Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne"

Transkript

1 Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

2 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB På bakgrunn av økning av antall doktorgrader nasjonalt og ved UiB ønsket UiB en kartlegging av følgende: Arbeidsgivernes framtidige behov for forskerutdanning og forskningskompetanse Å undersøke forskerutdanningens relevans, basert på både kandidatens og arbeidsgivers vurderinger Å belyse forskerutdanningens synlighet særlig innen næringer som ikke har tradisjon for å ansette personer med doktorgrad Å vurdere kvaliteten og relevansen av karriereveiledningen ved UiB

3 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB doktorgradskandidater ( svarprosent: 45) uteksaminert i perioden svarte på et spørreskjema 180 arbeidsgivere med en eller flere ansatte med doktorgrad fra UiB 92 arbeidsgivere UoH sektor (svarprosent:37) 88 arbeidsgivere andre sektorer (svarprosent :35) Dybdeintervju 21 respondenter 8 doktorgradskandidater 13 arbeidsgivere DAMWAD

4 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB Antall kandidater i det private næringsliv øker mest De fleste doktorgradskandidater fra UiB ansettes i UoH eller instituttsektor, men andelen er synkende 66% i 2009 mot 72% i 2006 (flere foretrekker akademia) Aktører i offentlig og privat sektor ansetter i økende grad doktorgradskandidater fra UiB 33% i % i offentlig og 13% i privat sektor

5 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB % av doktorgradskandidatene er i jobb et halvt år etter gjennomført doktorgrad De blir stort sett ansatt i den sektoren de forventer å bli ansatt i før de gikk i gang med doktorgraden

6 Men, er forskerutdanningen tilpasset dagens differensierte arbeidsmarked?

7 Hva er særtrekket ved en doktorgradsutdanning?

8

9 Second Salzburg Declaration 1. Doktorgradsutdanning må knyttes til forskning (og er dermed ulik første og andre syklus) 2. Anbefalinger til universitet og andre policymakers) for konkret implementering av reformene 3. Institusjonell autonomi og finansiering

10 Salzburg II declaration 1. Research as the basis and the difference 2. Elements for structuring doctoral education 3. Clearing the obstacles

11 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 3dje cyklus Hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal en kandidat framvise etter avlagt doktorgrad?

12 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus - kunnskap Kandidaten er i den internasjonale kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder; kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike perspektiver, metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter; kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet.

13 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus - ferdigheter Kandidaten kan formulere problemstillinger for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid; kan planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå; kan analysere og håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet.

14 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus generell kompetanse Kandidaten kan identifisere, analysere og reflektere kritisk over forsknings og vitenskapsetiske problemstillinger knyttet til forskningsprosjekt og forskningsfelt; kan utøve forskning og formidling med faglig integritet og i samsvar med de grunnleggende verdier for akademisk virksomhet; kan redegjøre for og kritisk reflektere over verdi og interessekonflikter knyttet til eget forskningsfelt og forholdet mellom eget forskningsfelt og andre samfunnsaktører;

15 Kvalifikasjonsrammeverk for UiB 3dje cyclus generell kompetanse kan bidra til styring av og samarbeid om komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter; kan formidle forsknings og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler; kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora; kan vurdere behovet for fornyelse og ta initiativ til og drive nytenkning og innovasjon.

16 Er de internasjonale og norske føringene uforenelig med et differensiert arbeidsmarked og ønsker og behov fra arbeidslivet?

17 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB Arbeidsgivere verdsetter metodiske og analytiske kompetanser samt evne til å tilegne seg ny kunnskap høyest Kandidatene opplever at kompetansen de har tilegnet seg gjennom forskerutdanningen stemmer godt overens med den kompetansen som det er behov for i jobbfunksjonen de har

18 PhD-kandidatundersøkelse ved UiB MEN, PhD kandidatenene er lite synlige på arbeidsmarkedet

19 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Mindre forskning ( i dag opplæring ett semester)? En annen type kunnskap? Praksis? Internasjonalisering? Ved store endringer hva står på spill?

