Generelt om den nye institutt- og ledelsesstrukturen ved Fakultet for helse- og velferdsfag.

Transkript

1 Høringsuttalelse fra studieledere ved Program for audiografutdanning, Program for ergoterapeututdanning, Program for fysioterapeututdanning, Program for radiografutdanning og Program for vernepleierutdanning Høringsuttalelsen er basert på Rapport utredning av fakultet- og instituttstruktur for nytt fakultet (sammenslått AHS ASP) rapport til styringsgruppa av 26.mars 2015, rektors høringsbrev av 30.april 2015, diskusjoner i de fleste fagmiljøene og diskusjoner blant studielederne ved AHS. En kan forestille seg at en fortsettelse av HiST2020 prosessen, nå etter at fusjonsplanene er lagt, vil oppfattes kontraproduktivt, og som en ren provokasjon overfor NTNU. Innskrenkes HiST2020 derimot bare til et spørsmål om innføring av fakultet- og instituttstruktur (noe som i utgangspunktet ikke lå i HiST2020) kan dette imidlertid sees på som et offensivt forsøk på en organisatorisk overgang til en kommende struktur. Det ville da sannsynligvis være fruktbart, som et utgangspunkt, å se på NTNUs erfaring med fakulteter og institutter i dagens situasjon, noe vi ikke finner spor av i den foreliggende utredningen. Generelt om den nye institutt- og ledelsesstrukturen ved Fakultet for helse- og velferdsfag. Den foreslåtte institutt- og ledelsesstrukturen har en topptung struktur sammenlignet med eksisterende avdelings- og ledelsesstruktur. Denne dreiningen i maktstruktur vekker bekymring i fagmiljøene, på grunn av at forskning viser at dette fører til tyngre byråkratiske prosesser og behov for flere ansettelser i administrative stillinger på bekostning av ansettelser i faglige stillinger. Faglig ansatte ønsker at hovedfokus i organisasjonen skal være på kjerneaktivitetene utdanning og forskning. Vi er av den oppfatning at god utdanning og forskning er våre viktigste oppgaver og at studentene er vår viktigste målgruppe. Dette er i motsetning til utredningsgruppa beskrivelse; studenter er en viktig målgruppe for oss. Videre bærer rapporten preg av det trekkes konklusjoner uten forutgående drøftinger og begrunnelser for konklusjonene som trekkes. Generelt er vi av den oppfatning av at arbeidet med HiST2020 ikke har vært gjennomført som en god prosess ved AHS. Fakultetets internstruktur og lederstruktur I mandatet til utredningsgruppa er avdelingene innledningsvis bedt om å fokusere på punkt 1a og 1b som omhandler organisering av ny instituttstruktur og etablering av en robust instituttstruktur på basis av faglige synergier. I tillegg har rektor påpekt 7 punkter som utredningen i hovedsak skal omhandle, punkt 1 og struktur for fakultetets faglige aktiviteter samt lederstruktur ved fakultetene, herunder instituttstrukturarbeids- og ansvarsfordeling for fakultetets faglige aktiviteter og ordninger for personal- og økonomiansvar ved fakultetene Navneforslaget på det nye fakultet støttes. Det nye fakultetet er foreslått sammensatt av program for åtte ulike bachelorutdanninger, program for fem ulike mastergradsutdanninger og program for fem ulike videreutdanninger. Hver Bachelorutdanning representerer nasjonale og internasjonale fagprofesjoner. Vår oppfatning er at navn på de tre instituttene må følge samme logiske oppbygning og ikke slik det er foreslått, der et av instituttene benevnes med en spesifikk fagprofesjon, Institutt for sykepleiefag, og de andre to instituttene benevnes med samlebegrep dvs. Institutt for helsefag og Institutt for velferdsfag. Vårt forslag til navn på instituttene er at instituttnavnet gjenspeiler alle fagprofesjonene, mastergradsutdanningene og videreutdanningene som tilhører det enkelte institutt. Dette blir lange instituttnavn samtidig som det er samme logikk for alle institutt. Sekundært

