Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program

Transkript

1 Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program UHRs nasjonale seminar om forskningsadministrasjon Bergen/Flesland 19. mai 2011 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen, NTNU

2 Forventet utbytte = læringsmål Etter gjennomhørt foredrag skal dere ha fått frisket opp hva kvalifikasjonsrammeverket er og hvilken funksjon det har i høyere utdanning ha blitt påmint kravene til kvalifikasjonsutbyttet hos en doktorgradskandidat kunne vurdere mulige måter å implementere kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga, for å få ideer og inspirasjon til eget implementeringsarbeid 2

3 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er altså En enhetlig, systematisert og fagnøytral beskrivelse av det læringsutbyttet en kandidat skal ha fått når et utdanningsløp er avsluttet med en grad: bachelorgrad, mastergrad eller doktorgrad. Rammeverket er systematisert ut fra nivå: bachelorgrad, mastergrad, doktorgrad type kvalifikasjon: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det beskriver en progresjon fra ett nivå til neste. Det beskriver innholdet i kvalifikasjonen, ikke karakterkrav. Fagmiljøenes oppgave er å konkretisere de generelle beskrivelsene for sitt eget fagområde og tilhørende program. 3

4 Rammeverket for forskerutdanning (KD mars 2009) KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon 4

5 Spesielt for forskerutdanning sammenliknet med øvrig universitetsutdanning En individrettet eliteutdanning, høye opptakskrav. Tett (forsknings)samarbeid med faglig veileder og faglig forskningsmiljø. Avgrenset opplæringsdel med få emner som er felles med andre doktorgradskandidater. Et individuelt og spesialisert studieløp, lagt opp i fellesskap mellom kandidat og veileder. Selvstendig forskningsarbeid utgjør den dominerende delen av utdanninga. Tett integrert i (etablert) forskningsmiljø. Status som ansatt, ikke student. Prøveforelesning og offentlig disputas som avsluttende eksamen. 5

6 Emnene i doktorgradsutdanning Felles emner i form av temaer knyttet til metode, kilde-/databruk, forskningsetikk, vitenskapshistorie, vitenskapsteori og presentasjonsteknikk. Er vanligvis felles for avgrensete fagområder, eventuelt fakultetsvis. Vanlig omfang: 30 studiepoeng. Individuelle emner i form av konkret arbeid og aktiviteter som bygger opp under arbeidet med avhandlinga: datainnsamling, analyse, bruk utprøving utvikling av metoder, vurdering, faglig og metodisk utvikling, faglige diskusjoner, skiftlig og muntlig utforming og formidling, samarbeid og samhandling som samtidig skal gi generiske kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Dvs: lite fra etablerte emnekataloger 6

7 Program og emner i doktorgradsutdanning Studieprogrammet er det 3-årige studieløpet. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver programmet, som skal fylles med emner: Studieadministrativt skal emnene i sum gi 180 studiepoeng, inkludert avhandlinga. Emnene inneholder læringsaktiviteter og gir kandidaten muoighet til å vise sine prestasjoner. Det er et faglig ansvar å utforme, dimensjonere og gjennomføre emnene i et program. Ansvaret ligger formelt hos fakultetet, i praksis hos veilederen. Studieplanen i form av avtale og framdriftsplan er felles planleggingsansvar for kandidat og veileder. 7

8 En utfordring! Å beskrive læringsmålet slik at det tar hensyn til De kravene den generelle beskrivelsen stiller. Det fastlagte program-/fagspesifikke innholdet i felles opplæringsdel (~ 30 studiepoeng). Den konkrete erfaringa kandidaten skal få gjennom de individuelle emnene og aktivitetene som bygger opp under avhandlinga. At prøveforelesninga skal bidra til de generiske kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen. At disputasen skal bidra til de generiske kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen. og at det til sammen skal omfatte alle kravene i rammeverket! 8

9 og enda en utfordring Doktorgradsutdanning har en stor individuell del. Den inneholder ikke nødvendigvis ferdig utprøvd undervisningsopplegg, men i stedet individuelle aktiviteter. Hvordan kan vi da beskrive et planlagt (forventet) utbytte og så gjøre det faktiske utbytte synlig: felles program(deler/rammer) for enkelte (fag)områder/fakultet? individuelle utbyttebeskrivelser? 9