20 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Dreier det seg om en større synliggjøring av den kompetansen en doktorgrad innebærer?

21 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Er det doktorgraden i sin tradisjonelle form som hemmer fornyelse eller er den tradisjonelle doktorgradsutdanningen som fremmer fornyelse?

22 Er det behov for endring eller tilpasning av PhD utdanningen? Balansekunst mellom det ikke umiddelbare og umiddelbare nyttige

23 Om PhD kandidat undersøkelsen https://www.uib.no/filearchive/nye-muligheter-pa- arbeidsmarket-for-doktorgradskandidater-endelig pdf

24 Takk for oppmerksomheten

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter kalt Stipendiatprogrammet, er normert

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018 Vedtatt 24.04.17 av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Opptakskrav Hovedkravet for opptak er cand.psychol. eller mastergrad/hovedfag

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Nasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Nasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Nasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Berit Rokne Institutt for Global helse og samfunnsmedisin Universitetet i Bergen

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program

Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program UHRs nasjonale seminar om forskningsadministrasjon Bergen/Flesland 19. mai 2011 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen,

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2015/2016 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato 19.04.2017. Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i sosiologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap.

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap. PH.D.-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP - 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.-programmet i statsvitenskap Kunnskapsmål kandidaten skal: Være i kunnskapsfronten innenfor statsvitenskap og beherske fagområdets vitenskapsteori

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning Ph.d.-utdanningen i tverrfaglig barneforskning har som formål å videreutvikle

Detaljer

Forespørsel under nasjonal terskel

Forespørsel under nasjonal terskel Forespørsel under nasjonal terskel Ved anskaffelse av: ANSK- 0736-11 Kartleggingsundersøkelse 2011 Forskerutdanning ved UiB og karrieremuligheter 01.08.2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng.

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng. Revidert programplan 1. Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon 1.1.1 Ph.d.-programmet i humanistiske fag 1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato:

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato: UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato: 24.05.12 Til: Programstyret for ph.d.-graden ved SV Fra: Sekretæren Dato: 14.05.2012 VEDTAKSSAK Presisering av formulering

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov «Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord Universitetet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 4 Møtenr.: 3/2016 Møtedato: 3. mai 2016 Notatdato: 18. april 2016

Detaljer

Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning. Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning. Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Var ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning Vedlagt folger nasjonalt

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Vedlegg 1: Matrise for ivaretakelse og ansvarsfordelingen i forhold til NKR

Vedlegg 1: Matrise for ivaretakelse og ansvarsfordelingen i forhold til NKR Vedlegg 1: Matrise for ivaretakelse og ansvarsfordelingen i forhold til NKR KUNNSKAP Hovedpartner for utviklingen Veileder Institusjon Programstyret Kandidaten... Prosjektspesifikt fokus Fagspesifikt fokus

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato 19.04.2017. Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i statsvitenskap er mastergrad/hovedfag

Detaljer

FORSKER- UTDANNINGEN

FORSKER- UTDANNINGEN FORSKER- UTDANNINGEN UiB skal tilby forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet i alle fagmiljøer. Forskerutdanningen skal legge til rette for forskning av høy faglig og etisk standard. UiBs ph.d. kandidater

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsstyret 93/16 25.08.2016 Dato: 08.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/5453 Handlingsplan for forskerutdanningen Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 5/16, Universitetet i

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Revisjon av studiekvalitetssystemet Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer tusenvis av sider med rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus) Vedlegg 2 Forslag til læringsmål på programnivå for utøvende musikkstudier bachelor og master UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus) kan realisere og formidle sine

Detaljer

Reformtrekk i europeisk doktorgradsutdanning etter Bologna

Reformtrekk i europeisk doktorgradsutdanning etter Bologna Reformtrekk i europeisk doktorgradsutdanning etter Bologna Denne artikkelen søker å beskrive de viktigste reformtrekkene som har skjedd i europeisk doktorgradsutdanning i kjølvannet av Bolognaprosessen.