2 foreslår vi at det enfaglige instituttet benevnes Institutt for omsorgsfag og at de to andre instituttnavn beholdes som i forslaget fra utredningsgruppa. I punkt 6.1 skriver utredningsgruppa at de har vurdert fakultets- og instituttorganiseringen ved flere utdanningsinstitusjoner. I utredningen beskriver de ikke hvilke utdanningsinstitusjoner dette gjelder, hvilke organisasjonsformer de har funnet eller om de har basert sitt valg av fakultets- og instituttstruktur på innhentet informasjon. Vi er imidlertid godt kjent med at norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr bachelorutdanninger i ergoterapi, fysioterapi, radiograf og vernepleie har egne faglige ledere (audio kan ikke sammenlignes da det ikke er andre audiograf utdanninger i Norge). Stillingstittel varierer mellom studieleder, utdanningsleder og instituttleder. Felles er at lederne har et faglig ansvar for profesjonsutdanningen de er leder for. Om de har et formelt personal og økonomiansvar varierer. Undersøkelser vi har gjort viser at ledere uten økonomi og personalansvar i stor grad i praksis ivaretar dette, da det er stor sammenheng mellom drift av utdanningene og den faglige ledelse av de emnene som inngår i studiene. Internasjonalt er dette også en vanlig ordning. Spesielt for ergoterapeututdanninger er at WFOT (World Federation of Occupational Therapists) har en godkjenningsordning av ergoterapeutdanninger. Denne godkjenningen er basert på mange faktorer, blant annet om utdanningen har en formalisert faglig ledelse. Program for ergoterapeututdanning er godkjent av WFOT. Det gjennomføres regodkjenning hvert 4. år. Utredningsgruppa foreslår at hver masterutdanning videreutdanning skal utgjøre et eget selvstendig utdanningsprogram. For Master i psykisk helse kan dette muligens fungere også når hensikten er at ansatte med en annen fagkompetanse skal involveres i denne utdanningen. For de andre masterutdanningene som er ved AHS vil det være store faglige, personalmessige og organisatoriske utfordringer knyttet til denne modellen. Eksempelvis har Master i aktivitet og bevegelse ca 2,5 disponibel stillingsressurs. For å ivareta de ulike faglige emnene i masteren/videreutdanningene og behovet for veiledere, er denne stillingsressursen fordelt på mellom 15 og 20 ansatte fordelt på Program for ergoterapeututdanning og Program for fysioterapeututdanning. Etter vår meining vil det være uhensiktsmessig at alle disse skal ha et tilsettingsforhold både til Program for Master i aktivitet og bevegelse og Program for ergoterapeututdanning/program for fysioterapeututdanning/program for videreutdanning i Aktivitetsvitenskap. Dette fører til at relativt mange ansatte vil ha et tilsettingsforhold til to evt. flere program. Videre gir det liten fleksibilitet med tanke på disponering av personalressurser på tvers av bachelorprogram og masterprogram. Det er nødvendig å ha god faglig og økonomisk ledelse av masterutdanningene. Dette kan gjøres på en smidig måte, jmf. dagens ordning ved AHS. Det er også uttalt i strategisk plan ved AHS at ansatte skal undervise både ved bachelor og masterutdanninger. Vi foreslår som utredningsgruppa at de ulike masterutdanningene og videreutdanningene legges til institutt, men ikke at de organiseres som egne program. Utredningsgruppa foreslår at fakultetet ledes av dekan, to prodekaner og at instituttene ledes av instituttleder og instituttnestleder, at det stilles en 100% lederressurs tilgjengelig for hver institutt. Videre foreslås det et programutvalg på hvert institutt. Det foreslås at etablering av programutvalg og nestledere er en sentral oppgave for dekan og (konstituert) instituttleder. I forslaget til lederstruktur er det ikke forslag på hvordan nestleder skal velges/tilsettes/utpekes, det er heller ikke klart hvordan et programutvalg skal velges/tilsettes/utpekes og hvilke oppgaver et programutvalg skal ivareta. Det er uklart hvordan en 100% stillingsressurs skal fordeles, det eneste som framkommer av forslaget er at 100% stillingsressurs kan benyttes fleksibelt på instituttet for å ivareta daglig drift. Ansatte ved Program for ergoterapeututdanning og ansatte ved Program for vernepleierutdanning er av den oppfatning at dette er en uklar instituttstruktur og ledelsesstruktur