10 Noen kjøreregler Beskrivelsen av forventet utbytte i de individuelle emnene er viktigst ikke den formelle strukturen med tilknytting av studiepoeng og oppdeling i et antall emner. En gjennomføringsplan basert på fulltids aktivitet i 3 år, gir per definisjon en sum på 180 studiepoeng. 10

11 Felles elementer i NTNUs ph.d.-utdanning, rektoratets føringer Dekanat v/ prodekan for forskning har ansvaret for å få kvalifikasjonsrammeverket implementert på eget fakultet. Skal i utgangspunktet ikke ta sentrale koordinerende grep. Egne programledere for hvert program tydelig ansvar. Kvalifikasjonsrammeverket gir grunnlag for læringsmål som avklarer forventninger og reduserer problemene på individnivå. Bruk erfaringene fra pilotprosjektet og studieplanarbeidet for øvrig for bachelor- og masterprogrammene. Organisert opplæringsdel på inntil 30 studiepoeng. Ingen NTNU-profil på ph.d-ene fra NTNU. Det sentrale forskningsutvalget følger opp via rapportering. Koordinerende grep hvis det viser seg å bli nødvendig. Felles håndbok for å kvalitetssikre ph.d.-løpet. 11

12 Et spesielt implementeringsproblem ved NTNU Rammeverkets krav under Generell kompetanse: kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter har blitt oppfattet både som for krevende, urimelig og urealistisk å oppnå for en ferdigdisputert doktorgradskandidat. Kravet er beholdt, men i prosessen blitt tolket og omformulert til et mer realistisk nivå, slik som f eks: kan håndtere vitenskapelige problemstillinger der kandidaten arbeider i vitenskapelige team (IVT) kan bidra i tverrfaglige arbeidsoppgaver, prosjekter og forskningssamarbeid (HF) 12

13 Tiltak så langt ved NTNU - HF 4 program, knyttet til fagområder. Felles opplæringsdel på 30 studiepoeng Reformulerer det generelle kvalifikasjonsrammeverket for å tilpasse det til forsknings- og fagverdenen i humaniora, et felles humaniora-spesifisert rammeverk. Får fram den humanistiske forståelsen av kravene i rammeverket. Konkretiseres for hvert av de 4 programmene (estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitenskap, tverrfaglige kulturstudier). Knyttet sammen med enkeltemnene i programmet, slik at emneplanen bygger opp under og kompletterer hvert program. Programeierne må ha oppfatning av hvordan læringsmål for hver kandidat skal oppfylles er ikke en sak mellom veileder og kandidat alene. Vedtar læringsmål for de 4 programmene i desember

14 Forslag felles kvalifikasjonsrammeverk ph.d. HF/NTNU KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og har inngående kunnskaper om teorier og metoder knyttet til fagområdet - behersker og kan diskutere fagområdets vitenskapsteori og metoder samt disses forhold til generell vitenskapsteori og vitenskapshistorie - kan plassere eget prosjekt innenfor større faglige og samfunnsmessige sammenhenger FERDIGHET: Kandidaten - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt nivå innenfor sitt fagområde - kan håndtere komplekse faglige spørsmål på en relevant måte - kan skrive ulike typer akademiske tekster innenfor sitt fagområde og reflektere over skiveprosessen - kan kritisk vurdere og gi konstruktiv tilbakemelding på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde - kan reflektere over fagfeltets praksiser, supplere kunnskaper og bidra til innovative prosesser innenfor sitt fagområde GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere og reflektere over relevante etiske problemstillinger i kunnskapsprosesser og utøve sin forskning med faglig integritet - kan sette faglige fenomener inn i en historisk og kulturell kontekst - kan forholde seg til store tekstmengder, håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere samt formidle resultatene - kan bidra i tverrfaglige arbeidsoppgaver, prosjekter og forskningssamarbeid - kan både skriftlig og muntlig formidle forsknings- og utviklingsarbeid på nasjonale og internasjonale arenaer i genre og språk tilpasset ulike målgrupper 14

