Rapport fra arbeidsgruppen for harmonisering av arbeidsplaner for AHS/ASP-fakultetet 31. mars 2015

Transkript

1 Bakgrunn. Arbeidsgruppen for harmonisering av arbeidsplaner ble bestemt opprettet av Utredningsgruppen for nytt AHS/ASP fakultet (HiST2020) i møtet Arbeidsgruppen skulle bestå av representanter for de ulike fagmiljøene og representanter fra tjenestemannsorganisasjonene ved avdelingene som skulle inngå i det nye AHS/ASP fakultetet. Mandatet for gruppen har vært «å gjennomgå og harmonisere normene for undervisningsaktivitet ved de to avdelingene. Utredningsgruppen legger vekt på at vi skal ha ett sett med normer som gjelder for hele det nye fakultetet. Samtidig vektlegges det at prosessen omkring arbeidsplanene skal være preget av åpenhet og transparens. Arbeide skal ferdigstilles innen » (Referat Utredningsgruppas møte 26/11). I referatet er det spesifikt undervisningsaktivitet som omtales, men dette er tolket og forstått som arbeidsplanens samlede innhold, i forståelse med oppdragsgiver. Arbeidsgruppen har bestått av Jan Harry Størksen, AHS/PFT (leder og sekretær) Marit Olsen ASP, studieleder Ann-Katrin Stensdotter, AHS/Forskerforbundet Sigrid Nakrem, ASP/Norsk sykepleierforbund Roar Sundby, AHS, studieleder PBV Benny Per-Axel Ehrnholm, Studieleder RAD Under arbeidsgruppens arbeid har studieleder Torill Forbord, ASP, i en periode erstattet Marit Olsen. Bjørg Aglen har den første tiden vikariert for Sigrid Nakrem, før Vesna Forbergskog har overtatt hennes plass i gruppen i den siste delen. Kilder til informasjon Som utgangspunkt for vårt arbeid med å samordne/harmonisere arbeidsplanene har arbeidsgruppen har benyttet seg av forskjellig tilgjengelig materiale som kan beskrive og forklare dagens praksis: - HiST: Rapport om arbeidsplaner, 27. april 2009 (Borgesen-utvalget) - AHS: Normering av arbeidsplaner ved AHS (vedtatt i ledermøte AHS august 2013) - ASP: Normering av oppgaver (sign. TV/HTV & studieledere) - AFT: Arbeidstidsmodell for fagansatte på AFT (9. mars 2010) Vi har i tillegg henvendt oss til studielederne for å innhente utdypende informasjon der det har blitt vurdert som nødvendig. Kort beskrivelse av dagens praksis De ulike bachelorutdanningene som skal inngå i det nye AHS/ASP fakultetet har i dag noe ulik tilnærming til dette med arbeidsplaner, både hva gjelder verktøy som benyttes og detaljeringsnivå i oversiktene. Med tanke på faktorene som benyttes for ulike typer av oppgaver og ansvarsområder finner vi en del likheter, men også til dels tydelige forskjeller. Vi vil komme inn på dette under de ulike områdene som vi vil behandle senere.