Detaljer

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere 27.01.17 Knut Mørken 1, MN-fakultetet «Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt» I arbeidet med fornyelse av MN-utdanningene

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt

Detaljer

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Styringsverktøy for innholdet i høyere utdanning i Norge

Detaljer

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede

Detaljer

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Vedtak angående etablering og endring av ph.d.-programmet Dato Saksnr. Vedtaksorgan Fra semester Etablering av ph.d.-programmet

Detaljer

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSING PÅ FORSKERUTDANNING 2016 2022 HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Forventninger til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og prosess Europeisk rammeverk for høyere utdanning vedtatt av

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket

Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket Nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Tromsø 25. 26. mai 2010 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen, NTNU Hvordan

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan en krevende implementeringsprosess 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen D i s p o s i s j o n Ingeniørutdanning i en globalisert verden Hvilke kvalifikasjoner

Detaljer

Innovasjon i ph.d.-utdanningen. Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas

Innovasjon i ph.d.-utdanningen. Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas Innovasjon i ph.d.-utdanningen Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas Hvorfor innovasjon? Kvalifikasjonsrammeverket - nivå 8: Ph.d. (3. syklus): Kunnskap: Kandidaten kan bidra

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

HANDLINGSPLAN for forskerutdanning U n i v e r s i t e t e t i B e r g e n revisjon våren 2013 fra LIvSverk til karrierestart

HANDLINGSPLAN for forskerutdanning U n i v e r s i t e t e t i B e r g e n revisjon våren 2013 fra LIvSverk til karrierestart HANDLINGSPLAN for forskerutdanning 2008 2015 U n i v e r s i t e t e t i B e r g e n Fra livsverk til karrierestart revisjon våren 2013 Utgiver: Grafisk design: Foto: PRINT: OPPLAG: PAPIR: Universitetet

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 2017/2018

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 2017/2018 STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 2017/2018 Studieplanen er revidert og vedtatt av Fakuletet for økonomi, NTNU, 28. mars 2017. Studieplanen er hjemlet i Forskrift

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans

Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans Ingvild Reymert 09.03.2017 Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans Hvilken kompetanse trenger vi i fremtiden? 2 Arbeidslivsrelevans Arbeidsgiverundersøkelsen for UiO 2016 Kandidatundersøkelsen

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering

Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering Hva er nytt og/eller viktig å merke seg? Merethe A. Bremer, rådgiver, UiO Status før revisjon 1993: alle universitetene hadde

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført Arbeidsplan for NRØA for 2016-2020 Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført 21.09.16 Universitets- og høgskolerådet vedtok 21. januar 2015 en ny strategi for UHR for 2015-2019 med følgene fire mål med tilhørende

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Kursplan for seminarene 1. Oppstartseminar

Kursplan for seminarene 1. Oppstartseminar Oktober, 1 ste semester. Pensumbasert 1. Oppstartseminar Introduksjon til stipendiatprosjektene og til kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) på doktorgradsnivå Presentasjon av og diskusjon om stipendiatenes

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Kandidatundersøkelsen 2013 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Utvalg Utvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent HF totalt 731 394 53,9 % BBI 15 7 47 % MBI 66 30 46 % MBIOT 16 10 63 % MBIOT5

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk Antall besvarelser: 14 Svarprosent: 42% KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk DEL A: NÅVÆRENDE STILLING 01 Hva er din hovedaktivitet? Yrkesaktiv 71% 3 1 Student/skoleelev 14% 3 7 Arbeidssøkende

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet I denne delrapporten ser vi på hvordan arbeidsgiverne hvor den siste ansatte kom fra juridiske, skiller seg fra andre arbeidsgivere. Vi definerer her juridiske ut i fra hvorvidt

Detaljer

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Revisjon av studiekvalitetssystemet Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer mange og store rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig og trenger

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48

Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48 Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48 av totalt 1329 av doktorgradsdisputasene som ikke var

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer