanningsstrategi 2. Etablering av Teknologifabrikken 3. Ledertreningsprogram for skoleledere 4. Etablering av samhandlingsarenaer i utdanningskjeden 5. Samarbeid næringsliv og skole 6. Tidlig innsats for elever med spesialbehov Handlingsplanen gikk til videre behandling på neste møte der programstyret sluttet seg til forslaget og ba om utarbeidelse av prosjektbeskrivelser med kostnader og finansiering for de enkelte prosjekter i forhold til planlagt oppstartstidspunkt. Den komplette handlingsplanen, datert , inneholder prosjektbeskrivelser, milepælsplaner, prosjektorganisering og kostnads- og finansieringsplan for hvert prosjekt. Programstyret har vedtatt prioriteringer av prosjekter der et antall prosjekter er foreslått lagt til eksterne fagmiljøer for gjennomføring. Innenfor kompetanseområdet gjelder dette, - Etablering av samhandlingsarenaer i skolen - Tidlig intervensjon Prosjektene legges til forum for enhetsledere for skole og oppvekst i kommunene. Status for kompetanseområdet er som følger, - Utdanningspolitisk strategi er utarbeidet og utgjør grunnlaget for de tiltak/prosjekter som skal gjennomføres. Strategien har vært behandlet i regionens skoleledergruppe som har gitt sin tilslutning til den. - Utvikling av treningsprogram for skoleledere er igangsatt. Det skal utvikles et konsept for et treningsprogram for skoleledere der oppfølging og veiledning av den enkelte leder og deres ledergruppe står sentralt. Det tas sikte på å gjennomføre et treningsprogram for en pilotgruppe med oppstart høsten Samarbeid næringsliv og skole Arbeidsoppgaven er foreslått lagt til den regionale næringslivsaktøren som foreslåes opprettet og utsettes til dette er klarlagt. Teknologifabrikken Konseptet for en læringsarena kalt Teknologifabrikken ble fremmet allerede høsten Programstyret ga sin allmenne støtte til ideen som et spennende tiltak for å fremme interessen først og fremst for realfagene i skolen. Det ble lagt frem et prosjektforslag ( ) som

17 7 skulle føre ideen frem til en etablering av Teknologifabrikken som et aksjeselskap. Programstyret var delt i synet på om kommunene skulle gå inn som eiere av selskapet og om det var nødvendig å organisere det som et AS. Det ble bedt om å se på andre alternativer i tillegg. En viktig forutsetning for etableringen var at prosjektet ble forankret i kommunene gjennom en forpliktelse på deltakelse og kjøp av tjenestene, dvs. skolene måtte forplikte seg på å bruke tilbudet. Det måtte synliggjøres at det er et godt alternativ til eksisterende tilbud og således legitimere at det er verd prisen. Programstyret vedtok å sette i gang et forprosjekt som skulle dokumentere behovet for Teknologifabrikken blant regionens skoler og næringslivet i regionen. Videre skulle forprosjektet legge frem en forretningsplan for oppstart og drift av fabrikken. Prosjektet ble drevet i regi av Høyskolesstiftelsen i Kongsvinger. Finansieringen ble delt mellom Glåmdal Regionråd, Hedmark fylkeskommune og RDA-midler. Finansieringssøknader ble sendt og ble besvart positivt av Hedmark fylkeskommune Forretningsplanen for Teknologifabrikken ble presentert på programstyrets møte Beregninger av investeringsbehov og driftsøkonomi ble synliggjort og videre hvilke økonomiske forpliktelser dette krever av hver kommune og Hedmark fylkeskommune. De involverte aktørene ble bedt om å fremme saken i sine styrer og få en godkjenning med forbehold om at finansieringen falt på plass samt inngåelse av en intensjonsavtale om bruk med samme forbehold. Intensjonsavtaler ble sendt. På programstyrets møte la prosjektgruppa for Teknologifabrikken frem sin sluttrapport med konklusjonen, Sluttrapporten viser at prosjektgruppa ikke ser at det er grunnlag for å etablere Teknologifabrikken as som skissert. Tre av sju kommuner har sagt nei til å forplikte seg gjennom en intensjonsavtale, Hedmark fylkeskommune er avventende, tre har ikke behandlet eller besvart forespørselen og en har svart ja. Etter prosjektgruppas syn er hovedmarkedet (skolene) - for å etablere Teknologifabrikken as - ikke tilstede. Prosjektgruppa anbefaler at det arbeides videre for å etablere noe av innholdet i Teknologifabrikken Minifabrikken sammen med en annen kompetansetilbyder, som et prosjekt ved Høgskolesentret i Kongsvinger. Tilbudet vil da i hovedsak rette seg mot etter- og videreutdanning for næringslivet og tilbud for fag- og videregående skole. Programstyret fattet følgende vedtak, Programstyret tar prosjektgruppas konklusjon til etterretning og konstaterer at forutsetningene for drift av Teknologifabrikken i den foreslåtte formen ikke er oppfylt. Samhandlingsprogrammet vil vurdere videre støtte til en alternativ driftsform med fokus på andre målgrupper slik prosjektgruppa anbefaler, når det foreligger planer for det. Kompetanseprosjektene forankres i det regionale skolelederforumet Det forutsettes i det videre arbeid med Kompetanse at det etablerte forumet for kommunalsjefene innen skole/oppvekst jobber videre med de andre prosjektene både innenfor egne rekker og i et samarbeid mot en evt. regional næringsutviklingsaktør på feltet Samarbeid næringsliv og skole. Det bør også åpnes for prosjekter som denne faggruppen mener er viktige for å oppfylle samhandlingsprogrammets kompetansemål selv om de ikke står i programmet. Foreløpig er det satt i gang et prosjekt som skal utvikle et felles kvalitetssystem for grunnskole og barnehage herunder oppgradering av analysekompetanse.

18 8 Nye prosjekter i grensesnittet mellom næringsutvikling og kompetanse Prosjektet Samarbeid næringsliv-skole ligger temamessig både innenfor fokusområdet Næringsutvikling og Kompetanse. Prosjektet er definert som en bred kartlegging av det som allerede gjøres i dag mellom skole og næringsliv og en vurdering av hvilke effekter dette har gitt i forhold til målsettingene om å møte næringslivets kompetansebehov på lang sikt. Videre skal det fremmes forslag til hvilke aktiviteter det bør satses på fremover. Arbeidsoppgaven med å formalisere slike aktiviteter er foreslått lagt til den regionale næringsutviklingsaktøren og ble således på Gardermoen-møtet foreslått lagt på vent til denne var etablert. Det er imidlertid krefter i gang både innenfor skolevesen, NAV og næringslivet som allerede jobber konkret med to typer tiltak som faller innenfor denne paraplyen. Det første er en vurdering av behovet for å utvikle et permanent fagskoletilbud i vår region som sikter seg inn på å dekke næringslivets behov for fagkompetanse innenfor de tekniske fagområder. Det andre er å se på behovet for å etablere en kompetansemotor/karrieresenter for regionen. En slik motor skal bl.a. være en samordner av regionens skoletilbud/opplæringstiltak i forhold til behovet i det lokale næringsliv der NAV er en viktig medspiller. Prosjektet Kompetansemotor i Oppland er et vellykket tiltak og kan være en relevant modell for Glåmdalsregionen. Programstyret vedtok på sitt møte å starte opp to prosjekter innenfor Samhandlingsprogrammets rammer. Disse er, Teknisk fagskole Det opprettes et forprosjekt som ledes av leder for 7sterkes HR-nettverk og Høyskolesenteret i Kongsvinger. Mandatet er å kartlegge behovet i regionen for et permanent teknisk fagskoletilbud og komme med en konklusjon samt innstilling til videre fremdrift. Kompetansemotor for regionen Mandatet defineres slik, - Utarbeide et konsept for en kompetansemotor for vår region med nødvendige lokale tilpasninger. Dette innebærer bl.a. at perspektivet skal være fra skole til voksenopplæring. - Samordne behovet i næringslivet, NAV etc. for opplæringstiltak og samordne/administrere disse. - samordne regionens skoletilbud og studieretninger i forhold til behovet i det lokale næringslivet. - Utvikle samarbeidet mellom skole og næringsliv bl.a. gjennom gode partnerskapsavtaler, hospitering, utplassering etc. I denne sammenheng ha fokus på tiltak for å forhindre dropout fra yrkesfaglige studieretninger i videregående skoler. Økonomiske insentiver/tilskudd for næringslivet bør vurderes i denne sammenheng. Begge prosjektene er opprettet med prosjektleder og prosjektgruppe. Finansieringssøknader er utarbeidet og oppstartmøte er gjennomført. Begge prosjektene berører arbeidsoppgaver i Hedmark fylkeskommune på de samme områdene. Det må derfor avklares en samordning med fylkeskommunen slik at det ikke kjøres parallelle løp og dobbeltarbeid. Prosjektene er satt på vent i påvente av en slik avklaring (mars 2010).

