Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Transkript

1 Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning Gardermoen 16. november 2010 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen, NTNU

2 Forventet utbytte = læringsmål Etter gjennomhørt foredrag skal tilhørerne forstå hva kvalifikasjonsrammeverket er og hvilken funksjon det har i høyere utdanning vite hvilke krav som stilles til kvalifikasjonsutbyttet hos en doktorgradskandidat d k did t kjenne til grunnlaget for å kunne konkretisere de generelle beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket k til utbyttet hos en som er tildelt ph.d. 2

3 Hva er det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? En enhetlig, systematisert og fagnøytral beskrivelse av det læringsutbyttet en kandidat skal ha fått når et utdanningsløp er avsluttet med en grad: bachelorgrad, mastergrad eller doktorgrad. Er systematisert ut fra nivå: bachelorgrad, mastergrad, doktorgrad d type kvalifikasjon: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriver en progresjon fra ett nivå til neste. Beskriver innholdet i kvalifikasjonen, ikke karakterkrav. Fagmiljøenes oppgave er å konkretisere de generelle beskrivelsene for sitt eget fagområde og tilhørende program. 3

4 Rammeverket for forskerutdanning (KD mars 2009) KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig g og/eller e kunstnerisk s utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon 4

5 Hva er spesielt for forskerutdanning i forhold til øvrig universitetsutdanning I praksis en individrettet eliteutdanning, høye opptakskrav. Tett (forsknings)samarbeid med faglig veileder og faglig forskningsmiljø. Avgrenset opplæringsdel l med få emner som er felles med andre doktorgradskandidater. Stor grad av individuelt og spesialisert studieløp, lagt opp i fellesskap mellom kandidat og veileder. Selvstendig forskningsarbeid utgjør den dominerende delen av utdanninga. Tett integrert i (etablert) forskningsmiljø. Status som ansatt, ikke student. Prøveforelesning. Offentlig disputas som avsluttende eksamen. 5

6 Sammenheng rammeverk og forskerutdanning? JA! Kvalifikasjonsrammeverket for 3. nivå er den generelle og systematiserte beskrivelsen av det utbyttet enhver som har fått tildelt graden philosophiae doctor, skal ha oppnådd gjennom sin forskerutdanning. Med andre ord: læringsutbyttet tt t for hele studieløpet (=programmet). Min oppgave som administrator t r er å vise at rammeverket rk kan bli individuelle læringsmål formet som et forventet utbytte og at det kan synliggjøres som en oppnådd kvalifikasjon etter tildelt grad. Fagmiljøenes oppgave er å gjøre det for hver enkelt kandidat, og sørge for at det er i tråd med føringene i rammeverket. 6

7 Litt studieadministrativ terminologi (definisjoner fra NTNUs studieforskrift) Emne Den minste enheten en student kan vurderes i og som fører til en sluttkarakter. Emnet er gitt et omfang målt i studiepoeng. Emnet inneholder aktiviteter it t som danner grunnlag for vurdering. Studieprogram Et sett emner som utgjør en studiemessig helhet, som studenter tas opp til, får studierett til og som fører fram til en grad (kvalifikasjon). Vurdering De tilbakemeldingene som gis en student på prestasjonene han/hun utfører i et emne eller en emnegruppe og som fører til en karakter. 7

8 Program og emner i doktorgradsutdanning d td Studieprogrammet er det 3-årige studieløpet på full tid. Doktorgradskandidaten tas opp til programmet med tilhørende studierett. Fullført og bestått studieløp gir graden ph.d. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver programmet, som skal fylles med emner: Studieadministrativt skal emnene i sum gi 180 studiepoeng, inkludert avhandlinga. Emnene inneholder læringsaktiviteter og gir kandidaten rom til å vise sine prestasjoner. Prestasjonene blir vurdert i emnene. Det er et faglig ansvar å utforme og dimensjonere emnene i et program. 8

9 Emnene i doktorgradsutdanning Felles emner i form av temaer knyttet til metode, kilde-/databruk, forskningsetikk, vitenskapshistorie, vitenskapsteori og presentasjonsteknikk. Er vanligvis felles for avgrensete fagområder, gjerne fakultetsvis. Vanlig omfang: 30 studiepoeng. Individuelle emner i form av konkret arbeid og aktiviteter knyttet til arbeidet med avhandlinga: datainnsamling, analyse, bruk utprøving utvikling av metoder, vurdering, faglig og metodisk utvikling, faglige diskusjoner, skiftlig og muntlig utforming og formidling, samarbeid og samhandling Dvs: lite fra etablerte emnekataloger 9

10 Vurdering i doktorgradsprogram Gjennomførte prestasjoner vises i emnene enten med karakter i A-F-skalaen eller bestått/ikke-bestått, basert på faglig vurdering om prestasjonen er god nok eller med godkjent/ikke-godkjent, basert på om en obligatorisk faglig aktivitet er utført eller ikke For å få en funksjonell og hensiktsmessig ordning må emnene ha en utforming og et innhold tilpasset - fagets egenart - programmets formål - praktiske forhold -opplæringsmåte -vurderingsmåte 10