3 at det er uklart hvem som skal ha ansvar for hva i den foreslåtte strukturen. Ansatte formidler at det er viktig for dem å vite hvem som skal ivareta ulike drifts- og ledelsesoppgaver ved instituttet/utdanningsprogrammet. På bakgrunn av dette formidler ansatte at det er utfordrende å gi tilslutning eller ikke tilslutning til den foreslåtte strukturen. Studielederne ved Program for audiografutdanning, Program for ergoterapeututdanning, Program for fysioterapeututdanning, Program for radiografutdanning og Program for vernepleierutdanning har sterke innvendinger mot den foreslåtte modellen, på grunn av dens uklarheter og manglende fokus på faglig ledelse og daglig drift av programmene/utdanningene. Studielederne foreslår at hvert institutt ledes av en instituttleder som foreslått av utredningsgruppa, at nestlederfunksjonen og den disponible 100% stillingsressursen ved disse programmene erstattes av en koordinator ved hvert program. Programkoordinator som skal ivareta faglig og daglig drift, dette i nært samarbeid med instituttleder. Vi foreslår videre at det ikke opprettes en stilling for prodekan undervisning, men at denne lederressursen fordeles ned til programmene. Begrunnelsen for dette er at de fleste arbeidsoppgaver som er foreslått lagt til prodekan er oppgaver som i praksis må ivaretas ved instituttene og programmene spesielt på grunn av det store faglige spennet fakultetet har. Et eksempel på en uhensiktsmessig oppgave som er lagt til prodekan er godkjenning av emnegrupper. Det er varierende hvor mange emner og hvor mange emneansvarlige de ulike utdanninger har, med et snitt på åtte emner (ikke eksakt utregna) på hver utdanning (bachelor, videreutdanning, master) betyr dette at prodekan undervisning skal godkjenne mellom 60 og 70 emner og emnegrupper på Institutt for helsefag. Etter vår mening vil dette være en unødvendig byråkratisk prosess og en prodekan uansett faglig bakgrunn vil ikke kunne ha en faglig kompetanse som kan vurdere om de ulike emneansvarlige evt. emnegrupper ivaretar det faglig perspektivet som skal ivaretas på de ulike emnene. Et annet eksempel på en uhensiktsmessig oppgave som er foreslått lagt til prodekan undervisning, er ivaretakelse av nasjonalt og internasjonalt samarbeid om studier og studentutveksling. Vår oppfatning er at dette må ivaretas av den enkelte fagprofesjon og i aktuelle fagspesifikke nettverk/samarbeidsavtaler. Fakultetsovergripende oppgaver med koordinering av studentutveksling og inngåelse av samarbeidsavtaler kan ivaretas av administrativt personale. Vi gjør oppmerksom på at det framlagte forslaget om harmonisering av arbeidsplaner ikke er diskutert med studielederne ved AHS. At endringene som foreslås er tilpasset fusjonsarbeidet I rapporten fra utredningsgruppa er det forholdsvis lite fokus på fusjonsarbeid og av den grunn er det vanskelig å si om utredningsgruppas forslag er tilpasset fusjonsarbeidet. At HiST skal øke og styrke forskningsaktiviteten, kvantitativt og kvalitativt gjennom god forskningsledelse Utredningsgruppa har foreslått at det opprettes en stilling for prodekan for FoU, innovasjon og samfunnskontakt. Det er også foreslått hvilke oppgaver prodekan FoU, innovasjon og samfunnskontrakt skal ha. Arbeidsoppgavene som er lista opp har hovdesaklig en innretning eksternt og opp til dekan og i mindre grad ut til de ulike profesjonsutdanningene. For å styrke og øke forskningsaktiviteten er det også et behov for at prodekan FoU, innovasjon og samfunnskontakt må ha et faglig fokus ut til de ulike fagprofesjonene, og ved behov bistå i søknadsskriving sammen med ansatte ved de ulike instituttene. Ressursvurdering, planlegging og budsjettering i forbindelse med

4 FoUI- virksomheten er en annen oppgave som er foreslått lagt til prodekan FoU, innovasjon og samfunnskontakt. For oss er det uklart hva som menes med dette. Hvis det innebærer at FoUI ressurser kun skal fordeles på fakultetsnivå og tas ut av ramma til instituttene/programmene er dagens studielederne sterkt uenig i at denne arbeidsoppgaven skal tillegges prodekan FoU, innovasjon og samfunnskontakt. Utredningsgruppa kommuniserer motstridende meninger angående innsatsområder/senter. I forslag til institutt- og ledelsesstruktur foreslår utredningsgruppa innsatsområder/senter knyttet til hver profesjonsutdanning. Etter vår mening styrker ikke dette tverrfaglig samarbeid hverken på tvers av de ulike fagprofesjonene, i det enkelte institutt eller på tvers av de ulike fagprofesjonene på de tre instituttene. I punkt 6.5 foreslår utredningsgruppa at det opprettes forskningsgrupper. I figur 3 på side 15 er det foreslått 4 innsatsområder i tillegg til NAKU og SfHF. Det gis ingen begrunnelse for hvorfor det foreslås 4 innsatsområder. For oss blir det dermed uklart hva utredningsgruppa egentlig foreslår. Vi støtter at det opprettes forskningsgrupper etter samme mal som ved enkelte universitet og at forskningsgruppene bør representere flere fagprofesjoner. Dette vil ivareta fagspesifikk og tverrfaglig forsknings- og utviklingsarbeid og legge til rette for en smidig overgang til NTNU. At tverrfaglighet og samarbeid på tvers av institutter skal styrkes Utredningsgruppa begrunner sammensetningen av de ulike institutt ut fra en pragmatisk holdning der størrelsen på instituttene har hatt større betydning enn faglige synergier og samarbeid. At et institutt er enfaglig ivaretas strukturelt ikke slik at flerfaglighet fremmes. Videre i modellen på side sju foreslås det samarbeid om undervisningsopplegg i felles 30 studiepoeng. Det pågår nå et nasjonalt arbeid igangsatt av KD om en ny forskrift med felles læringsutbyttebeskrivelser for utdanninger innen helse- og velferdsfagene. Informasjon vi så langt er kjent med tilsier at felles læringsutbyttebeskrivelser ikke skal beskrives med antall studiepoeng i den nye forskriften. Forskriften skal ut på høring i slutten av inneværende vårsemester og er planlagt igangsatt fra høsten På grunn av økt fokus på tverrfaglig samarbeid (Samspillsmeldingen) og behov for samarbeid på tvers av ulike sektorer våre studenter skal jobbe i, er vi av den oppfatning at vi bør utvikle tverrfaglige undervisningsopplegg/praksisopplæring. Vår oppfatning er at det er uhensiktsmessig å sette i gang et arbeid med dette på bakgrunn av Felles 30stp som skal fases ut og erstattes med en ny forskrift. I forbindelse med fusjon med NTNU vil det mest sannsynlig være aktuelt med nye konstellasjoner i forbindelse med tverrfaglig undervisningsopplegg. Dette er et arbeid vi ser fram til å ta fatt på når ny fakultetsstruktur i NTNU er vedtatt. Vi støtter utredningsgruppas forslag om å legge Master i psykisk helse til Institutt for velferdsfag (hvis det blir navnet), dette vil etter vår mening gi muligheter til at Master i psykisk helsearbeid blir mere tverrfaglig enn hva den er i dag. At personalansvaret på fakultetene/instituttene ivaretas på en god måte Studielederne ved Program for audiografutdanning, Program for ergoterapeututdanning, Program for fysioterapeututdanning, Program for radiografutdanning og Program for vernepleierutdanning ser ikke at den foreslåtte ledelsesstrukturen ivaretar personalansvaret på en god måte. I en praktisk ledelsessituasjon (Buch og Vanebo) bør det arbeides med utvikling og tilpasning samtidig som daglig drift ivaretas. Vår oppfatning er at instituttleder, instituttnestleder, en udefinert ledelsesressurs på 100% og et programutvalg ikke vil kunne ivareta løpende personaloppgaver og daglig drift på fire

5 ulike profesjonsutdanninger og tilhørende master- og videreutdanninger, jmf. vårt forslag til ledelsesstruktur. At økonomiansvar og rapporteringslinjer er tydelige og følger samme mal der det er hensiktsmessig Utredningsgruppas rapport har lite fokus på dette området og av den grunn er det vanskelig å kommentere dette punktet. At de studieadministrative tjenester er underlagt dekan gir likeverdige tilbud til alle studentene og bidrar til å sikre god samkjøring i hele høgskolen Vi har ikke hatt en grundig gjennomgang av rapporten HiST2020 utredning av administrative tjenester. Generelt er vi av den oppfatning at gode administrative rutiner og administrativ støtte til faglig aktivitet er grunnleggende for at faglig ansatte skal kunne konsentrere seg om faglig aktivitet. Med hilsen Arne Vik, studieleder ved Program for audiografutdanning Gunn Fornes, studieleder ved Program for ergoterapeututdanning Håvard Østerås, studieleder ved Program for fysioterapeututdanning Benny Ehrnholm, studieleder ved Program for radiografutdanning May Brit Hansen, studieleder ved Program for vernepleierutdanning