19 Samferdsel Fra forprosjekt til handlingsplan Følgende mål og hovedgrep er formulert i Samhandlingsprogrammets beslutningsdokument, RV2 ferdig bygget til Kongsvinger 2015 og punktvise utbedringer av rv 20 Tog fra/til Oslo-Konsvinger hver time under en time fra 2012,samt videreutvikling av Solørbanen som transportåre for gods tilknytet Kongsvingerbanen og Rørosbanen. Begrepet Skandinaviakrysset innarbeidet i planene i norsk og svensk infrastruktur innen Miljøpark Våler Hovedgrep for å nå målene, 1. Aktiv påvirkning av nasjonale og regionale myndigheter for å sikre prioriteringer i norsk transportplan (NTP) og statsbudsjettet. 2. Samarbeid via Vegforum Innlandet og Jernbaneforum Røros-/Solørbanen 3. Samarbeid med svenske aktører og myndigheter 4. Felles synliggjøring avmiljøparkens betydning sett i sammenheng med utfordringene innenfor transportvennlig klima/miljø. Gruppen som jobbet frem forprosjektet for Samferdsel, har i motsetning til de andre forprosjektgruppene fortsatt sitt arbeid som prosjektgruppe. Hovedaktivitetene i 2009 har vært påvirkningsarbeid mot relevante myndigheter og politikere, deltagelse i seminarer/møter knyttet til de aktuelle problemstillingene, bestilt nødvendige utredninger som faktagrunnlag for argumenter i påvirkningsprosessen. En av de viktige hendelsene var gjennomføringen av transportkonferansen om Skandinaviakrysset og samferdsel på tvers av grensen. Glåmdal regionråd tok initiativet til denne norsk-svensk samferdselskonferansen for å diskutere behovet for samordning av de nasjonale transportplaner med utgangspunkt i Skandinaviakrysset som er et godt eksempel på hva samordningen kan bety i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Konferansen rettet seg mot beslutningstakere, politikere og fagpersoner. Til samferdselskonferansen ble det bestilt Rapport Glåmdalen 2009 fra Østlandsforskning. Det ble også utarbeidet en komprimert versjon som ble utdelt. Videre ble det skrevet en artikkel om Skandinaviakrysset som ble tatt inn i flere fagblad og i Aftenposten. Arve Bones deltok sammen med fylkesordfører Arnfinn Nergård på et møte i den Norske ambassade i Stockholm der blant annet medlemmer fra Trafikutskottet i den svenske riksdagen og medlemmer fra Trafikk og kommunikasjonskomiteen i det norske storting deltok. Representanter fra samferdselsgruppa deltok i en rekke møter på Stortinget om NTP. Videre har medlemmer av gruppa deltatt på en rekke møter om E-16 prosjektet på Jevnaker, Gardermoen, Sverige samt en egen konferanse på Kongsvinger der deltakere fra Infrastrukturdepartementet i Sverige og Samferdselsdepartementet i Norge møtte. Prosjektgruppen organiserer nå arbeidet for 2010 og vil i det videre arbeid fokusere på - E16 forbindelsen - Kongsvinger-banen - Rullering av NTP

20 10 For øvrig fortsetter påvirkningsarbeidet med RV Attraktivitet Fra forprosjekt til handlingsplan Følgende mål og hovedgrep er formulert i Samhandlingsprogrammets beslutningsdokument, Samlet markedsføring av regionen ift reiseliv, etablering og tilflytting Utvikle Fredsplassen Morokulien, Innlandsskjærgården, Festningen/Øvrebyen og Finnskogen som ikoner for identitet og attraksjon Utvikle regionalt kultursamarbeid for kulturbasert nærings- og bosettingsutvikling Utvikling av Kongsvinger by som det moderne regionsenter for regional tilflytting og utvikling. Hovedgrep, 1. Felles markedsføring av regionen i forhold til næring og bosetting. Forutsetter kartlegging og markedsundersøkelse 2. Skape en felles regional reiselivsstrategi med ikonene i fokus 3. Utvikle og gjennomføre regionale kulturprosjekter 4. Avklare regionsenterets rolle Innsatsområdet Attraktivitet i Samhandlingsprogrammet har som grunnleggende ide å iverksette tiltak og synliggjøre fortrinn som gjør regionen og kommunene til et godt sted å bo og et godt sted å drive virksomhet. Dette skal gjelde både for nåværende innbyggere og nye innbyggere. Innsatsen vi gjør på de andre områdene i Samhandlingsprogrammet, bidrar sterkt til å oppfylle en slik målsetting der utvikling og vekst i befolkning og næringsliv er de målbare resultatene av det vi gjør. Vår region skal gjøres enda mer attraktiv, og denne attraktiviteten skal vi kunne synliggjøre overfor de målgruppene (interne og eksterne) vi har som intensjon å nå frem til. Å gjøre vår region attraktiv og salgbar må bygge på at - vi har et mål og en vedtatt strategi for hvordan regionen skal utvikles (Samhandlingsprogrammet). - vi kan synliggjøre vår attraktivitet på en effektiv måte (markedsføring) Fokusområdet Attraktivitet vil derfor samle alle tiltakene i Samhandlingsprogrammet, og på basis av disse fremheve regionens fortrinn overfor målgruppene, nemlig potensielle innflyttere og eksisterende innbyggere og virksomheter, i en samlet markedsføringsinnsats. Denne vil naturlig gjennomføres i siste del av Samhandlingsprogrammet. I tillegg skal vi innenfor dette området iverksette tiltak for reiseliv og turisme. Målsettingene for Attraktivitet skal nås gjennom følgende prosjekter, 1. Utarbeide en markedsføringsplan for regionen 2. Utvikle en regional web-portal 3. Utvikle et konsept for en regional kom-hjem-kampanje 4. Utarbeide en regional reiselivsstrategi

21 11 5. Utvikle turistikonene Kongsvinger festning, Finnskogen, Innlandsskjærgården, Fredsplassen Morokulien. Status for denne prosjektporteføljen er, Prosjektene 1,2,4 er ikke avklart mht oppstart og ligger foreløpig på vent. Prosjekt 3: regional kom-hjem-kampanje ble foreslått igangsatt, men er utsatt i påvente av arbeidet med regionens kommunikasjonsplattform. Ikonene er ivaretatt av andre miljøer, dvs. Kongsvinger kommune har tatt ansvaret for å utvikle festningen, Innlandsskjærgården er lagt til Odal Næringshage, Morokulien har Eidskog og Eda kommune tatt ansvaret for med arbeidsbidrag fra Samhandlingsprogrammets prosjektleder. Prosjektet er igangsatt og det er søkt om Interregmidler og finansiering gjennom ARKO Green Valley Samhandlingsprogrammet har et miljøprosjekt på sin prosjektliste, nemlig Miljøparken i Våler. Diskusjonen om temaet miljø utviklet seg til å stille spørsmålet: Finnes det miljøelementer i vår region som kan utnyttes til å bli et kjennetegn på Glåmdalsregionen, ja sågar gjøre regionen til landsledende innen miljø og klima. Svaret var ja, og ideen utviklet seg videre til et ønske om å bekle en slik rolle. Det ble derfor vedtatt et forprosjekt som skal vurdere hvordan Glåmdalsregionen skal kunne ta rollen som en landsledende region innen miljø- og klimahåndtering. Regionen har etter programstyrets mening infrastruktur, kunnskap, nettverk og mangfold innen kultur, næringsliv og bosetting som kan være tilstrekkelig plattform å bygge videre på for å ta en ledende posisjon i Norge innenfor dette feltet, dersom den forvaltes og formidles på riktig måte. Samhandlingsprogrammet har engasjert Norsk Miljøpark AS som prosjektleder for prosjektet. Forprosjektet skal utvikle et konsept for hvordan denne posisjonen skal nås både gjennom konkrete og aktive tiltak for den enkelte innbygger, bedrifter og kommunal virksomhet og gjennom en administrativ forankring lage en strategi og handlingsplan for å nå målet. Å ta rollen handler ikke minst om å profilere regionen gjennom dette arbeidet og derigjennom gjøre oss synlige og attraktive. Prosjektet er i gang og prosjektgruppen består av enhetsledere/kommunalsjefer i de 7 kommunene samt næringslivet. Forprosjektet leverer sin rapport ultimo april Økonomi regnskap (Foreløpige tall presenteres siden Hedmark fylkeskommune ikke har avsluttet regnskapet ennå. Håper å ha det klart til programstyremøtet) - Samhandlingsprogrammet generelt (administrasjon, ledelse etc.) kr - Kompetanse: kr - Samferdsel kr - Attraktivitet kr - Div etterslep kr Sum kr 7. Oppsummering og veien videre Samhandlingsprogrammet har igangsatt følgende prosjekter innenfor de 4 satsingsområdene, 1. Green Valley Ansv.: Norsk Miljøpark AS