11 Emner tilpasset forskerutdanning Utgangspunkt Innholdet i de individuelle emnene og kvaliteten på vurderingen er viktigst ikke den formelle strukturen med tilknytting av studiepoeng og oppdeling i et antall emner. Formål Emnene synliggjør hvilken kunnskap, erfaring, kompetanse og kvalifikasjon de enkelte kandidatene har tilegnet seg i løpet av sitt doktorgradsprogram. d 11

12 HVORDAN? PÅSTAND: Rammeverket er programbeskrivelsen. Den generelle beskrivelsen kan brukes direkte på programnivået for en forskerutdanning. ved å: gjøre det generelle rammeverket til en individuell og faglig tilpasset utbyttebeskrivelse (et læringsmål), gjennom emnene med de aktivitetene som skal inngå i utdanningsprogrammet. la vurdering og godkjenning underveis bygge opp mot og understøtte arbeidet med avhandlinga. la disputasen opptre som avsluttende eksamen i det samlende individuelle emnet. 12

13 Forslag til hvordan den individuelle planen kan legges Bruk det generelle rammeverket som momentliste når veileder og kandidat sammen skal sette opp konkret plan for de tre årene. Finn momentene i rammeverket som dekkes av felles organisert opplæringsdel. Finn momentene som dekkes gjennom det forskningsrelaterte arbeidet med avhandlinga. Finn momentene om formidling, dvs de som dekkes av skriftlig utforming, prøveforelesning og framføring under disputas. Se hvilke momenter som ikke er dekket så langt, og vurder hvilke aktiviteter som kan dekke det; f eks artikkelskriving, faglige konferanser, utenlandsopphold, delta i offentlige debattfora, samarbeid med andre forskergrupper, undervisning, utredning, faglig konsulentoppdrag, populærvitenskapelig foredrag VIKTIG: kandidaten må delta aktivt i utformingsfasen! 13

14 Et eksempel Kravet: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid id gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan f eks konkretiseres som: Kandidaten deltar på internasjonal konferanse med foredrag som er vurdert av konferanseledelsen. Det viser seg at det blir en faglig diskusjon etter foredraget, der kandidaten må utdype og forsvare sine konklusjoner. En kollega av veilederen er til stede og kan bekrefte at kandidaten var i stand til å besvare spørsmål og imøtekomme kritikk. og får dermed også oppfylt kravet: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora 14

15 Studiepoeng Et studieløp normert til 3 år er 180 studiepoeng. Organisert opplæring i doktorgradsutdanninga g er gjerne 30 studiepoeng. Det er ikke noe krav om å dele opp resten av programmets 150 studiepoeng i flere enkeltemner og telle studiepoeng. Når hele perioden blir fylt med relevante og fulltidsdekkende aktiviteter etter malen som rammeverket gir, tilsvarer det per definisjon i alt 180 studiepoeng. Arbeidet knyttet til avhandlinga er den dominerende aktiviteten. Forankring og sikring: Avtalen skal godkjennes av fakultetet 15

16 Karaktersetting De aktivitetene som utgjør emnene i felles opplæringsdel, vurderes etter A-F-skalaen eller bestått/ikke-bestått. Hvilken av de to skalaene som brukes, er ikke viktig for å implementere rammeverket. De andre aktivitetene er arbeidet med avhandlinga med avsluttende disputas. Et emne gis en karakter. De øvrige delene av rammeverkets innhold kan vi oppfatte som obligatoriske i faglige krav for å få gå opp til disputasen, og er dermed inkludert i avhandlingsemnet. Tilstrekkelig å være gjennomført slik at veileder kan godkjenne dem. Da blir det ikke gitt karakter på enkeltaktivitetene. Trenger derfor ikke å sette i verk tid- og ressurskrevende eksamensprosedyrer; innholdet (kvalifikasjonene) blir likevel gjort synlig og vist som godkjent. Avsluttende eksamenen (disputas) vurderes i realiteten med bestått/ikke-bestått, som blir emnets karakter. 16

17 Dokumentasjon Innholdet (dvs kvalifikasjonen) ) i hvert enkelt doktorgradsprogram blir på denne måten dokumentert ved å: vise til beskrivelsen av det generelle, nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vise hvordan hvert moment der er konkretisert i de individuelt utformete emneaktivitetene n Dokumentasjonen kan f eks være avtalen der de enkelte aktivitetene blir oppdatert underveis og bekreftet gjennomført (=godkjent). 17

18 Sluttord Mitt innlegg er forslag til en metode for å implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket på en funksjonell måte direkte inn i hvert enkelt doktorgradsprogram. Det er en faglig oppgave og et faglig ansvar å gjennomføre en ordning som implementerer og synliggjør hver enkelt individuelle versjon av kvalifikasjonsrammeverket! 18