2 Arbeidsgruppens prosess og tilnærming Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 19. januar, og det har blitt avholdt 4 møter i arbeidsperioden. I tillegg til dette har gruppens medlemmer utført ulike typer av arbeid (innsamling av opplysninger/sammenligning av opplysninger/forslag til harmonisering) mellom møtene. Vi har hatt som utgangspunkt at en harmonisering av arbeidsplanene bør bygge på noen enkle prinsipp: - Mest mulig enkle system og kategorier - Transparent og forståelig - Eksisterende forskjeller som ikke har en god begrunnelse bør utjevnes - Forskjeller som har en god begrunnelse bør bestå Dette betyr at vi vil foreslå å utjevne noen av dagens forskjeller der hvor vi ikke kan se at disse har en god begrunnelse. Arbeidsplanens områder Vi har gruppert de ulike oppgavene som kan inngå i en vitenskapelig stilling inn i følgende hovedområder; Arbeidsområder for vitenskapelig ansatte på et bachelorprogram: A. Faglig ledelse/koordinering på programnivå B. Emneansvar C. Undervisning/veiledning D. Sensur/vurdering E. Praksisoppgaver F. Diverse G. FoU(I) H. Internasjonalisering Vi har sammenlignet hva som er status pr dd, og har så diskutert oss frem til et forslag for fremtidig praksis. For noen av områdene er oppgave og ansvarsfordeling til behandling i andre arbeidsgrupper, som ser på hvilke oppgaver som skal ligge hvor, og hvordan arbeidsfordelingen skal være mellom ulike deler av organisasjonen (eks. fag/adm, eller program/institutt/fakultet), som igjen vil være avgjørende for hvilke tidsnormer en skal operere med i arbeidsplansammenheng. Eksempler på dette er programutvalg, og internasjonalisering. Hvordan disse skal gi uttelling på arbeidsplanen må derfor avventes, og behandles ikke i dette dokumentet. A] Faglig ledelse/koordinering på programnivå Det er i dag (før HiST2020) knyttet en hel stillingsressurs til faglig og administrativ ledelse ved hvert bachelorprogram i tillegg til ressurser til faglig ledelse av masterne og videreutdanningene. Når studielederfunksjonen blir borte følger det av HiST 2020 at dennes ansvar og oppgaver skal fordeles og ivaretas dels av instituttledelsen og dels av det administrative apparatet. Vi antar at det også vil være en del oppgaver som handler om ansvar for faglig koordinering og drift som må ivaretas på det enkelte program. Det er i skrivende stund ikke endelig vedtatt hvorvidt man vil ha en

3 programkoordinator, eller et programutvalg på de enkelte bachelor- og masterprogrammene. Ei heller hvilke arbeidsoppgaver og ansvarsområder som vil bli tillagt dette nivået, og dermed hvilket omfang disse arbeidsoppgavene vil ha. Det er uansett rimelig å anta at det må avsettes en viss tidsressurs på det enkelte program for faglig ledelse og koordinering, men størrelsen på denne tidsressursen må avventes inntil nødvendige avklaringer er blitt gjort i andre fora. B] Emneansvar (emner uten praksisstudier) I dagens praksis synes det å være en del ulikheter knyttet til ressurstenkningen omkring det å ivareta et emneansvar. Dette gjenspeiles kanskje også i det faktum at det i «Normering av arbeidsplaner ved AHS» (aug. 2013) står om emneansvar: «Normsettes ved det enkelte program utfra innhold og kompleksitet i emnene, jfr. oppgaver for emneansvarlige, vedtatt i ledermøtet ». Det kan virke fornuftig å gjøre en konkret vurdering av mengde arbeidsoppgaver knyttet til et emne, men når dette gjøres separat på mange ulike utdanninger oppstår selvfølgelig muligheten for at emneansvar for relativt sammenlignbare emner vurderes ulikt, spesielt om det ikke ligger en norm i bunn. De ulike utdanningene består av emner som er forskjellig i grad av kompleksitet knyttet til planlegging, koordinering, gjennomføring og drift. En kartlegging av dagens situasjon viser et til dels betydelig sprik i ressurstildeling for emneansvar mellom de ulike utdanningene. Ved AHS tildeles det ved noen studieprogram et visst antall timer pr uke emnet går, mens det ved andre program tildeles et visst antall timer pr. studiepoeng. Ved ASP tildeles det et konkret rundt timetall til hvert emne. Om vi fremstiller tidsressursen for emneansvar som timer/stp ser vi at ressursen varierer fra rundt 3 til 20 timer/stp for enkeltemner (vedlegg 1), mens gjennomsnittet for de enkelte utdanningene varierer fra 3,9 til 13,2 (tabell 1). Tabell 1. Antall timer som i gjennomsnitt settes av til emneansvar på de enkelte utdanningene.* Sykepleie 13,2 Vernepleie 10,0 Ergoterapi 9,4 Radiograf 9,0 Audiolog 6,0 Barnevern 4,5 Fysioterapeut 3,9 Gjennomsnitt 8,0 * Tallene basert på tilgjengelige opplysninger nedfelt skriftlig, eller mottatt fra studieleder. For noen utdanninger bygger tallene på samtlige emner, for andre er de basert på en generell ordning, eller et representativt utvalg av emner (se vedlegg 1) Den gjennomsnittlige ressursen til emneansvar når vi ser på utdanningene samlet er på 8t/stp. Variasjonen vi ser mellom de enkelte programmene kan vanskelig forklares utelukkende ut fra hvor arbeidsintensive emner de består av.