22 12 2. Regional næringsutviklingsaktør Ansv.: Kongsvinger Kunnskapspark og Nettverksoperatørene 3. Skoleledelse Ansv.: Forum for skole-/oppvekstledere 4. Felles regionalt kvalitetssystem for skolesektoren (i oppstartfase) Ansv.: Forum for skole-/oppvekstledere 5. Samferdsel Ansv.: Samferdselsgruppa i Samhandlingsprogrammet 6. Teknisk fagskole-behovsanalyse Ansv.: 7sterke/Tretorget (prosjektet igangsatt, men utsatt i påvente av avklaring med Hedmark fylkeskommune) 7. Kompetansemotor Ansv.: 7sterke/Tretorget (prosjektet igangsatt, men utsatt i påvente av avklaring med Hedmark fylkeskommune) 8. Morokulien Ansv.: Eidskog/Eda-kommune (i oppstartfase) Mange av disse prosjektene er forprosjekter. Det innebærer at programstyret må ta stilling til evt. fortsettelse i hovedprosjekter. Utfordringen blir å se den regionale nytten av videre gjennomføring. Vil realiseringen av foreslåtte løsninger og tiltak bidra til Samhandlingsprogrammets resultatmål? Programmet er nå inne i en fase der prosjektene blir igangsatt og gjennomført. Møtebehovet for programstyret (hyppigheten) bør derfor vurderes i forhold til nødvendige styringsbeslutninger og avpasses etter det. Videre bør informasjonsvirksomheten rundt programmet bør intensiveres på alle nivåer Kongsvinger, Petter Norstrøm Prosjektleder Samhandlingsprogrammet for Glåmdalsregionen

23 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-U01 : Arkivsaknr.: 07/446 Etablerertorget - årsrapport plan Andre tiltak for næringsutvikling Gründer- og etablerersenter. Vedlegg: Skissetegningetablerersenter.pdf plan_etablerertorget_2010 (2).pdf rapport_etablerertorget_2009 (2).pdf Saksopplysninger: Bakgrunn Fra 1. februar 2009 har kommunens førstelinjetjeneste for næringslivet vært lagt til Etablerertorget v/iren Carlstrøm. Tjenesten har en økonomisk ramme på 1 mill. kroner som dekker alle kostnader ved drift av tjenesten. I denne saken framlegges årsrapport fra de første 11 driftsmånedene i 2009 samt plan for Årsrapport 2009 I årsrapporten beskrives de fokusområder og kvantitative mål som ble satt for virksomheten i oppstartsåret samt de resultater som er oppnådd. Et hovedfokusområde har vært gründere. Videre har det vært viktig å få etablert gode nettverk/arenaer for samhandling i næringslivet samt kontaktvirksomhet mot SMB-bedriftene. Kommunen deltar videre i prosjektet Kommunen som næringsutvikler som skal sertifisere kommunens medarbeidere i 1. linja samt gjøre den synlig på en standardisert måte over hele fylket a la NAV. Det vises for øvrig til årsrapporten. Plan 2010 Følgende innsatsområder foreslås satt i fokus for 2010: Utvikling av KIFT-bedrifter i Kongsvinger (jfr. ekstraordinær omstillingsbevilgning over statsbudsjettet for 2010) Etablere et senter for gründere og næringsutvikling i KKNS-bygget Bidra til kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling særlig i Øvrebyen Fullføre prosjektet Kommunen som næringsutvikler Styrke samarbeidet om entreprenørskap i skolen Synlighet, tilgjengelighet og profilering Viktige suksessfaktorer i 2010 er etablering av gründerlokaler i KKNS, KIFT-prosjektet og tilgang til virkemidler fra kommunens næringsfond. Ekstraordinær omstilling Med bakgrunn i søknad via Hedmark fylkeskommune, fikk fylkeskommunen