15 Tiltak så langt ved NTNU - SVT - 12 ulike program, i hovedsak 1 per institutt/fagområde. - Organisert opplæringsdel på minimum 30 studiepoeng. - Hvert program med tilhørende emner skal ha egen beskrivelse av læringsmål, systematisert etter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. - Ikke individuelt utformet læringsmål. - Forslag til beskrivelse program og emner 1. juni i år. - Implementering skal sees i sammenheng med ordinært studieplanarbeid for 2012/13, og være avsluttet ved årsskiftet 2011/12. - Involvere de nasjonale fagrådene for å få til synergi. 15

16 Tiltak så langt ved NTNU - IME 1 program per institutt med eget programråd; leder er medlem i fakultetets forskningsutvalg. Felles implementeringsprosess, følges opp fra dekanatet med detaljert framdriftsplan. Gjort deler av det generelle rammeverket spesifikt for fakultetet. Systematisert læringsmålene i viktighet (1-3) til felles opplæringsdel og temaer i veiledningsdelen. Systematisert ansvaret for de ulike læringsmålene i viktighet. Hver kandidat har sin avtale og framdriftsplan i form av læringsmål med basis i rammeverket. I veileders årlige oppfølging av hver kandidat vurderes kandidatens progresjon opp mot læringsmålene. Plan om årlig oppfølging og erfaringsdeling på fakultetet. Vedtar programmenes læringsmål ved årsskiftet 2011/12. 16

17 Systematisering av læringsmålene (IME) Hvert program systematisert som nedenfor. I rutene er viktighet i programdelene (opplæring, veiledening) og ansvarsfordeling program/fakultet angitt i 3 nivåer. Læringsmål programspesifikt vist i de 3 delene av KRV. Kvalifikasjonsrammeverket Opplæringsdel Veiledning, 5 ulike temaer Program/institutt, ansvar Fakultetet, ansvar Kunnskap 1 3, evt blank Ferdighet 1 3, evt blank Generell kompetanse 1 3, evt blank 1 3, evt blank 17

18 Tiltak så langt ved NTNU - IVT Oppdraget definert som - å utarbeide mal for prosjektbeskrivelsen i tråd med KRV - å utarbeide mal for læringsmål for program og emner - å finne relevant dokumentasjon på læringsutbyttet (f eks framdriftsrapporten) Kvalifikasjonsrammeverkets tre kvalifikasjonstyper er grunnlag for å kvalitetssikre og gir føring for å utforme læringsmål for program og emner. Innholdet i læringsmålene sees ut fra hva som skal inngå av sikringstiltak i - prosjektbeskrivelsen (forskningsplanen) - midtveisevaluering -avhandlinga - prøveforelesninga 18

19 Eksempel IVT, mulige tiltak under kunnskap Prosjektbeskrivelsen: krav om state of the art, vurdering av ulike metoder, men større krav for å godkjenne beskrivelsen (forskningsplanen) kreve en publiseringsplan muntlig eksamen på beskrivelsen? evt uformell presentasjon i fagmiljøet Midtveisevaluering: hvis det skal inngå, bør det være i form av et forsvar av forskningsplanen og en dokumentasjon på kunnskapsnivå Avhandling: bedømmelseskomiteer på internasjonalt høyt nivå publisere i de beste tidsskriftene Prøveforelesning: bruke den til å teste om kandidaten er i forskningsfronten 19

20 Konklusjon, NTNU Prosessen er i gang: overordnete føringer, pådriv, oppfølging og avklaringer gjennom det sentrale forskningsutvalget. Fakultetet er gitt ansvaret, ingen sterk sentral koordinering, men framdrift skal rapporteres til forskningsutvalget. Bruker erfaring fra pilotprosjektet for bachelor- og masternivå. Ingen felles NTNU-profil. Læringsmålene basert på kvalifikasjonsrammeverket skal gjøre forventninger og ansvar tydelig. Implementering skal være fullført for alle program innen utgangen av