4 Det er vedtatt en beskrivelse av oppgaver for emneansvarlige både ved ASP og AHS. Disse er i stor grad overlappende, og det er vårt inntrykk at de ulike utdanningene i dag legger omtrent det samme innholdet i å være emneansvarlig. Vi kan dessuten legge til grunn at det vil være en felles beskrivelse av emneansvar i det nye fakultetet. Blant oppgavene som listes opp i de to avdelingenes dokumenter ser vi at a) Noen er ganske faste og like, uavhengig av emnets størrelse. b) Noen vil det være mer av i et stort emne enn et lite emne. Dette vil kompenseres av en faktor x stp modell. c) Noen emner vil av natur være mer komplekse å organisere enn andre 1. I en normeringssammenheng kan det være en kompliserende faktor at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom hvor stort et emne er i stp og hvor krevende det er å planlegge/organisere/lede; et emne på 5 eller 10 stp kan ha en forholdsvis høy koordineringsgrad, mens et emne på 30 stp kan være enklere å administrere. Likeledes vil eksamensformer variere, og arbeidsoppgavene med dem. d) Noen oppgaver vil øke i mengde ved store studentkull, som f. eks koordineringsbehovet som følger av inndeling i mange grupper, større trykk på henvendelser og oppfølging av studenter etc. Kullstørrelsen for de 8 bachelorutdanningene ser slik ut: Tabell 2. Opptaksramme 2015 (Årsrapport HiST 2014). Utdanning Studenter/kull Utdanning Studenter/kull Sykepleie 238 Ergoterapi 90 Vernepleie 110 Fysioterapi 80 Barnevern 90 Radiograf 40 Sosionom 85 Audiograf 40 Det er ikke lett å fastslå med hvilken styrke størrelsesfaktoren påvirker arbeidsbyrden for en emneansvarlig, og å legge opp til en stor variasjon av muligheter over hele spennet vil kanskje bare være unødvendig kompliserende uten å bli mer riktig av den grunn. Kanskje er det ikke nevneverdig forskjell på å ha fra rundt 40 til rundt 100 studenter på et kull? Men forskjellen fra 110 til 238 virker å være så stor at den bør gi utslag på i forhold til oppgavene som sorterer under pkt. d) over? Samlet taler alle disse forholdene for at bruk av èn faktor, uavhengig om vi snakker t/stp eller t/uke, neppe vil gi en riktig ressurstildeling til de enkelte emnene. Noen kan få i overkant godt betalt, og andre det motsatte. Så hvordan kan vi da gjøre et forsøk på å harmonisere, men likevel ta nødvendig høyde for emnenes ulikhet? 1 Momenter som krever økt grad av koordinering og planlegging og samkjøring. Kan f.eks dreie seg om antall (rammeplans)emner som inngår i faget, antallet interne og eksterne lærere, bruk av planleggingskrevende undervisningsformer, oppdeling i (mange) grupper, mengde studentkontakt, etc.

5 Forslag: I vurderingen av hvor mye tidsressurs et emne skal tildeles foreslår vi å benytte en modell basert på stp x faktor. Vi foreslår videre at det benyttes to ulike faktorer, basert på en vurdering av hvor arbeidsintensivt det enkelte emnet er for den emneansvarlige. Denne vurderingen tar konkret utgangspunkt i oppgavebeskrivelsen ved AHS, og handler altså om hvor sammensatt og komplekst et emne er. Vi tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige tidsressursen vi har funnet, som er 8t/stp. Om det er slik at emner varierer i kompleksitet tenker vi at den enkelte utdanning vil bestå av emner som ligger både høyere og lavere enn dette. Ut fra dette gjennomsnittet lager vi to kategorier; lav og høy kompleksitet, som ligger på hver sin side av gjennomsnittet. Om vi vekter de to med hhv -25% og +25% får vi Kategori lav = 6t/stp Kategori høy = 10t/stp Vi forutsetter at instituttledelse og emneansvarlige i fellesskap uten vansker klarer å plassere det enkelte emne i en av de to kategoriene. Små emner (inntil 5 stp) benytter faktor 8 (gjennomsnittet). Dette for å kompensere for at små emner har en tendens til å komme litt dårlig ut med en slik modell. Emner større enn 5 stp plasseres i en av de to kategoriene lav eller høy. For å ta høyde for at veldig store studentkull (sykepleieutdanningen) kan medføre ekstra organisering- og koordinering, forslår vi at det kan benyttes en tilleggsfaktor for størrelse på toppen av de ordinære kriteriene, nevnt over. For hvilke emner det er aktuelt å benytte denne tilleggsfaktoren, og hvor stor den må være, bør være en vurdering som tilligger instituttledelsen, i forståelse med emneansvarlig. Med disse forutsetningene kan tidsressurs for emneansvar se slik ut: Tabell 3. Norm for emneansvar for emner av ulik størrelse, med ulik kompleksitet, og med hensyn til spesielt store kull. kull- emnets Emnestørrelse (stp) størrelse kompl lav høy lav * høy * Her er brukt et påslag på 30% for spesielt store kull som eksempel. C] Undervisning/veiledning Når vi ser på hvordan en driver undervisning og veiledning på de ulike programmene er det stor

6 variasjon i spennet fra forelesninger i plenum, ulike varianter av ferdighetstrening i mindre og større grupper, mer og mindre studentaktive seanser i små og store grupper med preg av undervisning, dialog, diskusjon, fremlegg med respons etc, og så har vi en stor variasjon i ulike måter å organisere og drive veiledning, individuelt og i gruppe. I et forenklet og harmonisert system for arbeidsplaner, praktisert på tvers av de ulike utdanningene blir spørsmålet hvor få kategorier vi kan klare oss med i arbeidsplanssammenheng, basert på en generell vurdering av hvor mye arbeid knyttet til planlegging og forberedelse som ligger i det for den/de ansvarlige lærer(e). Kanskje kan vi i en slik ressursvurdering klare oss med ganske få og enkle kategorier som kan brukes på tvers, og så kan de faktiske timene, i form og innhold, være så ulike som de bare vil (se tabell 4). Tabell 4. Faktor som foreslås benyttet for ulike typer av undervisning Faktor/time Aktivitet (eksempel) Kommentar 3,5 Forelesning 1 lærer fullt ansvar Delt undervisning 2 lærere deler på opplegg og ansvar 2 Ferdighetstrening* Praktisk undervisning (ferdigheter) Studentfremlegg med lærerrespons Lærer er forberedt på studentenes arbeid Veiledning Individuell og gruppe 1,5 Individuell samtale Planlagt oppfølging av studenter gjennom studiet 1 Tilstede Nødvendig tilstedeværelse på undervisning / fremlegg (uten forberedelse) Ulike varianter av pedagogiske opplegg innpasses i en av disse 4 kategoriene. * Vektingen gjelder ikke simulering. Faktor for denne aktiviteten er ikke tatt stilling til her pga kompleksitet. Tillegg: Veiledning av masterstudenter: 50 timer Veiledning av PhD studenter: 210 timer (over 3 år på fulltid) Biveileder: Andel av ressurs basert på avtale mellom hoved- og biveileder. D] Sensur/vurdering For området sensur og vurdering har vi prøvd å sammenfatte de ulike praksisene og variantene som eksisterer pr i dag, og diskutert oss frem til følgende forslag til normer for de ulike typene av eksamener og vurderinger. Tabell 5. Sensur- og vurderingsoppgaver med foreslått faktor. Type aktivitet/eksamensform Faktor (t) Skriftlig skoleeksamen 2 timer 0,5 3-5 timer timer 1,5 8 timer 2 Muntlig eksamen Medgått tid Praktisk eksamen Medgått tid

7 Multiple choice Medgått tid Større skriftlige arbeider 1t/3000 ord Hjemmeeksamen/semesteroppgave/ bacheloroppgave Masteroppgave 10 Muntlig forsvar 2 Obligatoriske arbeidskrav som medfører vurdering godkjent/ikke godkjent benytter samme faktor som eksamen. Andre typer av arbeidskrav som ikke skal godkjennes, men hvor lærere gir studenten tilbakemeldinger og vurderinger behandles i arbeidsplansammenheng som veiledning. Det forenklede forslaget over tar, slik vi ser det, i stor grad høyde for dagens praksis ved de ulike utdanningene. For kategorien større skriftlige arbeider har vi landet på en enkel faktor (1t/3000 ord). Denne ene faktoren vil, slik vi har vurdert det, være dekkende for hvordan de fleste kombinasjonene av type oppgave og lengde på oppgave blir normert i dag. Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt det er hensiktsmessig å operere med to ulike faktorer, avhengig av om det benyttes en eller to sensorer. Om man har to sensorer på en 6 timers skoleeksamen utløser dette totalt 3 timer pr besvarelse etter forslaget over. Om man kun har en sensor vil dette bare kreve 1,5 t pr besvarelse. Man kan argumentere for at en enesensor må bruke mer tid for å få gjort en like grundig jobb som to sensorer gjør. På den andre siden vil to sensorer måtte bruke tid på diskusjon og samsensur, tid som er bakt inn i faktoren. Vi skal ikke her ta stilling til bruk av en eller to sensorer, men det kan muligens være rimelig, av grunner nevnt over, å øke faktoren noe dersom en bare har en sensor. Vi har ikke tatt konkret stilling til hvor stort et slikt tillegg burde være, men kanskje kan et tillegg på 20% være rimelig? Merknad til forslaget: Arbeidsgruppen har ikke vært enstemmig i den delen av forslaget som omhandler skriftlige skoleeksamener. Representantene fra ASP mener at foreslåtte faktorer er for knappe, og ønsker å beholde faktorene som anvendes på ASP i dag. Eksempelvis vil dette bety at en 6 timers skriftlig skoleeksamen skal utløse 2,5t og ikke 1,5t pr besvarelse. Vi har i diskusjonene ikke klart å fastslå hvilke forhold ved de ulike fagområdenes egenart som skulle tilsi en differensiert ordning på dette området, og fremmer derfor forslaget på denne måten, med denne merknaden. E] Praksisoppgaver Området praksis inneholder ulike oppgaver av faglig og mer administrativ art. Veiledning samt vurdering av og tilbakemelding på oppgaver er typisk faglige oppgaver som er omtalt andre steder i rapporten. En rekke faktorer gjør det vanskelig å skulle foreslå en harmonisert norm for øvrige oppgaver knyttet til praksisstudier, da forutsetningene for de ulike utdanningene er til dels nokså ulike. Det knyttes ulike krav til organisering og gjennomføring av praksis fra Rammeplanene. De ulike utdanningene har praksis av ulik lengde, og det er stor variasjon i omfang på veiledning og antall praksisbesøk. Det er til dels store variasjoner i praksisfeltets geografi, med de konsekvenser dette har for arbeidet knyttet til kontakt med praksisfeltet, praksisbesøk med mer. Vi har derfor valgt å ikke gå inn på å foreslå harmoniserte faktorer for de ulike delene av praksisarbeidet. F] Diverse

8 I kategorien diverse har vi plassert noen generelle aktiviteter/oppgaver som ikke naturlig hører inn under noen av de øvrige, men som går igjen på alle involverte utdanninger, om enn med noe ulik vekting. Vi har også her foretatt en sammenligning, gjort en vurdering og landet på et omforent forslag som fremgår av høyre kolonne i tabellen under. Aktivitet/oppgave Borgesen ASP AHS Rad FORSLAG Faglig 10% (5% ved oppdatering mer enn 20% 10% 5% 10% 10% (5% ved mer enn 20% FoU)* FoU) Generell møtetid 7,5% 6% 5% 7,5% 6% ** Spisetid 20min/dag 20min/dag min/dag*** (4,44%) * Differensiering basert på at førstestilling med >20% FoU underviser ut fra eget forskningsområde. ** Av sum timer arbeidsplan minus FoU-tid *** Av sum timer arbeidsplan minus FoU-tid (antatt tid tilgjengelig for kolleger, studenter med mer) Det finnes også andre oppgaver som hører hjemme i kategorien diverse, men som vi ikke ser at vi kan foreslå normer for. Dette kan være ulike typer av (tillits)verv, og representasjonsoppgaver i styrer, råd og utvalg. Normer for disse vil måtte fastsettes på institutt, fakultet eller sentralt på HiST, basert på en reell vurdering av nødvendig medgått tid. G] FoU(I) Tildeling av FoU-tid vil foregå på instituttene, på grunnlag av søknader fra den enkelte. Prinsippene og retningslinjene for disse tildelingene fastsettes på fakultetet og berøres ikke videre her. H] Internasjonalisering Organisering av oppgave- og ansvar mellom fag og administrasjon, og i de ulike nivåene i HiST er til vurdering i en egen arbeidsgruppe. Det er derfor på dette tidspunktet ikke mulig å komme med en vurdering av innsatsfaktorer til dette området.

9 VEDLEGG 1. EMNEANSVAR Tildelt tid for emneansvar på ulike emner i de ulike utdanningene slik det honoreres i den enkeltes arbeidsplan, basert på 1] vedtatte dokumenter i avdelingen 2] opplysninger fra studieleder faktor/timer fastsatt på program beregnet timer pr stp BACHELOR I SYKEPLE [1] stp timer t/stp HSYK ,7 HSYK ,0 HSYK ,0 HSYK ,0 HSYK ,0 HSYK ,3 HSYK ,3 HSYK ,4 HSYK ,0 HSYK , BACHELOR I AUDIOLOGI [2] stp t/stp t/stp generelt BACHELOR I BARNEVERN [2] stp uker t/uke timer t/stp HBVE , ,5 BACHELOR I ERGOTERAPI [2] PLANLEGGING GJENNOMFØRING stp uker faktor timer stp uker faktor timer TotTim t/stp HERG ,52 HERG HERG HERG ,16 HERG201P , ,7 HERG202P , ,1 HERG HERG301P HERG ,9 HERG BACHELOR I FYSIOTERAPI [2] stp faktor timerksamen TotTim t/stp HFYS ,5 HFYS ,5 HFYS ,5 HFYS ,8 HFYS ,7 HFYS ,7 HFYS ,8 HFYS ,5 HFYS ,7 HFYS ,0 HFYS ,5 635 BACHELOR I VERNEPLEIE stp timer t/stp (10t/uke når emnet går ) + 10t basisressurs (litt lite)