tildelt 2 mill. ekstra for bruk til omstilling/næringsutvikling i Kongsvinger for å kompensere tapet av arbeidsplasser i kjølvannet av finanskrisa. I dette arbeidet jobbes det langs to akser: Etablering av en industriinkubator. Her samarbeider nå SIVA og 7 sterke om en forstudie som skal avklare grunnlaget for en slik dedikert inkubator lagt til SIVAområdet. Forutsetningen er at det finnes lokale/regionale morbedrifter som har interesse av en slik inkubator for å utvikle nye produkter og/eller bedrifter. Om det er grunnlag for en slik inkubator vil bli avklart i løpet av forsommeren

24 Det andre satsingsområdet er KIFT-næringene (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting). Dette er næringer som bærer framtidas kommersielle kunnskapsarbeidsplasser i seg og som Kongsvingerregionen har stort underskudd av. Etter noen drøftinger er en kommet til at det innenfor dette området er mer riktig å satse på et prosjekt for utvikling og akkvisisjon enn en inkubator. Dersom KIFT-ideer trenger inkubator-opphold kan nåværende inkubator i Kongsvinger/Hedmark kunnskapspark med fordel benyttes I den nærmeste framtid vil det bli etablert en samarbeidsavtale mellom Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, SIVA og Kongsvinger kommune om hvordan det videre omstillings- og utviklingsarbeidet skal fokuseres og styres. Siktemålet er å etablere et 5-årssamarbeid. Gründer-/etablerersenter Fra etableringen av Kongsvinger Kompetanse- og Næringssenter AS i gamle fagskolen, har forutsetningen vært at det skal etableres et gründer- og etablerersenter i disse lokalene. Planene for den fysiske etableringen er nå klare: 239/346 m2 (netto/brutto) i Vekstsenteret godt plassert ved siden av hovedinngangen Rommer 8-12 arbeidsplasser samt fellesrom Årlig leiekostnad 355 kroner (1024 kr/m2) + felleskostnader ca. 61 dvs. totalt kr 416 Lokalene opprustes/ tilpasses for i størrelsesorden i forbindelse med etableringen. I tillegg kommer noen kostnader knyttet til innredning/utstyr. Dette vil være et svært sentralt og synlig lokale for all gründer- og etableringsvirksomhet på 1. linjenivå i Kongsvinger. Det blir viktig raskt å oppnå kritisk masse hva gjelder bedrifter i senteret slik at det blir attraktivt, inspirerende og kompetansegivende i seg selv å være der. Rådmannens forslag er: Det inngås avtale om leie av arealer for gründer- og vekstsenter Kostnaden med leien fordeles mellom KKs 1.linjetjeneste og KIFTprosjektet Arealene/lokalene disponeres gjennom avtalen kommunen har med Etablertorget. Det forutsettes betydelig sirkulasjon i lokalene dvs. at etablerer etter en startperiode skal over i andre lokaler Husleie for etablerer/leietakere i senteret fastsettes av etablertorget. Husleieinntektene kan disponeres til ytterligere tiltak for gründere og etablere Kommunens andel av husleien kr finansieres fra Næringsfondet Vurdering: Så langt er rådmannen godt fornøyd med samarbeidet med Etablerertorget. Det er en tjeneste som framstår positiv, drivende og synlig og så må en bare leve med at ting tar tid før de aller mest konkrete resultatene kommer. Tjenesten samspiller godt med kommunens øvrige administrasjon også innbyggerrekrutterer og deltar fast på rådmannens administrative samfunnsutviklingsforum. En ny milepæl i utvikling av kommunens etabler- og gründerservice oppnås gjennom etablering av gründer- og etablerersenteret i KKNS. Da vil kommunens 1. linjetjeneste både ha en synlig ledelse og et tydelig fysisk tilholdssted. En ytterligere komplettering av næringsutviklingsvirksomheten i Kongsvinger kommer på plass gjennom etablering av et eget prosjekt for KIFT-næringene. Her er kommunen avhengig av enighet med fylkeskommunen før prosjektet kan iverksettes.